Voteringer - stortinget.no

Meld feil

Voteringer

Etter at det var ringt til votering, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse i Stortingets møte 14. oktober 2005 om stats- og nasjonalbudsjettet for 2006 og finansministerens redegjørelse i Stortingets møte 10. november 2005 om endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet vedlegges protokollen.

– Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Sak nr. 2 gjelder Budsjett-innst. S. I.

Til denne sak er det satt frem i alt 42 forslag. Forslagene nr. 1–41 er inntatt i innstillingen, mens forslag nr. 42 er omdelt i salen i endret utgave. De fremsatte forslag er

forslagene nr. 1 og 42, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 2–41, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2–41, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«A

Rammevedtak

For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 2. november 2005 og supplert 15. november 2005:

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	12 236 083 000
2	Familie og forbruker	45 136 637 000
3	Kultur	3 434 076 000
4	Utenriks	12 574 026 000
5	Justis	13 175 636 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	7 442 484 000
7	Dagpenger mv.	20 634 900 000
8	Forsvar	31 767 293 000
9	Næring	3 095 751 000
10	Fiskeri	352 837 000
11	Landbruk	7 948 985 000
12	Olje og energi	-123 900 148 000
13	Miljø	2 307 118 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 288 308 000
15	Arbeid og sosial	198 675 732 000
16	Helse	101 531 564 000
17	Kirke, utdanning og forskning	38 058 667 000
18	Samferdsel	24 467 407 000
19	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	53 872 311 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 381 945 000
21	Eksportgarantier mv.	-399 900 000
22	Finansadministrasjon mv.	27 701 918 000
23	Skatter og avgifter	-708 754 985 000
24	Utbytte mv.	-17 543 152 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond	-239 514 507 000

B

Stortinget ber Regjeringen om at avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister reduseres til 10 pst. av G fra 1. mai 2006.

C

Stortinget ber Regjeringen om at satsene for beregning av særtillegg settes til 87,57 pst. høy sats og 82,24 pst. lav sats fra 1. mai 2006.

D

Stortinget ber Regjeringen starte planlegging og klargjøring av et vaksinasjonsprogram for pneumokokkvaksinering av barn slik at programmet kan settes i verk høsten 2006. De nødvendige bevilgninger tas inn i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

E

Den generelle gravferdsstønaden settes til kr 5 000 med et behovsprøvet tillegg på kr 12 000 fra 1. januar 2006.

F

Stortinget ber Regjeringen sette bagatellgrensen for godkjenning av refusjon av legemidler til 50 mill. kroner og samtidig gjøre legemiddelkapittelet om til en overslagsbevilgning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2006 i henhold til oppstillingen nedenfor.

Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjett-terminen 2006

Inntekter
(overført fra petroleumsfondet)	7 740 000 000
Utgifter
Kjøp av IKT-utstyr til universitet og høyskoler		280 000 000
Kjøp av forskningsutstyr til universitet og høyskoler		160 000 000
Riksveiinvesteringer – utenlandske entreprenører		2 000 000 000
Investering i forbedret samferdselssikkerhet		500 000 000
Bekjempelse av AIDS og verdensomspennende epidemier		1 000 000 000
Profilering reiseliv – Norge som turistland		300 000 000
Sykehusutstyr		500 000 000
Bygging og kjøp av sykehjem		1 000 000 000
Forsvaret, utstyrsanskaffelser i utlandet		2 000 000 000
Sum utenlandsbudsjett		7 740 000 000»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan for medisinsk forskning i Norge med spesielt fokus på en betydelig økt innsats innen stamcelleforskningen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sette i gang et arbeid med utarbeidelse av DRG-er (Diagnoserelaterte grupper) og ISF-takster for behandlingsformer innen psykiatrien og rusomsorgen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen ikke overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmere til de regionale helseforetakene, men i stedet komme tilbake med forslag om en permanent finansiering for hele denne legemiddelgruppen over trygden uavhengig om legemiddelet må gis i sykehus eller ikke i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Dagens finansieringsordning fortsetter inntil ny finansieringsmodell foreligger.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd pr. elev.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar med overstående.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utvide mandatet til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet. Regjeringen bes videre om å opprette en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige videregående opplæringen, og en avdeling for grunnskolen og den teoretiske videregående opplæringen, og sørge for at organet plasseres på eget kapittel under programområde 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer på alle offentlig eide skoler med representanter for de foresatte i flertall.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg, også vurderes for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til ny finansieringsmodell for forskning ved undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gå i dialog med Kirken om hvordan en kan gjennomføre et fremtidig skille mellom kirke og stat.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om teknologinøytrale støtteordninger for økt vannkraftproduksjon, for eksempel gjennom skatteincentiver.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremme forbedret forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barneverntilsyn.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å vurdere opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som står for kontroll av all transport, og påser at regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag og vurdere om prikkbelastning på førerkort for motorvogn fjernes.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å liberalisere reglene for bruk av snøscooter og overføre forvaltningsansvaret til lokale myndigheter.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å organisere Avinor AS som et nonprofit-selskap som har som målsetting at sikkerheten er høyest mulig og brukeravgiftene lavest mulig.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den norske stat avvikler sitt eierskap i SAS/Braathens.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Mesta AS blir børsnotert.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringsloven § 9a.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av skole-PC til elever i videregående skole.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gratis skolemateriell i videregående skole som stipendordning.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan statens andel av den samlede forskningsinnsats kan økes fra 1 pst. av BNP til 1,4 pst. av BNP, slik at den privatfinansierte andelen reduseres tilsvarende.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de allerede vernede områder under ordningen med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Evalueringen skal foretas før ytterligere vern igangsettes, og må inkludere en konsekvensanalyse for næringslivet i berørte områder.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen stoppe igangsetting av nye verneprosesser og foreta konsekvensanalyse av gjennomført vern.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske kostnader ved implementering av Kyoto-avtalen.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2007.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle norske sjøfolk om bord på skip i NOR utsatt for internasjonal konkurranse, og som har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven § 6 61. Ordningen må lovfestes på linje med regelverket i Danmark og Sverige.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette et landsdekkende såkornfond i Tromsø som er av samme størrelse og innretning som fondene som er etablert i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.38.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 2. november 2005 og supplert 15. november 2005:

