Gunnar Gundersen (H) [13:04:06]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kunnskapsministeren:
«Soria Moria-erklæringen
slår fast at alle elever som har gjennomført
13 års skolegang, skal oppnå generell studiekompetanse.
Statsråden har gjennom senere uttalelser skapt tvil om
dette standpunktet står fast.
Betyr dette at Regjeringen nå aksepterer
dagens ordning med generell studiekompetanse
for søkere med allmennfaglig bakgrunn og opptak etter
realkompetansevurdering for søkere med annen bakgrunn,
og er Soria Moria-erklæringen skrinlagt for så vidt
angår dette punktet?»
Statsråd Øystein
Djupedal [13:04:41]: Regjeringen ønsker at alle
som har fullført 13-årig grunnopplæring, skal
kunne oppnå generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram.
Soria Moria-erklæringen bygger på vår ambisjon
om at alle som gjennom skolegang, yrkeserfaring eller
annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere
ved universiteter og høyskoler, skal få adgang
til å studere.
Hovedmålet vårt er å sikre
at de som har gjennomført yrkesfaglige opplæringsløp, ikke
skal møte unødige hindre ved
overgang til høyere utdanning. Det er samtidig en grunnleggende
forutsetning at undervisningen må bygge på nødvendige
faglige forutsetninger, og at kandidaten har de nødvendige
kvalifikasjoner for studiet.
Dagens regelverk for adgang til høyere
utdanning er et kompromiss mellom hensynet til struktur
i videregående opplæring,
generelle kvalifikasjoner og spesifiserte forkunnskaper til det
enkelte studium.
Elever som nå skal velge studieprogram
i videregående opplæring,
må forholde seg til de hovedprinsipper som ble fastlagt
ved Stortingets behandling knyttet til Kunnskapsløftet.
Vi vil imidlertid i løpet av våren sende på høring
forslag om konkrete bestemmelser om hvordan generell studiekompetanse
skal defineres fra og med opptaket til høyere utdanning
i 2009. Læreplaner og fag- og timefordelingen i videregående
opplæring er et viktig premiss for de vurderinger som legges
til grunn for dette regelverket.
Det er satt i gang et internt arbeid i departementet
for å gjennomgå de ordninger og det regelverk
som regulerer opptak til høyere utdanning. Dette omfatter både
generell studiekompetanse
og andre veier for å kvalifisere seg. Så snart
dette arbeidet er ferdig, vil det bli sendt ut på høring, slik
at ulike synspunkter og interesser kan komme
fram. Endelig utforming av nytt regelverk for
opptak til høyere utdanning vil skje på bakgrunn
av dette arbeidet.
Det har vært gjort forsøksordninger
med opptak til ingeniørutdanning
med basis i relevant yrkesutdanning
ved flere høyskoler. Jeg vil med grunnlag i de erfaringer
som er høstet, og de evalueringsrapporter som departementet har
bedt om, vurdere om slike ordninger kan godkjennes permanent. Vi ønsker også å se
på muligheten for å utvide slike ordninger med
opptak på grunnlag av fagbrev eller annen yrkesrettet
utdanning til relevante høyskolestudier på andre
fagområder. Hvorvidt og hvordan dette skal gjøres,
vil vi ta stilling til etter høringsrunden.
Utgangspunktet for Regjeringens arbeid med
generell studiekompetanse
er å etablere et system som skal gjøre det
enklere for ungdom og andre utdanningssøkende å orientere
seg, å kunne bygge videre på sin kompetanse og sikre
muligheten for omvalg uten unødvendige omveier. Samtidig
må det sikres at de reelt sett har de nødvendige kvalifikasjoner
for studium.
Gunnar Gundersen (H) [13:07:14]: Jeg hører at kunnskapsministeren sier
to ting på samme tid. Man gjentar Soria Moria-erklæringen,
samtidig som man egentlig sier at det skal settes krav.
Jeg er veldig klar på det, jeg tror at skal man få kvalitet
i utdanningen, må man også sette krav.
