Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Lodve Solholm (FrP) [10:04:16]:(ordførar for saka): Eg skal ikkje bruke dei tilmålte 5 minutta.

Representanten Bastesen tek i sitt forslag opp ei rekkje viktige og interessante synspunkt og påstandar som Stortinget absolutt bør ta seg tid til å debattere ved eit høve. Vi ser jo alle at både fiskeri og havbruk har vore inne i ein vanskeleg periode, men vi ser heldigvis også lysning i horisonten, for å seie det slik.

Vi vil - eg viser til brevet frå departementet - i rikeleg mon få høve til å debattere dei vesentlege punkta som Bastesen tek opp i sitt Dokument nr. 8-forslag, når statsråden i mars fremmar ei stortingsmelding for Stortinget som vil omfatte heile spekteret når det gjeld kysten og marin næring. Derfor har ein samla komite foreslått at forslaget blir lagt ved protokollen, og at vi tek debatten når vi får stortingsmeldinga til behandling i Stortinget denne vårsesjonen.

Steinar Bastesen (Kp) [10:05:55]: Jeg ser at komiteen ikke kan slutte seg til forslaget, og at det foreslås å legge det ved møteboka. Det er for så vidt greit nok. Vi får anledning til å debattere dette senere, som saksordføreren sa, men jeg synes likevel at jeg skal ta ordet og gjøre litt rede for viktigheten av at dette blir debattert og bredt omtalt av Stortinget.

Kystpartiet har foreslått at det nedsettes en bredt sammensatt kommisjon som skal evaluere politiske, juridiske, økonomiske og økologiske forhold i fiskeriene og hvordan globaliseringen og privatiseringen av ressursene påvirker fiskeriene og kystsamfunnene.

Fiskeriministeren og næringskomiteen avviser dette forslaget og viser til at Regjeringen etter pålegg fra Stortinget skal legge fram en melding om rammevilkårene for de maritime næringer og deres betydning for bosettingen langs kysten. Det vises også til at meldingen vil ta opp mange av problemstillingene som i Kystpartiets forslag er foreslått utredet. Det er mulig, det. Men meningen med vårt forslag var at man skulle få en bredere og grundigere drøfting av disse temaene enn det man får gjennom en utarbeidelse av en stortingsmelding. Det var meningen at man skulle drøfte dette uavhengig av stortingsmeldingen. Det viktigste for oss var en bredt sammensatt fiskerikommisjon som kunne finne fram til en samlende presentasjon av de store utfordringene næringen har, og forhåpentligvis også komme med samlende løsninger som kunne skape mer stabile rammevilkår for næringen.

Når dette ikke skjer, vil vi benytte anledningen til å presisere hva vi mener er noen av de viktigste problemstillingene stortingsmeldingen bør inneholde:

Hvordan skal vi sikre at naturressursene kommer hele kystbefolkningen til gode? Hvilken flåtestruktur gir flest mulige arbeidsplasser langs kysten? Hvordan skal vi sikre at fisken landes der den skal? Hvordan skal vi sikre at de maritime næringer er på norske hender? Hvordan skal vi skape en naturlig balanse mellom produksjonskapasitet og mulighet for avsetning på de internasjonale markeder? Hvordan skal vi sikre oss nye markeder for våre produkter?

Den internasjonale havretten gir kystnasjonene en unik mulighet til å forvalte sine egne fiskeressurser på en bærekraftig måte. Men Norge bør presse på for å videreutvikle havretten, slik at enda flere fiskestammer kan reddes fra rovfiske i internasjonale farvann. Vi bør arbeide for en utvidelse av de økonomiske sonene til 250 nautiske mil. På den måten kunne vi tette både Smutthavet og Smutthullet.

Mye tyder på at det foregår en gradvis temperaturøkning i nordområdene. Det bør utredes hvilke virkninger en slik utvikling vil ha på fiskens vandringer i og utenfor norsk sone. Vi håper stortingsmeldingen ikke blir et forsvarsskrift for Regjeringens feilslåtte fiskeripolitikk. Nå er det på tide å se på situasjonen med nye øyne.

Private interesser og offentlige myndigheter må samarbeide på en helt annen måte enn før for å sikre det enkelte kystsamfunn. Vi må slutte å tro at stordrift nødvendigvis gir lønnsomhet. Lønnsomhet for hvem? Lønnsomhet for aksjonærene, eller lønnsomhet for folket som bor i kystområdene? Vi må sikre norsk eierskap i hele næringen. Det gjøres ikke bare ved å hindre salg av fiskekvoter. Vi må også kjøpe tilbake nøkkelbedrifter som er utflagget. Vi må kreve at mannskapet på norske båter skal rekrutteres i Norge.

Vi må bli flinkere til å opparbeide nye markeder, slik at uavhengigheten av EU kan videreutvikles og avhengigheten av EU reduseres. Og sist, men ikke minst: Vi må skaffe oss flere allierte i det internasjonale samfunn for vår måte å utbygge de maritime næringene på. Spesielt bør vi utvikle et regionalt fiskerisamarbeid i Vestnorden, slik at vi i fellesskap kan sikre oss kontrollen over naturressursene i Norskehavet.

For øvrig vil jeg til slutt si at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.