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	10 607 131 000
2	Familie og forbruker	45 429 869 000
3	Kultur	4 088 048 000
4	Utenriks	21 472 467 000
5	Justis	11 768 938 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 118 430 000
7	Dagpenger mv.	21 561 500 000
8	Forsvar	28 065 906 000
9	Næring	2 811 304 000
10	Fiskeri	364 420 000
11	Landbruk	12 443 428 000
12	Olje og energi	-123 636 410 000
13	Miljø	2 743 482 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 241 188 000
15	Arbeid og sosial	197 498 650 000
16	Helse	98 968 282 000
17	Kirke, utdanning og forskning	38 134 817 000
18	Samferdsel	20 235 225 000
19	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	49 933 892 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 149 845 000
21	Eksportgarantier mv.	-399 900 000
22	Finansadministrasjon mv.	33 532 625 000
23	Skatter og avgifter	-724 181 985 000
24	Utbytte mv.	-18 265 152 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond	-251 314 000 000»

Votering:Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 83 mot 27 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.38.58)

Presidenten: Forslag nr. 42, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil presidenten komme tilbake til.

Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak.

Komiteen hadde innstilt:

I Rammevedtak

For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 2. november 2005 og supplert 15. november 2005:

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	12 347 783 000
2	Familie og forbruker	46 479 546 000
3	Kultur	4 245 197 000
4	Utenriks	21 546 090 000
5	Justis	12 450 486 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 322 265 000
7	Dagpenger mv.	21 736 600 000
8	Forsvar	30 003 293 000
9	Næring	2 950 351 000
10	Fiskeri	370 197 000
11	Landbruk	12 544 924 000
12	Olje og energi	-123 471 748 000
13	Miljø	2 779 664 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 288 308 000
15	Arbeid og sosial	198 179 532 000
16	Helse	99 603 964 000
17	Kirke, utdanning og forskning	38 062 994 000
18	Samferdsel	21 444 807 000
19	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	53 872 311 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 381 945 000
21	Eksportgarantier mv.	-399 900 000
22	Finansadministrasjon mv.	28 132 528 000
23	Skatter og avgifter	-737 749 985 000
24	Utbytte mv.	-18 265 152 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond	-257 144 000 000

II

I Stortingets vedtak av 26. mai 2005 vedrørende Innst. S. nr. 187 (2004-2005), finanskomiteens innstilling om bevilgningsreglementet, skal § 11 tredje ledd lyde:

Kongen kan bestemme at Finansdepartementet kan samtykke i at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning for saker som gjelder mindre beløp og ikke er av prinsipiell natur.

III

Stortinget samtykker i at «Statens pensjonsfond – Utland» og «Statens pensjonsfond – Norge» bokføres og presenteres i statens kapitalregnskap til markedsverdi.