Det er ingen uenighet om at yrkesfaglig studieløp osv.
kan føre fram til en plass på høyskole,
men da må man faktisk tilfredsstille kravene. Norge
snakker mye om at det er kompetanse som skal gi Norge
konkurransefortrinn i framtiden, og da kommer vi ikke
utenom å stille de kravene. Ut fra det svaret kunnskapsministeren
gir, skjønner jeg ikke helt hvorfor han ikke bare
kan gjøre det klart at det er studiets krav til kunnskap
og kompetanse som skal være grunnleggende for
om man kan komme inn og fortsette et løp på høyere
utdanning. Det framstår egentlig for meg som en gåte
at man ikke bare kan være
klar på det.
Statsråd Øystein
Djupedal [13:08:16]: Vi har mye erfaring med realkompetanse i norsk
høyere utdanning etter hvert. Det er en entydig
positiv erfaring. Vi har nå mange, særlig voksne
kvinner, som har hatt mulighet til å komme inn i førskolelæreryrket eller
sykepleieryrket, eller for den saks skyld andre
yrker, med bakgrunn som assistenter eller hjelpepleiere.
De har da ikke formell studiekompetanse, men har vist
seg kvalifisert til å kunne gå videre, og har
vært av stor verdi for mange av våre
høyskoler, og ikke minst mange av våre
skoler og barnehager, som har fått kvalifiserte, dyktige,
engasjerte og motiverte ansatte.
Vi ønsker å bygge
videre på de erfaringene realkompetansen har gitt. Vi har også på ulike
høyskoler i Norge i dag muligheten til å gå videre
fra et fagbrev til ingeniørstudiet. I Høgskolen
i Telemark gjelder dette for elektrofag, men det gjelder også for
andre fag ved andre høyskoler. Det
er også positivt at ungdommer viser seg motivert, har
tatt et fagbrev og på den måten klarer å vise
at de er kvalifisert for å gå videre, og erfaringen
viser at disse elevene er sterkt motivert. Det er disse erfaringene
vi nå bringer videre for å se hvordan vi skal lage
et system der vi gir ungdom nye valgmuligheter. Vi ber ungdommene våre
ta valg veldig tidlig i livet, og det betyr at det må være anledning
til (presidenten klubber) … Unnskyld, president, jeg glemte å se
på klokka.
Gunnar Gundersen (H) [13:09:28]: Ja, vi ber nok ungdom ta valg tidlig i livet,
men dagens system gir også gode muligheter
for å komme seg tilbake i et høyere utdanningsløp
hvis man ønsker det. Jeg konstaterer at det er full forvirring
ute om hva som egentlig kommer til å gjelde, og den forvirringen
kommer til å bli der en stund til, inntil departementet
får jobbet seg igjennom dette. Men jeg håper inderlig
at departementet lander på en løsning der man
faktisk må sette krav i henhold til hva de høyere utdanningsinstitusjonene
sier, for at folk skal kunne gjennomføre det studieløpet
man legger opp til.
Statsråd Øystein
Djupedal [13:10:07]: Politikk er prosess, og den prosessen som
vi nå har startet, har vi startet fordi vi ønsker å lage
et system som er godt, og som mottas av dem dette angår,
på en god måte. Det betyr at det er ikke noen
forvirring rundt dette. Forvirringen eksisterer overhodet ikke
på annen måte enn at vi har startet
en prosess med det mål for øye som er beskrevet
i Soria Moria-erklæringen, og som er beskrevet av meg nå i
dag. Også ved tidligere anledninger her i spørretimen
har jeg beskrevet hvordan denne prosessen er. Det at man har prosesser
i høyere utdanning eller i politikk i sin alminnelighet,
er det vanligste. Man hopper ikke på en konklusjon før
man har utredet dette i samråd med dem som dette angår.
Vi er inne i denne prosessen, det vil være
en høringsprosess i etterkant av dette, og jeg regner helt
sikkert med at representanter fra Høyre og andre
da også vil være aktive på talerstolen
for å fortelle at dette ikke går. Men
vårt utgangspunkt er at vi ønsker å gi
ungdom mulighet til omvalg hvis de er kvalifisert, og hvis studiene
er lagt til rette for det. Det er denne muligheten vi nå utreder,
og vi vil komme tilbake til dette ved opptaket til høyere
utdanning til neste år.