Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ingmar Ljones (KrF) [11:02:13]: (ordførar for saka): Det er ei stor glede for meg å leggja fram energi- og miljøkomiteen si innstilling om utbygging og drift av Ormen Lange. Eg vil gratulera alle som gjennom målmedvite arbeid har lagt grunnlaget for at Stortinget i dag kan gjera eit vedtak som vil gå inn som ein viktig milestolpe i norsk olje- og gasshistorie. Med investeringar på til saman om lag 66 milliardar kr i gassfeltet, landanlegget og røyrleidningen Langeled kan Ormen Lange-feltet setjast i drift og gassen førast i land på Nyhamna i Aukra kommune i 2007.

Det er ein hugnad å få gjera greie for at dette prosjektet vil gi om lag 60 000 årsverk i anleggsperioden og 100 årsverk i driftsfasen. Ormen Lange er det nest største påviste norske gassfeltet og det første djupvassprosjektet på norsk sokkel. Prosjektet er komplisert med tunge installasjonar som skal plasserast på ujamn havbotn på 800 til 1 100 meters djupn.

Utbygginga vil vera med på å utvikla vidare norsk kompetanse og halda oppe investeringsnivået på norsk sokkel fram mot produksjonsstart i 2007. Lokale og regionale verksemder må kunna rekna med å bli viktige leverandørar til prosjektet.

I første runde blei 14 ulike alternativ for ilandføring av gassen vurderte. Rettshavarane i Ormen Lange stod att med Nyhamna som det beste alternativet på land ut frå ei samla vurdering av økonomi, arealbruk, miljø og tryggleik, omsyn til fiskeria og samfunnsmessige verknader. Det vil seia at alternativa til landanlegget på Nyhamna ville anten ha vore ei rein offshore-løysing eller ei null-løysing.

Det blir lagt opp til at landanlegget på Nyhamna i framtida skal kunna nyttast av fleire andre felt, og drifta ved anlegget kan såleis strekkja seg utover driftsperioden for Ormen Lange.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti, har fire viktige merknader som gjeld framtidig bruk av gass i kommunen og i regionen.

• 1. Utbyggjar skal bera kostnadene med tilrettelegging på landanlegget for å kunna levera gass i lågtrykksrøyret som Aukra kommune har ansvar for å leggja.

• 2. Det er opplyst at utbyggjar også vil ta kostnadene med å leggja til rette for å kunna levera høgtrykksgass til regionen frå landanlegget.

• 3. Etter fleirtalet i komiteen si vurdering bør prosjektet også ta kostnadene med å gjera ferdig systemet på landanlegget for å kunna levera gass inn på eit regionalt høgtrykksnett.

• 4. Fleirtalet i komiteen forventar at gassprisane på Nyhamna synleggjer at transportkostnadene der er lågare enn ved distribusjon til kontinentet.

Å bruka naturressursane til verdiskaping har lange tradisjonar i Aukra. For det framtøke, arbeidsame folket på Nordvestlandet har fiske og fangst vore ein viktig ressurs og næringsveg. Etter vedtaket i Stortinget i dag vil folket på Nordvestlandet få nye naturressursar i form av gass som kan gi tilskunding og kveik til ny verdiskaping.

Restane av kvalstasjonen i Nyhamna er eit kulturminne som fortel om ein viktig del av lokal og nasjonal historie. Utbyggjar har lagt vinn på å ha ein god miljøprofil, og eg er viss om at utbyggjar vil hegna om og ta vare på både viktige landskapselement som strandsona i Gildernessanden og kulturminna som er knytte til kvalstasjonen.

Landanlegget på Nyhamna vil femna om 4 500 dekar inklusiv sikringssona. Det er lett å forstå at det kan vera kjenslevart for dei fastbuande som må forlata husa og eigedomane sine på grunn av utbygginga. Trass i dei store inngrepa som må gjerast i den vesle grenda, er det imponerande at alle erstatningsspørsmåla er ordna gjennom minnelege avtalar utan bruk av ekspropriasjon.

Utbygging av gassfeltet, landanlegget og røyrleidningane og auka transport både i anleggs- og driftsfasen vil stilla store krav til miljø og tryggleik. Utbyggjar har presentert ein klår miljøprofil for prosjektet, og eg vonar at dette store prosjektet kan gjennomførast til nytte og gagn utan uhell.

Idet eg tek opp komiteen si innstilling, vil eg takka komitemedlemmene for konstruktivt samarbeid for å få ferdig innstillinga innanfor tronge tidsmarginar.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Sylvia Brustad (A) [11:07:29]: Det er en stor og viktig industripolitisk sak vi behandler her i dag. Den er viktig for Norge som gassnasjon. Den er et teknologisk nybrottsarbeid. Den er også viktig for leverandørindustrien, som i lang tid har slitt i motvind.

Det siste året har offshorenæringa mistet om lag 5 000 arbeidsplasser. Dette er en næring hvor norske leverandører på enkelte områder er blant de ledende i verden. Vi kan ikke la denne kompetansen forvitre. Tvert imot må vi bygge videre på den vi har, og gi den utviklingsmuligheter.

Nettopp derfor er Ormen Lange også et spennende og nyskapende prosjekt. Vanndybden og kompleksiteten gjør dette til en teknologisk utfordring. Utbyggerne sier at dette er den dypeste og mest krevende utbygginga på norsk sokkel. Langeled blir verdens lengste undervannsrørledning. Løsningene som velges, legger opp til en utvikling av ny teknologi som kan komme til nytte i framtidige utbygginger.

I 1966 – for øvrig det året jeg ble født – ble den første letebrønnen boret på norsk kontinentalsokkel. Svært mye har skjedd på den teknologiske fronten siden den gang.

Ikke minst gjelder det miljøteknologi. Den sterke fokuseringen på miljøkonsekvensene ved norsk olje- og gassproduksjon har uten tvil bidratt til at vi har en petroleumssektor som er i forkant på dette området. Her har både krav fra myndighetene og innsats fra industrien selv spilt en avgjørende rolle. Dette må vi bygge videre på.

For Arbeiderpartiet har det i behandlingen av denne saka hele tida vært viktig å sørge for at gassen fra Ormen Lange også kom til land. Derfor avklarte vi vårt syn på denne saka allerede for ett og et halvt år siden. Fordelene med en landløsning i forhold til en offshoreløsning, bl.a. når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, er åpenbare. Men det er også viktig at ilandføring av gassen gir mye større muligheter til arbeidsplasser og kompetanseutvikling lokalt, ikke minst når det gjelder å ta i bruk gassen innenlands.

Lokale og regionale bedrifter, som f.eks. Hustadmarmor, har signalisert at de ønsker å bruke gassen for å videreutvikle sin bedrift. Aukra kommune er allerede i gang med legging av gassrør.

Arbeiderpartiet mener det er positivt at lisensinnehaverne også har vært interessert i å legge til rette for lokal bruk av gassen. Vi mente likevel det var nødvendig å gå litt lenger enn det som lå inne i utbyggernes planer og i Regjeringas forslag. Vi er derfor veldig glad for at det nå har blitt så bred støtte til vårt forslag om at prosjektet også må ta kostnaden med å ferdigstille systemet inne på landanlegget for å kunne levere gass inn på et regionalt høytrykksnett.

Dette innebærer en kostnad på 25 mill. kr, og kan synes som en bagatell i et utbyggingsprosjekt på 66 milliarder kr. Men når det gjelder mulighetene for å få til en lokal og regional bruk av gassen, tror jeg dette kan være av stor betydning.

Arbeiderpartiet, sammen med et bredt flertall i komiteen, slutter seg til utbygging og drift av Ormen Lange og Langeled. Det er et spennende prosjekt, som vi vil følge med stor interesse i årene som kommer. Vi ønsker deltakerne i lisensen lykke til. Særlig begivenhetsrikt vil det selvfølgelig bli for Nyhamna og Aukra kommune.

Jeg vil også ønske lokale politikere og næringslivet i kommunen og regionen lykke til, og jeg føler meg trygg på at de vil gjøre alt de kan for å utnytte de muligheter som denne utbygginga gir.