IV

I forslagene til vedtak i St.prp. nr. 1 (2005-2006) gjøres følgende endringer som følge av navneskifte på departementer:

1. Utdannings- og forskningsdepartementet skal endres til Kunnskapsdepartementet i forslaget til bevilgning under kap. 3200, og i forslagene til vedtak II-IV under departementet.
2. Arbeids- og sosialdepartementet skal endres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forslagene til vedtak III og VI under dette departementet og i forslagene til vedtak III og IV under Kommunal- og regionaldepartementet.
3. Moderniseringsdepartementet skal endres til Fornyings- og administrasjonsdepartementet i forslagene til vedtak III-IX under departementet.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.39.50)

Presidenten: Presidenten vil så ta opp forslag nr. 42, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Realiteten i dette forslaget ligger implisitt i forslag nr. 1 fra de samme partier, som nå er forkastet.

Det er en viss tvil om forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bør komme til votering, siden det kan anses å berøre de rammene som nå er vedtatt, og følgelig vil være i strid med aktuelle bestemmelser i Stortingets forretningsorden.

Presidenten vil likevel anbefale at det voteres over forslaget, men vil for å unngå presedens ved en senere anledning foreslå at Stortinget fraviker den aktuelle bestemmelsen i § 19 i Stortingets forretningsorden. – Det anses vedtatt.

Det voteres over forslag nr. 42, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke Fondet for forskning og nyskaping, slik at det utgjør 75 milliarder kroner.»

Presidenten forutsetter at Fremskrittspartiet også vil stemme for forslaget.

Votering:Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 60 mot 50 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.41.05)Videre var innstilt:

V

St.meld. nr. 1 (2005-2006) – Nasjonalbudsjettet 2006 – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Saken gjelder Budsjett-innst. S. nr. 1.

Til denne saken er det fremsatt i alt 12 forslag. Det er

forslagene nr. 1, 3, 5 og 7, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 2, 4, 6 og 8–12, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet

Når det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de fremsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle, fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1–8 i den innstillingen som det nå skal voteres over, og angår rammeområdene 19, 20, 23 og 24. Forslagene nr. 9–12 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.

Presidenten tar da først opp til votering de rammeuavhengige mindretallsforslagene.

Det voteres over forslagene nr. 9–12, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om lik merverdiavgift på aviser og ukeblad. Sak legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 og må inneholde forslag både innenfor en provenynøytral ramme og med 0 pst. merverdiavgift på alt.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgift og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere og legge frem sak om at treforedlingsindustrien blir tatt inn i kvotesystemet i forhold til CO₂-avgift.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang og vurdere HFK-avgiften spesielt i forhold til varme- og kuldebransjen.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 24 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.43.09)

Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.

Til dette rammeområdet foreligger det to mindretallsforslag. Det er forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets forretningsorden.

Komiteen hadde innstilt:

A. Rammeområde 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet	7 119 000
	60	Innbyggertilskudd	30 955 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 178 333 000
	63	Regionaltilskudd	780 846 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	2 734 000 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60	5 041 336 000

572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd	11 138 494 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	444 907 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	1 139 000 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd	453 276 000
		Totale utgifter		53 872 311 000

II Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:

1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd.
2. kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter.
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.44.02)

Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det også to mindretallsforslag. Det er forslag nr. 3, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, som nå bortfaller.

Komiteen hadde innstilt:

B. Rammeområde 20 Tilfeldige utgifter og inntekter

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	5 969 672 000
		Totale utgifter		5 969 672 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	587 727 000
		Totale inntekter		587 727 000

II Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

§ 1

For 2006 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.44.41)

Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 23, og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år. Rammeområde 23 er omfattende, og vi skal altså votere samlet over dette.

Til rammeområde 23 foreligger mindretallsforslagene nr. 5, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Også disse forslagene bortfaller.

Komiteen hadde innstilt:

C. Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.	15 985 000 000
	72	Fellesskatt	117 682 000 000

5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1 771 000 000

5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	71 500 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	120 500 000 000
	74	Arealavgift mv.	500 000 000

5508		Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3 600 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	1 716 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	68 000 000

5521		Merverdiavgift
	70	Avgift	157 500 000 000

5526		Avgift på alkohol
	70	Produktavgift på alkoholdholdige drikkevarer	9 653 000 000

5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger	300 000
	73	Vinmonopolavgiften	28 200 000

5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	7 151 000 000

5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.	17 259 000 000
	72	Årsavgift	7 758 000 000
	73	Vektårsavgift	353 000 000
	75	Omregistreringsavgift	2 045 000 000
	76	Avgift på bensin	9 088 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	5 344 000 000

5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer	310 000 000

5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	6 327 000 000

5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje	602 000 000
	71	Avgift på smøreolje	93 000 000

