Carl I. Hagen (FrP) [10:02:11]: (ordfører for saken): Jeg vil vise til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Nå kan det spesielt vises til at det har vært en ny behandling av en ny lov om Riksrevisjonen. Det er den første beretningen i henhold til den nye riksrevisjonsloven av 7. mai 2004 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004.

Meldingen om Riksrevisjonens virksomhet er oversendt Stortinget i henhold til § 17 i instruksen om virksomheten. Jeg viser til at ny lov og instruks hovedsakelig er en kodifisering av etablert praksis, men innebærer enkelte endringer. Jeg vil peke på at Riksrevisjonens desisjonsmyndighet og godkjenning av særregnskaper er avviklet fra og med regnskapsåret 2004. Det betyr at kontrollen i heleide selskaper utvides til også å omfatte forvaltningsrevisjonen.

Komiteen har registrert at Riksrevisjonen bl.a. overtar revisjonen av Husbanken og Lånekassen fra og med regnskapsåret 2005, mens revisjonsansvaret for statlige stiftelser avvikles fra samme tidspunkt.

Komiteen viser spesielt til at Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget i Dokument nr. 1 også er endret i form og innhold, og at ny rapportering iverksettes for regnskapsåret 2004. Komiteen viser for øvrig til at den nye loven også har en bestemmelse om utsatt offentlighet for saksdokumenter i saker som Riksrevisjonen vurderer å legge frem for Stortinget.

Komiteen slår fast at den fremlagte årsmeldingen gir et godt uttrykk for Riksrevisjonens virksomhet i 2004, og komiteen har den oppfatning at Riksrevisjonen får en viktigere og viktigere rolle i forhold til å følge opp den virksomhet som hele forvaltningen står for.

Én av de nye utfordringer som også Riksrevisjonen vil få, følger av at elektronisk forvaltning innføres i stadig større utstrekning i den offentlige forvaltningen. IT-systemene blir mer komplekse, særlig i de store virksomhetene, og det gjøres betydelige investeringer i nye og utvikling av eksisterende systemer.

Komiteen viser til at utviklingen også stiller nye krav til Riksrevisjonens revisjonsmetoder, revisjonsverktøy og kompetanse.

Et annet forhold som komiteen vil peke på, er den økte bruken av Offentlig Privat Samarbeid, OPS, innenfor enkelte sektorer for å løse samfunnsoppgaver og når infrastrukturprosjekter gjennomføres. De avtalene som inngås, og de investeringsprosjektene som gjennomføres, er til dels svært komplekse og omfattende. Komiteen viser til at som et resultat av denne utviklingen påvirkes også omfanget av Riksrevisjonens kontroll med virksomhetens overholdelse av anskaffelsesregelverket, inngåelse og oppfølging av kontrakter og prosjekter og deres måloppnåelse. Også her har Riksrevisjonen betydelige utfordringer.

Komiteen vil også understreke at det er svært viktig at Riksrevisjonen skal ha en mer aktiv rolle i arbeidet mot misligheter og korrupsjon, jf. riksrevisjonsloven § 9 fjerde ledd. Det er komiteens oppfatning at Riksrevisjonen gjennom revisjonen skal bidra til både å forebygge og å avdekke misligheter og feil. Komiteen vil også peke på at Riksrevisjonen uten hinder av taushetsplikt selv kan melde sine funn eller mistanker til politiet eller andre kontrollinstanser.

Til slutt vil komiteen også peke på at det stilles store krav til det arbeidet Riksrevisjonens medarbeidere utfører. I den forbindelse kan det påpekes at den kompetanseutvikling som skjer i intern regi, men også ved eksterne kurs og gode stipendordninger, er av viktighet. Vi registrerer at det er igangsatt utvikling av et obligatorisk treårig kompetanseprogram for alle nyansatte revisorer som vil tre i kraft i august 2005.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 2004, viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.