Leif Frode Onarheim (H) [11:11:52]: Dette er en god dag for Hydro og lisenshaverne, det er en god dag for Aukra og Møre og Romsdal, og det er en god dag for Norge. Utbyggingen av Ormen Lange, det nest største gassfunn utenfor vår kyst, er et gigantisk prosjekt med en investering på ca. 46,5 milliarder kr på gassfeltet og landanlegget og vel 19 milliarder kr til rørledningen Langeled. Utbyggingen vil være en stor teknologisk utfordring. Dette vil gi spennende arbeidsoppgaver til mange mennesker i anleggsfasen og gi et solid økonomisk løft for regionen i et lengre perspektiv.

Videre vil rørledningen til Storbritannia styrke Norge som en av de viktigste leverandører av gass til Europa. Alle analyser viser at Storbritannia vil måtte dekke en stor del av sitt energibehov ved gassimport. Med Langeled øker eksportkapasiteten fra Norge til Storbritannia fra 35 mill. Sm3 i dag til 105 Sm3, altså en tredobling.

Ormen Lange-prosjektet er spesielt viktig fordi Ormen Lange er det foreløpig siste store funn på norsk sokkel. For å sikre den langsiktige utviklingsbane som skissert tidligere i meldinger om petroleumsvirksomheten, er det helt nødvendig for leverandørindustrien å komme i gang med et slikt stort og krevende prosjekt.

Det er fremsatt innvendinger mot saksbehandling og fremdrift i denne saken, og selvsagt har lokaliseringen vært omdiskutert. Det er alltid viktig at komiteen har mulighet til å sette seg inn i sakens realiteter. Det mener jeg komiteen har hatt god mulighet til. Dokumentasjonen og proposisjonen fra departementet har vært oversiktlig og god, og statsråden har gitt svar på komiteens spørsmål.

Ilandføringsspørsmålet har naturlig nok stått sentralt. Som naturlig er, vil noen kommuner og fylker bli svært skuffet når valget offentliggjøres. Etter min mening vil det være verken forsvarlig eller hensiktsmessig at Stortinget skal overprøve utbyggers og departementets vurdering av den beste prosesseringsmetode og det beste ilandføringssted. Jeg tror beslutningen om ilandføring av gassen til Nyhamna er god, både på grunn av tekniske spørsmål og bunnforhold i området i forbindelse med rørtrasé og fordi de økonomiske beregninger viser at dette alternativ gir høyest nåverdi av investeringen.

Det er gledelig at gassen tas til land. Alle partier som står bak flertallsinnstillingen, er enig i det. Det gir større mulighet for innovasjon og utvikling av industrielle prosesser med gass som viktig råstoff eller energikilde. Gasspris levert til norske brukere kan ofte være en begrensende faktor i en slik utvikling. Redusert transportkostnad for gass tatt i bruk nær landingsstedet vil kunne gi konkurransedyktig pris.

Det vil alltid være noen negative konsekvenser av en slik storstilt utbyggingsplan. Derfor er det spesielt gledelig at utbygger og lisenshavere har forhandlet frem løsninger på slike spørsmål med lokalbefolkning og politiske organer. Dette gir en langt bedre anleggsperiode, i harmoni med samfunnet rundt. Komiteen har vært opptatt av miljøspørsmålene som oppstår i forbindelse med utbyggingen. Beredskapsplaner og miljøtiltak er skissert fra utbygger, og det er meget begrenset utslippsrisiko. Komiteen peker også på betydningen av handlingsplaner for å sikre seg mot uhell på grunn av den økte skipstrafikk som følger med utbyggingen.

Petoro er tenkt å spille en vesentlig rolle i utbygging og drift av Ormen Lange-feltet. Det gjør det nødvendig at Stortinget gir Petoro fullmakt til å påta seg forpliktelser for å dekke sin andel av prosjekterings- og investeringskostnader.

Jeg startet mitt innlegg med å presisere at dette er en gledens dag. Investeringen i Ormen Lange vil sikre betydelige oppdrag til konkurransedyktig norsk industri og gi mange arbeidsmuligheter for folk i regionen. Det vil skape optimisme og engasjement i området. Dette er kanskje det aller viktigste på lengre sikt. Det vil være svært gledelig om vi kan se gode ideer og prosjekter basert på bruk av gass bli realisert i dette området. Det vil styrke hele vårt industrielle miljø hvis vi på den måten kan få ny stimulans og ny vekst basert på denne interessante råvare.

Øyvind Vaksdal (FrP) [11:16:23]: Vedtaket som vi i dag skal gjøre, åpner for utbygging og drift av Ormen Lange, som er det nest største påviste gassfeltet på vår kontinentalsokkel, og det er det første prosjektet på så dypt vann. Dette er et komplisert og svært utfordrende prosjekt, som stiller store krav til utbygger både teknologisk og på annen måte. Det skal investeres i alt 66 milliarder kr i dette prosjektet. Dette beløpet inkluderer også kostnadene med rørledningen Langeled, som tar om lag 1/3 av disse investeringskostnadene.

Hele dette omfattende prosjektet synes å være økonomisk lønnsomt og robust. Med så omfattende investeringer forutsetter jeg imidlertid at man holder et våkent øye med kostnadsutviklingen fra Regjeringens side og holder Stortinget løpende orientert om eventuelle avvik fra investeringskalkylene.

Rettighetshaverne valgte etter en omfattende prosess Nyhamna som ilandføringssted. Det var i utgangspunktet svært så usikkert om det i det hele tatt skulle bli ilandføring. Jeg er derfor tilfreds med at Stortinget i dag slår fast planene om ilandføring og prosessering på Nyhamna.

Rettighetshaverne gikk igjennom en omfattende prosess før de valgte dette, som jeg sa, og det var i utgangspunktet 14 steder som ble vurdert. Når man til slutt valgte Nyhamna, var det etter en samlet vurdering av økonomi, arealbeslag som følge av landterminal, miljø og sikkerhet, fiskerihensyn og sist, men ikke minst, samfunnsmessige konsekvenser. Men også dette valget var omstridt. Blant andre kom NOPEF på banen og protesterte på at ingen alternative ilandføringssteder ble konsekvensutredet. Dette medførte at undertegnede tok opp denne problemstillingen i spørretimen 13. november 2002. Jeg har likevel fått forståelsen av at både NOPEF/LO og andre nå slutter seg til at ilandføringsstedet skal være Nyhamna.

Jeg er tilfreds med at Hydro har vært positiv til bruk av gass både lokalt og regionalt, og komiteen fikk presentert noen svært interessante planer for gassbruk da vi var på befaring i forrige uke. Jeg er også tilfreds med at en enstemmig komite har løftet ambisjonsnivået ytterligere og lagt inn 25 mill. kr ekstra til å ferdigstille systemet for levering av gass til et regionalt høytrykksnett.

Det er imidlertid en ting som gir grunn til bekymring, og det er krafttilgangen til dette anlegget. Dette skal etter planen dekkes med strøm fra det ordinære forsyningsnettet. Vi vet at det pr. i dag er mangel på effekt i regionen, og Statnett planlegger derfor nye kraftforsyningslinjer til Nyhamna, noe som også medfører milliardkostnader. Dette prosjektet vil også ytterligere svekke den fra før av alvorlige ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i det norske og nordiske kraftmarkedet.

Elektrifisering av anlegget, som det så vakkert heter, betyr at man ikke kan bruke den energi som finnes i systemet. Vi må hente kraft utenfra. Problemet er at det ikke finnes overskuddskraft i det norske og nordiske systemet. Det betyr i realiteten at man må hente disse kraftmengdene i stor grad fra forurensende kull- eller atomkraftverk – alt dette for å være såkalt miljøvennlig. Man må jo være i Norge for å finne på noe sånt. Her i landet er det dessverre ikke politisk korrekt å bruke de enorme gassressursene vi har, til kraftproduksjon. Mens man i resten av Europa og for så vidt over store deler av verden ser på gassbruk som god miljøpolitikk, ser man på det i Norge bare som forurensning.

Man må etter mitt skjønn snarest få på plass et gasskraftverk, eller kanskje to, i regionen, slik at vi får på plass den nødvendige effekt og en bedring i balansen i kraftmarkedet. Dette ser dessverre vanskelig ut, i og med at Regjeringen har fått med seg både Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet på sine klimamålsettinger. Det er etter mitt skjønn utrolig at Europas største energistormakt klarer å rote det til på en slik måte.

