Signe Øye (A) [11:22:42]: Jeg har følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Oslo Krisesenter ble 1. desember 2004 tvunget til å stenge dørene til det eneste bokollektiv for minoritetskvinner som har brutt med familien. Forsøk på å redde dette strandet på at Barne- og familiedepartementet ikke har greid å ta stilling til søknaden om 3,6 mill. kr raskt nok. Dette er et pilotprosjekt med gode, dokumenterte resultater.

Hva er årsaken til at departementet ikke kunne finne en midlertidig løsning i mellomtiden, slik at man kunne unngå å måtte bygge opp alt fra grunnen igjen?»

Statsråd Laila Dåvøy [11:23:23]: Barne- og familiedepartementet har ikke sagt nei til videre drift av Bokollektivet i Oslo. Bokollektivet ble nedlagt av Oslo Krisesenter 1. desember 2004, og Oslo Krisesenter søkte ikke om midler fra departementet til videre drift før de la det ned. Den nye finansieringsordningen for krisesentrene ville gjort det enklere økonomisk å drive tilbudet i 2005, ved at statens dekningsandel er økt fra 50 pst. til 80 pst. av driftsutgiftene. Den resterende delen dekkes av kommunen.

Tanken med Bokollektivet var at det skulle være et tilfluktssted for unge kvinner med minoritetsetnisk bakgrunn som måtte bryte med familie og/eller ektemenn på grunn av tvang, trusler og vold, herunder tvangsekteskap.

Jeg ser helt klart at disse kvinnene har et beskyttelsesbehov, og for at de skal få et best mulig tilbud, mener jeg derfor at det er helt nødvendig at det foretas en helhetlig vurdering av både behov, tilbudsform, hvor tilbudet best kan gis, og hvilke instanser som kan være med på å finansiere et slikt tilbud. En slik vurdering mener jeg er helt nødvendig, ikke minst for kvinnenes egen skyld. Søknaden fra Kirkens Bymisjon og Oslo Røde Kors om et nytt og utvidet tilbud, som Barne- og familiedepartementet mottok 10. desember i fjor, vil derfor bli utredet og tatt stilling til i løpet av våren. Siden tilskudd til krisetiltak betinger kommunal grunnfinansiering, vil søknaden også bli drøftet med Oslo kommune.

Jeg er svært opptatt av tryggheten og tilbudet til disse kvinnene. Ingen kvinner har blitt eller skal bli satt på gaten. Oslo Krisesenter har opplyst at de kan tilrettelegge et tilbud for disse kvinnene med to–tre sengeplasser til enhver tid. Mange av kvinnene vil også kunne omfattes av det ordinære tilbudet ved krisesentrene. For dem som i dag er i direkte fare, vil politiet kunne iverksette beskyttelsestiltak med hemmelig adresse og/eller fiktiv identitet. Ingen er tjent med at disse kvinnene igjen utsettes for vold eller trusler fordi det ikke tas ansvar for de tiltak som iverksettes og dekkes av det offentlige.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Signe Øye (A) [11:25:33]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg mener det er en vesentlig forskjell mellom et krisesenter og et bokollektiv. Innvandrerkvinner som har vært utsatt for vold og må bryte ut av et ekteskap, mangler ofte norskkunnskaper, og de mangler ofte kunnskaper om det norske samfunn, så et bokollektiv er midt i blinken for dem. Og kanskje kan vi i mange tilfeller også unngå at de må søke ny identitet, hvis vi klarer å lage et slikt tilbud.

Derfor blir det litt rart at statsråden nå bruker den nye finansieringsordningen for krisesentrene, der statens andel har gått opp fra 50 pst. til 80 pst. fra 1. januar i år, som begrunnelse for at nå skal dette gå bra. Det var jo noe som opposisjonen, altså Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, påla Regjeringen, men det Regjeringen svarte med da dette skulle settes i verk, var at man bare tok de samme pengene fra kommunene. Det gjør at kommunene ikke vil ha mer penger til å drive disse nye tiltakene. Ser ikke statsråden at dette gjør at kommunene ikke er mer positive enn de var før tilskuddet ble økt?

Statsråd Laila Dåvøy [11:26:51]: Dette var en forklaring på hvordan dette botilbudet tidligere har vært finansiert, nemlig via Krisesenteret i Oslo; det var altså mer en forklaring på hvordan systemet var.

Det som nå foreligger, er altså en helt annen søknad om et utvidet tilbud, fordi man, slik vi har forstått det, ikke har kunnet gi god nok beskyttelse for disse kvinnene slik det har vært drevet fram til i dag. Bokollektivet der de har bodd, har også vært kjent, slik at når vi da får høre at botilbudet er nedlagt på helt selvstendig grunnlag, uten departementets medvirkning, og vi har fått en søknad i etterkant om et helt nytt tilbud, så har vi gitt et foreløpig svar, ikke om at vi avslår det, men at vi må gå nærmere inn i denne søknaden, fordi det søkes om et helt annet tilbud enn det som har vært drevet tidligere. Vi gjennomgår søknaden og skal selvfølgelig komme tilbake til svaret senere.

Signe Øye (A) [11:27:55]: Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg er enig i at man trenger å gå igjennom denne søknaden hvis dette er et nytt konsept – og kanskje et bedre konsept. Men det som er så dumt, er at den kompetansen som er bygd opp i det bokollektivet som ble drevet i Oslo, nå blir borte. Og vi får stadig meldinger om at et økende antall tvangsekteskap går i oppløsning, at kvinner bryter ut.

Nå er det også slik at kommunene måtte betale for disse kvinnene på Bokollektivet i Oslo, fordi de bodde i et annet fylke da de brøt ut av ekteskapet. Hele finansieringsordningen blir veldig vanskelig og håpløs ved at man stadig må komme med nye krav når det gjelder dekning.

Vil statsråden rydde opp i dette finansieringssystemet?

Statsråd Laila Dåvøy [11:29:07]: Jeg blir faktisk litt usikker på dette siste spørsmålet, om å «rydde opp i dette finansieringssystemet». Vi har nettopp, som representanten også sier, gjort en endring i det som gjelder finansieringen av Krisesenteret, som mitt departement har ansvar for. Så har vi fått en søknad om et helt annet tiltak, som jeg har sagt at vi nå skal se på, men departementet har altså ikke hatt styring med denne nedleggelsen. Denne nedleggelsen har vært gjort helt på selvstendig grunnlag, helt uavhengig av departementets medvirkning, og en søknad om et nytt tiltak har altså kommet i ettertid.

Så har jeg til slutt lyst til også å nevne at det finnes andre botilbud som er hemmelige, nemlig et av tiltakene i tvangsekteskapsplanen vår, der Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Husbanken har laget en del boliger – ti stykker – med nødvendig utstyr. De er gjort tilgjengelige for ungdom som er kommet i en tvangssituasjon, og de kan på meget kort varsel tilbys ungdom over hele landet. Så dette er også et tiltak vi har i denne sammenhengen.