Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Reidar Sandal (A) [14:04:51]: (ordførar for saka): I 1999 vedtok Stortinget at selskapsskatten skulle gjerast statleg. På den måten blei midlane frå denne skatten fordelte på dei enkelte kommunane etter dei fordelingsprinsippa som gjeld for inntektsutjamninga for kommunesektoren.

I erklæringa frå regjeringa Bondevik II blei det slått fast at ein ville føre ein del av selskapsskatten tilbake til kommunane. I St.prp. nr. 64 for 2003-2004 fremma Regjeringa forslag i samsvar med dette. Regjeringa foreslo dessutan å leggje om ordninga med inntektsutjamning. Fleirtalet i Stortinget – regjeringspartia og Framstegspartiet – slutta seg i hovudsak til forslaget frå Regjeringa. Det same fleirtalet bad om utgreiing av alternative modellar for tilbakeføring av selskapsskatten. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet avviste forslaget.

Regjeringa har gjennomført det utgreiingsarbeidet som fleirtalet i Stortinget bad om. I meldinga som vi no debatterer, er det vurdert tre modellar i tillegg til det alternativet som Regjeringa tilrådde i kommuneproposisjonen for 2005.

Felles for tre av modellane er at dei legg til grunn tilbakeført selskapsskatt på 5,5 milliardar kr. Éin av modellane baserer seg på ei tilbakeføring av 3 milliardar kr i selskapsskatt. Det er derimot noko variasjon mellom modellane når det gjeld trekk og kompensasjon. I dei fleste tilfella blir det lagt til grunn trekk og kompensasjon på 55 pst. og ein tilleggskompensasjon på 35 pst. Éin av modellane har 5 pst. høgare trekk og kompensasjon og 5 pst. lågare tilleggskompensasjon. I utgreiinga er eitt av alternativa basert på at kommunale inntekter frå selskapsskatt ikkje blir utjamna. Dei andre modellane har ei symmetrisk inntektsutjamning som grunnlag.

Regjeringa uttaler at formålet med omlegginga er å styrkje incentiva til lokal næringsutvikling utan at forskjellane i inntekt mellom kommunane blir større enn at dei kan handtere desse endringane frå eitt år til det neste.

I juni i år bad regjeringspartia og Framstegspartiet om at fleire modellar blei utgreidde. Regjeringa har i St. meld. nr. 5 konkludert på same måte som i kommuneproposisjonen for 2005. Regjeringspartia og Framstegspartiet sluttar seg til tilrådinga frå Regjeringa, medan Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet avviser ho.

For Arbeidarpartiet er det svært viktig at kommunane har ein stabil økonomi. Ein stor del av velferda blir skapt i kommunane og i fylkeskommunane. Dersom inntektene deira varierer mykje frå eitt år til det neste, vil det ha negative konsekvensar for omfanget av og kvaliteten på tilbodet til barn, unge og eldre. Ein slik politikk vil ramme brukarane av kommunale tenester. Forslaget frå Regjeringa fører til at inntektene til kommunane blir mindre stabile enn etter gjeldande system. Dessutan verkar den foreslåtte ordninga kompliserande for den økonomiske styringa av kommunesektoren.

Det er eit faktum at skatt frå bedrifter er klart meir ujamt fordelt enn skatt frå personlege skattytarar. Forslaget frå Regjeringa om tilbakeføring av selskapsskatten vil auke forskjellane mellom kommunane. Det har i sin tur ein svært uheldig konsekvens: Forskjellen i tenestenivået kommunane imellom vil bli større. Arbeidarpartiet kan ikkje akseptere ein slik politikk.

Regjeringa gjer eit stort nummer av at nyordninga vil inspirere til lokal næringsutvikling utan at inntektsforskjellane mellom kommunane blir påverka i særleg grad. Arbeidarpartiet er ueinig i den vurderinga. Det blir vidare påstått at kommunar med inntekter under gjennomsnittet vil tene på forslaget frå Regjeringa. Arbeidarpartiet er ueinig også i den påstanden.

