Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt adgang til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Berit Andersen (H) (ordfører for saken): Vi har nå til behandling et Dokument nr. 8-forslag fra representantene Svendsen, Bredvold og Nistad om snarest mulig å starte arbeidet med bygging av ny E6 mellom Mjøsbrua og Øyer med firefelts motorveistandard og med midtdeler mellom kjørefeltene.

Komiteens flertall, alle med unntak av Fremskrittspartiet, ønsker at dette Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen. Jeg regner med at mindretallet, dvs. Fremskrittspartiet, vil redegjøre for sitt syn i saken.

For under et år siden fremmet Fremskrittspartiet et Dokument nr. 8-forslag som inkluderte denne strekningen vi har til behandling i dag. Da gjaldt det utbygging av E6 til en sammenhengende firefelts motorvei fra Oslo til Trondheim.

Flertallet i komiteen den gang kom med den samme tilråding som vi gjør i dag. Vi gjør det også med den samme begrunnelse, nemlig med henvisning til behandlingen av Nasjonal transportplan. Denne planen får vi til behandling om kort tid. I den behandlingen vil utbyggingen av veinettet stå sentralt. Bedret trafikksikkerhet og framkommelighet på E6 mellom Gardermoen og Lillehammer vil bli diskutert i denne forbindelse.

For oss er det viktig å se på helheten. Det er dessverre mange strekninger som har store ulykkestall, og da er det viktig for oss å gjøre de rette prioriteringene i en større sammenheng. Derfor vil vi ta opp denne saken når vi får Nasjonal transportplan til behandling.

Å komme med slike store prosjekter i forbindelse med revidert budsjett blir en ny måte for oss å behandle slike saker på. Revidert budsjett er en revidering av statsbudsjettet for inneværende år. Å komme med nye, store prosjekter som en ikke kjenner kostnadsoversikten for, synes jeg ikke hører hjemme her. Derfor foreslår flertallet at dette forslaget vedlegges protokollen.

Thore A. Nistad (FrP): Av alle dødsulykkene på veiene i fjor var hele 100 møteulykker, og dessverre var det mange på den strekningen vi behandler i dag.

E6 fra Gardermoen til Otta, og da spesielt strekningen Mjøsbrua–Øyer, har blitt en dødsvei. I 2003 ble 17 personer drept på veistrekningen, og et stort antall ble skadet. Mange av disse ulykkene skyldes at kjøretøy har kommet over i motsatt kjørefelt og frontkollidert med møtende kjøretøy. Slike ulykker ville i stor grad ha vært avverget hvis det var bygd firefelts motorvei med midtdeler.

Veien fra Oslo til Gardermoen ble tidligere kalt dødsveien. Etter at denne ble utbygd med midtdeler og fire felt, er det i dag nesten ikke ulykker på den strekningen. Det samme gjelder den nye E18 gjennom Vestfold, hvor hastigheten er økt og ulykkene nesten er borte.

Det viser seg at det lønner seg å satse på veibygging som sikkerhetsmessige tiltak. Det haster derfor med å starte planlegging og bygging av strekningen mellom Mjøsbrua og Øyer, slik at flest mulig liv kan reddes.

Fremskrittspartiet viser til at begrunnelsen og forslaget bygger på en rask behandling i Stortinget og bevilgninger allerede i inneværende NTP-periode. Fremskrittspartiet ønsker midler allerede i revidert budsjett til våren og ikke i den kommende plan som først begynner å gjelde fra 2006.

En utsettelse av gjennomføringen vil i tillegg til å innebære at mange vil bli lemlestet for livet, koste mange mennesker livet. I fjor kostet trafikkulykkene i Østlandsområdet alene 5 milliarder kr, bare for Hedmark og Oppland alene 2–3 mill. kr. Det er dyrt å ikke bygge. I tillegg har vi alle de lidelser som ulykkene påfører oss. Vi har ikke tid til stadig å utsette og vente.

Så vil jeg til slutt ta opp forslaget som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 legge frem forslag om midler til planlegging og oppstart av raskest mulig utbygging av E6 mellom Mjøsbrua og Øyer med 4 felts motorvei klasse A med midtdeler.»

Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte.

Representanten Jan Sahl har frafalt ordet, hvis presidenten forstår det riktig, formodentlig for å sette et godt eksempel.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H): Utbygging av E6 til motorveistandard nordover fra Gardermoen til Øyer er en viktig sak for hele Mjøsområdet. Som hovedferdselsåre langs Mjøsas østside spiller E6 en sentral funksjon så vel for persontransporten som for trailertransporten i og ikke minst gjennom dette området.

E6 gjennom Gudbrandsdalen er hovedåren for trailertransporten fra Nordvestlandet til markedene i Oslo og videre ut i Europa. Dette, i kombinasjon med persontrafikken til landets største hytteområder, gjør at vi dessverre har fått en meget ulykkesbelastet veistrekning. Særlig gjelder dette for den strekningen av E6 det her er tale om. Ulykkesstatistikken er skremmende, og antallet dødsulykker har vært stigende år for år.

Veistandarden er imidlertid ikke bare av betydning for trafikksikkerheten, men også av stor betydning for næringslivet i området.

Effektiv adkomst til markedene er et poeng i seg selv, men også for bosettingen i området rundt Mjøsa er transporttiden svært viktig. Utviklingen i innlandet er i betydelig grad avhengig av Oslo-området som drivkraft. Der finnes oppdrag, jobber og størstedelen av helgeturistene. For de områdene i Oppland og Hedmark som betjenes av E6, er derfor reisetid, sikker kjørevei og tilgjengelighet nøkkelord når det gjelder næringsutvikling og bosetting. Ikke minst blir dette viktig for et område som står overfor store krav til omstilling.

At denne utbyggingen er for omfattende til å bli vedtatt gjennomført uten at den settes inn i den helheten Nasjonal transportplan representerer, sier seg selv. Når saken nå likevel kommer opp, er det imidlertid grunn til å peke på viktigheten av den og å understreke at dette er en utbyggingssak som bør holdes høyt når det nå arbeides med det nye planverket.

Per Roar Bredvold (FrP): Først vil jeg si at jeg trodde Stortingets talerstol var til for å brukes hvis man hadde noe å si i forbindelse med en sak. Så til saken.

Av mange ting som gjør at vi har bosetting ute i distriktene, er vei og standarden på den av største betydning. Veien gjør at folk kan bo et bra stykke fra sin arbeidsplass. Veien gjør at folk kan reise og oppleve andre ting enn det de gjør i sitt nærmiljø. Veien gjør at varer kan fraktes ut og inn, avhengig av hva man trenger, og ikke minst når man trenger det. Veien gjør at mennesker i stor grad kan bosette seg nettopp der de ønsker.

Bruk og antall brukere står ikke alltid i forhold til standarden på veien. Når dette ikke er i samsvar, skjer ulykker, dessverre med døden til følge noen ganger, og vi får såkalte dødsveier. Derfor må store deler av Norges veinett oppgraderes eller bygges om, og derfor har vi denne saken i dag om firefelts motorveistandard og midtdeler mellom kjørefeltene. Dette er en sak som også kunne ha omfattet andre veistrekninger som også har sine problemer. Det er derfor synd at flertallet på Stortinget ikke vil være med Fremskrittspartiet på å bevilge mer penger til denne strekningen og andre lignende strekninger.

I et samfunnsregnskap som tar med seg alle utgifter ulykkene innebærer, samt besparelser for bl.a. næringslivet, ville man sannsynligvis fått et svar hvor utgiftene til byggingen ikke nødvendigvis ville være så mye større enn de besparelser man ville få. I tillegg ville mange personlige tragedier vært unngått. Nettopp dette med midtdeler har vist seg å kunne redusere antall ulykker mye, og dette er nok noe vi i større grad må satse på framover.

Det er – nok en gang – synd at ikke flere vil være med på å gjøre Norge til et tryggere og bedre sted å bo, ved å satse på veibygging. Fremskrittspartiet ønsker dette.