Regjeringen har jo ingen energipolitikk, og dessverre er det heller ikke noe flertall i opposisjonen for å få gjort noe med denne prekære kraftbalansen. Men dette får være nok om kraftbalansen.

Ormen Lange-prosjektet og Langeled ser for meg ut til å være et spennende nytt gasseventyr. Det er et økende behov for gass i det britiske markedet, noe som også er med og sikrer lønnsomhet i prosjektet.

Jeg vil bare til slutt gratulere rettighetshaverne med Hydro i spissen, Aukra kommune og Møre og Romsdal fylke med dagen!

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:21:47]: Eg tek opp SV sitt forslag om å utsetja saka for å få fleire alternativ å velja i på bordet.

Lat meg starta med saksordføraren og seia at eg synest saksordføraren har gjort ein god jobb innanfor dei knappe tidsrammene som ein no har bestemt. Eg hadde håpa at Stortinget hadde hatt litt meir ryggrad enn det ein har vist i denne saka, i forhold til tempo og utøving av demokrati.

Lat meg òg seia at det er jo klart at når det er snakk om 66 milliardar kr, vil det sjølvsagt akkumulera ein del arbeidsplassar og ein del teknologiutvikling og ha mange positive element med seg, i tillegg til dei negative elementa som ein òg ser når det gjeld naturinngrep, auka klimagassutslepp, som me har lese om i dag, osv. Men det viktigaste poenget for meg i denne debatten er altså at ein har berre eitt alternativ. Ein kan ikkje velja noko anna. Det er umogleg. Ifølgje sakspapira betyr ikkje det så mykje, fordi dette alternativet er både «robust» og det beste. Ja vel, men det er altså det einaste ein har gått inn i og utgreidd, det er det einaste Stortinget kan velja. Ein kan ikkje velja Tjeldbergodden dersom ein fann ut at Tjeldbergodden var betre industrielt, slik som NOPEF har hevda og jobba for å få til. Det veit ein ikkje, for det er ikkje utgreidd. Ein kan heller ikkje veta om det er slik at ei offshorebasert løysing ville ha vore betre, ha gjeve betre utvikling av teknologi, ha skapa nye eksportprodukt knytte til nettopp djupvass- og offshorebaserte løysingar, til løysingar som kanskje var betre for miljøet offshore. Det veit ein heller ikkje, for ein kan ikkje velja det. Sjølv om Hydro jobba med dette ei stund, blei det teke vekk, og no skal altså Stortinget seia ja til eit alternativ og har ingen andre moglegheiter.

Eg får ikkje svar på alle spørsmåla eg stiller, knytte til dei andre alternativa. Sakspapira er veldig utydelege på kvifor ting er valde vekk, men tydelege på at det er det eine alternativet Stortinget må velja. Eg får heller ikkje svar på i saka kor mye det norske folk skal betala av dei infrastrukturinvesteringane som no blir gjorde i området. Ein veit kva ein del av dei blir, men statsråden skriv jo sjølv at «eventuelt anleggsbidrag for andre deler av investeringen i forbindelse med Ormen Lange» skal bli behandla i Statnetts styre. Det betyr auka utgifter til det norske folk for eit prosjekt som burde bli dekt av utbyggjarane. Det norske folk vil altså få ein høgare nettariff, sannsynlegvis, gjennom denne utbygginga. Det veit me ikkje. Me burde sjølvsagt hatt ei slik oversikt når me vedtar dette.

SV er sjølvsagt oppteke av å forvalta olje- og gassressursane på eit langsiktig grunnlag, der både det samfunnsmessige, det miljø- og sikkerheitsmessige, det industrielle, ikkje minst, og dei teknologiske vurderingane blir lagde til grunn. Det er klart at utbyggingsprosjekt med investeringar på 66 milliardar kr – sagt på ein annan måte, 22 nye operahus i 22 byar i Noreg til 3 milliardar kr pr. stk. – treng ei ryddig og demokratisk behandling. Det er ikkje lagt til rette for det når ein ikkje har alternativ å velja mellom. Stortinget framstår på den måten berre som eit sandpåstrøingsorgan, når ein har berre eitt alternativ og ikkje ei demokratisk moglegheit til å velja noko anna enn då å seia nei.

Framstegspartiet, Senterpartiet og SV har ein felles merknad der ein ber Regjeringa om å følgja dette prosjektet nøye med omsyn til kostnader. Det har altså ikkje fått fleirtal at ein skal følgja dette nøye. Stortinget er ikkje oppteke av det heller. Her viser Stortinget lite ansvar, synest SV.

Så kan ein seia at det er iallfall nokre som er svært lykkelege i dag, og det forstår eg. Kanskje spesielt Reiten, som bur i nærleiken av Aukra. Og statsminister Bondevik er glad og ser fram til den flammen som skal lysa frå Aukra.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslag han refererte til.

Inger S. Enger (Sp) [11:27:12]: Vi behandler i dag en stor og viktig sak. Regjeringa anbefaler Stortinget å gjøre tre ting i denne saken:

• 1. godkjenne plan for utbygging og drift av gassfeltet Ormen Lange med landanlegg på Nyhamna

• 2. gi tillatelse til plan for anlegg og drift av ny gassrørledning til England, kalt Langeled

• 3. samtykke i at Petoro kan delta i utbyggingen på vegne av staten

Det blir også foreslått å gi Petoro utvida fullmakter, slik at Petoro kan delta i petroleumsvirksomheten på lik linje med andre rettighetshavere. Senterpartiet støtter dette.

Behandlinga nå i siste omgang har gått fort, men noen helt ny sak er det i og for seg ikke. Med befaring og høringer har komiteen fått mye kunnskap om prosjektet. Saksordføreren skal takkes for at han har lagt opp til en nøyaktig prosess og arbeida for å forene synspunkter. Det er jo også slik at et stort flertall i komiteen er samla om det meste.

Ormen Lange er det nest største påviste norske gassfeltet og det første dypvannsprosjektet på norsk sokkel. Reservoaret ligger 2 000 meter under havbunnen og på et havdyp på 800–1 100 meter. Feltet blir planlagt utbygd med undervannsinstallasjoner og rørledninger til landanlegget på Nyhamna. Den store havdybden og plasseringa av feltet i et rasområde skaper spesielle tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer. Prosjektet er altså krevende teknisk sett og vil innebære at det er ny teknologi som utvikles her. Ved dette prosjektet blir Norge verdensledende på ny teknologi når det gjelder uttak av gass fra store havdyp, og vi ønsker jo nettopp å være i front på slike områder. Det er også en av grunnene til at det er nødvendig at Regjeringa følger investeringene i prosjektet nøye og i dialog med operatøren holder Stortinget orientert om kostnadsutviklinga. Vi snakker tross alt om 66 milliarder kr.

Miljødelen er alltid aktuell i denne type saker. Gjennom konsekvensutredninger er det klarlagt at det blir begrensa utslipp til vann og luft. CO2-utslippa i driftsfasen vil utgjøre ca. 0,1 pst. av Norges totale CO2-utslipp. Her blir det bare CO2-utslipp i forbindelse med prosesseringa, og altså egentlig små utslipp.

Anlegget skal ligge på øya Gossen. Om lag 10 pst. av arealet blir kjøpt av utbygger. Det gjør at verdifulle frilufts- og naturområder går tapt. Dette er også ei viktig miljøside. 18 personer har vært nødt til å flytte fra hjemma sine. Det er naturligvis av de tunge ting. Nå er det heldigvis slik at huseierne har fått godt betalt både for hus og grunn.

Jeg er frista til å sitere litt fra et notat med tittelen «Ormen til Møre». Det er fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Følgende står under et punkt som heter Nasjonalforvaltning:

«Verdien av gassreservene i Norskehavet er på flere tusen milliarder kroner. Gassressursene i Norskehavet vil samtidig vare i minst 100 år framover. Det er derfor viktig at forvaltningen av gassressursene i Norskehavet legg til rette for en oppfylling av vår oljepolitikk. Norske myndigheter har, blant annet gjennom opphevingen av GFU, gitt etter for EU og fratatt seg selv viktige styringsverktøy for en oppfylling av petroleumspolitikken. En utbyggingsløsning med ilandføring av Ormen Lange til Aukra i Møre og Romsdal kan oppfylle alle sidene ved vedtatt norsk petroleumspolitikk.»