Eg konstaterer at mange kommunar som har låge skatteinntekter, vil få store tap på grunn av forslaget frå Regjeringa. Skien kommune, f.eks., har ei skatteinntekt på 91,8 pst. av landsgjennomsnittet. Kommunen vil tape 10,3 mill. kr neste år på opplegget frå Regjeringa. Fredrikstad kommune har endå lågare skattegrunnlag. Det økonomiske tapet der vil vere 12,2 mill. kr i 2005. Flora kommune er eit anna eksempel. Inntektstapet vil bli 2,3 mill. kr neste år. Det svir for ein kommune som dessutan kjempar med store vanskar på arbeidsmarknaden.

Det finst altså ei rekkje eksempel på urimelege utslag av den nyordinga som blir foreslått. Omfordelinga som fleirtalet i denne salen skal vedta seinare i dag, er vesentleg og uakseptabel. Mange kommunar som i utgangspunktet har for lite midlar til sine velferdstiltak, skal neste år få endå mindre. Det er derfor forståeleg at folkevalde landet over protesterer mot forslaget frå Regjeringa. Dei gjer det på vegner av dei mange brukarane som blir ramma av at kommunale tenester blir dårlegare.

Det gjeldande inntektssystemet for kommunesektoren inneheld ein type inntektsutjamning. Forslaget frå Regjeringa vil gi ein ny type inntektsutjamning for kommunane. Dessverre er det eit faktum at dette vil komplisere inntektssystemet i vesentleg grad.

Det er tydeleg at Regjeringa meiner at nyordninga som ho foreslår, ikkje er god nok. I meldinga blir det nemleg argumentert med at det kan ytast skjønnsmidlar til kommunar som lir store tap ved tilbakeføringa av selskapsskatten. Samtidig som det nye systemet blir innført, må reparasjonstiltak setjast i verk. Slikt skaper ikkje tillit. Det nye elementet i inntektssystemet for kommunane er så lite treffsikkert at det frå første stund må etablerast eit system som kompenserer for dei mest urimelege verknadene. Det høyrer også med til historia at skjønnsmidlane skal reduserast. På den måten blir det endå mindre midlar til dei reparasjonstiltaka som Regjeringa innser er nødvendige.

Arbeidarpartiet meiner at spørsmålet om tilbakeføring av selskapsskatten til kommunane må sjåast i samanheng med heile finansieringssystemet for kommunesektoren. Statsråd Solberg avviser det, dessverre.

Vi har no ein eineståande sjanse til å sjå den samanhengen som eg etterlyser. Inntektssystemutvalet er i arbeid. Det ville vere svært relevant å gi dette utvalet i oppgåve å vurdere denne saka. På den måten ville ein få ei total vurdering av inntektssystemet. Det ville vere mogleg å få skissert ulike verkemiddel for å få til ei fordeling som er rettferdig. Rettferd skaper i sin tur legitimitet. Det er iallfall Arbeidarpartiet oppteke av.

Arbeidarpartiet legg dessutan vekt på at saka må utgreiast i eit vidare perspektiv enn Regjeringa har hatt ønske om. Ei brei vurdering av saka ville gjere det mogleg å vurdere bruken av andre verkemiddel, verkemiddel som i større grad enn skatt kan motivere til samarbeid mellom kommunar om næringspolitikken. Det er påfallande at regjeringspartia og Framstegspartiet manglar vilje til slik tenking.

Fleirtalet i Stortinget avfeiar ønsket frå eit stort fleirtal av dei folkevalde rundt om i kommunane om ei brei, prinsipiell drøfting av saka. Det må sanneleg vere til ettertanke for mange av kommunepolitikarane våre. Formålet med ein slik politikk må vere å blokkere for ei fordeling av midlar som er meir rettferdig, og som jamnar ut forskjellar i velferdstilboda i kommunane.