Kenneth Svendsen (FrP): Fremmer store prosjekter – over disken, holdt jeg på å si – sier Andersen fra Høyre. Og det gjør vi i Fremskrittspartiet, enkelt og greit for å være i forkant. Vi vil være med og redde liv, spare menneskene for lidelsene, spare pårørende for savnet etter dem de har mistet i trafikken.

Ser ikke Høyre og Regjeringen det som er i ferd med å skje? Nye dødsveier dukker opp til stadighet. Denne veien er en av dødsveiene. 17 mennesker ble drept i fjor. Og Regjeringen og Arbeiderpartiet sitter og ser på og gjør ingenting. De henviser til Nasjonal transportplan.

Ja, vi vil ha handling nå. Vi vil redde flest mulig menneskeliv nå, vi vil ikke utsette og utsette og utsette. Vi har ikke flere å miste i dette samfunnet, og man ser at flertallet sitter og toer sine hender og ikke reagerer. Hvor mange menneskeliv og hvor mange skjebner vil flertallet her akseptere før de reagerer? Jeg etterlyser statsrådens reaksjon på dette.

Vi i denne salen har altså vedtatt nedsatt fartsgrense i dette området, vi har vedtatt at det skal monteres fotobokser i øst og vest, overalt, og vi har vedtatt at vi skal ha prikkbelastning for å få antall trafikkulykker ned. Hva er resultatet? De første månedene har antall drepte i trafikken økt. Man klarer altså ikke å stoppe dette på denne måten.

Jeg vil gjerne at statsråden kommer opp og forteller hva slags tiltak det nå skal bli. Er det at bilene nå skal stoppes helt, at man ikke skal få lov å kjøre på veiene, for å stoppe dødsfallene i trafikken? Hvor mange flere nye tiltak har man å komme med? For nå har man jo brukt opp nesten alle sammen, og allikevel stiger dødstallene. Det er trasig at flertallet ikke reagerer, at man sitter og toer sine hender og aksepterer at flere og flere mennesker lider.

Petter Løvik (H) (leiar i komiteen): Eg trur ikkje nokon i denne sal er ueinig i at det må satsast meir på vegar, og den regjeringa som vi har no, har fått støtte i Stortinget til ei ganske kraftig satsing, med om lag 20 pst. auke dei siste tre åra.

Så vil her alltid vere eit utolmod. Det har eg ikkje problem med å forstå, men det er visse grenser for kor langt ein kan prøve å strekkje seg. No skal vi i løpet av kort tid inn med Nasjonal transportplan, ein plan der ein skal sjå alle desse strekningane i samanheng. Og eg vil minne dei representantane som har hatt ordet, og også andre, om at ser vi på dei siste åra, har over halvparten av dødsulykkene t.d. i Oppland og Hedmark skjedd på andre strekningar enn på E6. Tala for dødsfall er altfor høge, men dei har vist ein dalande tendens over fleire tiår.

Så er då spørsmålet: Kva med realismen i det som Framstegspartiet foreslår? Eg trur at då skal vi prøve å setje litt inn i ein samanheng dei forslaga som Framstegspartiet har reist det siste året. Til saman har dei reist Dokument nr. 8-forslag på om lag 110 milliardar kr – 110 milliardar kr som skal realiserast dei komande ti åra. Dersom vi deler dette, blir det om lag 10–11 milliardar kr pr. år. Det er over det dobbelte av kva Framstegspartiet sjølv har foreslått i sine budsjett utafor alle tenkjelege rammer – dei har lege på om lag 5 milliardar kr pr. år. Så her er eit eller anna som ikkje heng saman i det heile.

Lat oss vere einige om at det her er behov for ei større satsing. Lat oss vere einige om at vi er eit stykke på veg, men at her er mykje ugjort. Men akkurat reine demonstrasjonsforslag som ikkje heng saman i det heile, og å løyve milliardbeløp i revidert budsjett, er dessverre ikkje noko som gagnar den saka som mange av oss jobbar for, nemleg å gi Noreg betre og sikrare vegar.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er særdeles glad for at også Fremskrittspartiet nå kommer på banen når det gjelder trafikksikkerhet. Jeg kan ikke si at jeg har sett den store støtten, verken til prikkbelastningspolitikken eller når det gjelder fartsgrenser. Det at Fremskrittspartiet så klart er på banen nå når det gjelder trafikksikkerheten, setter jeg umåtelig pris på.