Her ligger det mye. Hovedsaken for alle oss som er positive til å ta gassen i land, er at vi skal bruke en del av den sjøl, og at det vil skaffe verdifulle arbeidsplasser. Norge er en råvareleverandør på flere områder. Slik er det jo også med gass. Vi bruker minimalt sjøl. Nå får vi mulighet til å utnytte den til aktivitet og arbeidsplasser.

I anleggsperioden vil det være svært mange arbeidsplasser, og det vil gi verdifulle oppdrag til norske bedrifter. Jeg har heldigvis kunnet forsikre meg om at også innlandet er med når det gjelder å få oppdrag. Men så er det også slik at drift av Ormen Lange vil kreve 100 årsverk, hvorav 70–75 skal ligge i anleggsområdet. I tillegg til dette kommer det lokale næringsliv og industrien, som viser stor interesse for å utnytte gassressursene. Her kan vi nevne Hustadmarmor og Tine. Her vil det helt sikkert utvikle seg ulik aktivitet framover, slik at ilandføringsstedet faktisk blir et gassknutepunkt. Det må være et fortrinn at vi tar gassen til land. Det er derfor viktig at ferdigstilling for å levere gass på et regionalt høytrykksnett legges inn i prosjektet. Det er også et ønske fra en samla komite. 25 mill. kr er småpenger i denne sammenheng, men det vil være av stor betydning for innenlands verdiskaping.

Da vil jeg bare slutte meg til dem som ønsker lykke til med prosjektet.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Einar Steensnæs [11:32:20]: Regjeringen går med St.prp. nr. 41 inn for utbygging av Ormen Lange og Langeled. Feltet bygges ut med en undervannsløsning hvor gass og kondensat transporteres i rørledninger til et nytt landanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal. Regjeringen går videre inn for å legge rørledningen Langeled, som vil transportere gassen fra Ormen Lange til Storbritannia.

Komiteen har gjort et godt og grundig arbeid i denne viktige saken. Jeg er selvfølgelig svært fornøyd med den støtten som et solid flertall i energi- og miljøkomiteen har gitt i innstillingen til Regjeringens forslag om utbygging av Ormen Lange og Langeled. Jeg har merket meg de føringer som komiteen har lagt til grunn når det gjelder forutsetninger for iverksettelse. Jeg er positiv til disse forslagene og vil følge opp dette på beste måte.

Ormen Lange er, som flere talere har sagt, det nest største gassfeltet på norsk sokkel og det siste store påviste funnet på norsk sokkel så langt. Utbyggingen av feltet og Langeled medfører totalt investeringer på om lag 66 milliarder kr. Utbyggingen av Ormen Lange vil være det største olje- og gassprosjektet i Norge i årene framover.

Ormen Lange vil være av sentral betydning for utviklingen av den norske gassvirksomheten. Utbyggingen av feltet vil bidra til at norsk gasseksport øker med mer enn 20 milliarder Sm3 pr. år til et mulig nivå på over 110 milliarder Sm3 pr. år i løpet av dette tiåret. Dette vil føre til at Norge styrker sin posisjon som en av de viktigste leverandørene av gass til Europa.

Utbyggingen av feltet, landanleggene og rørledningene vil gi store sysselsettingsvirkninger og bidra til å opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Samlet gir utbyggingen ifølge Hydro en beregnet nasjonal sysselsettingseffekt på nær 60 000 årsverk. På regionalt nivå i Midt-Norge ventes bygging av landanlegget og offshoreanleggene til Ormen Lange å gi en beregnet sysselsettingseffekt på ca. 7 000 årsverk. Det meste av dette skyldes bygging av landanlegget.

Ormen Lange er et omfattende prosjekt med betydelige utfordringer, særlig knyttet til vanndyp og legging av rørledning opp fra Storegga-skrenten. Feltet ligger på 1 000 meters havdyp, mer enn dobbelt så mye som andre utbygde felt på norsk sokkel. Utbyggingen er den dypeste og en av de mest krevende i Norge. Den viser hvor viktig satsing på teknologisk kompetanse er for å kunne realisere de store verdiene som fins på norsk sokkel.

Valget av Nyhamna som ilandføringsløsning for Ormen Lange er et resultat av en grundig vurdering av alternative lokaliseringer, herunder Tjeldbergodden. Valget ble foretatt etter en grundig vurdering av bl.a. økonomi, miljø, sikkerhet, fiskerihensyn og samfunnsmessige virkninger. Ilandføringsløsningen på Nyhamna ble også vurdert opp mot en utbyggingsløsning hvor gassen ble behandlet på plattform og eksportert i rør. Det var gledelig da lisensen i 2002 kom fram til at ilandføring og bygging av et landanlegg er den beste utbyggingsløsningen totalt sett. Noen er skuffet over dette stedsvalget. Jeg har vært opptatt av at prosessen rundt stedsvalg og valg av utbyggingsløsning skulle være åpen og ryddig. Det har vi fått til. Jeg er meget tilfreds med resultatet. Dette er en stor dag for norsk petroleumsvirksomhet og for viktige arbeidsplasser langs kysten, ikke minst i Møre og Romsdal. Jeg gratulerer også Aukra kommune med ordfører Aud Mork i spissen, som jeg ser sitter i diplomatlosjen, med en stor og viktig beslutning i Stortinget i dag.

Landanlegget på Nyhamna vil i framtiden også kunne benyttes av andre felt. Det er i proposisjonen lagt til rette for å sikre dette.

Ilandføringsløsningen gir nye muligheter for å ta i bruk gassen i Møre og Romsdal og bidra til industriutvikling basert på gass. Jeg er fornøyd med at utbyggeren vil foreta investeringer i anlegget som legger til rette for tilgang til gass for lokal bruk så vel som for framtidige regionale gassleveranser. Dette er viktig i forhold til våre ambisjoner om å få til lokal gassutnyttelse og næringsutvikling basert på norske gassressurser.

Utbyggingen skjer ved hjelp av beste tilgjengelige teknologi. Det er lagt vekt på at drift av felt og landanlegg ikke skal bidra til miljøskadelige utslipp. Prosjektene har vært konsekvensutredet i henhold til petroleumsloven og plan- og bygningsloven. Utredningene viser også at prosjektene ligger innenfor miljømessig akseptable rammer.

Det er et gjennomarbeidet prosjekt som legges fram for Stortinget til beslutning i dag. Jeg er glad for den brede støtten til denne viktige utbyggingen på norsk sokkel.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sylvia Brustad (A) [11:37:20]: I likhet med statsråden er jeg veldig glad for at det er så bred enighet i denne saken, og jeg er glad for at dette nå blir en realitet. Jeg er også glad for de signaler som statsråden her gir om at han er positiv til det som komiteen sier om å legge opp til enda mer lokal og regional bruk av gassen. Mitt spørsmål er egentlig hvordan statsråden vil følge opp det komiteen sier, bl.a. at prosjektet må ta kostnaden på de 25 mill. kr som må til for å ferdigstille systemet inne på landanlegget for å kunne levere gassen inn på høytrykksnettet, slik at Hustadmarmor og andre bedrifter kan ha glede av det.

Jeg er glad for at lisensinnehaverne også har vært interessert i å legge til rette for lokal og regional bruk av gassen, og sett i lys av det går jeg ut fra at dette er en smal sak, og at det er i orden. Hvis statsråden kan bekrefte det, blir vi enda gladere.

Presidenten: Da får statsråd Einar Steensnæs muligheten til å spre litt glede her!

Statsråd Einar Steensnæs [11:38:25]: I god tradisjon med hva jeg klarer å få til i Stortinget, skal jeg prøve å følge opp også i dag, og spre glede like før Stortinget tar påskeferie.