5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO₂-avgift	4 269 000 000
	71	Svovelavgift	97 000 000

5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	75 000 000

5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	467 000 000

5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	2 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	2 000 000

5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)	147 000 000

5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	1 113 000 000

5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift	985 000 000

5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	222 000 000

5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	532 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	279 000 000
	72	Miljøavgift på plast	74 000 000
	73	Miljøavgift på metall	70 000 000
	74	Miljøavgift på glass	44 000 000

5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	4 517 000 000

5571		Totalisatoravgift
	70	Avgift	96 000 000

5577		Legemiddelomsetningsavgift (jf. kap. 751)
	70	Avgift	150 313 000

5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift	74 784 000
	71	Kontrollavgift	54 754 000
	72	Refusjonsavgift	2 134 000

5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren	142 500 000

5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	69 584 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	97 917 000 000
		Totale inntekter		737 749 985 000

II

Endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:

Av inntekt svares skatt med 28 pst. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

III Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 (Kap. 5501)

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2006. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 200 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 340 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 680 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2. Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 394 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,3 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,8 pst.

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten – fastsatt under ett for samtlige aksjonærer – utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,9 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,3 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2006 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

1. 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter
2. 18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
3. 12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
4. 6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6 32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 61 100 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6 32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 51 100 kroner.

§ 7-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 7-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 35 400 kroner i klasse 1 og 70 800 kroner i klasse 2.

§ 7-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 95 300 kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 – Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

IV Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006

For året 2006 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 11,7 pst. Denne sonen omfatter:
- Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,
- Nordland fylke,
- kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,
- kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,
- kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 5,1 pst.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 12,1 pst. Denne sonen omfatter:
- – kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
- – kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
- – kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,
- – kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,
- – kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 6,4 pst.
e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:
- – kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,
- – kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
- – kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke,
- – Sogn og Fjordane fylke,
- – kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,
- – kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,
- – kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,
- – kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,
- – kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,
- – kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
- – kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,
- – kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.
  
  Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 10,6 pst.
f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. For andre arbeidstakere skal avgiften beregnes etter satsene som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.
g) Denne bokstav gjelder foretak som
- 1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
- 2. utvinner råolje eller naturgass,
- 3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
  - – prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,
  - – servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
  - – bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
- 4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
- 5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
- 6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
  - – fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
  - – fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
  - – slepebåt på minst 365 kW,
  - – fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
  - – flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.
- 7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området,
- 8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,
- 9. produserer telekommunikasjonstjenester.
  
  Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.
  
  Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
  - – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
  - – en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
  - – en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
  - – en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
- overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsene likevel i:
- sone V: 0 pst.
- sone IV: 5,1 pst.
- sone III: 6,4 pst.
- sone II: 10,6 pst.
  
  Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy
  - – og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller
  - – reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.
  Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.
h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2005 hadde mer enn 50 årsverk, skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.

sone IV: 11,7 pst.

sone III: 12,1 pst.

sone II: 14,1 pst.

i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270 000 kroner i 2006, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 88/ 2002.
j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:

01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

01.2 Husdyrhold

01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.01 Skogbruk

02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

05.01 Fiske og fangst

05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

15.7 Produksjon av fôr

51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalen artikkel 8.

Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

k) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.
l) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.
m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 7,7 pst.

sone III: 8,1 pst.

sone II: 10,1 pst.

sone I: 10,1 pst.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
- – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
- – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
- – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel:

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
- en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
- en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
- en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
- en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel:

sone V: 0 pst.

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0

sone IV: 7,7 pst.

sone III: 8,1 pst.

sone II: 10,1 pst.

sone I: 10,1 pst.

For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

sone I: 10,1 pst.

for arbeidstakere som har fylt 62 år.

Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

§ 2. Trygdeavgift

a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a) I kommuner: 0 pst.
b) I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

V CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2006

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

a) for gass 79 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 79 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 26 øre pr. liter.

VI Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2006 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,0 pst. for 2006.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VII Forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 (kap. 5506 post 70)

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2006 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2006 (kap. 5521 post 70)

§ 1

1. Fra 1. januar 2006 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 2006 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2006 skal det betales 13 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

a) legemidler,
b) vann fra vannverk,
c) tobakkvarer,
d) alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

1. Fra 1. januar 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
- a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
- b) tjenester som gjelder persontransport,
- c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,
- d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
- e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger.
2. Fra 1. september 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
- a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
- b) tjenester som gjelder persontransport,
- c) romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
- d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
- e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,
- f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2006 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,64 pr. volumprosent og liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
- 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,67 pr. volumprosent og liter.
- 2. med alkoholstyrke:
  - a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
  - b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,
  - c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51 pr. liter,
  - d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 16,46 pr. liter.
C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstav A og B. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
- 3. kommer i retur,
d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon,
g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a) Sigarer: kr 1,84 pr. gram av pakningens nettovekt.

Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,84 pr. stk.

Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,84 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,59 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,59 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0281 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment – eller som departementet finner er tjenlig – som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
- 3. kommer i retur.
d) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 35,36	pr. kg av de første 1150 kg av egenvekten,
kr 70,72	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 141,43	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 164,49	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 10,44	pr. cm³ av de første 1200 cm³ av slagvolumet,
kr 27,33	pr. cm³ av de neste 600 cm³ av slagvolumet,
kr 64,29	pr. cm³ av de neste 400 cm³ av slagvolumet,
kr 80,31	pr. cm³ av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 136,57	pr. kW av de første 65 kW av motor- effekten,
kr 498,11	pr. kW av de neste 25 kW av motor- effekten,
kr 996,52	pr. kW av de neste 40 kW av motor- effekten,
kr 1686,36	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

1. Varebiler klasse 2 og
2. lastebiler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 389 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0	pr. cm³ av de første 125 cm³ av slagvolumet,
kr 32,25	pr. cm³ av de neste 775 cm³ av slagvolumet,
kr 70,72	pr. cm³ av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0	pr. kW av de første 11 kW av motor- effekten,
kr 417,84	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 13,24	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 26,47	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 52,92	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,77	pr. cm³ av de første 200 cm³ av slagvolumet,
kr 5,51	pr. cm³ av de neste 200 cm³ av slagvolumet,
kr 11,02	pr. cm³ av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 35,29	pr. kW av de første 20 kW av motor- effekten,
kr 70,55	pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 141,12	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 091 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
3. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
4. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
5. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
6. Ambulanser.
7. Begravelseskjøretøy.
8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller.
10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
- a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
- b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.
11. Motorvogner som innføres som arvegods.
12. Beltevogner til Forsvaret.
13. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2006 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

1. kr 2 865 av:
- a) personbiler,
- b) varebiler,
- c) campingbiler,
- d) busser,
- e) kombinerte biler,
- f) lastebiler,
- g) trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,
- h) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
2. kr 955 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
3. kr 1 615 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
4. kr 365 av:
- a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
- b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
- c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
- d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,
- e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,
- f) motorredskap,
- g) beltekjøretøy,
- h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1 bokstav g,
- i) mopeder,
- j) traktorer,
- k) motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
b) Motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c) Motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
d) Kjøretøy registrert til bruk på Svalbard.
e) Campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 og 6, forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 eller flere aksler
7 500 – 11 999 kg	364	364

2 aksler
12 000 – 12 999 kg	364	652
13 000 – 13 999 kg	652	1 164
14 000 – 14 999 kg	1 164	1 488
15 000 – og over	1 488	2 911

3 aksler
12 000 – 14 999 kg	364	364
15 000 – 16 999 kg	652	866
17 000 – 18 999 kg	866	1 396
19 000 – 20 999 kg	1 396	1 702
21 000 – 22 999 kg	1 702	2 426
23 000 – og over	2 426	3 570

Minst 4 aksler
12 000 – 24 999 kg	1 702	1 721
25 000 – 26 999 kg	1 721	2 484
27 000 – 28 999 kg	2 484	3 727
29 000 – og over	3 727	5 353

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
7 500 – 13 999 kg	364	364
14 000 – 15 999 kg	364	364
16 000 – 17 999 kg	364	493
18 000 – 19 999 kg	493	660
20 000 – 21 999 kg	660	1 060
22 000 – 22 999 kg	1 060	1 265
23 000 – 24 999 kg	1 265	1 990
25 000 – 27 999 kg	1 990	3 215
28 000 kg og over	3 215	5 368

2 + 2 aksler
16 000 – 24 999 kg	643	1 012
25 000 – 25 999 kg	1 012	1 432
26 000 – 27 999 kg	1 432	1 935
28 000 – 28 999 kg	1 935	2 260
29 000 – 30 999 kg	2 260	3 478
31 000 – 32 999 kg	3 478	4 685
33 000 kg og over	4 685	6 924

2 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 801	5 150
38 000 – 40 000 kg	5 150	6 869
Over 40 000 kg	6 869	9 201

Minst 3 + 1 aksler
16 000 – 24 999 kg	643	1 012
25 000 – 25 999 kg	1 012	1 432
26 000 – 27 999 kg	1 432	1 935
28 000 – 28 999 kg	1 935	2 260
29 000 – 30 999 kg	2 260	3 478
31 000 – 32 999 kg	3 478	4 685
33 000 – og over	4 685	6 924