Eg har registrert at fleire ordførarar frå kommunar som reint økonomisk tener på forslaget frå Regjeringa, avviser det. Dei forstår at ustabile inntekter er eit problem for dei som skal ha ansvaret i kommunestyringa. Desse ordførarane meiner at eit allment akseptert og rettferdig system skaper forståing og respekt rundt om i landet vårt.

Statsråd Solberg har tydelegvis hastverk med å få vedteke nyordninga med tilbakeføring av selskapsskatten og omlegging av inntektsutjamninga. Også i denne saka har statsråden valt å arbeide i strid med dominerande kommunale interesser.

Framstegspartiet likte ikkje fordelingsverknadene av det forslaget som Regjeringa la fram i kommuneproposisjonen i mai i år. Derfor bad dei om alternative modellar. Det fekk dei. Men når konklusjonen skulle trekkjast, kom Framstegspartiet til kort. Regjeringa fekk gjennomslag for synet sitt.

Arbeidarpartiet går imot forslaget frå Regjeringa fordi det skaper urimelege fordelingsverknader, og fordi forskjellane i tenestetilbodet kommunar imellom vil bli endå større med Regjeringa sin politikk.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Kristian Hogsnes (H) [14:15:08]: Jeg stiller meg fullt og helt bak Regjeringens forslag om tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene fra budsjettåret 2005. Fra Høyres side er det både riktig og viktig å understreke at siktemålet med denne omleggingen er å styrke kommunenes incentiver til å drive næringsutvikling, slik at de dermed selv i sterkere grad kan sikre næringsetableringer lokalt.

Et slikt syn støttes også av Kommunenes Sentralforbund, som under høringen i kommunalkomiteen gav klart uttrykk for at de prinsipielt er for en tilbakeføring av selskapsskatten gjennom skattefondsmodellen for å skape incentiver for næringsutvikling. Tilsvarende synspunkter er også kommet fra et antall kommuner som faktisk representerer et flertall av landets befolkning.

Jeg har mye av min politiske oppdragelse og læring fra en kommune som visste hvilken verdi selskapsskatten hadde for å stimulere lokal næringsutvikling. Både kommunen og de enkelte bedrifter hadde en sterk og gjensidig interesse av at de lokale betingelsene for god og lønnsom næringsutvikling var best mulig. Det stimulerte til et dynamisk næringsliv, samtidig som lokalpolitikerne måtte fokusere på de forhold de selv som lokalpolitikere kunne påvirke, og som skapte et best mulig klima for de lokale bedriftene. Følelsen av at en del av den lokale verdiskapingen også ble igjen lokalt, var viktig og meget positivt både for bedriftene og for lokale myndigheter. Man stod sammen om å utvikle lokalsamfunnet. Det var lønnsomt å satse på å legge forholdene til rette for å etablere lokale og lønnsomme bedrifter. Det betød nye arbeidsplasser og penger i kassen.

Jeg er helt enig i Regjeringens vurdering av at det er modell 1 som samlet sett best ivaretar både incentivvirkningene og omfordelingsvirkningene. Modellen styrker incentivvirkningene til lokal næringsutvikling vesentlig, uten at inntektsforskjellene mellom kommunene påvirkes i større grad enn at kommunene kan håndtere disse endringene fra ett år til neste. Jeg er enig i at de øvrige modellene enten vil svekke incentivvirkningene eller øke inntektsomfordelingen i forhold til Regjeringens forslag.

Dette har vært en lang kamp for å rette opp en tidligere feil. Jeg er derfor svært glad for at vi i dag reverserer det som skjedde ved statliggjøringen av selskapsskatten i 1999. Et poeng i denne sammenheng er også at det heller ikke da ble etablert en overgangsordning. Det var brutalt nok for oss som satt med ansvaret i de kommunene som tapte mest på omleggingen. Det var svært lite sympati å hente fra dem som tjente stort på omleggingen og omfordelingen. Men det som samtidig skjedde, var langt mer alvorlig. Fokuseringen på næringsutvikling ble i mange kommuner svekket til fordel for ren boligfokusering. Nå handlet det meste i kommunal planlegging om å skaffe seg flere innbyggere. Det var kun det som økte kommunenes egne inntekter. Samtidig vet alle vi som sitter her, at flere innbyggere også øker utgiftene. Næringsutvikling var derimot bare blitt en utgiftspost i enkelte kommuner, kanskje særlig i vekstkommunene. Utviklingen i en rekke av landets kommuner forteller om dette, noe debatten om f.eks. utbyggingsavtaler klart illustrerer.

