Lodve Solholm (FrP) [10:03:22]:(leiar i komiteen): Kontroll- og konstitusjonskomiteen fremmar i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2006 under den ramma og dei kapitla som er fordelte til komiteen i Stortingets møte 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 for 2005–2006.

Budsjettinnstillinga omfattar òg dei institusjonane som er underlagde Stortinget. Det gjeld Riksrevisjonen, Stortingets ombodsmann for forvaltninga og Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og sikkerheitsteneste.

På vegner av komiteen vil eg seie meg nøgd med den jobben som blir gjord av desse institusjonane. I tillegg vil eg nemne at vi også har fått ansvaret for Det Kongelege Hus.

Den observante lesaren vil sjå at det er ein differanse mellom forslaget fremma i St.prp. nr. 1 for 2005–2006 og forslaget i St.prp. Tillegg nr. 1 for 2005–2006. Dette kjem ikkje av stor differanse mellom dei to framsette forslaga. Det kjem av ulike forslag om endringar i rekneskapsføring av meirverdiavgift i statsforvaltninga. I St.prp. nr. 1 for 2005–2006 vart det foreslått å innføre ei nettoordning for budsjettering og rekneskapsføring av meirverdiavgift. Utgiftsrammene vart derfor justerte for venta utbetaling av meirverdiavgift i 2006. Summen av nedjusteringane vart foreslått løyvd på ei sentral løyving for betalt meirverdiavgift. Omlegginga skulle vere budsjettnøytral.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 for 2005–2006 vart det foreslått at ordninga med nettobudsjettering av meirverdiavgift ikkje skal innførast. På den bakgrunnen vart det foreslått å tilbakeføre nedjusteringa på dei drifts- og investeringspostane det gjeld.

Komiteen vil framheve den rolla ombodsmannen har med å føre kontroll med den offentlege forvaltninga, slik at ein ikkje gjer urett mot den einskilde innbyggjaren. Komiteen meiner det er viktig at ombodsmannen kan vidareutvikle denne rolla, gjere den meir effektiv og sikre rettsvernet for det einskilde menneske.

Riksrevisjonen har i år fått ein kort merknad frå komiteen. Som tidlegare vil komiteen halde fast ved at Riksrevisjonen har ein særleg viktig funksjon ved å kontrollere at dei midlane Stortinget stiller til rådvelde, blir brukte som venta. Det er i nasjonen si interesse at det arbeidet Riksrevisjonen utfører, held eit høgt fagleg nivå, og at det også i 2006 blir sett av midlar til å halde dette oppe.

Som det går fram av innstillinga, er det ein samrøystes komite som står bak dette budsjettframlegget.

Carl I. Hagen (FrP) [10:07:05]: Jeg bad om ordet som saksordfører for Riksrevisjonen. Det er helt riktig som komiteens leder fremholdt, at det er en kort merknad, og jeg har lyst til å knytte noen bemerkninger til hva som ofte er situasjonen når det er en kort merknad og komiteen sier at man ellers ikke har noen merknader og slutter seg til budsjettforslaget. Det betyr i realiteten at alt er i orden! Det er et slags godkjenningsstempel på at det man omtaler, denne virksomheten, går slik som den skal. Og det er absolutt tilfellet med Riksrevisjonen.

Kontrollen med forvaltningen og Regjeringen er blitt mye, mye bedre. Kontrollkomiteen har nettopp hatt et seminar hvor en advokat, Sejersted, som har skrevet en 800 siders doktorgradsavhandling om Stortingets kontroll, nettopp fremholdt at særlig på 1990-tallet og i de siste 10, 15 eller 17 årene har kontrollvirksomheten til Stortinget økt vesentlig, aktiviteten har økt dramatisk. Fra tidligere å ha hatt bare en protokollkomite som tilleggskomite for de vanlige komiteene – altså representanter som i tillegg til i en fagkomite satt i en protokollkomite – fikk Stortinget i 1993 en kontroll- og konstitusjonskomite, som har kontroll som eneste sak. Og det er blitt en viktig komite i Stortinget. Den har fått økt oppmerksomheten omkring kontrollen. Riksrevisjonen har på hele 1990-tallet dramatisk økt sin forvaltningsrevisjon, og vi har hatt dramatiske politiske saker i Stortinget som kommer fra Riksrevisjonen og dens arbeid. Vi er vel nå oppe i 12–14 forvaltningsrevisjonsrapporter som behandles i Stortinget hvert år, mot i tidligere tider kun Dokument nr. 1, som fikk en ikke særlig omfattende behandling i den daværende protokollkomiteen.

Da kan man spørre: Er denne dramatiske utviklingen i økt kontroll og økt oppmerksomhet om kontroll noe som bare kommer av seg selv? Er det et system som medvirker til at slik blir det, eller er det også enkeltpersoners innsats?

Grunnen til at jeg bad om ordet, er at det er ikke alltid bare slik at ting skjer automatisk i et system, av og til er det noen personer som har vært drivende krefter med hensyn til å frembringe den nye sitasjonen. Det er det også i dette tilfellet. Jeg kan referere til at da vi fikk Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, var utgangspunktet for den dramatiske økningen og vektleggingen en reglementskomite som avgav sin innstilling i oktober 1990, og den reglementskomiteen ble ledet av Stortingets daværende visepresident, Bjarne Mørk Eidem, som altså var den drivende kraft for å få frem kontrollkomiteen. Kort tid etter ble Bjarne Mørk Eidem utnevnt av Stortinget til riksrevisor, og han har vært en drivende kraft som leder i riksrevisorkollegiet for en dramatisk bedre organisering og en større grad av aktivitet i Riksrevisjonen, hvor han nå har vært sjef i omtrent 15 år. Mye av den økte kontrollaktiviteten som landets nasjonalforsamling har iverksatt i løpet av de siste 15 årene, har vår utmerkede riksrevisor i denne perioden i hvert fall vært en medvirkende sterk årsak til. I og med at han går av om noen få uker og presenterer sin siste sak som riksrevisor nå, vil jeg, som saksordfører for Riksrevisjonen, gjerne gi honnør til riksrevisor Bjarne Mørk Eidem, som har vært den drivende kraft med hensyn til å øke nasjonalforsamlingens gode kontrollarbeid de siste 15 år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.