Jeg vil også understreke at for meg er det viktig at vi gjør det vi kan for å stoppe ulykkesutviklingen, ikke bare på noen veger, men på alle. Det betyr at vi må ha en helhetlig politikk som handler om å ta i bruk de virkemidler vi kan, på en bred front – alt fra opplæring av dem som skal kjøre bil, det å opparbeide en holdning med respekt for skilting og trafikkregler og til holdningskampanjer og andre typer tiltak. Hvor mange av dødsulykkene i f.eks. Nordland – for å ta ett fylke – ville ha vært spart i fjor hvis vi hadde hatt midtdelere? Kunne vi hatt midtdelere på disse vegene? Da snakker vi om veger som har slik trafikk at de overhodet ikke vil være innenfor den kategorien som Vegvesenet sier at det vil være aktuelt å ha midtdelere på. Det betyr at vi har mange utfordringer rundt om i landet hvor det ikke vil stå på agendaen å kunne bygge midtdelere, i alle fall ikke innen overskuelig framtid. Det betyr at vi er nødt til å angripe ulykkesutviklingen på bred front.

Jeg setter også pris på at Fremskrittspartiet har sett aspektet med midtdelere som en mulighet. Det skal vi følge opp når vi legger fram Nasjonal transportplan. Men jeg vil også at vi skal ha både en ansvarlig økonomisk politikk og en ansvarlig trafikksikkerhetspolitikk på bred front.

Thore A. Nistad (FrP): Jeg må ta litt fatt i det som representanten Løvik sa. Han kalte vårt forslag et demonstrasjonsforslag, og det synes jeg er ganske drøyt. Selv slår han seg på brystet og sier at de hadde en 20 pst. økning sist. Det er greit med 20 pst. økning når økningen nær sagt er fra ingenting. Men jeg vil bare minne representanten Løvik på at de ligger 1,5 milliarder kr etter Nasjonal transportplan når det gjelder veibygging. Nok om det.

Når det gjelder hele strekningen, ikke bare den delstrekningen vi snakker om i dag, men hele strekningen fra Gardermoen til Lillehammer, er den kostnadsberegnet til 7 milliarder kr, fattige 7 milliarder kr. Da er hele veien firefelts, med midtdeler. Der skal staten bidra med 900 mill. kr. Så Løviks regnestykke blir ikke akkurat helt riktig når han tillegger Fremskrittspartiet hele summen. Vi har også sagt at vi godtar bom på en del strekninger.

Så litt til statsråden, som sa at Fremskrittspartiet nå endelig kommer på banen, og at vi ikke var det når det gjaldt prikkbelastning. Jo, vi var sannelig på banen når det gjaldt prikkbelastning, men vi ville ikke ha den. Vi har alltid sagt at vi vil gjøre det på en annen måte. Vi vil bygge gode veier med midtdelere, slik som man har gjort fra Oslo til Svinesund, på E6, og slik som man har gjort på E18 sydover. Og der er det sannelig en stor reduksjon i ulykkene. Vi mener at dette, sammen med det å legge stamveiene og hovedveiene utenom tettstedene, er den beste måten å få redusert trafikkulykkene på. Jeg deler ikke statsrådens hele og holdne syn at nullvisjon er mulig. Men det er mulig å få en kraftig reduksjon i ulykkene, og det har Fremskrittspartiet sannelig kjempet for i fremste rekke. Istedenfor prikkbelastning og fotobokser ønsker vi å gjøre det på en annen måte.

Kenneth Svendsen (FrP): Komiteens leder sier at han ikke er uenig med Fremskrittspartiet i at vi trenger mer vei. Men hvorfor gjør han da ikke noe med det? Han kunne jo f.eks. starte med å oppfylle de løftene som Høyre og Sem-erklæringen har gitt, ved å si at man skal bruke mer penger på vei. Man ligger jo langt etter det man selv har lovt befolkningen. Og så sier man at man vil ha mer vei. Man kunne starte med å oppfylle de løftene man har gitt. Og som Nistad helt riktig sier når det gjelder 20 pst. økning: Ja, 20 pst. økning når det nesten ikke brukes penger på vei! Så her skal det ikke så mye til. Men når man ikke oppfyller egne løfter engang, når man ser at trafikkutviklingen er så stor som den er, og når dødstallene stiger og stiger, skulle man jo, istedenfor å la være å oppfylle egne løfter, gå langt videre for å redde dem som blir drept i trafikken, for å redde alle de pårørende som sitter igjen.

Så kommer jo Løvik også med en feilinformasjon her. Vi har da ikke foreslått at dette skal skje over ti år, vi har faktisk skrevet at det skal skje over 15 år. Og da får en helt andre summer. Så det er ikke korrekt.

Så sier statsråden at hun er særlig glad for at Fremskrittspartiet kommer på banen når det gjelder sikkerhet. Det er noe av det verste jeg har hørt! Her er det slik at statsråden, som ynder å fortelle at hun står for sikkerhet, har innført prikkbelastning, som vi var imot, hun har innført fotobokser og lavere fartsgrenser. Og hva har hun oppnådd med det? Jo, flere drepte i trafikken. Det er det som er faktum. Det er bare å se på utviklingen i de to første månedene, det er flere drepte i trafikken i år enn i fjor. Og så sier hun at hun er glad for at vi kommer etter. Vi har foreslått å montere midtdelere for at folk skal redde seg og ikke bli drept, for de fleste ulykkene skjer i front mot front-kollisjoner. Ministeren gjør ingenting – sammen med et flertall på Stortinget. Vi trenger sikkerhet, det gjør vi. Og så sier statsråden at hun skal være ansvarlig. Er det ansvarlig å tillate at folk blir drept i trafikken i det antallet som har vært? Er det ansvarlighet, er jeg glad for at jeg er uansvarlig.

Per Sandberg (FrP): Det var statsrådens innlegg som fikk meg til å ta ordet. For er det noe en kan provosere Fremskrittspartiet med, så er det å beskylde Fremskrittspartiet for å være unnlatende når det gjelder å tenke sikkerhet. At statsråden har en passiv og defensiv holdning i forhold til sikkerhet, skal sannelig ikke gå på bekostning av Fremskrittspartiet. For er det noe dette partiet har fokusert på i 20 år, er det trafikksikkerhet.

At vi fokuserer på tryggere biler, tryggere veier og rassikring gang etter gang, og stadig vekk har høyere bevilgninger til å prioritere disse områdene, kan ikke statsråden stå her på talerstolen og rett og slett provosere Fremskrittspartiet ved å nedjustere. Det synes jeg er vel drøyt.

Så presterer statsråden å si at Regjeringen ikke er opptatt av enkeltveier, men av alle veier. Jeg skal gi et eksempel på hvor opptatt denne regjeringen er av alle veiene. I disse tider er man i ferd med å ferdigstille E6 i Steinkjer i Nord-Trøndelag, noe som denne Regjeringen har stått bak. I dag er det en stor reportasje i Nord-Trøndelag om at dette sannsynligvis vil bli den nye dødsveien. Hvorfor? Fordi denne veien – E6 – legges midt igjennom byen, i oppover- og nedoverbakker, i tunnel som skaper forurensning, osv. – og uten midtdeling. Uten midtdeling! Så det at statsråden etter beste evne prøver å innbille det norske folk at prikkbelastning, fotobokser, fartsdumper og hastighetsreduksjoner er trafikksikkerhet, får vi nå motbevist. Det er jo ingen blant Norges trafikanter som tror på det statsråden sier. Statsråden har jo ikke noen troverdighet i forhold til sine tiltak for trafikksikkerhet. Da er det sannelig på tide at også statsråden og Regjeringen snart begynner å respektere det partiet som år etter år tar kampen for den virkelige trafikksikkerheten, nemlig Fremskrittspartiet.

Petter Løvik (H): Av ein eller annan grunn likar ikkje Framstegspartiet å bli mint på at denne Regjeringa faktisk har fått gjort ein god del. 20 pst. auke i løyvingane til riksvegar på tre år er ikkje dårleg, når vi i tillegg veit at vi har ført ein politikk som har gitt lågare rente og langt betre vilkår for næringslivet vårt. Der skil også Framstegspartiet og Høgre lag.

Så harselerer fleire av representantane ved å seie: Ja, men det er jo 20 pst. av ingenting! Er det det? Kva er nivået i år? Vi har 11 milliardar kr til riksvegane. Vi har 1 milliard kr til riksvegferjer. Vi har 2 milliardar kr til fylkesvegar. Vi har 3 milliardar kr til kommunevegar. Vi er oppe i ca. 17 milliardar kr, og for oss i Høgre er iallfall ikkje 17 milliardar kr ingenting.

Så snakkar Framstegspartiet også om at vi bryt løfta våre. Eg er ikkje så sikker på at Framstegspartiet kan glede seg for mykje over det. For kva er det vi har lovt? Jo, vi sa i Sem-erklæringa, som m.a. representanten Svendsen viste til, at vi vil ha ein auke på ca. 600 mill. kr i det nivået som Arbeidarpartiet foreslo i Nasjonal transportplan, og Regjeringa foreslo det under føresetnad av full konkurranseutsetjing av Statens vegvesen. Vi er godt i gang med å oppfylle føresetnaden om konkurranseutsetjing – og der skal Framstegspartiet ha ros, dei har vore med og skaffa oss fleirtal for dette. Etter kvart som den føresetnaden er blitt oppfylt, er vi komne så langt at vi no ligg ca. 200 mill. kr i 2004 under det kronejusterte Sem-nivået. Dette blei litt teknisk, men sidan Framstegspartiet gong på gong hevdar at vi ligg så langt bak, hadde eg berre lyst til å nemne det.

Så til reknestykket til Kenneth Svendsen, om ti og 15 år. Dei hundre første milliardane som blei foreslåtte i Dokument nr. 8-forslaget, altså det private forslaget no i haust, var over ein tiårsperiode. Det blir hundre milliardar kr delt på ti, som er 10 milliardar kr. Så har vi dei milliardane her som skal delast på 15 år. Då er det iallfall godt over 10 milliardar kr i året, noko som er om lag det dobbelte av kva Framstegspartiet sjølv, utan å ta omsyn til andre sektorar i samfunnet i det heile, har foreslått i dei årlege budsjetta. Så med min forstand er det framleis ikkje samanheng i det som Framstegspartiet har foreslått. Dei foreslår tiltak etter tiltak som er svært gode, men når alvoret kjem inn eller begynner å nærme seg, er det mangel på pengar der i garden.

Presidenten: Slik som denne debatten utvikler seg, vil presidenten uttrykke glede over at gjennomsnittsalderen i Stortinget er slik at representantene kan forventes å ha matematikkunnskapene i behold.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Dette vart vel mykje eit eittpartishow, så eg kunne ikkje heilt dy meg. Men når presidenten indirekte seier at det vart vel mykje tal – som kom fram no – treng me ikkje vera så redde for at heile det norske pressekorpset dett av, for det er jo ikkje akkurat stappfullt i presselosjen i denne saka.

Eg må seia at eg føler meg veldig ukomfortabel når ein ukritisk brukar dødsfall i angrep mot andre parti og andre personar, for alle vert ramma av at folk døyr eller vert skadde på vegane. Alle vil me gjera mest mogleg, men det er ikkje sikkert me trur på dei same verkemidla, og det er iallfall heilt sikkert at me ønskjer å sjå ting i mykje større grad i samanheng. Når dette vert kombinert med så lettvinn omgang med samanhengen mellom det som fører til ulykker, og det som ikkje gjer det, vert eg ganske provosert, for det er altså ikkje fotoboksar eller prikkbelastning som fører til fleire dødsulykker. Det er det ingen dokumentasjon på. Truleg vil framtida visa akkurat det motsette. Prikkbelastning har me inga erfaring med enno. Fotoboksar har me faktisk ganske mykje erfaring for hjelper oss i rett lei, medan Framstegspartiet sitt ynske om å auka farten definitivt gjer ulykkene verre.

