Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:38:19]: Eg skal få stilla følgjande spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Styret i Helse Vest skal kommande veke ta stilling til forslag om å fjerna planlagde hjerneoperasjonar frå Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Forslaget vekkjer svært sterke reaksjonar. Det inneber reduksjon av verdfull kompetanse i ei tid då ein på grunn av universitetsfunksjonen skulle ha all grunn til å forventa styrking. I sin verste konsekvens kan forslaget medføra at Stavanger heller ikkje har nevrokirurgisk kompetanse til akutte, livreddande tiltak.

Kva vil statsråden gjera for å hindra eit slikt vedtak?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:39:01]: Utkastet til dette svaret ble skrevet før vi hadde møte på mandag hvor både representanten Meltveit Kleppa, øvrige representanter fra rogalandsbenken og undertegnede deltok. Jeg skal av den grunn svare på det som er situasjonen nå.

Som representanten Meltveit Kleppa selvfølgelig har fått med seg, behandlet styret denne saken i år. De vedtok å styrke det samarbeidet som har vært, og som bør være, mellom Helse Bergen og Helse Stavanger, med ulike tiltak. Det skal nå utarbeides en ny samarbeidsavtale. Den skal sikre et faglig forpliktende samarbeid mellom de to nevrokirurgiske avdelingene, bl.a. med utveksling og utdanning av spesialister for å sikre kompetansen i Stavanger.

Avtalen åpner for planlagte hjerneoperasjoner i Stavanger av et visst omfang, men slik at hensynet til høy kvalitet på pasientbehandlingen ivaretas både i Bergen og i Stavanger. Den åpningen som man var redd skulle iverksettes, er ikke iverksatt. Man har nå bestemt at det man nå iverksetter, skal man evaluere om et års tid.

De grepene som styret for Helse Vest her gjør, er, så langt jeg kan se, i hovedsak ledd i en funksjonsfordeling med klare kvalitative mål, og det er viktig å sette strek under «kvalitative mål», knyttet til behandling av hjernesvulster. Denne type tilpassing av oppgavene i regionene innen et fagfelt er basert på medisinsk-faglige vurderinger og er etter min oppfatning innenfor det handlingsrom som RHF-styrene skal og må ha, og i tråd med det ansvaret som vi har gitt styret. Men som både representanten Meltveit Kleppa og jeg ser, ble den innstillingen som lå an til å bli fattet, ikke fattet. Jeg tror at den beslutningen som er fattet i styret, er en klok beslutning for å opprettholde den balansen som bør være i aktivitetene på dette området mellom Stavanger-miljøet og Bergens-miljøet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:41:16]: Statsråden fortener ros i denne saka for si evne til å lytta, for si evne til rask handling. Det kan ikkje vera tvil om at han har påverka det vedtaket som ein har all grunn til så langt å vera nøgd med, og som gjeld Stavanger..

Eg reknar med at statsråden no har fått innsikt i det solide arbeidet som er gjort over tid for å byggja opp nevrokirurgisk avdeling med den fagkompetansen som Stavanger i dag har, og den tryggleiken som denne avdelinga gir pasientar og pårørande.

Eg ber statsråden stadfesta at når ein har fokusert så sterkt på samarbeid i styret sitt vedtak, inneber det ei gjensidig forplikting både for Bergen og for Stavanger til å sikra eit slikt samarbeid, altså ein omforeint avtale, der konfliktpunkta er løyste, og der ein fokuserer på tryggleik for pasienten.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:42:27]: Jeg takker for rosende omtale innledningsvis. Man skal lytte til den slags.

Når det gjelder gjensidigheten i den avtalen som foreligger, er det helt åpenbart at skal dette bli det man forutsetter, fordrer det anstrengelser på begge sider. Det er helt definitivt. En samarbeidsavtale som denne fordrer at også Bergens-miljøet utviser den skjønnsomhet som er nødvendig overfor en avdeling som den i Stavanger, som kanskje bare opererer en sjettedel av det som man gjør i Bergen. Det vil selvfølgelig kreve en del også på det faglige området.

Jeg er imidlertid ganske sikker på at Stavanger Universitetssykehus – som vi nå må kalle det, det er nå et universitetssykehus, og jeg registrerer at representanten Meltveit Kleppa bruker det veldig ofte, som jo er helt riktig – vil bli ivaretatt. La meg si det slik: Det skal i hvert fall ikke stå på min innsats for å bidra til at det samarbeidet er på sporet, og obstruksjon vil ikke bli akseptert.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:43:33]: Eg takkar for eit positivt og konstruktivt svar.

Eg trur nok at med den fortida som nevrokirurgien har når det gjeld forholdet mellom Bergen og Stavanger, er det svært viktig at statsråden her seier at det ikkje skal stå på han, for det er nok eit område som han bør følgja nøye framover.

Så er det eit spørsmål som tvingar seg fram, synest eg, i tilknyting til denne saka, og det er: Er statsråden nøgd med dagens styringsmodell? Før reforma hadde ein tydelege regionalt folkevalde som tok initiativ overfor pasientgrupper, som tok initiativ overfor media i det aktuelle området, og som òg gav klåre meldingar til Stortinget. I denne saka har ein altså sett at ein fylkesordførar, stortingsrepresentantar og andre hiv seg rundt i ein fart for å få opp denne saka tidsnok til å få påverka styret, som sit med sine budsjett i sine lukka rom.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:44:44]: Vi har ikke tid til å gå helt inn på å skulle evaluere hele sykehusreformen. La meg si det slik: Den reformen vi fikk, var jo ikke akkurat i tråd med det som var mitt partis prinsipale ønske. Jeg vil si det slik at det er med denne reformen som med de fleste, den har sine sterke og sine svake sider. Jeg er opptatt av å prøve å kompensere for de sidene som er svake, og det betyr at måten man styrer et regionalt helseforetak på fra eierposisjonen, som er helseministerens, vil måtte arte seg annerledes enn måten man styrer et hvilket som helst annet selskap på. I det øyeblikk jeg ser at et regionalt helseforetak ikke gjennomfører – jeg holdt på å si – med stor iver det som er eiers ønske, og som definitivt reflekterer stortingsbehandlingen for nasjonal helsepolitikk, er det min jobb å agere. Og jeg behøver ikke vente til vi har kastet hele styret. Så lenge vi har telefon i dette landet, tror jeg det skal gå helt strålende også i fremtiden.