Jeg er som sagt svært glad for at vi i dag kan behandle spørsmålet om tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene. Det er på dette grunnlaget at partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme mot komiteflertallets forslag til vedtak under I og II.

Per Sandberg (FrP) [14:19:22]: I likhet med forrige taler er også Fremskrittspartiet fornøyd med at deler av selskapsskatten nå blir tilbakeført til kommunesektoren, men vi er kanskje ikke like tilfreds som forrige taler med modellvalget. Vi hadde nok gjerne sett at vi kunne ha valgt en modell som i større grad ville ha gitt større incentiver for næringssatsing, noe Regjeringen selv påpeker i meldingen.

Dagens inntektssystem for kommunesektoren er så komplisert at det viser seg nesten umulig å ta større grep uten at det vil få store konsekvenser for enkelte kommuner. Derfor har Fremskrittspartiet sagt at vi støtter Regjeringens modell nr. 1. Det er selvfølgelig fordi det har vært en viktig sak for oss. Vi har i en rekke sammenhenger fremmet egne forslag om å få tilbakeført deler av selskapsskatten. Men når det er sagt: Flertallet i salen i dag bruker som argument for å tilbakeføre selskapsskatten at det er for å skape incentiver og forhåpninger om at kommunene i større grad skal legge til rette for næringsutvikling. Men for at kommunene i større grad skal få til det, er det også viktig at det samme flertallet kikker på de andre rammebetingelsene som kommunesektoren har, og som båndlegger muligheten for aktiv næringssatsing. Jeg tenker da ikke minst på de siste års båndlegging av naturressurser gjennom fredning, verning, reservater osv., noe som faktisk har lagt en masse muligheter døde i stedet for at kommunene gjennom å legge til rette for næringslivet kunne ha skaffet seg meget store inntekter og i større grad blitt mindre avhengige av dette husets vedtak om rammer og betingelser.

Som jeg sa tidligere i dag: Mellom 80 pst. og 90 pst. av de inntektene kommunene har i dag, gjøres det vedtak om her i huset. Da får man gjerne si at mye av dette er frie inntekter, og at kommunesektoren står fritt til å vurdere bruken av dem. Men når lover, regler og rammebetingelser ellers strammer inn den muligheten, har den nesten ingen betydning for kommunene.

For å korte ned debatten i dag med ytterligere to minutter avslutter jeg her og sier at Fremskrittspartiet er fornøyd med at det er flertall for å tilbakeføre deler av selskapsskatten.

Karin Andersen (SV) [14:22:40]: Jeg får først starte med å si at denne saken faktisk ikke dreier seg om å tilbakeføre noe som helst. Denne saken dreier seg om at man først tar 5,5 milliarder fra alle kommunene, så gir man dem tilbake til 80 kommuner – og det er til de 80 kommunene som har det mest solide næringslivet fra før. Så dette begrepet, at det er en «tilbakeføring» av selskapsskatten, er uriktig, og det er behov for å få det vekk.

For SV er det viktig når vi skal se på inntektssystemet for kommunesektoren, som finansierer noen av de aller viktigste velferdstjenestene som vi har i landet, å se på det som en helhet. For dette dreier seg både om inntektsutjamning og om utgiftsutjamning. Det har vært foretatt forholdsvis store endringer de siste årene. Det har endret inntektsgrunnlaget for mange kommuner – noen har tapt, og noen har vunnet, slik er det jo bestandig. Da er det litt underlig å høre representanten Sandberg fra Fremskrittspartiet, som er forundret over at det ikke går an å gjøre store grep uten at det får konsekvenser. Ja, det minner meg om en del forslag jeg har sett i kommunestyret jeg har sittet i, der man sier: Vær så snill og spar 10 mill. kr, men la det ikke gå ut over noen. Det er klart at hvis man skal foreta store grep, får det store konsekvenser. Når man f.eks. tar 5,5 milliarder fra alle kommunene og så gir dem til 80, virker det voldsomt inn på kommuneøkonomien.

SV er meget kritisk til dette forslaget. Det er god høyrepolitikk, sjølsagt, at den som tjener mye, skal beholde mer sjøl. Det er slik sett ikke noe overraskende i det. Men påstanden om at kommuner som har en svak næringspolitikk fra før, skal få det bedre ved å få et kutt på flere millioner, er litt vanskelig for meg, og for SV, å forstå. Når vi i tillegg hører Høyre-representanten Hogsnes si at i det øyeblikket selskapsskatten forsvant i Tønsberg kommune, sluttet de å tenke på næringsutvikling, synes jeg sier mer om Høyre enn om kommunesektoren generelt. For det må være slik at når man driver en kommune, må man være interessert i noe mer enn bare i det som gjør at det singler flere kroner ned i lommene. At man da øyeblikkelig blir lite opptatt av næringspolitikk, synes jeg er komplett uforståelig. Det er i hvert fall ikke SVs politikk. Det å ha både bosetting, næringsliv og arbeidsplasser i en kommune er et gode. De lokalpolitikere som ikke skjønner det, regner jeg med får beskjed om det fra velgerne sine.

Inntektssystemet for kommunesektoren har blitt forandret de siste årene – det har blitt mer sårbart og mer ustabilt. Denne endringen gjør det enda mer ustabilt. Det er fordi skatteandelen nå er økt – det gjør jo inntektene i kommunesektoren mer ustabile for konjunkturene, og det gir dem mye mer usikkerhet i forhold til større skatteletter. Hvis man blir mer avhengig av selskapsskatt, har også representanter fra Regjeringen og Fremskrittspartiet sagt at det gir en større usikkerhet. De anslagene som har vært gjort på skatteinntektene de siste årene, er forholdsvis langt unna innertier. Så her er det stor usikkerhet.

SV har signalisert at vi er for en mer rettferdig inntektsutjamning enn det vi har i dag. Det er jo en realitet at noen kommuner har svært store inntekter, og man kan foreta ulike sammenligninger mellom kommuner som viser at dette gir urimelig store utslag. Vi har sagt at vi ønsker en tilnærming til et mer symmetrisk inntektsutjamningssystem. Men den pakken som Regjeringen har lagt fram nå, er det umulig for oss å kjøpe. Det er også umulig for oss å gjøre slike store endringer uten at man ser på helheten.

Nå er det nedsatt et utvalg som skal se på inntektssystemet. Dette utvalgets mandat sier meg at SV kanskje ikke har så mye å hente, men det er i hvert fall et utvalg som har ansvaret for å se på helheten. Her ønsker SV en skarpere og mer rettferdig utjamning av utgiftene og en skarpere og mer rettferdig utjamning av inntektene. Vi mener at kommunene skal ha mer lik mulighet til å gi sine innbyggere god velferd – og være gode bo- og næringslivskommuner. Men vi ønsker altså å se dette i en helhet. Jeg må også gjenta det SV har skrevet i mange innstillinger: Vi mener og tror at det er vanskelig å få et inntektssystem som er like godt for alle kommuner, kanskje spesielt for hovedstaden. Vi tror det trengs et eget hovedstadstilskudd for å ivareta de oppgavene Oslo har.

Ivar Østberg (KrF) [14:28:12]: Min påstand er at næringsutvikling får altfor liten plass i den politiske debatten. Oppmerksomheten er hovedsakelig rettet mot å fordele godene. Når vi vet at evnen til nyskaping er avgjørende for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og gode velferdstjenester rundt om i landet, er det et klart signal om at vi må flytte fokus.

Uten verdiskaping blir det ingen velferd. Stabile arbeidsplasser er nemlig det viktigste tiltaket mot fattigdom og sosial utstøting for den enkelte innbygger. Likeså er det en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde velferdsstaten – eller for den saks skyld velferdskommunen – at det skapes verdier her i landet. Vi må sikre oss flere ben å stå på i framtiden enn bare oljebenet.

Den senere tid har det vært fokusert på lokalsamfunn som har stor arbeidsledighet som følge av at hjørnesteinsbedrifter har gått konkurs eller skåret ned på arbeidsstokken. Andre lokalsamfunn rapporterer om svak internasjonal konkurranseevne, særlig innenfor fiskeindustrien. Høye produksjonskostnader og lønninger som ligger skyhøyt over lavkostland som Kina og Polen, gjør det umulig å konkurrere på pris.

Norge vil aldri bli et lavkostland. Derfor må vi tenke alternativt, f.eks. gjennom å utvikle kvalitetsmessig spisskompetanse. Slik vil vi kunne sikre mange gode, stabile og framtidsrettede jobber. Og dagens ungdom både kan og vil. Men de er avhengige av at det offentlige bygger opp under gründere og legger til rette for nyskaping og nyetablering. I tråd med synet til KS, Kommune-Norges organisasjon, tar vi i dag i Stortinget en viktig beslutning som vil bidra til det. Kommunene får fra 2005 tilbakeført en andel av selskapsskatten. Siktemålet er nettopp å skape incentiver for å drive næringsutvikling og dermed sikre næringsetablering lokalt.

Kristelig Folkeparti har vært svært opptatt av å sikre at små og skattesvake kommuner ivaretas ved denne omleggingen. Vi mener at dette hensynet er ivaretatt gjennom Regjeringens forslag ut fra følgende forhold:

• Parallelt med tilbakeføringen legges det opp til at kommunenes inntekter fra selskapsskatten inngår i et system for skatteutjevning. Det gjøres ved å legge om til symmetrisk inntektsutjevning.

• Ser vi tilbakeføringen i sammenheng med økningen i kommunesektorens frie inntekter for neste år, mener vi at omleggingen samlet sett ivaretar både hensynet til incentivvirkningene og omfordelingsvirkningene for de fleste kommunene.

Men vi er oppmerksom på at det finnes kommuner som kommer dårlig ut, bl.a. fordi de har svak skatteinngang. For Kristelig Folkeparti er det derfor viktig å understreke at kommuner med store tap må vurderes ved skjønnstildelingen.

Som politikere har vi mye å gå på når det gjelder å tenke helhetlig og se ting i sammenheng. Mange har dessverre opplevd å møte hindringer og tungrodd byråkrati når nye ideer skal settes ut i livet. Byråkratisk skjemavelde må ikke stoppe gryende skaperevne!

Når målet nå er å gi motivasjon for næringsutvikling lokalt, må arbeidet med forenkling av regelverk og skjemavelde også jobbes videre med sentralt. Det henger nøye sammen med verdiskaping og nyetablering. Et enda enklere Norge må være målet!

Jeg kan ikke la være å kommentere – fra tidligere i dag og i debatter tidligere – Senterpartiets og Arbeiderpartiets manglende vilje til å øke kommunesektorens inntekter gjennom verdiskaping og næringsutvikling. Å gi stimuli til at kommunesektoren selv øker sine inntekter, synes uinteressant. Det står i sterk kontrast til store ord om kommunal handlefrihet og lokalt selvstyre. Og ikke minst er det oppsiktsvekkende å konstatere når opposisjonen til stadighet snakker om – i store bokstaver – kommunesektorens økonomiske situasjon og om behovet for nyskaping og næringsutvikling. Har opposisjonen bare ett svar på disse utfordringene, nemlig økte statlige overføringer?

I motsetning til opposisjonen klarer Kristelig Folkeparti å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi mener det må settes i verk flere tiltak for å styrke lokal handlefrihet og satsing på et lokalt tilpasset næringsliv. Tilbakeføring av selskapsskatten er et viktig tiltak i så måte. Den modellen som innføres i dag, har i motsetning til den tidligere modellen løst problemet med konsernbeskatningen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:33:28]: Det et godt gjort av Regjeringa å framstilla forslaget som vi i dag har til behandling, som ei tilbakeføring av midlar til kommunane. Forslaget inneber ei omfordeling. Forslaget inneber meir selskapsskatt og mindre personskatteinntekter. Midlane blir altså tilbakeførte til kommunane etter andre fordelingsprinsipp. Den reelle omfordelinga kommunane imellom – det seier Regjeringa sjølv – er på 800 mill. kr i 2005. Av desse går 420 mill. kr til Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Senterpartiet meiner prinsipielt at kommunane skal ha større kontroll enn i dag over eigne skatteinntekter. Vi kan likevel ikkje gå inn for eit opplegg som utelukkande er ei omfordeling frå dei 350 kommunane som taper på ordninga, til dei om lag 80 kommunane som tener på dette forslaget.

Regjeringa sitt opplegg inneber at kommunane samla sett ikkje får auka sine inntekter, og at dei økonomiske forskjellane mellom kommunane aukar.

Senterpartiet sitt utgangspunkt er at inntektssystemet fyrst og fremst skal fungera slik at alle kommunar skal ha det same høvet til å tilby kommunale tenester. Dette omsynet er ikkje ivareteke i dette forslaget. Forslaget kjem altså i tillegg til ei rekkje endringar i inntektssystemet som alt er innførte, endringar som har gitt omfattande omfordelingverknader kommunane imellom. Det gjeld t.d. avvikling av ekstraordinært skjønn, det gjeld innføring av urbanitetskriterium, høgare skattedel og nedjustering av rammeoverføringane. Det kan ikkje vera tvil om at summen av desse endringane i inntektssystemet legg eit svært sterkt press på økonomien i mange kommunar.

Dei endringane som Regjeringa no føreslår i selskapsskatt og inntektsutjamning, vil forsterka verknadene av ujamn næringsstruktur og lønnsskilnader mellom landsdelane. Dersom vi ser på Regjeringa sine eigne tabellar, så er det altså fem kommunar, frå Sør-Trøndelag og nordover, som går i pluss i 2005. I Rogaland mister 21 av 27 kommunar inntekter. Denne modellen vart altså avvist av 3/4 av dei kommunane som uttalte seg i førre runde.

I vår avviste Framstegspartiet i utgangspunktet modellen, dei bad om andre modellar, men dei godtek altså saka i dag.

Det er ikkje slik som det no blir hevda både frå Framstegspartiet og frå Kristeleg Folkeparti, at KS er glad for det vedtaket som ser ut til å få fleirtal i dag. Det er tvert imot. I høyringa i komiteen var det klåre meiningar i KS i forhold til ting som burde vore ytterlegare utgreidde.

Det synest for meg som om Kristeleg Folkeparti taler mot betre vitande, eller så har dei late seg overtala – verknadene av dette forslaget kan ikkje ordførarane deira ha oppdaga. Kristeleg Folkeparti er i dag med på eit vedtak, sjølv om ordførarar frå deira eige parti har gitt klåre råd om å avventa.

Det er sett ned eit inntektssystemutval. Kva skulle vera betre enn at dette inntektssystemutvalet såg både på den modellen som får fleirtal i dag, og på eventuelle andre modellar – og såg dei i samanheng med det totale inntekts- og utgiftsutjamningssystemet for kommunane?

Det må vera berre éin grunn til at det er viktig å kjøra denne saka igjennom no, og det er at forslaget frå Regjeringa ser ut til å få fleirtal. Dersom dette hadde vorte greidd ut betre, trur eg faktisk det ikkje hadde hatt ein sjanse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.