Til slutt: Eg er realpolitikar. Og eg trur at dei fleste i det norske folk er opptekne av kva me får til. No har altså Framstegspartiet stått på denne talarstolen og mest raljert gong etter gong, med milliardar som dei veit berre er papirpengar. Det vert demonstrasjonsforslag på demonstrasjonsforslag, men kva har dei fått til? Kva har dei fått til av meir pengar? Kva har dei fått av resultat når det gjeld meir veg i denne stortingsperioden? Det er småpengar – det er småpengar! Og då kunne eg ynskt meg: Om Framstegspartiet ynskjer å påverka det ein skal få til, må ein på ein måte spela med systemet og ikkje latterleggjera systemet heile tida. Det er ikkje slik me får til godt samarbeid om gode løysingar.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil for det første si meg svært enig med siste taler og med komiteleder Løvik.

Vi kunne selvfølgelig ha bygd midtdelere på alle norske veger, hadde vi hatt penger til det. Det ville fortsatt ikke ha løst problemet helt. Vi har tre omfattende typer ulykker i Norge. Det er møteulykker, det er utforkjøringsulykker, og det er ulykker i forhold til myke trafikanter.

Jeg er veldig for at vi skal ha så sikre biler som mulig, men jeg vil ikke forsvare at vi skal ha sikre biler for at vi skal kunne kjøre så vilt som vi vil. Det finnes f.eks. en del skolebarn som ferdes langs norske veger, som òg fortjener at vi som bilister kjører på en ansvarsfull måte. Det betyr at vi faktisk trenger et regelverk. Vi trenger andre typer tiltak enn bare vegbygging. Hva skjer hvis vi bygger veger? Jo, vi får en god infrastruktur, og vegene blir sikrere. Men det blir også mer trafikk, ikke bare på firefeltsvegene med midtdelere, men det blir òg mer trafikk på andre veger.

Hva har vi sett når vi har bygd veger med midtdelere? Jo, vi har fått ned ulykkestallet på de vegene, heldigvis. Det betyr at det er et godt tiltak der det er tatt i bruk. Men hva har òg skjedd? Jo, ulykkene har økt på andre veger. Det betyr at ulykkene kanskje flytter på seg. Derfor er vi nødt til å ha en bred tilnærming til ulykkesutfordringene.

Avslutningsvis vil jeg bare vise til at vi kommer med Nasjonal transportplan ganske snart. Da vil vi få rikelig anledning til å diskutere både firefeltsveger med midtdelere og andre typer trafikksikkerhetstiltak.

Presidenten: Thore A. Nistad har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Thore A. Nistad (FrP): Det er sjelden jeg blir så provosert som jeg blir i en slik debatt som denne.

Det er småpenger det vi har fått til, er vi blitt beskyldt for. Selv om det er småpenger, gir ikke Fremskrittspartiet blaffen for det! Vi vil ikke la alt skure og gå. Vi sier igjen og igjen: Vi vil ha sikrere biler, vi vil ha bedre veier, vi vil ha dødstallene på veiene ned.

Så var det det regnestykket man harselerte over. Ja, det er riktig, Fremskrittspartiet har foreslått 5 milliarder kr ekstra pr. år til veier i forbindelse med Nasjonal transportplan. Da er det med i regnestykket at de pengene som skal ligge der hvert år, forhåpentligvis fortsatt ligger der. Det går jeg ut fra at de fortsatt gjør. Der ligger det altså 11 milliarder kr, og man kan jo tross alt gjøre noe med de 11 milliardene som ligger inne, og så har vi plusset på med fattige 5 milliarder kr. Da er vi oppe i en noenlunde akseptabel sum. I tillegg har vi inntektene fra bomstasjonene, som brer seg som en farsott, på 2–3 milliarder kr pr. år.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det å «gi blaffen» er en aktivitet som fortrinnsvis bør foregå utenfor stortingssalen.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Stortinget har da gjort seg ferdig med debatten i sakene på dagsordenen.