Det som Sylvia Brustad her tar opp, synes jeg er meget viktig. Jeg synes det er fortjenstfullt at komiteen har rettet så pass bred oppmerksomhet mot nettopp å utnytte gassen til lokal næringsvirksomhet og lokal verdiskaping. Jeg skal selvfølgelig ta med meg komiteens klare anmodning til lisenshaverne om å inkludere en mulig høytrykksforbindelse som kan forsyne viktige nøkkelbedrifter i området med nødvendig gass. Det vil være veldig interessant å forsøke å få dette til, og jeg skal gjøre mitt beste for å videreformidle Stortingets ønske. Jeg stiller meg bak dette ønsket og håper at det lar seg realisere.

Øyvind Vaksdal (FrP) [11:39:39]: Regjeringens totale mangel på energipolitikk er også i denne saken kommet opp til overflaten. Til tross for de enorme mengder energi som skal gå gjennom Ormen Lange-anlegget, må man hente kraft utenfra og investere milliardbeløp i nye kraftlinjer for å få hentet forurensende kull- og kjernekraft, da vi har et politikerstyrt underskudd i det norske og det nordiske kraftsystemet. Jeg trodde faktisk at statsråden og Regjeringen nå hadde sett lyset, bokstavelig talt, og tatt til orde for økt kraftproduksjon for å løse både effekt- og kraftbalanse.

Under behandlingen av Snøhvit-saken for et par år siden innrømmet faktisk Regjeringen at det ikke var kraft i markedet, og åpnet derfor for kraftproduksjon. Jeg vil derfor spørre statsråden: Hvorfor åpner ikke Regjeringen også for kraftproduksjon basert på Ormen Lange-gassen, slik at man blir selvforsynt med strøm i regionen og slipper å hente forurensende kraft utenfra?

Statsråd Einar Steensnæs [11:40:52]: Vi kan ikke bare ha det hyggelig i Stortinget i dag og feire. Vi må selvfølgelig koste på oss en del retoriske poeng. Men jeg synes ærlig talt at representanten Vaksdal, som er opptatt av kraftforsyningen, tillikemed energiministeren, kunne reservert replikken til det denne saken gjelder. Utbygger har ikke foreslått en slik løsning som representanten Vaksdal her antyder.

Når det gjelder energiforsyningssikkerheten, får Stortinget rikelig anledning til å komme tilbake til det. Det skjer når Stortinget skal behandle meldingen om forsyningssikkerhet. Der vil gasskraftverk med CO2-håndtering spille en meget viktig og sentral rolle.

Jeg benytter igjen anledningen til å gratulere Møre og Romsdal, Aukra kommune og alle som er opptatt av å bruke mer gass i Norge til verdiskaping, sysselsetting og framtidige arbeidsplasser.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:42:04]: SV tok i sitt hovudinnlegg opp problemstillingar knytte til det prinsipielle med at Stortinget ikkje har nokon valmoglegheit. Det kan ikkje velja noko anna enn å seia ja eller nei. Eg lurte på om statsråden på prinsipielt grunnlag kunne seia noko om kva han synest om at demokratiet blir sett i ein slik situasjon at ein i realiteten berre har eitt einaste val, og ikkje kunne valt f.eks. ei velutgreidd offshorebasert løysing, som nokre av oss trudde var ei betre, meir miljøvennleg og meir framtidsretta løysing. Eg vil gjerne ha nokre synspunkt på det.

Så ønskjer eg òg nokre synspunkt i forhold til dette med lisensinnehavarar og forholdet til staten og det norske folk, altså det at ein faktisk ikkje veit kva dei infrastrukturelle utgiftene, f.eks. knytte opp til Statnett, blir. Er det slik å forstå at det norske folk no skal få ei rekning på dei investeringane som skal gjerast i området?

Statsråd Einar Steensnæs [11:43:17]: Det har ikke vært praksis for alternative løsninger når det gjelder utbygging av felt. Rørledninger eller landanlegg blir forelagt Stortinget. Dersom Stortinget skulle bli forelagt ulike alternativer, ville det innebære ganske store kostnader og også være ganske krevende teknisk, i en detaljprosjektering av slike alternative utbyggingsløsninger. Det ville også gi en helt ny ansvars- og rollefordeling mellom Stortinget og de kommersielle aktørene, med det ansvar som det innebærer, som jeg faktisk tillater meg å tvile på at SV har tenkt helt igjennom.

I vurderingen fra NIBR, som SV viser til, står det at det bare er ett alternativ som det er gjort rede for. Regjeringen har besluttet å slutte seg til Hydros merknad, ut fra at andre rettighetshavere også anså at andre ilandføringsalternativer ikke lenger var aktuelle. Det har vært en grundig redegjørelse om ulike alternativer. Fire steder ble til slutt med i oppløpet, derav også Tjeldbergodden. Jeg kan ikke se at dette på noen måte har vært behandlet på en slik måte at det kan reises kritikk mot den prosessen.

Inger S. Enger (Sp) [11:44:36]: Regjeringa vurderer Ormen Lange til å være et lønnsomt og robust prosjekt, og det er helt sikkert riktig. Det er et stort prosjekt, det er spesielt, fordi det er det første feltet på så store havdyp, og det blir her snakket om at det utvikles ny, verdensledende teknologi for å få gjennomført utbyggingen – veldig interessant. Det er mange spesielle utfordringer, knyttet til bl.a. rasområder, og det må tas spesielle hensyn, slik at det ikke blir konflikt mellom fisketråling og gassrør, osv. Det er i det hele tatt mange kompliserende faktorer. Vi har jo forskjellig erfaring med overskridelser av budsjetter, så mitt spørsmål til statsråden blir – litt forsiktig, siden det er siste dag før påske: Hvordan vil statsråden sikre seg mot store overskridelser i dette prosjektet?

Statsråd Einar Steensnæs [11:45:42]: Det er opplagt at det er meget viktig å holde kontroll på kostnadsutviklingen av slike prosjekter. Jeg bedømmer dette prosjektet til å være meget robust økonomisk sett. Det betyr likevel ikke at en kan la kostnadsdelen av dette få mindre oppmerksomhet. Det er meget viktig at en har kostnadene under kontroll, og der har selvfølgelig også myndighetene sin rolle å spille.

I andre prosjekter har kostnadene vært så pass kritiske i forhold til lønnsomhet at det har gitt Stortinget også en bekymring med hensyn til om prosjektet faktisk er lønnsomt. En slik usikkerhet knytter det seg ikke til dette landanlegget. Men jeg kan love Stortinget og representanten Enger at vi selvfølgelig også i denne saken vil følge den siden meget nøye. Og skulle det være noen grunn til å melde fra til Stortinget om uregelmessigheter med hensyn til kostnadsutvikling, vil Stortinget selvfølgelig på vanlig måte bli informert. Men i dag er det ingen grunn til å anta at ikke disse kostnadene er under full kontroll, og at prosjektet vil kunne fullføres på en ryddig og forutsigbar måte.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:47:00]: Eg forstår godt at Regjeringa til kvar tid synest at eigen politikk er fortreffeleg, og at opposisjonspartia ikkje har like god politikk. Det må kvar og ein ha rett til å meina. Men faktisk er det òg sånn at SV og Regjeringa har fleirtal i ein del saker, om m.a. klimapolitikk og gass på land til bruk i Noreg. Så her finn me av og til nokre treffpunkt òg.

Men grunnen til at eg tek ordet, er at statsråden ikkje svarte på spørsmålet mitt om kva rekninga blir for det norske folket, for det er ein del rekningar som me ikkje kan lesa oss til i sakspapira, som det ikkje er gjort greie for, og som det tvert imot skal gjerast vedtak om etter at vedtaket her er gjort. Spørsmålet er: Kva blir rekninga til det norske folket for denne utbygginga til slutt?

Statsråd Einar Steensnæs [11:48:11]: La meg da først av alt forsikre både Hallgeir H. Langeland og – hvis Øyvind Vaksdal skulle være i tvil – også Fremskrittspartiet om at jeg selvfølgelig har respekt for at det skal være andre meninger politisk i Stortinget enn den som Regjeringen og jeg står for. Selvsagt er det anledning til politisk debatt og uenighet. Det har jeg den største respekt for, bare for å understreke det.