Minst 3 + 2 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 403	4 584
38 000 – 40 000 kg	4 584	6 200
Over 40 000 kg	6 200	8 997

Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	2 092	2 456
38 000 – 40 000 kg	2 456	3 486
Over 40 000 kg	3 486	5 337

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
	Avgasskravnivå
Vektklasser	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III	EURO IV	EURO V	0-utslipp
7 500 – 11 999 kg	3 729	2 072	1 450	884	466	290	0
12 000 – 19 999 kg	6 119	3 400	2 379	1 450	765	475	0
20 000 kg og over	10 880	6 233	4 420	2 658	1 403	871	0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
		2006og2005kr	2004 kr	2003 kr	2002til1995kr	1994ogeldrekr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
	1. Mopeder	572	572	572	572	572
	2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm³ slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler	1 632	1 632	1 632	1 632	1 421
	3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm³ slagvolum	2 720	2 720	2 720	2 720	1 421

b.	Personbiler. Busser
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 800 kg	7 989	6 052	4 562	3 049	1 421
	2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg .	10 909	8 483	6 279	4 353	1 421
	3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg .	15 686	12 184	8 907	6 052	1 421
	4. over 1 600 kg	20 315	15 686	11 469	7 829	1 421

c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 488	4 993	3 916	2 494	1 421
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	9 905	8 046	5 990	4 135	1 421
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	13 047	10 435	7 747	5 299	1 421
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	17 961	14 362	10 771	7 234	7 234
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	23 093	18 423	13 849	9 234	9 234
	6. over 5 000 kg	27 880	22 349	16 704	11 234	11 234

d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 482	4 992	3 916	2 494	2 494
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 485	5 990	4 562	2 924	2 924
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	9 067	7 296	5 472	3 650	3 650
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	12 058	9 576	7 371	4 791	4 791
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	16 995	13 681	10 264	6 787	6 787
	6. over 5 000 kg	22 436	17 617	13 175	8 781	8 781

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,
13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,10,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,14,
c) for annen bensin: kr 4,14.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

a) Utførsel.
b) Fly, unntatt Forsvarets fly.
c) Diplomater m.m.
d) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
e) Teknisk og medisinsk formål.
f) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.
g) Båter og snøscootere i veiløse strøk.
h) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
i) Reisegods og reiseutstyr.
j) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
k) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
m) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,97,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,02,
c) for annen mineralolje: kr 3,02.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1. I følgende motorvogner:
- a) traktorer,
- b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
- c) motorredskaper,
- d) tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
- e) tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
2. Til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel:

a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
b) for andel av biodiesel i mineraloljen,
c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 137,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
c) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
- 3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
- 4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,
- 5. kommer i retur.
d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
e) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,05 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:

a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
e) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrianlegg som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,
h) leveres veksthusnæringen,
i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
j) er produsert i mottrykksanlegg,
k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av fritaket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 ikke overstiger 270 000 kroner i 2006,
m) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,421 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.
13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
14. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

a) Mineralolje: kr 0,53 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,79 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

1. Generelle fritak for produkter som
- a) Utføres.
- b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
- c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.
- d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
- e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
- f) Selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
- g) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
2. Mineralolje til bruk i
- a) Skip i utenriks fart.
- b) Fiske og fangst i fjerne farvann.
- c) Fiske og fangst i nære farvann.
- d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
- e) Fly i utenriks fart.
3. Bensin til bruk for
- a) Diplomater m.m.
- b) Tekniske og medisinske formål.
- c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
- d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
- e) Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

a) Utførsel.
b) Skip i utenriks fart.
c) Fiske og fangst i fjerne farvann.
d) Fly i utenriks fart.
e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f) Reisegods og reiseutstyr.
g) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
h) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
j) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
k) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,65 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

a) Utførsel.
b) Utenriks fart.
c) Fiske og fangst i fjerne farvann.
d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f) Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h) Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
l) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som fremkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

1. kr 416 for anlegg
- a) som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller
- b) der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.
2. kr 542 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

støv	HF	HCl	NO_x	SO₂	Hg	Cd
kr 0,611 pr. gram	kr 21,60 pr. gram	kr 0,108 pr. gram	kr 0,0159 pr. gram	kr 0,018 pr. gram	kr 29,22 pr. gram	kr 56,21 pr. gram

Pb	Cr	Cu	Mn	As	Ni	dioksiner
kr 67,12 pr. gram	kr 604,46 pr. gram	kr 0,325 pr. gram	kr 100,57 pr. gram	kr 10,28 pr. gram	kr 9,85 pr. gram	kr 2 487 700 pr. gram

