Oddbjørg Ausdal Starrfelt
(A) [12:02:05]: Eg vil gjerne få stilla eit spørsmål
til samferdsleministeren:
«Ferjesituasjonen i Boknafjordsambandet
på E39 mellom Mortavika og Arsvågen er svært
viktig, ikkje minst for næringstrafikk. Når det
no står att stadig fleire bilar, fører dette m.a.
til tap for næringslivet. Problemet med oversitjing har
auka sterkt dei siste åra.
Kva tiltak vil statsråden setja i
gang for å betra situasjonen på dette viktige
sambandet på kyststamvegen?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:02:40]: I 2003 ble 8,3 pst. av trafikken registrert
som gjenstående i riksvegferjesambandet E39 Mortavika–Arsvågen.
Den store trafikken i forbindelse med høytider, ferier
og i helgene er hovedårsaken til at så mange biler
blir stående igjen på ferjeterminalene. Trafikantene
opplever også ventetid i forbindelse med verkstedopphold
for ferjene i sambandet.
I Nasjonal transportplan 2006-2015 er det lagt
opp til en ny langsiktig standard for riksvegferjedriften. For stamvegsamband
som E39 Mortavika–Arsvågen er det langsiktige
målet at antall gjenstående biler ikke skal overstige
2 pst. målt over et år. Dette målet
må imidlertid ses i sammenheng med de tilgjengelige ressursene
innenfor riksvegferjedriften. Statens vegvesen arbeider for å effektivisere
riksvegferjedriften, bl.a. gjennom økt konkurranseutsetting.
Gevinsten av dette arbeidet vil kunne nyttes til tilbudsforbedringer.
Regjeringen har vedtatt å konkurranseutsette
riksvegferjesambandene E39 Mortavika–Arsvågen
og E39 Halhjem–Sandvikvåg med krav om nye gassferjer
fra 1. januar 2007. Dette er i tråd med Regjeringens
målsetting om mer bruk av naturgass innenlands.
Vegdirektoratet, som løyvemyndighet,
har det administrative ansvaret for konkurranseutsetting i denne
sektoren. Det er i denne sammenheng bl.a. satt krav til at antall
gjenstående biler skal være i samsvar med det
nye NTP-målet.
Denne uken ble resultatet fra konkurranseutsettingen
i dette sambandet kjent. De nye gassferjene som skal bygges, vil
bli større enn de eksisterende ferjene på E39 Mortavika–Arsvågen.
Det vil bli halvtimesavganger i de mest trafikkintensive periodene.
Videre vil reisetiden for trafikantene forkortes. Dette vil være
et resultat av at ferjeterminalene blir utbedret, og at de nye ferjene
vil holde vesentlig høyere hastighet enn dagens ferjer.
Det vil også bli flere avganger enn i dag. Til sammen vil
dette bidra til en effektiv trafikkavvikling som sikrer god framkommelighet
for brukerne.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
(A) [12:05:07]: Eg takkar statsråden for svaret.
Eg er samd i dei langsiktige måla, og det er bra at me
får gassferjer, som vonleg vil oppfylla måla,
men det tek altfor lang tid.
Problemet er svært no, og eg reagerer
på at statsråden på ein måte
seier at det ikkje er så farleg, for det er berre i helgene,
og det er berre ferie- og fritidstrafikk. Det er altså oppimot
10 pst. no som står att, det er 100 000
bilar som står att på kaia. Det er ingen andre
samband i Noreg som er i nærleiken av så stor
oversitjing. Eg reagerer som sagt på at statsråden
bagatelliserer det. Eg ser òg at det er gjort frå Vegdirektoratet
i eit svar til fylkeskommunen.
Dette er utan samanlikning det viktigaste vegsambandet
me har på Vestlandet, på Kyststamvegen. Der er
den høgaste oversitjinga. I ekstremtilfelle må folk
venta tre–fire timar, og det står kilometer med
køar. Det kan løysast kortsiktig med 2,5 mill. kr
i året. Det må no vera mogleg.
Statsråd Torild Skogsholm [12:06:15]: Nå registrerer jeg at jeg blir tolket
slik at jeg bagatelliserer dette. Når det er over 8 pst.
som sitter igjen i snitt, er det et svært høyt
tall, det har jeg lyst til å understreke. Det er derfor
vi har vært opptatt av at vi må sette inn nye
løsninger på denne strekningen, og det er derfor
vi har kjørt denne konkurranserunden nå.
Vegdirektoratet kommer til å gå igjennom
dette og se om det er mulig med andre løsninger underveis.
For jeg er helt enig med representanten i at oversittingen er for høy,
og det tar jeg i aller høyeste grad på alvor.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
(A) [12:07:00]: Eg er glad for å høyra at
Vegdirektoratet skal gå igjennom det. I budsjettet for
neste år kan me lesa at det er 55 pst. av ferjene
i Noreg som oppfyller dei langsiktige måla til standard,
så me har ein jobb å gjera, og han er ikkje liten. Det
kunne vera nyttig å veta om anten direktorat eller departement
har ei oversikt over kva for samband som ligg dårlegast
an, om dei har ein prioriteringsplan for kva som skal rustast opp,
og om det er mogleg for oss å få veta noko om
det. For meg verkar det som om dette sambandet i Rogaland er veldig
dårleg stilt. Dersom det kostar 2,5 mill. kr å rydda
opp i eit problem som iallfall omfattar 100 000 bilar,
kan me fort rekna ut at det er 25 kr pr. bil. Eg er nokså sikker
på at samfunnsnytten ved å bruka dei 2,5 mill. kr
er ganske stor, så eg vonar at Vegdirektoratet òg
vurderer det forslaget som det er peikt på frå Rogaland
si side, ein gong til.
Statsråd Torild Skogsholm [12:08:03]: Nå er jeg litt usikker på hva
spørsmålet gjaldt. Men bare la meg oppsummere:
Vi har gjennom den runden som har vært på gassferjer
nå, sørget for at det legges inn fem nye ferjer, som
er langt over det nivået som man pleier å ha når
det gjelder innfasing av nye ferjer. Det er fordi det er helt riktig,
som representanten her sier, at det er behov for en del utskiftninger
i den norske ferjeflåten, og det er viktig at vi har et
godt riksvegferjesamband. Dette er en del av infrastrukturen både
for folk som bor der, og for folk som jobber der. Statens vegvesen
har oversikt over hvilke samband som det er størst behov
for å gjøre noe i forhold til. Når vi
da har valgt å prioritere dette sambandet høyt og
vi har kjørt den runden som er kjørt nå,
er det fordi det er et av de aller viktigste sambandene vi står
overfor.