Grunnen til at jeg ikke svarte på Langelands spørsmål i første omgang, var at han stilte to meget omfattende spørsmål. Jeg syntes det var viktig å redegjøre for det ene. Nå gir han meg anledning til å snakke om det andre. Jeg vil da først og fremst vise til det omfattende brevet datert 25. mars som gikk til komiteen, hvor en nettopp gjorde rede for de forholdene Langeland her tok opp, og hvor en bl.a. også viser til at en må ha en forlengelse av kraftledningen fra Istad til muffestasjonen på Hamneset, en sjøkabel til Nyhamna og en ny transformatorstasjon på Nyhamna. Dette vil koste noe under 600 mill. kr. Noe av den forsterkningen i nettet som en her legger opp til, vil også komme de alminnelige brukerne til gode. Derfor ønsker Statnett å gå inn og se hvor mye brukerfinansiering fra prosjektet som er aktuelt, og hvor mye som må legges på nettavgiften.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:49:40]: Det er sjelden en opplever den type debatter som Stortinget har hatt i salen i dag. Men så er det også en meget stor industripolitisk dag, selvfølgelig for hele Møre og Romsdal fylke og for Romsdalsregionen, men også for Aukra kommune spesielt.

Stortinget fatter i dag et framtidsrettet vedtak som vil gi optimisme og nødvendige arbeidsplasser. For industrifylket Møre og Romsdal vil dette få store positive konsekvenser i svært mange år framover.

Det vi har sett av SVs demonstrative oppførsel i dag, viser med all tydelighet deres motstand mot fornuftige løsninger til gagn for arbeidsplasser og miljøet. Men med dette unntaket er det gledelig at komiteen står så samlet.

Jeg er glad for at Stortinget har satt et punktum for unødvendige nye utredninger, som bare ville ha bidratt til negativ fokusering og usikkerhet i lokalsamfunnene.

Stortinget fatter i dag et vedtak som gjør at en får fortgang i en nødvendig utnytting av norske gassressurser. Dimensjonene på vedtaket Stortinget fatter i dag, er formidable. Jeg har tillit til at Hydro vil håndtere dette på best tenkelig måte. Og som saksordføreren sa i sitt innlegg, er det hele 60 000 årsverk som vil være i aktivitet i utbyggingsfasen. Men det aller viktigste er jo det som skjer etter utbyggingsfasen. Da må vi klare å bruke mest mulig av gassen innenlands og skape nye arbeidsplasser – og bruke gassen på en miljøvennlig måte.

Jeg vil vise til representanten Brustads innlegg om den betydning det vil få at flertallet nå støtter Arbeiderpartiets forslag om en framtidsrettet gassløsning også for Hustadmarmor.

Lokalsamfunn og næringsliv står klare til å bidra. La oss nå sette kreftene inn på at vi skal få et miljøvennlig alternativ til forurensende kullkraft, noe som denne gassen faktisk er. Mitt fylkesparti, i Møre og Romsdal, håper at det vedtaket som Stortinget fatter i dag, vil sette press bak bygging av flere gasskraftverk i vårt fylke. Dette vil være et framtidsrettet og miljøvennlig vedtak, og jeg håper at vi kan få fortgang i de planene som foreligger.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:52:59]: Jeg får håpe stemmen holder sånn noenlunde. Det er iallfall greit å miste den i en slik sammenheng; i en så viktig sammenheng kan man jo ofre den.

Dette er en stor dag for Møre og Romsdal. Det er også en stor dag for Hydro, som står som utbygger her. I tillegg er det selvfølgelig en veldig stor dag både for Aukra og for nabokommunene Fræna og Molde. Men det er faktisk også en stor og viktig dag for nasjonen Norge.

Vi snakker om en stor utbygging. Vi snakker om en investering på 66 milliarder kr. Det får effekt for næringslivet i hele Norge, ikke bare i Møre og Romsdal. Vi har leveranser fra bedrifter i hele landet og også fra utlandet. Men jeg tror at det vi er nødt til å legge veldig stor vekt på når vi foretar en så stor utbygging som dette, er å tenke over hvilken spin off-effekt vi vil få ut av det anlegget og den ilandføringen som vi nå får.

Det er viktig at det legges til rette for industriutvikling i dette området nå. Det er viktig at vi også sørger for at kanskje en del av denne gassen går til et gasskraftverk i framtiden. Og det er beklagelig at man nærmest ser allergiske reaksjoner fra regjeringspartiets representant her nå, statsråden, bare man nevner ordet gasskraftverk. Det er klart han får det, for den samvittigheten han har i den sammenheng, den er ikke akkurat god. Det ser man jo også hos statsråden.

Det er en kjensgjerning at regionen der oppe har en stor underdekning når det gjelder kraft. Det så vi i fjor. Da vi hadde problemer i kraftbransjen, var dette faktisk en av de regionene som hadde stor underbalanse. Men det tar selvfølgelig denne regjeringen ikke innover seg.

Jeg håper at vi nå klarer å få til bl.a. at Hustadmarmor får høytrykksgass til sin produksjon. Jeg håper at vi får en stor industriutvikling i området. Jeg håper at vi får en stor og god vekst i dette fylket og innenfor hele industrien på dette området.

Så var det vel representanten Langeland som var inne på en ryddig og demokratisk behandling og satte spørsmålstegn ved det. Man kan jo ikke være direkte overrasket over at SV, med sin fullstendig manglende energipolitikk, tar til orde for å utsette og utsette. Det er vel andre gangen de prøver å utsette saken bare i dag, og det er oppsiktsvekkende i seg selv. Så viste man også til hvor både Reiten og statsministeren kommer fra. Da kan det jo passe å avslutte med følgende ordtak: Når det regner på presten, drypper det på klokkeren.

Jeg tror hele distriktet og landet har godt av denne utbyggingen.

Asmund Kristoffersen (A) [11:55:55]: Finske Nokia og svenske Ericsson framstår som teknologiske eventyr. Det norske gass- og oljeeventyret baserer seg på høyteknologi som slett ikke står tilbake for dette, det er bare annerledes og til dels mer avansert. Et glitrende eksempel er at det gjennom forskning og teknologiutvikling har vært mulig å bygge ut Ormen Lange-feltet og ta gassen inn til land. For få år siden ville dette vært en teknisk og økonomisk umulighet.

Svært mange er glade for den beslutning som Stortinget kan gjøre i dag. Vi har for mange eksempler på gassrør som går direkte fra feltene og til mottakere utenfor Norge. I dag bryter vi denne dårlige sirkelen, og vi vedtar økt verdiskaping i lokalsamfunn, i regionen og i landet vårt for øvrig. Vi kan ikke i all framtid være bekjent av bare å være råvareprodusent. Vi er med på å legge til rette for industriell utvikling av gassen, nye arbeidsplasser, fortsatt teknologiutvikling og håp om industriell foredling av gassen. Industri basert på gass er allerede utviklet på Tjeldbergodden, og mulighetene for videre utvikling der og andre steder er enorme, bare myndighetene og oljeselskapene vil. Ormen Lange-gassen og ilandføringen til Aukra gir store muligheter.

Jeg er derfor svært glad for at Stortinget i dag i utvetydige ordelag mener at 25 mill. kr burde bli lagt inn i prosjektet, slik at gassen også kan brukes til å utvikle lokal industri. Dette betyr at det legges til rette for omfattende gassbruk på land. Det er svært oppløftende, som nevnt tidligere her i dag, at en meget stor bedrift som Hustadmarmor har gitt signal om at de ønsker å bruke gassen i sin produksjon. Det kan bli et initiativ som drar andre med seg i en regional utnytting til både industri-, transport- og boligformål.

Det er dessuten grunnleggende viktig at gassprisen på ilandføringsstedet reflekterer at kostnadene der er lavere enn på gass som er transportert helt til kontinentet eller England.

Jeg har forhåpninger til at når oljeselskapet Shell skal drifte og videreutvikle Ormen Lange-feltet, vil det bety en kraftig styrket driftsorganisasjon i Kristiansund og nye og spennende arbeidsoppgaver i regionen.