For utslipp av CO₂ skal det betales avgift med kr 41,28 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale, skal ikke betale avgift for utslipp av CO₂.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

a) Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.
b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
c) Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
e) Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

	Innhold TRI/PER	kr pr. kg
	Pst.	TRI	PER
1.	Over 0,1 – t.o.m. 1		0,57
2.	Over 1 – t.o.m. 5	2,83	2,83
3.	Over 5 – t.o.m. 10	5,67	5,67
4.	Over 10 – t.o.m. 30	17,00	17,00
5.	Over 30 – t.o.m. 60	34,00	34,00
6.	Over 60 – t.o.m. 100	56,67	56,67

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Gjenvinnes til eget bruk.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
f) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper	Kjemisk formel	Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23	CHF3	2 229
HFK-32	CH₂F₂	124
HFK-41	CH₃F	29
HFK-43-10mee	C5H₂F₁₀	248
HFK-125	C₂HF₅	534
HFK-134	C₂H₂F₄	191
HFK-134a	CH₂FCF₃	248
HFK-152a	C₂H4F₂	27
HFK-143	C₂H₃F₃	57
HFK-143a	C₂H₃F₃	724
HFK-227ea	C₃HF₇	553
HFK-236fa	C₃H₂F₆	1 200
HFK-245ca	C₃H₃F₅	107
PFK:
Perfluormetan	CF₄	1 239
Perfluoretan	C₂F₆	1 753
Perfluorpropan	C₃F₈	1 334
Perfluorbutan	C₄F₁₀	1 334
Perfluorcyklobutan	c-C₄F8	1 658
Perfluorpentan	C₅F₁₂	1 429
Perfluorheksan	C₆F₁₄	1 410

Hvis produkttypen er ukjent, benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent, benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Utføres.
b) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
c) Legges inn på tollager, når varene er bestemt utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
e) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
f) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
g) Gjenvinnes.
h) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet.
c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
- 3. kommer i retur.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
e) Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,61,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81
c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 65,12.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
d) varer i pulverform,
e) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
f) morsmelkerstatning.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c) Fra tilvirkers eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
- 3. kommer i retur.
d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

1. Miljøavgift
- a) Glass og metall kr 4,54
- b) Plast kr 2,74
- c) Kartong/papp kr 1,13

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

2. Grunnavgift

Engangsemballasje kr 0,93

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra grunnavgift er emballasje som inneholder følgende alkoholfrie drikkevarer:

a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrater av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av disse,
d) varer i pulverform,
e) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
f) morsmelkerstatning.

For miljøavgiften gjelder bokstavene d og f tilsvarende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

a) med rominnhold på minst 4 liter,
b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
c) som selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
- 3. kommer i retur,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,23 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

1. Sukker (roe-/bete- og rørsukker).
2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c) Fra tilvirkers eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
- 3. kommer i retur.
d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
g) Nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

a) Gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet.
b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c) Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
d) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
e) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
f) Ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
g) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
h) Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
i) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:

1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,
3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiftene.

X Tollavgifter for budsjetterminen 2006 (kap. 5511 post 70 og 71)

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2005, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2006 med følgende endringer:

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2006:

Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen
Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund
Handelsavtalen EF – Norge
Frihandelsavtalen EFTA – Tyrkia
Frihandelsavtalen EFTA – Israel
Frihandelsavtalen EFTA – Romania
Frihandelsavtalen EFTA – Bulgaria
Frihandelsavtalen Norge – Færøyene
Interim frihandelsavtale EFTA – PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet
Frihandelsavtalen EFTA – Marokko
Frihandelsavtalen EFTA – Mexico
Frihandelsavtalen EFTA – Makedonia
Frihandelsavtalen EFTA – Jordan
Frihandelsavtalen EFTA – Kroatia
Frihandelsavtalen EFTA – Singapore
Frihandelsavtalen EFTA – Chile
Frihandelsavtalen EFTA – Tunisia

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 20 skal lyde:

(gjenutførsel i uforandret stand)

1. Toll kan tilbakebetales for varer som i uendret og ubrukt stand:
- a) utføres til utlandet i forbindelse med salg,
- b) overføres til Svalbard eller Jan Mayen,
- c) utføres til bruk om bord, eller for salg til passasjerer i fartøyer eller luftfartøyer dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet i medhold av § 24,
- d) legges inn på tollager når varene er bestemt for slik utførsel/overførsel som nevnt i denne paragraf.
2. Toll kan tilbakebetales for varer som utføres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområdet utenfor tollområdet, dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet i medhold av § 24.

