Ågot Valle (SV) [10:57:58]: (komiteens leder og ordfører for saken): En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere om regjering og forvaltning følger de vedtak som Stortinget har fattet. Sivilombudsmannen er Stortingets forlengede arm og praktiske utøver av deler av denne kontrollen. Men ikke bare det: Sivilombudsmannen er folkets advokat, og han har hele den offentlige forvaltninga som arbeidsområde. Ombudet har derfor en svært viktig rolle. Jeg vil understreke at det er viktig at forvaltninga følger opp de vedtakene eller henstillingene som ombudsmannen kommer med eller fatter. Det er viktig i forhold til tilliten til forvaltninga, til demokratiet og til den enkeltes rettssikkerhet. Det forutsettes at forvaltninga både prioriterer henvendelsene fra ombudsmannen og legger ned et betydelig arbeid i disse.

Komiteen er godt fornøyd med den jobben Sivilombudsmannen gjør. Det er derfor en enstemmig komite som står bak innstillinga til årsmeldinga.

Årsmeldinga viser at Sivilombudsmannen foretar generelle undersøkelser i deler av forvaltninga, dette på bakgrunn av enkeltsaker. Komiteen mener at dette er et viktig arbeid.

Jeg vil ta opp noen områder som Sivilombudsmannen og også komiteen har vært opptatt av. Det første er ansattes ytringsfrihet. Dette er et område som en samla komite var opptatt av da Stortinget behandlet Grunnloven § 100 om ytringsfrihet. At ansatte har muligheter til å ytre seg i det offentlige rom, etter at de har gått tjenesteveg, er en viktig forutsetning for at beslutningstakere skal få kunnskap om forholda ved offentlige institusjoner. Ansatte skal ha en rett og en plikt til å si ifra om kritikkverdige forhold dersom de ikke er rettet opp etter at det er sagt ifra internt. Men slik er det ikke i dag.

«Stadig oftere knebles lærere, sykepleiere, barnevernansatte og leger. Noen av dem så effektivt at de trues med oppsigelser dersom de snakker ut om kritikkverdige forhold.»

Dette skriver redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

Komiteen har merket seg at de sakene som Sivilombudsmannen har hatt til behandling om ordensstraff, er for få til å kunne danne grunnlag for en generell karakteristikk av bruken av ordensstraff i den offentlige forvaltninga. Sivilombudsmannen har varslet komiteen om at han i lys av det pågående lovarbeidet til ny arbeidslivslov og ny tjenestemannslov vil vurdere om det er behov for å sette i gang en bredere analyse av reaksjoner mot offentlig ansatte som ytrer seg. Det er komiteen tilfreds med.

Så kommer det en rapport – etter at komiteen har gjort seg ferdig med innstillinga. Den viser hvor viktig det er at en følger nøye med på dette området. Rapporten «Prosjekt Munnkurv», utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet for Norsk Sykepleierforbund, viser at hele 43 pst. av sjukepleierne frykter represalier dersom de varsler om kritikkverdige forhold, varsler internt eller eksternt. Ytringsfriheten har med andre ord trange kår i helsevesenet. «Altfor mange har lært seg at det straffer seg å bruke ytringsfriheten», sier forskningsleder Aslaug Hetle, som står bak rapporten «Prosjekt Munnkurv». Det er klart at det er en type munnkurv som kan skade pasientene. Derfor er det viktig at ansvarlige statsråder følger opp i styringsdialogen. Men det understreker også hvor viktig det er at Sivilombudsmannen følger med på dette området.

Et annet område som Sivilombudsmannen har tatt opp, og som komiteen har kommentert, er møteoffentlighet i kommuner og fylkeskommuner. Offentlighet og åpenhet er en viktig forutsetning for et levende lokaldemokrati – det at folk kan delta i debatt og mobilisere i viktige vedtak som gjelder deres eget lokalsamfunn eller eget hverdagsliv.

Sivilombudsmannen har påpekt at flere kommuner har etablert en såkalt komitemodell, som bare har innstillingsrett til kommunestyrer og fylkesting. Det har medført at noen kommuner, noen sågar som en hovedregel, har vedtatt å lukke komitemøtene. Langt på veg har Kommunal- og regionaldepartementet inntil nylig akseptert dette, riktignok med en presisering av at en skal søke å få til mest mulig åpenhet. Sivilombudsmannen uttaler at både kommunelovens ordlyd og formålet med åpne dører tilsier at det ikke skal være noe skille mellom kommuner som har en hovedutvalgsmodell, og de som har en komitemodell. Vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at lukkede dører strider mot kommuneloven, understreker dette. Komiteen ber derfor om at departementet legger dette til grunn ved arbeidet med endringer i kommuneloven.

Sivilombudsmannen har også undersøkt saksbehandlingstida ved Utlendingsdirektoratet. Klagene på lang saksbehandlingstid har økt i 2003. Det er ikke vanskelig å forstå de frustrasjonene som mange vil ha dersom de må vente på svar fra UDI, eller om informasjonen om forsinkelser, som kan ha sine grunner, ikke er god nok. Komiteen forutsetter at departementet setter i verk tiltak dersom UDI har problemer med å saksbehandle og varsle om forsinket saksbehandling innen de pålagte fristene.

Komiteen forventer at det skjer en klar forbedring og reduksjon av saksbehandlingstida i tida framover. Samtidig understreker komiteen at kravet til saksbehandlingstid alltid må veies opp mot den enkeltes rettssikkerhet. Informasjonsinnhenting kan ta tid, og det er viktig at dette blir gjort på en måte som sikrer ansvarlig behandling og dermed rettsikkerheten.

Komiteen er enig med Sivilombudsmannen i at UDI utarbeider interne retningslinjer for å sikre enhetlig behandling av anonyme tips i utlendingssaker. Sivilombudsmannen sier i årsmeldinga at han vil følge opp utviklinga i UDI framover, og dette støtter komiteen.

For øvrig viser jeg til komiteens merknader.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.