Jeg vil i dag gi kreditt til oljeselskapene som har tatt en stor teknologisk utfordring og også det jeg vil kalle samfunnsansvar. Jeg gir i dag stor honnør også til lokale politikere og administrasjoner, til Møre og Romsdal fylkeskommune, til prosjektorganisasjonen «Ormen til Møre» og til andre, inkludert departementet og statsråden. Uten denne kraftfulle og vedvarende innsatsen fra alle hadde vi i dag ikke hatt noen ilandføringssak på Stortingets sakskart.

Lodve Solholm (FrP) [11:59:10]: Eg vil slutte meg til dei som meiner at dette er ein stor dag for Møre og Romsdal, Aukra og omkringliggjande kommunar. Men eg vil òg slutte meg til det som representanten Nesvik sa, at dette òg er ein stor dag for nasjonen Noreg.

Det er eit enormt løft vi tek når vi no går frå det som mange trudde ville bli løysinga i den tidlege fasen av utbygginga på Ormen Lange. Vi såg nemleg for oss at det vart ei offshoreløysing, og at vi igjen måtte sjå gassen gå langs kysten og til utlandet.

Eg vil rose rettshavarane for det arbeidet dei har gjort, og den kommunikasjonen dei har hatt overfor nærmiljøet. Eg vil også gi ros for den måten saka har blitt handsama på i dei ulike organa i Møre og Romsdal, der dei er blitt einige om at når rettshavarane har blitt einige om ein ilandføringsstad, skal alle gå for det. Her må eg framheve prosjektet «Ormen til Møre», der er det gjort ein veldig god jobb.

Men eg kan dessverre ikkje gi den same rosen til SV. Eg blir meir og meir einig med representanten Olav Akselsen når han uttalar at SV ikkje har ein næringspolitikk. For eg må berre seie: Kva hadde Noreg vore dersom vi skulle følgt SV sin politikk innan olje og energi dei siste 30 åra? Men ein kan vere sikker på at den dagen vi skal begynne å fordele verdiane som blir skapte gjennom Ormen Lange, då skal SV vere med og dele goda. Det skal ein ikkje tvile på. Og dei stiller mange spørsmål. Dersom ein høyrde etter, kunne ein leggje merke til at representanten Langeland har ein dialekt som kjem frå eit distrikt som kanskje nettopp har fått flest gode ut av det som er funne ute i Nordsjøen. Kva hadde norsk vegbygging, tunnelbygging og skipsverftsbygging vore dersom det ikkje hadde vore for det som har skjedd ute i Nordsjøen? Den teknologiske utviklinga som har skjedd i Nordsjøen, har gjort at Noreg er eit av verdas leiande nasjonar når det gjeld ein god del industribygging og næringsutvikling. Dette vil ikkje SV vere med på, men dei vil fordele goda. Det er vi andre som er med på å gjere vedtak slik at vi får verdiskaping.

Ein har trekt inn operaen i debatten her. Ja, at 22 operaer skaper like mykje verdiar til fordeling som Ormen Lange, trur eg det berre er SV som ser i så måte.

Elles vil eg støtte meg til dei talarane som har sagt at no er det viktig og riktig at vi begynner å utnytte meir av gassen i Noreg, at vi ikkje berre er råvareprodusent og leverer dette til utlandet. Lat oss nytte gassen i Noreg til beste for oss alle!

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:02:40]: I den siste tiden har det vært en lang rekke medieoppslag som har fokusert på at utslippene av klimagasser stadig øker. Aftenposten skriver i dag sågar at strømkrisen fikk CO2-utslippene til å eksplodere. Nettopp hensynet til vårt globale miljø og vårt internasjonale ansvar for å redusere utslippene av klimagasser har vært bakgrunnen for motstand mot Ormen Lange fra lokale SV-ere.

Etter min mening er det ingen tvil om at St.prp. nr. 41 både er fremmet og nå behandles i et uforsvarlig høyt tempo. En slik hurtigbehandling av en svært stor, kompleks og vanskelig sak gjør det i praksis umulig for Stortinget å etterprøve det som Olje- og energidepartementet hevder, nemlig at utbyggingen av Ormen Lange er et samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust prosjekt. Beslutningsgrunnlaget er for tynt, mangelen på konsekvensutredninger er åpenbar og de ubesvarte spørsmålene er mange.

Representanten Brustad ønsker lokale politikere lykke til. Jeg er redd for at dette hastverksarbeidet som Stortinget nå foretar, gir ytterligere grunn til lykkønskninger og til å krysse fingrer for at ikke en slik uforsvarlig saksbehandling får alvorlige konsekvenser.

Samtidig vil jeg rette en spesiell hilsen til de lokale aktørene og politikerne som med rak rygg har slåss mot prosjektet og ilandføringen på Aukra. Selv om vi taper denne saken, gir det meg optimisme og framtidstro å se at lokalpolitikere fra Aukra SV, som Olav Hauge, har hevet stemmen og talt et massivt lokalt flertall midt imot av hensyn til vårt globale miljøansvar og våre klimaforpliktelser. På sikt er jeg nemlig overbevist om at denne typen argumentasjon vil få gjennomslag, at vi vil få gjennomslag for en mer ansvarlig klimapolitikk enn det vi ser gjennom dagens rop etter mest mulig gass til det norske folk og bygging av gasskraftverk raskest mulig.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:05:04]: Det er ein stor dag for Møre og Romsdal og heile landet. Møre og Romsdal får i dag stadfesta sin posisjon som eit gassknutepunkt i Noreg. Det er ei stor glede for meg at Stortinget seier ja til å utvinne gassen frå Ormen Lange-feltet, og ikkje minst at gassen blir ført i land på Aukra. Eg er glad for at utbyggjarane valde å «dra Ormen til land». På denne måten blir forholda lagt betre til rette for at gassen kan takast i bruk til lokal og regional verdiskaping.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av at gassen kan brukast i regionen til lokal verdiskaping. Ilandføring av gassen til Nyhamna kan vere ein pådrivar til å oppretthalde og vidareutvikle lokal industri. Næringslivet og industrien i regionen, m.a. Hustadmarmor, som mange har nemnt, har vist stor interesse for å utnytte gassressursane. Det er gledeleg å registrere at utbyggjarane er interesserte i å medverke til at gassen kan brukast lokalt gjennom å leggje forholda til rette på anlegget slik at gassen kan sendast vidare til lokal distribusjon når dei lokale prosjekta er klare.

Stortinget ønskjer at utbyggjar legg til rette for leveransar av både høgtrykks- og lågtrykksgass. Det er grunn til å tru at gassprisen blir gunstig, i og med at frakttariffen til Nyhamna er lågare enn til kontinentet.

Gjennom metanolfabrikken på Tjeldbergodden har møringane allereie hausta erfaringar med gassindustri, og gjennom miljøet rundt Shell sin driftsbase for Draugen-feltet i Kristiansund er det i dag mykje kompetanse i regionen på å utvinne petroleumsressursar.

Ormen Lange-feltet er det nest største påviste gassfeltet på norsk sokkel. Med investeringar på 66 milliardar kr vil utbygginga vere med på å oppretthalde investeringsnivået på norsk sokkel fram mot oppstarten i 2007. Dette vil gje arbeid til norsk leverandørindustri elles – om lag 60 000 årsverk i heile anleggsfasen og 100 årsverk i driftsfasen, noko som vil gje verdifulle arbeidsplassar og stimulans for næringslivet både i kommunen og regionen og kanskje landet elles.

Møringane har lang tradisjon for å nytte naturressursar til verdiskaping og utvikling av regionen. Det er gledeleg at utviklinga held fram ved at «Ormen no blir dregen i land på Aukra».

Eg vil gratulere kommunen, fylkeskommunen og lokalt næringsliv med denne dagen. Eit langt og målretta arbeid har no lukkast.

Statsråd Einar Steensnæs [12:07:49]: Etter å ha lyttet til innleggene i Stortinget i dag, skulle en nesten tro at det var 17. mai som stod for døren, og ikke påskeferie.

Jeg må bare innrømme at det er all mulig grunn til å ta fram de store ordene, det er det absolutt saklig grunnlag for, for det er en stor og viktig sak som Stortinget tar beslutning i. La meg også få tilføye at det er all grunn til også å gi honnør til og å gratulere Hydro, som – i denne sammenheng som utbyggingsoperatør – har gjort en meget god jobb.

Siden representanten Ingvild Vaggen Malvik tok fram klimagassproblematikken, vil jeg bare få tilføye at det understreker hvor viktig det er at vi kan komme i gang med å få til en teknologi som håndterer noe av de store klimautslippene vi har på norsk sokkel. Vi har kommet godt i gang med den teknologien, men det er åpenbart at når vi får fram gasskraftverk med CO2-håndtering, så vil vi på en helt annen måte også få et positivt regnskap i forhold til utslipp på norsk sokkel. Det er en viktig problemstilling, og Regjeringen er svært opptatt av den. Dette får vi også anledning til å komme tilbake til.

Samtidig har jeg lyst til å påpeke at klimaregnskapet er mer gunstig i forhold til eksport av gass fra Nyhamna enn det representanten Vaggen Malvik gav uttrykk for. Vi skal huske på, ikke minst på bakgrunn av den betydelige eksporten av gass til Storbritannia, at denne gassen vil erstatte mer forurensende varmekraft fra britiske kullkraftverk, og på den måten bidra til et positivt miljøregnskap, fordi CO2 er en global klimagass. Vi må også ta det i betraktning. Dermed er faktisk dette prosjektet også i mange henseender et viktig miljøtiltak.

Leif Frode Onarheim (H) [12:09:58]: Man skal vel ikke la seg irritere noe på en så god dag. Likevel har jeg lyst til å si noen få ord om den debatten som vi har hatt.

Til dette med at Stortinget bør kunne velge prosesseringsmåte og ilandføringssted. Selv om jeg føler at jeg har en erfaring, kanskje mer enn de fleste i salen, til å vurdere store prosjekter, så vil jeg ikke føle meg særlig kompetent til å gå inn i alle detaljer og forsøke å si: Hvordan skal vi prosessere dette, og hvordan skal vi gjøre dette? Vi har ikke den kompetansen. Her har vi fått en innstilling, etter en lang prosess. Jeg føler meg rimelig trygg på at også ilandføringssted har vært vurdert nøye, nettopp fordi noen av lisenstakerne har hatt andre interesser i utgangspunktet, og på den måten har man altså tvinnet dette frem og tilbake og kommet frem til en løsning. Jeg føler meg meget vel ved det, og har ikke på noen måte noen ambisjon om å overprøve et slikt standpunkt.

Og så sies det: Nå må statsråden og Stortinget følge dette nøye. Det er jeg i prinsippet enig i. Men det er klart at det viktigste er jo at de som er utbyggere, vet at hvis det går galt, vil det ha visse konsekvenser senere. Det er ikke lett for oss å stoppe dette midt i røret mellom Norge og England. Det er altså en del ting vi ikke kan gjøre, men vi har naturligvis en veldig stor interesse av at man nå kalkulerer disse tingene på en god og riktig måte.

Så sier Hallgeir Langeland at vi må huske på at Regjeringen har flertall med SV i en del av de sakene som gjelder gass og klima – det er riktig. Jeg vil imidlertid også si her at det er ikke vårt førstevalg.

Så spør Hallgeir Langeland statsråden om hva det vil koste å få denne ledningen og infrastruktur. Ja, det er ganske typisk hva SV spør om. Jeg vil fra min side spørre: Hva vil dette gi det norske folk, og hva vil det gi av arbeidsplasser og muligheter i dette distriktet? Det er vesentlig viktigere etter min oppfatning. Og jeg er helt sikker på at det regnestykket kommer til å se ganske godt ut. Derfor ønsker jeg igjen hele regionen lykke til med prosjektet!

Bror Yngve Rahm (KrF) [12:12:27]: (komiteens leder): Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet, fordi det blir mye gjentakelse i beskrivelser av et prosjekt som det er så stor enighet om. Jeg vil derfor bare i og for seg begrense meg til å gratulere dem som står dette prosjektet nærmest: Norsk Hydro, Aukra kommune og Møre og Romsdal-regionen, og selvfølgelig også landet vårt. Som flere har vært inne på, er dette et prosjekt som er formidabelt, og som vil bety veldig mye for oss alle i mange, mange år framover.

Når jeg likevel velger å ta ordet, er det først og fremst fordi jeg som komiteleder føler meg litt truffet av Ingvild Vaggen Malviks anklager om at komiteen har gjennomført en uforsvarlig saksbehandling. Det har jeg veldig lyst til å tilbakevise på det sterkeste. Dette er en sak som ikke er ny. Dette er en sak som har vært gjennom veldig grundige prosesser før den kom både til departementet, fra departementet og videre til komiteen, og så til Stortinget. Vi har gjennomført de samme prosesser som er knyttet opp til alle saker, med reisevirksomhet, omfattende møtevirksomhet, åpne høringer osv., osv., og vi har trukket en konklusjon ut fra at dette var et tidskritisk prosjekt som krevde en rask avklaring.

Og så er det slik at SV ikke er enig, og det får vi i og for seg bare ta til etterretning, og vi får også være glad for at de innsigelser som Ingvild Vaggen Malvik og Hallgeir Langeland har framført i dag, ikke får flertall. Da får iallfall vi andre delta i festen, for dette er en slags 17. mai og påske og mange gode høytider på én gang for Norge, Aukra og dem som er involvert, og så får vi se framover og se på de muligheter som dette gir. Men jeg vil altså på det sterkeste avvise at komiteen har gjennomført en uforsvarlig behandling av denne saken. Jeg antar at SV ikke ville ha sagt dette om konklusjonene hadde vært mer i favør av SV.

Presidenten: Presidenten håper at ikke debatten varer til neste høytid.

(Munterhet i salen)

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:14:40]: Det synet deler Langeland òg. Men det er ein del forsmådde som har kome opp på talarstolen, og som gjer det nødvendig for SV å kommentera eit par ting.

Den eine kommentaren går til Onarheim, stakkar, som ikkje har fått sitt førsteval oppfylt. Han har for å behalda regjeringsposisjonen måtta ta til takke med SV. Det er jo ein merkeleg måte å seia det på, sjølv om eg veit at Onarheim er ganske klam over å måtta samarbeida med eit miljøparti som har ein annan politikk enn det han og NHO har. Men no sit Onarheim sitt parti òg i regjering, og då må han gå fram i høve til det. Onarheim har partnarar der som ikkje er så ivrige som han på å byggja gasskraftverk på alle nes.

Alternativet for Regjeringa og for Onarheim er å gå til andre leikekameratar enn SV, og då er det to igjen. Den eine er Framstegspartiet. Dei har ein politikk som Onarheim nok er veldig nøgd med økonomisk, og som er stabil og lett å ta stilling til. Mange gode tankar om det vil eg tru at Onarheim har. Den andre er Arbeidarpartiet, som til no har lovt åtte gasskraftverk i Noreg. Det vil kosta noko å få dei bygd, og eg går ut frå at Onarheim vil snakka med Per-Kristian Foss før han går til Arbeidarpartiet og gjer dei til sitt førsteval. Det er greitt at me ikkje er førstevalet, men eg vil gjerne høyra Onarheim seia kven som er hans førsteval, for han må jo ha ein førsteelskar – ikkje berre ein andreelskar.

Så har det òg vore ein del kommentarar til SVs ansvarlege industripolitikk, ein politikk i samsvar med dei internasjonale forpliktingane ein har, bl.a. knytt til klima. Me tek til etterretning at enkelte parti ikkje i det heile er interesserte i korkje miljøpolitikk eller klimapolitikk, men på alle område berre er eit stort Ole Brumm-parti som kritiserer SV for at me ønskjer å ha ei retning på industripolitikken som tek vare på våre klimaforpliktingar. Me tek til etterretning at nokre parti ikkje synest dette er viktig, men opererer med å ha pengar til alt.

SV har på område knytte til forsyningstryggleik ei pakke som alle parti må lesa nøye. Der tilbyr me kraft, 20 TWh, inn i marknaden – m.a. til å forsyna eventuelt Ormen Lange – innan 2010. Det er mykje meir enn t.d. frå dei fem gasskraftverka som Arbeidarpartiet og andre har lovt.

Det finst altså ei anna retning for den som vil bruka vitet og oppfylla internasjonale avtalar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.