§ 24 nr. 1 skal lyde:

Tollmyndighetene kan bestemme om og i hvilket omfang det kan:

a) utføres ufortollede varer til bruk om bord eller for salg til passasjerer i fartøyer eller luftfartøyer,
b) utføres ufortollede varer til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet,
c) selges ufortollede varer fra skattefrie utsalg («taxfree») til passasjerer som reiser til utlandet, Svalbard eller Jan Mayen. Det samme gjelder salg til passasjerer som ankommer Norge med luftfartøy og som oppfyller vilkårene for tollfrihet, jf. § 11 nr. 10.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås i 2006 mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Egypt, Libanon, Sør-Korea, Thailand og SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland).

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

XI Avgift på legemiddelomsetning

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2006 skal betales avgift tilsvarene 1,3 pst.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.45.40)

Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeområde 24.

Her foreligger det også mindretallsforslag, og det er forslag nr. 7, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Disse forslagene bortfaller.

Komiteen hadde innstilt:

D. Rammeområde 24 Utbytte mv.

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Inntekter
5316		Kommunalbanken AS
	70	Garantiprovisjon	7 300 000

5611		Aksjer i NSB AS
	82	Utbytte	116 000 000

5618		Aksjer i Posten Norge AS
	80	Utbytte	216 000 000

5622		Aksjer i Avinor AS
	80	Utbytte	40 000 000

5623		Aksjer i BaneService AS
	80	Renter	1 400 000

5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325)
	80	Renter på lån fra statskassen	355 000 000
	81	Rentemargin, risikolåneordningen	2 000 000

5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	6 800 000

5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	28 800 000
	81	Utbytte	2 000

5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	80	Utbytte	750 000

5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8 500 000

5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)
	80	Utbytte	9 176 500 000

5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	80	Utbytte	85 000 000

5685		Aksjer i Statoil ASA
	80	Utbytte	8 139 000 000

5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investerings bank
	80	Utbytte	82 100 000
		Totale inntekter		18 265 152 000

II Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2006 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

III Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet

Stortinget samtykker i at statens andel i 2006 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2005 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.46.18)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen heve beløpsgrensen for tollfri import fra 200 kroner til 1 000 kroner med virkning fra og med 1. januar 2006, samt at beløpsgrensen blir periodevis oppjustert i tråd med konsumprisindeksen.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:1 (2005-2006) – forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Gjermund Hagesæter om heving av beløpsgrensen for tollfri import – bifalles ikke.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 85 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.47.04)

Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.

Forrige sak

Neste sak

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 24. november 2005 kl. 10

Voteringer

Votering i sak nr. 1

Votering i sak nr. 2

Forslag nr. 2 lyder:

B

C

D

E

F

Forslag nr. 4 lyder:

Forslag nr. 5 lyder:

Forslag nr. 6 lyder:

Forslag nr. 7 lyder:

Forslag nr. 8 lyder:

Forslag nr. 9 lyder:

Forslag nr. 10 lyder:

Forslag nr. 11 lyder:

Forslag nr. 12 lyder:

Forslag nr. 13 lyder:

Forslag nr. 14 lyder:

Forslag nr. 15 lyder:

Forslag nr. 16 lyder:

Forslag nr. 17 lyder:

Forslag nr. 18 lyder:

Forslag nr. 19 lyder:

Forslag nr. 20 lyder:

Forslag nr. 21 lyder:

Forslag nr. 22 lyder:

Forslag nr. 23 lyder:

Forslag nr. 24 lyder:

Forslag nr. 25 lyder:

Forslag nr. 26 lyder:

Forslag nr. 27 lyder:

Forslag nr. 28 lyder:

Forslag nr. 29 lyder:

Forslag nr. 30 lyder:

Forslag nr. 31 lyder:

Forslag nr. 32 lyder:

Forslag nr. 33 lyder:

Forslag nr. 34 lyder:

Forslag nr. 35 lyder:

Forslag nr. 36 lyder:

Forslag nr. 37 lyder:

Forslag nr. 38 lyder:

Forslag nr. 39 lyder:

Forslag nr. 40 lyder:

Forslag nr. 41 lyder:

I Rammevedtak

II

III

IV

V

Votering i sak nr. 3

Forslag nr. 9 lyder:

Forslag nr. 10 lyder:

Forslag nr. 11 lyder:

Forslag nr. 12 lyder:

A. Rammeområde 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

I

II Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene

B. Rammeområde 20 Tilfeldige utgifter og inntekter

I

II Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

§ 1

§ 2

§ 3

C. Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I

II

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:

III Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 (Kap. 5501)

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

§ 1-3. Klasseansettelse

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo