Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende statsråder vil møte
til muntlig spørretime:
Statsråd Åslaug
Haga
Statsråd Sylvia Brustad
Statsråd Helga Pedersen
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Inge
Lønning.
Inge Lønning
(H) [10:05:12]: I Dagsavisen for nøyaktig
en uke siden uttaler helseminister Sylvia Brustad at hun
er opprørt over eldreomsorgen i Oslo kommune.
Hun uttaler også at hun er provosert over at
Carl I. Hagen fraskriver seg det politiske ansvaret for situasjonen
i Oslo.
I statsrådens eget hjemfylke Hedmark
har Helsetilsynet funnet en rekke alvorlige mangler i
pleie- og omsorgstjenesten. Jeg skal nøye meg med ett eksempel.
I en rapport fra tilsynet med arbeiderpartistyrte
Elverum kommune heter det at det ikke er etablert
system for å sikre at brukernes grunnleggende
behov blir ivaretatt. Personer som har krav på en sykehjemsplass,
får urettmessig avslag på grunn av manglende kapasitet.
Enkelte brukere får ikke innfridd sitt krav på en
normal døgnrytme og mulighet for sosial
kontakt. Hjemmetjenesten i kommunen har ikke rutiner for
samarbeid med fastlegen om pasientene.
Norsk Pensjonistforbund i Hedmark fylke har
nettopp lagt frem en brennfersk rapport, hvor 830 pårørende
ved 40 sykehjem i fylket har gitt sin vurdering av sykehjemstilbudet.
Rapporten gir en rekke skrekkeksempler fra de pårørende,
bl.a. pekes det på at eldre får dusje bare
hver fjortende dag.
I arbeiderpartistyrte
Trondheim kommune påpeker Helsetilsynet i en rapport fra
2006 at tilbudet til enkeltbrukere er så dårlig
at det må karakteriseres som uforsvarlig.
Hender det at statsråden tar seg tid
til å bli opprørt over de alvorlige manglene hennes
eget kontrollorgan har avdekket i
eldreomsorgen i arbeiderpartistyrte
kommuner?
Statsråd Sylvia Brustad [10:07:12]: Jeg kan forsikre representanten Lønning
om at jeg blir like opprørt over åpenbare
mangler i omsorgen overfor eldre eller
andre som trenger pleie og omsorg, enten den er styrt
av det ene eller det andre partiet. Jeg tar
på største alvor det som Helsetilsynet
har påpekt i de eksempler som er referert,
men det er dessverre mange flere eksempler.
Jeg har likevel lyst til å si
at det gjennomgående er slik at vi har en god omsorg i
landet vårt, men det er dessverre for
mange eksempler på det motsatte.
Det er noe som heter at angrep er
det beste forsvar. Jeg skjønner hvorfor Lønning
velger den innfallsvinkelen han gjør, for Lønning
hører jo til i Høyre, som sammen med Fremskrittspartiet
har styrt Oslo gjennom mange år. Det er i denne byen
mange eksempler på det jeg mener
er en for dårlig eldreomsorg.
Når det gjelder den konkrete saken
som det her vises til, som Dagsavisen har fokusert på den
siste tida, er det for mange, også i denne byen,
som får for dårlige tjenester i forhold til det
de bør ha. Når det er slik at folk ikke
kan gå, nesten ikke kan løfte på armene,
er nesten blinde og døve, fortjener de faktisk plass på sjukehjem
og hjelp fra det offentlige. Når det motsatte er tilfellet,
mener jeg det er kritikkverdig.
Jeg mener også at
enten en tilhører det ene eller det andre
partiet – i dette tilfellet var det Fremskrittspartiet det
gikk på – må en faktisk ta ansvar for
den politikken som føres i den kommunen en styrer, og ikke
skylde på systemet, slik Carl I. Hagen i dette tilfellet
gjorde. For det er et faktum at Oslo har vært
styrt bl.a. av Fremskrittspartiet
siden 1997, og det er også Fremskrittspartiet
som har byråden på dette aktuelle området.
Inge Lønning
(H) [10:09:00]: Jeg er litt i tvil om det er grunn til å takke
statsråden for svaret, for det var egentlig ikke
noe svar. Det var isteden en repetisjon av de anledningene
statsråden aldri forsømmer til å kaste
seg på vilkårlige og misvisende medieoppslag,
mens hun ikke ser noen grunn til å følge
opp seriøse rapporter fra sitt eget fagorgan, som hun selv
er ansvarlig statsråd for.
Det synes jeg vanskelig
lar seg forene med rollen som statsråd. Det lar
seg godt forene med rollen som partipolitiker, men det
lar seg vanskelig forene med rollen
som statsråd. Helse- og omsorgsministeren i Norge
sitter med det overordnede ansvaret for alt det som skjer i pleie-
og omsorgssektoren, og er å likne med dirigenten for et
orkester, hvor det er mange som skal spille.
Det skaper ingen god stemning i Kommune-Norge, tror
jeg, hvis statsråden vil fortsette med å slenge
seg på tilfeldige medieutspill
der hvor det passer partipolitiske formål, mens hun ikke
følger opp sitt ansvar som statsråd.
Statsråd Sylvia Brustad [10:10:15]: Det er ganske drøye påstander
som her kommer fra representanten Lønning. Jeg må bare
si at Lønning umulig kan kjenne til hva jeg holder på med
i mitt daglige arbeid, både dag og natt, når det
gjelder denne viktige sektoren.
Jeg vil med en gang avvise påstanden
om at jeg ikke seriøst følger opp de
rapporter som kommer fra Statens helsetilsyn. Det er det motsatte
som er tilfellet. Jeg bruker svært mye av min arbeidstid
på å prøve å rette opp mange av
de mangler som er i flere kommuner, enten de er styrt av
det ene eller det andre partiet – la
det bare være helt klart. Og det er ikke
tilfeldig, eller slik at jeg bare støtter meg
på hva som blir sagt i media; vi støtter oss i
høyeste grad på det som kommer fra våre
helsetilsyn.
Denne regjeringen tar dette veldig på alvor. Én
grunn til at det har vært for dårlig tilbud overfor
eldre og sjuke i dette landet, er at det har vært
en sultefôring av kommunene over lang tid. Det må faktisk også representanten Lønnings
parti bære et ansvar for, et parti som nettopp
har hatt representanter i regjering, bare fem måneder
tilbake. Derfor har vi allerede startet en opptrapping overfor kommunene,
slik at de blir bedre i stand til å gjøre
en enda bedre jobb overfor eldre og
andre som trenger pleie og omsorg. Det er helt nødvendig.
Presidenten: Presidenten vil til dette spørsmålet,
som er vesentlig, tillate fire oppfølgingsspørsmål – først
Vigdis Giltun.
Vigdis Giltun (FrP) [10:11:53]: Jeg vil gjerne stille statsråd Sylvia
Brustad et oppfølgingsspørsmål.
Det har vært rettet sterk kritikk
mot Oslo og eldreomsorgen der, men dette gjelder dessverre også veldig
mange andre kommuner, ikke minst i Østfold,
hvor alle byene er arbeiderpartistyrt. Så det
hjelper lite å skylde på den ene eller
den andre kommunen.
Vi ser at kommunene ikke har fulgt
opp intensjonen om 25 pst. dekningsgrad når det gjelder
institusjon eller døgnbemannede omsorgsboliger,
og det er også et altfor dårlig tilbud
til hjemmeboende.
Når eiendomsskatt skal innføres eller økes,
brukes de eldre – de skyves foran, og det trues
med kutt i eldreomsorgen. Dette er uverdig. Det handler om hvordan
eldreomsorgen blir finansiert.
Hvordan vil statsråden sørge
for at eldre får et godt og likeverdig tilbud
i hele landet med den finansieringsformen som er i dag?
Statsråd Sylvia Brustad [10:12:44]: Vi hadde senest i går et møte mellom alle
politiske partier på mitt kontor. Det synes jeg
var et veldig positivt møte. Fremskrittspartiet
var også representert. Der var vi enige om at
eldreomsorgen er et for viktig politikkområde til at vi
kan drive med altfor mye partipolitisk taktikkeri. Det er noen
områder av eldrepolitikken vi er uenige
om, men jeg tror det er veldig mye som vi også kan enes
om, til beste for de eldre. Jeg synes det kom mange konstruktive
innspill i det møtet vi hadde i går, som vi skal
følge opp i den saken vi skal legge fram for Stortinget
i juni.
Det er slik at vi må gjøre
mye på mange områder. Det viktigste
nå mener jeg er å sørge for
at vi får en bedre kvalitet på de tjenestene
vi tilbyr våre eldre, enten de bor hjemme, i
omsorgsboliger eller på sjukehjem. Da er det også helt
avgjørende at vi greier å få flere ansatte
som har tid nok til å ta seg av dem som trenger hjelp,
tid til det de faktisk trenger hjelp for. Det er derfor denne regjeringa har
som et helt klart mål at vi i løpet av denne fireårsperioden
skal ha 10 000 flere årsverk inn i denne viktige
sektoren.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til
oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:14:00]: Vi har bak oss en vellykket satsing på utbygging
av sykehjem og omsorgsboliger. Vi har foran oss store
udekkede behov, og vi har foran oss en utfordring
når det gjelder å skaffe mer kvalitet inn i eldreomsorgen,
flere leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere
som skjønner seg på eldres sykdommer, og som kan
yte en enda bedre omsorg. Vi trenger å satse
mer på lindrende behandling.
Jeg synes det er grunn til å gi statsråden
honnør for det initiativ hun har tatt
til et tverrpolitisk samarbeid om en eldrereform
II, slik Kristelig Folkeparti har bedt om. Samtidig
er det slik at det vil være tjenlig for den prosessen hvis
vi unngår den typen partipolitisk spill som vi har hatt tilløp
til her i dag. Jeg tror at prosessen er tjent med det.
Mitt spørsmål til statsråden
er om hun, når hun kommer med denne eldrereform II til
Stortinget, vil komme med en forpliktende plan med penger, eller
om hun vil komme med nok en utredning. Det ligger selvfølgelig
i spørsmålet at jeg sterkt vil tilrå at
det kommer en forpliktende handlingsplan i forbindelse med de utfordringer
jeg har nevnt.
Statsråd Sylvia Brustad [10:15:10]: Jeg vil for det første returnere
rosen til representanten Høybråten, som jeg mener
har inntatt en meget prisverdig holdning til dette viktige politikkområdet
og til et samarbeid på området. Det
er jeg veldig glad for.
Min og Regjeringas ambisjon er at når
vi kommer med denne saka til Stortinget til våren,
skal den være så konkret som
mulig. Vi må selvfølgelig ta opp i oss og beskrive både
hva som er utfordringa i forhold til dagens eldreomsorg og til yngre
brukere under 67 år, som er i økning, og hva som
er situasjonen framover. Men da er det et poeng, som jeg
er helt enig med Høybråten i, at vi må forsøke å være
så konkrete som overhodet mulig, noe som forplikter oss alle
sammen. Jeg er veldig glad hvis det er mulig å komme fram
til et forlik på et så viktig politikkområde,
at vi kan løfte i flokk, for jeg tror ingen av partiene har
monopol på hva som er sannheten, og noen av disse tingene
er for viktige til å krangle om.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:16:05]: Etter åpningsrunden her regner jeg
med at statsråden med samme prisverdige og tydelige engasjement
vil slå ned på alt som hun oppfatter som urettferdig,
uavhengig av partibetegnelse og uavhengig kommunens navn. Som observant
norsk borger skal jeg gjøre min del av observeringen av
det.
Mitt spørsmål er i oppfølgingen
av statsrådens engasjement – om at hun tar ansvar,
og det tror jeg på. Hun peker med rette på at
vi trenger arbeidskraft, folk som kan stille opp når eldre
skal ha et så bra liv som mulig, for de trenger hjelp.
Derfor blir mitt spørsmål til statsråden:
Hva vil hun som regjeringsmedlem gjøre for å ta
det ansvaret når det gjelder utdanning av fagfolk? Vi vet
f.eks. at i budsjettet for inneværende år ble
det kuttet på private høyskoler, rett og slett
fordi det het «private». Ved Lovisenberg sykehus
i Oslo, en av de eldste utdanningsinstitusjonene i Norge, har man
kuttet på utdanning av geriatriske sykepleiere. Vil statsråden
ta ansvaret for at disse kuttene blir rettet opp, slik at vi får
de fagfolkene vi trenger, og slik at institusjoner som utdanner
bra folk, ikke bare blir tatt fordi de bærer
tittelen «privat», men at man sier at
folk er det vi trenger, uansett hvor de utdannes?
Statsråd Sylvia Brustad
[10:17:18]: Regjeringa er innstilt på å ta
det ansvaret vi har i forhold til å bidra til å sikre
det nødvendige antall flere ansatte vi trenger i denne viktige
sektoren. Da må vi, som representanten Dørum sier, både
sørge for at vi utdanner flere på alle
nivåer, og vi må også sørge
for at vi videreutdanner noen av dem vi allerede har i
sektoren, som gjør en utmerket jobb. Men i lys av at det
blir flere som har mer sammensatte lidelser, mer kroniske sjukdommer,
trengs det å få enda mer kompetanse
inn. Derfor må vi også videreutdanne.
Vi må også forsøke å få tilbake noen
av dem som har forsvunnet over i andre yrker, få dem
tilbake og fortelle at dette faktisk er interessante, spennende
og morsomme jobber. Og så må vi også sørge
for at en del av dem som nå støtes ut – til
og med i min alder, og jeg har ennå ikke fylt
40 år – og som kan bidra med noe, men som ikke
kan bidra 100 pst., også får en plass,
altså det inkluderende arbeidsliv.
Vi må starte med rådgivningstjenesten
i skolen. Jeg var nylig og besøkte hjelpepleierlinja ved
Sandaker videregående skole, eller
det som nå blir fagarbeiderlinja. Det de sa, var at rådgivningstjenesten
nesten ikke hadde nevnt dem, og at de gutta som gikk der,
nesten ble latterliggjort fordi de gikk der.
Så vi jobber over et bredt felt, det
skal representanten Dørum være trygg
på.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:18:28]: I forbindelse med en rekke debatter har statsråden
selv lagt opp til problemstillinger knyttet til Oslo og
resten av landet. Statsråden har selv gått i bresjen
ved at hver gang det har kommet opp noe knyttet til Oslo, har man
vært veldig høyt på banen og kritisert
den biten, mens man ser mange, mange eksempler på at
når det gjelder steder rundt i landet der statsrådens
eget parti sitter ved makta, er det rimelig tyst fra statsrådens
side. Men jeg skal la det ligge, og bare si at slik er
det.
Mitt spørsmål til statsråden
går på følgende: Vi har i en årrekke
forsøkt med bare å overføre
midler til kommunene og gitt beskjed om at de har ansvaret for eldreomsorgen.
Man har ikke sett på selve systemet, og det har
det heller ikke nå kommet noe signal om at man
vil gjøre. Vil statsråden i forbindelse med den
meldingen som kommer, sørge for at man også vurderer
måten å finansiere omsorgen
på, at det er den juridiske rettigheten til brukeren som må stå i
sentrum, at pengene følger brukeren til den institusjon
som man velger? Eller vil statsråden fortsette
med en politikk som ikke har fungert de senere årene – med samme
lut?
Statsråd Sylvia Brustad [10:19:44]: For det første håper
jeg at også Fremskrittspartiet
vil bidra konstruktivt til et løft som er til det beste
for de eldre, og så erkjenner vi at på enkelte
områder er vi noe uenige.
Jeg mener representanten Nesvik tar
feil når det hevdes at sjøl om kommunene i år
har fått 5,7 milliarder kr mer fra denne regjeringa, er
det ikke blitt brukt til eldre. Det vi foreløpig
vet, er at svært mye av de pengene er blitt brukt til eldre
rundt omkring i kommunene. Det er fordi det sitter mange folk rundt
omkring i kommunene som har ganske mye vett, og jeg mener
at vettet er noenlunde likt fordelt. I den saken som kommer til
Stortinget, kommer vi til å gå igjennom og se
på hva vi konkret må gjøre
for å sikre at eldre og andre
som trenger det, får mer hjelp til pleie og omsorg.
Når det så gjelder det konkrete
og måten å finansiere det
på, er denne regjeringa og Fremskrittspartiet
uenige. Vi har ingen tro på at staten skal overta finansieringsansvaret,
gi en sjekk til dem det gjelder, og så skal de eldre selv
gå ut og shoppe et tilbud i markedet. Vi tror at det kommer
til å føre til veldig mye byråkrati.
Vi trenger heller folk ute i felten, i tjenesten, for å hjelpe
dem som trenger det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:20:59]: Jeg vil stille et spørsmål
til helse- og omsorgsministeren.
Vi har nå i lang tid sett stadig nye
og illevarslende signaler fra de regionale
helseforetakene, og ikke minst fra de ordinære
helseforetakene, det enkelte sykehus. Vi ser nå stadige
forslag om kutt. Vi har sett det i media knyttet til St. Olavs Hospital
i Trondheim. Vi ser at de bl.a. vurderer å legge ned cochlea-implantat-operasjonene
sine. Vi ser trusler om oppsigelser ved en rekke sykehus. Vi har sett
det når det gjelder Haukeland, som vurderer å stenge en
avdeling hver fredag fordi det ikke er midler til å foreta operasjoner.
Vi ser en hel rekke ting. I tillegg ser vi nå også at
sykefraværet ved mange sykehusavdelinger er skyhøyt.
Det vil si at de stadig nye problemer som dukker opp,
nå går ut over pasientbehandlingen. Det vil si
at det ikke er nok midler til at de regionale
helseforetakene kan opprettholde nivået
fra i fjor, og i hvert fall ikke til å kunne øke
og gi flere syke mennesker et tilbud i oljenasjonen Norge.
Spørsmålet mitt til statsråden
er: Vil statsråden nå garantere at det vil komme
betydelige løft og følge flere midler til foretakene
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, slik at man nå kan
begynne å planlegge aktiviteten sin på en bedre
måte? Videre: Vil statsråden sørge for at
avskrivingsregler og gjenanskaffelsesverdi, altså åpningsbalansen
ved foretakene, kommer på plass i revidert nasjonalbudsjett,
slik at sykehusene og foretakene vet hva de har å forholde
seg til når det gjelder å kunne investere i tiden
framover? Eller vil statsråden bare
la dette skure og gå og ikke komme med noen
signaler nå, slik at vi får en enda
større usikkerhet i befolkningen, enda større
problemer, trusler om nedleggelser av avdelinger og oppsigelser,
som igjen vil medføre økt sykefravær
og dårligere tilbud til pasientene?
Statsråd Sylvia Brustad [10:23:19]: Norge har et av verdens beste
helsetilbud, og det skal vi fortsette å ha. Denne regjeringa
har hatt ansvaret i fem måneder. Ut fra tidligere erfaringer
fra sosialkomiteen
i dette huset, vet jeg at på denne tida av året
kommer det masse forslag fordi det er interne budsjettprosesser
i sjukehusene, så en må også ha
litt is i magen.
Jeg underslår ikke at det
er krevende situasjoner ved mange av våre sjukehus.
Det er nettopp derfor det partiet jeg tilhører,
gjennom mange år i Stortinget har bevilget mer penger til
sjukehus. Det er derfor denne regjeringa allerede etter noen
få uker etter at den tok over, bladde opp 500
mill. kr mer til sjukehusene for inneværende år, slik
at vi kan behandle vel 20 000 flere pasienter enn det det lå an
til med Bondeviks budsjettforslag.
Så har denne regjeringa allerede sagt
at de økte pensjonsutgiftene som sjukehusene
har på rundt 1 milliard kr, tar vi utenfor balansekravet,
slik at det ikke skal effektiviseres 1 milliard kr. Det
ville betydd ytterligere utfordrende situasjoner.
Så er det slik at det er Stortinget,
inkludert representanten Nesvik, som har pålagt alle
regionale helseforetak å gå i
balanse inneværende år. Det
er et vedtak jeg tar med det største alvor, og
som jeg prøver å iverksette. Det er klart at det ikke
er et enkelt vedtak.
Jeg kan ellers si: Det kommer til å komme
mer penger til sjukehus. Vi jobber for å få rettet
opp investeringsregimet, og vi tar sikte på at skjevfordelingen mellom
regionene – det gjelder særlig Helse Vest og Helse
Midt-Norge – skal rettes opp. Representanten Nesvik er
så pass erfaren i politikken at han vet at jeg ikke
nå kan si når vi kommer med det, men vi kommer
med det på et tidspunkt.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:25:07]: Problemet med at man ikke
sender signaler før på et senere tidspunkt, er at
da vil usikkerheten fortsatt være der i befolkningen
og på sykehusene, og man vil se stadig nye forslag om kutt og
store problemer i de enkelte avdelingene, som ikke
vet hva de har å forholde seg til.
Statsråden viser til at man bevilger
så mye mer penger til sykehusene. Ja, man tok det tilbake
med den andre hånda da, ved at man innførte
ny egenandel for fysioterapi. Det gjorde at
man tok inn 250 mill. kr bare der, og påla pasientene
en ekstra utgift på det punktet.
Det er viktig at vi kommer med signaler, nettopp
for å skape ro ute i foretakene, nettopp for
at pasientene skal vite hva de har å forholde
seg til. Det statsråden ikke sier i
sitt svar til meg når det gjelder foretakene, er at man
endret jo også finansieringssystemet
ved nyttår. Nå ser vi faktisk at køene
er i ferd med å øke, pasientene får et
dårligere tilbud, vi ser en stor usikkerhet. Er virkelig
statsråden komfortabel med de signalene som vi nå mottar
i Stortinget, om at det trues med oppsigelser og nedleggelse av
tilbud?
Statsråd Sylvia Brustad [10:26:16]: Det er en krevende situasjon ved
flere av våre sjukehus – det er jeg
den første til å erkjenne. Det er også derfor
jeg bruker en veldig stor del av min arbeidstid til å forsøke å gjøre
noe med det.
Det dreier seg om penger, og det
kommer mer penger. Men det dreier seg også om
at vi ved de sjukehus der vi ikke har hatt god nok kostnadskontroll,
er nødt til å få det. Nå har ikke
jeg som svarer lov til spørre, men det kunne vært
fristende å få greie på om Fremskrittspartiet
mener at en ikke skal innfri det balansekravet
som Stortinget har vedtatt. I så fall er det nye signaler.
Så har jeg også lyst
til å si at penger er selvfølgelig avgjørende
i sykehussektoren. Men penger er ikke alt. La meg bruke
psykiatrien som eksempel. Der er det altså slik at hver
behandler innenfor psykiatrien behandler i gjennomsnitt
1,8 pasienter pr. dag. Hvis vi bare greier å få dem til å behandle
to pasienter pr. dag, greier vi å ta unna mer enn
3 500 pr. år. Penger er viktig, men penger er ikke
alt. Vi må også sørge for at
vi bruker de pengene og det utmerkede personell vi har til disposisjon,
på en bedre måte enn vi gjør
i dag.
Presidenten: Presidenten vil også her
akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først
Børge Brende.
Børge Brende (H)
[10:27:36]: Det er en alvorlig situasjon ved
St. Olavs Hospital i Midt-Norge. Flere sengeposter skal
nedlegges, og helsekøene vil øke. Dette står
i grell kontrast til hva de rød-grønne lovte i
valgkampen. De nåværende statsrådene
Giske og Djupedal sa til Adresseavisen
den 6. september etter et valgmøte hvor jeg selv var
til stede, følgende:
«De
rødgrønne alliansepartnerne gjentok i går sine krystallklare
garantier for så vel psykiatrisenter, som kuttfjerning
og statlig finansieringsstøtte.»
Jeg spurte da om dette var klarert med partiledelsen? Ja,
det garanterte Giske. Bare de rød-grønne
kom i regjering, skulle alle utfordringene for St. Olavs
Hospital løses, og det skulle komme mer penger.
Nå er situasjonen tøffere
enn noen gang. Helsekøene øker. Arent
M. Henriksen, styrelederen, går ut og sier at han
er rystet over Brustad, og ber dem hente frem manuskriptene
fra valgkampen og innfri løftene. Når vil statsråd
Brustad komme med penger, slik at man unngår økning
i helsekøene?
Statsråd Sylvia Brustad [10:28:43]: Jeg tør minne om at det er bare
fem måneder siden Børge Brende satt i en regjering
som hadde ansvaret også for St. Olavs Hospital.
Jeg har fått en arv som er ganske krevende knyttet
til St. Olavs Hospital, som er og kommer til å bli et meget
bra sjukehus når det er ferdig bygd.
Hva har så St. Olavs Hospital og denne
regionen fått? For det første har Helse
Midt-Norge utover ordinære rammer fått 4,4 milliarder
kr. Denne regjeringa gav dem etter to måneder
i stolen 2,9 milliarder kr ekstra for å fullføre fase
1. Noe slikt gjorde ikke den forrige regjeringa.
Vi har også sørget for at de har fått
et varig økt beløp for også å kunne
fullføre fase 2 innenfor
de rammer helseregionen mener er riktig, og som er verdt
ca. 3 milliarder kr. Det gjorde vi også to måneder etter
at vi overtok. Noe tilsvarende gjorde ikke den forrige
regjeringa som Børge Brende var en del av. Jeg må bare
si at i denne saken har jeg ikke dårlig samvittighet!
Vi har levert, og vi har levert langt raskere
enn den regjeringa Børge Brende var medlem av. Det er også slik
at hvis det budsjettforslag den regjeringa leverte, hadde vært vedtatt,
hadde det vært 260 mill. kr mindre hvert år
til denne regionen.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:57]: Det kan vel hende at det ikke først
og fremst er sammenlikningen med den forrige regjering
som blir problemet for statsråd Brustad.
Det hun konfronteres med, er jo at hennes partifeller i valgkampen
land og strand rundt har lovt at alle som trenger behandling
på et gitt sted, skal få det. Vi har også sett
eksempler på at statsråden
er beredt til å gripe inn når hun mener
det er nødvendig.
Mitt spørsmål er da: Før
vi får et revidert budsjett, er statsråden villig
til å gripe inn overfor helseforetak som har til hensikt å legge
ned behandlingstilbud som store grupper av befolkningen er avhengig
av?
Statsråd Sylvia Brustad
[10:30:43]: Vi har gjennomført møter
med ledelsen i de ulike helseregionene for å forsikre oss
om at de endringer som de må gjøre som følge
av Stortingets vedtak, ikke i vesentlig grad går
ut over pasienttilbudet. Det skal selvfølgelig være
slik at alle mennesker i Norge som trenger behandling,
skal få det så fort som mulig. Det er det som
er hele poenget med å arbeide innenfor
denne sektoren.
For en del sjukehus er det nå tøffere
tider enn for andre. Jeg er klar over at det dreier seg
om flere ting, deriblant penger, som jeg selvfølgelig jobber
for å få fram mer av. Vi har oppnevnt nye styrer
for de regionale helseforetakene,
slik representanten er kjent med, og det vil i løpet av kort
tid også bli oppnevnt styrer for de lokale helseforetakene.
Jeg føler meg trygg på at
alt dette til sammen vil bidra til at vi får et bedre
system enn det vi har i dag. Det er utfordringer. Vi jobber med
det dag og natt for at det skal bli enda bedre, og kan
forsikre om at folk skal få den hjelp de trenger.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:31:56]: På høringa i helse- og omsorgskomiteen
den 8. mars i år sa statsråden at ho opprettheld
kravet til helseføretaka om økonomisk balanse
i 2006.
Samtidig ser vi at fleire helseføretak
slit med økonomien og må kutte i tilboda til pasientane sine
for å kunne innfri balansekravet. Eg las nettopp
at direktøren for Helgelandssjukehuset seier
at ein ikkje kan innfri balansekravet utan å kutte
i sentrale funksjonar som rokkar ved sjølve fundamentet
til lokalsjukehuset.
Korleis samsvarar dette med Soria Moria-erklæringa sin
lovnad om at Regjeringa vil oppretthalde
eit desentralisert sjukehustilbod, og lovnaden om at ingen lokalsjukehus
skal bli lagde ned?
Statsråd Sylvia Brustad [10:32:49]: Balansekravet som Stortinget har vedtatt,
er krevende for mange sjukehus. Men jeg har som statsråd
plikt til å gjennomføre det som Stortinget har
vedtatt, og det er det vi nå forsøker å gjøre.
Det er klart at det har noen uheldige utslag. Det er det
ingen tvil om.
Når det gjelder lokalsjukehusene,
står det helt klart i Soria Moria-erklæringa at
de skal opprettholdes. Vi skal ikke legge ned noe lokalsjukehus,
og det står fast.
Så ser vi nå på – og
det kommer en sak til Stortinget om det – hva lokalsjukehusene
bør drive med. Jeg er nok av den oppfatning at en del av våre
lokalsjukehus bør gjøre mer f.eks. i forhold til
eldre med mer sammensatte lidelser, så det er også noe
vi jobber med. Det er krevende, men jeg jobber for å gjennomføre
det Stortinget har vedtatt, og så jobber vi også for
at denne sektoren selvfølgelig skal få penger
framover.
Presidenten: Jan-Henrik Fredriksen – siste
oppfølgingsspørsmål.
Jan-Henrik Fredriksen
(FrP) [10:33:56]: Det virker som om det er vanlig praksis for
statsråden å besvare spørsmål
med nye spørsmål, og det er trist.
Hvordan er situasjonen i Helse-Norge?
Helgelandssykehuset sier at balansekravet ikke
kan innfris. Hålogalandssykehusets Helseforetak har ytterligere
behov for bemanningsreduksjon, og det kan bli aktuelt å redusere
med 20 stillinger ved Harstad Sykehus. Ved kirurgisk avdeling på Haukeland
Universitetssykehus er antallet inngrep kuttet på grunn
av mangel på penger. Helse Sør har en uløst
utfordring på 158 mill. kr. Det er
full krangel i Helse Finnmark om hvor ortopedi og kirurgi skal
ligge, på grunn av for lite midler. Rikshospitalet – Radiumhospitalet
HF må få nærmere 90 mill. kr for å gå i
balanse.
Dagens situasjon er demoraliserende,
og sykefraværet øker blant de helseansatte, og
da er ikke Helse Øst og Helse Midt-Norge, som
har de største problemene, nevnt.
Er statsråden fornøyd
med dagens situasjon, som tydelig tilkjennegir utrygghet for pasientene
og de ansatte, eller er hun enig med Fremskrittspartiet
i at underfinansieringen til foretakene er reell og en
følge av fjorårets budsjett?
Statsråd Sylvia Brustad [10:35:05]: Jeg gjentar at det er en krevende situasjon
ved mange av våre sjukehus. Men så ber
jeg også om at man har litt is i magen – i
hvert fall er jeg nødt til å ha det – i
forhold til at det nå er prosesser rundt i de regionale
styrene og man skal vedta hvor man skal spare og hva man skal bruke
penger på. Da kommer det også fram en del ting
som overhodet ikke – heldigvis, vil jeg si – kommer
til å bli en realitet når
disse prosessene er ferdige.
Jeg har tro på at når vi
får alle de nye styrene på plass, når
vi får bedre kontroll ved en del av de sjukehusene
der det ikke er god nok kostnadskontroll, og når
vi får mer penger på plass og greier å bruke
folkene våre på best mulig måte
for pasientene, vil dette gå bedre. Vi har ikke greid å løse
dette på fem måneder, men vi er i gang, og vi skal
gjøre så godt vi overhodet kan.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [10:36:07]: Mitt spørsmål går
til helse- og omsorgsministeren:
For drygt to år sidan blei lov om
medisinsk bruk av bioteknologi
vedteken her i Stortinget. Føremålsparagrafen seier
at føremålet med denne lova er å sikre
at medisinsk bruk av bioteknologi skal bli utnytta til beste
for menneske i eit samfunn der det er plass til alle. Han slår fast
respekten for menneskeverd, menneskelege rettar og personleg integritet,
og avviser diskriminering på grunnlag av arveanlegg.
Regjeringa har no varsla at dei vil svekkje
denne lova. Ein vil for det første opne
for å teste eit befrukta egg for arveeigenskapar. Føremålet
kan vere å hindre at eit barn med ein
meir eller mindre alvorleg sjukdom blir født.
Føremålet kan òg vere å skape
eit redningssysken eller eit donorbarn som kan levere
vev eller organ til ein sjuk bror eller ei sjuk
syster.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig
at alle barn er ønskte i kraft av seg sjølve,
og ikkje berre som eit middel for eit anna menneske.
Ei slik jakt på arveeigenskapar hos
eit befrukta egg føreset òg at Regjeringa opnar
for å forske på ufødt liv. Kristeleg
Folkeparti meiner at Regjeringa slik kan redusere det
spirande liv til eit instrument. Då er det sjølve
menneskeverdet som møter motvind.
Det er altså alvorlege og fundamentale
spørsmål vi snakkar om, og Regjeringas arbeid
bør etter Kristeleg Folkepartis meining bere
preg av det.
Bioteknologinemnda, som er Regjeringas viktigaste rådgivar
på feltet, meiner sjølv at dei ikkje
har fått tid til å behandle spørsmålet
på ein forsvarleg måte. Kristeleg Folkeparti
meiner statsråden råkøyrer i denne saka.
I andre store spørsmål, som forholdet mellom
stat og kyrkje og regionformer, varslar Regjeringa at dei vil bruke
god tid og lytte nøye før dei konkluderer.
Dette spørsmålet er langt meir alvorleg. Det handlar
om respekten for menneskeverdet og menneskelivet.
Kan statsråden forklare Stortinget
kva det er med denne saka som gjer at ein legg opp til
eit så høgt tempo som statsråden her
gjer?
Statsråd Sylvia Brustad [10:38:18]: Jeg vil ikke i dag gå inn
i innholdet i saken, bortsett fra å gjenta det vi har sagt
i Soria Moria-erklæringa, nemlig at vi skal tillate forskning
på overtallige befruktede egg og en begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk,
altså PGD. Det er det jeg på vegne av Regjeringa
nå jobber ut fra. Vi vil i løpet av veldig kort
tid sende et forslag ut på høring. Det skal være
tre måneders høringsfrist. Vi har jobbet med dette
siden vi tok over for fem måneder siden. Folk skal få rikelig
anledning til å mene noe om det før
vi konkluderer, og før saken kommer hit til Stortinget.
Så må jeg bare
tilbakevise det som sies om lederen av Bioteknologinemnda,
Sissel Rogne. Jeg står her med en mail som jeg har fått
fra henne. Der står det bl.a.: Det har vært en
meget bra prosess, og jeg har ingen ting å klage over.
Det er altså ikke slik at
Regjeringa her råkjører, men det har vært
en effektiv og god saksbehandling. Vi skal ha en demokratisk prosess
videre, der alle skal bli hørt før det
konkluderes, og før saken kommer til Stortinget.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [10:39:24]: Eg takkar statsråden for svaret, men
det er ikkje berre Kristeleg Folkeparti som
har reagert på at denne saka blir framstilt som
ei ekspressak. Det har vore fleire medieoppslag
der Bioteknologinemnda seier at dei ikkje fekk
sjansen til å bli ferdige med eit av dei mest brennbare tema
då dei møttest, og at nemndas medlemer såg
seg nøydde til å sende e-postar til kvarandre
for å leggje fram synet sitt i eit så viktig spørsmål
om hjelpesysken eller donorbarn. Nestleiaren i nemnda
skal ha uttalt at dei fekk så kort frist at det har gått
over stokk og stein, mens leiaren i sekretariatet seier
at han ikkje kan forstå kvifor dette skulle gå så fort. Også regjeringspartias
stortingsrepresentantar sa i media seinast i førre veke
at dei er usikre, og at denne saka er så vanskeleg
at det ikkje er grunn til å forhaste seg. Korleis
blir desse stemmene høyrde i denne prosessen?
Statsråd Sylvia Brustad [10:40:19]: Alle stemmer blir hørt.
Jeg vil igjen sitere Sissel Rogne, leder av Bioteknologinemnda,
som sier: Når det gjelder VG-sitatet, er jeg som sagt helt
uforstående til dette.
Det er altså ikke riktig
det inntrykket som har festet seg, at Bioteknologinemnda mener
at dette har gått for fort – og det skulle bare
mangle. Vi har hatt en skikkelig og ordentlig prosess. Det skal
vi også ha i fortsettelsen.
Jeg må be om å få komme
tilbake til innholdet når vi presenterer det. Men jeg kan
forsikre representanten om at det blir offentlig om veldig kort
tid.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Vigdis
Giltun.
Vigdis Giltun (FrP) [10:41:08]: Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål
til statsråd Brustad.
Jeg har selv deltatt på et par høringskonferanser
som har vært arrangert av Bioteknologinemnda. Det var veldig gode
konferanser, der det kom helt entydig fram et ønske om å få en
rask revidering. Eksisterende lov er ikke god. Det var
også entydig fra alle bortsett fra Kristelig
Folkepartis representant at dette hastet.
Det er viktig å komme på banen
når det gjelder forskning, også for
norske forskere. Det er viktig å kunne hjelpe
foreldre som har syke barn. Det er også viktig å kunne
se på de mulighetene dette gir til å hjelpe folk med
alvorlige sykdommer til å bli helbredet på en
annen måte enn det som skjer i dag. Fremskrittspartiet
mener det er viktig å få den revideringen
så raskt som mulig.
Jeg håper at statsråden kan
forsikre at det ikke blir noen forsinkelser
på grunn av eventuelle uenigheter i Regjeringen eller
på annen måte, slik at dette kan igangsettes og
behandles så raskt som mulig.
Statsråd Sylvia Brustad [10:42:05]: Jeg kan forsikre representanten Giltun om at
vi jobber ordentlig og nøye med dette og har
demokratiske prosesser. Vi kommer til å sende det ut på høring
i løpet av veldig kort tid, med en tre måneders
høringsfrist. Når det er gjort, vil Stortinget
få saken.
Jeg er helt enig med representanten i at det
her ligger muligheter til å kunne hjelpe en del mennesker
med alvorlige lidelser, bl.a. Derfor er det ingen grunn til å vente
lenge med dette, men vi skal gjøre det på en skikkelig
og demokratisk måte. Det er vi i gang med.
Inge Lønning
(H) [10:42:46]: Statsråden kom i skade for å feilinformere
Stortinget i sted. Hun sa at lederen for Bioteknologinemnda heter
Sissel Rogne. Lederen for Bioteknologinemnda heter Lars Ødegård.
Det burde statsråden vite.
Nå er det grunnleggende viktig i denne
saken at revisjonen av bioteknologiloven kan samle bredest mulig støtte
i Stortinget, for om noen sak ikke egner seg
til å bli kasteball mellom skiftende flertall fra stortingsperiode
til stortingsperiode, er det denne saken. Sist Stortinget behandlet
dette, mot slutten av forrige stortingsperiode, ble det
et flertall for et kompromissvedtak som egentlig ikke avspeilet
det reelle politiske flertall i Stortinget. Den gang stod to av
de tre nåværende regjeringspartiene mot det som
egentlig ble kjørt frem av Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet i fellesskap. Er
statsråden innstilt på å gjøre et
så solid grunnarbeid at det kan bli grunnlag for en bred politisk
enighet i Stortinget om denne saken, eller vil hun kjøre
den frem som en kontroversiell
sak?
Statsråd Sylvia Brustad [10:44:02]: Regjeringa kommer til å legge fram
det vi mener er riktig, og det står i Soria Moria-erklæringa.
Innenfor det er det selvfølgelig detaljer
som vi må se på. Det jobber vi med. Jeg rusher ikke fram
noe.
Det er jo litt merkelig å bli kritisert
for effektiv saksbehandling. I de fleste tilfeller er det jo motsatt,
at man blir kritisert for at alt tar for lang tid. Jeg skal ta all
den kritikk jeg måtte få, men jeg syns vel ærlig
talt at denne er litt urettferdig. Når saken blir lagt
ut på høring med tre måneders frist – hvilket
er helt alminnelig – får man kanskje se at det
er en demokratisk prosess.
For øvrig er jo representanten Lønning
ekspert på – ja …
Inge Lønning
(H) [10:44:49]: Nå er jeg spent, president!
Statsråd Sylvia Brustad [10:44:51]: Jeg vil presisere at Sissel Rogne er den som
er sitert på vegne av Bioteknologinemnda i diverse aviser.
Derfor vil jeg herved tilbakevise at hun skulle ha ment at dette
var en for rask og for hurtig prosess. Jeg står her med
en mail fra henne som tilbakeviser det. Det var poenget.
Presidenten: Anne Margrethe
Larsen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Anne Margrethe
Larsen (V) [10:45:16]: Venstre mener det alltid
må ligge strenge etiske krav og betraktninger til grunn
når ny medisinsk teknologi tas i bruk. Det må legges
til rette for full åpenhet og en løpende samfunnsdebatt
om hvor grensene skal gå. At denne debatten blir tatt her
i Stortinget i full åpenhet og ikke på regjeringskammerset,
er en forutsetning for at vi skal få en ny samfunnsdebatt.
Sosialistisk Venstrepartis Olav Gunnar Ballo
støtter ikke oppmykingen av bioteknologiloven,
mens helse- og omsorgsministeren ikke har noen
synlige betenkeligheter når det gjelder forslaget. Men
en debatt rundt denne loven har vi ennå ikke
fått. Venstre etterlyser denne debatten. Vil statsråden
ta denne saken bak lukkede dører til Regjeringen har kommet
til enighet, eller ta den i full offentlighet?
Statsråd Sylvia Brustad [10:46:11]: Det er helt vanlig at Regjeringa bestemmer
seg for hva man vil, før man diskuterer det i full åpenhet,
og det vil vi gjøre i denne saka også.
Jeg kan igjen forsikre om at Regjeringas syn kommer til syne
om veldig kort tid, og da skal det selvfølgelig bli en
veldig åpen debatt. Det har jo også vært åpen debatt
fram til nå gjennom Bioteknologinemnda og andre, og det
er prisverdig. Så blir det høring, og så skal
Stortinget få si sitt, og det er selvfølgelig
Stortinget som bestemmer til sjuende og sist.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:46:52]: Eg vil spørje kommunal- og regionalministeren
om prosessen for og innhaldet i den regionreforma som Regjeringa
har varsla skal kome i 2010. Soria Moria-erklæringa
har slått fast at reforma skal kome, men seier lite eller
inkje om innhaldet, anten det gjeld størrelsen på regionane eller
kva oppgåver som skal høyre til i desse
regionane.
I går var eg med på debatten
i fylkesutvalet i Møre og Romsdal, og sidan politikarane
har få signal om korleis og kva, så vart det ein like
forvirrande debatt som den som har vore om regionreforma
dei siste åra.
Statssekretær Inge Bartnes
har sagt at eventuell samanslåing av fylkeskommunar
til større regionar skal vere frivillig, noko
som får Kommunal Rapport til å konkludere med
at «dett var dett» – om heile reforma.
Og sjølv har statsråden sagt at ho skal gå på skitur
medan fylkespolitikarane finn ut kvar grensene skal gå.
Andre i regjeringspartia vil at det skal bli bestemt
nye, større regionar frå sentralt hald.
Dette er forvirrande.
For Venstre er lokaldemokratiet ein
berebjelke i folkestyret vårt.
Vi vil ha vedtaka så langt ned i systemet som i det heile
mogleg, og her trur eg faktisk at Venstre og Senterpartiet
står temmeleg nær kvarandre. Det kunne vore
interessant å vete om kommunal-
og regionalministeren har sett på kva oppgåver
ein kan flytte nedover til primærkommunane og til dei nye
regionane.
Hovudspørsmålet mitt til
statsråden er då: Har Regjeringa ein plan for
korleis denne reforma skal styrast, eller er alt like
usikkert som det har vore før? Er alt i det blå både
når det gjeld oppgåver og størrelse?
Statsråd Åslaug
Haga [10:48:45]: Jeg kan forsikre representanten Gjerde om
at Regjeringa har en plan, og den er meget god. Når det
gjelder regionreformen – eller forvaltningsreformen,
som er den korrekte betegnelsen – har vi i utgangspunktet
en målsetting som er tredelt. Forvaltningsreformen skal
bidra til mer demokrati, den skal bidra til desentralisering, og
den skal bidra til at vi i større grad greier å utnytte
lokale fortrinn. Jeg tror, som representanten var inne
på, at det er målsettinger som også Venstre
vil være svært glad for at vi har definert.
Det er interessant at Venstre ikke
fikk gjort noe med dette i de fire årene
som de satt i regjering. Nå er det en regjering som har
som mål å få forvaltningsreformen på plass.
Vi skal definere det regionale nivået.
Vi skal ha ting operativt fra 1. januar 2010, som det står
i Soria Moria-erklæringa.
Vi er nå inne i en prosess
hvor vi definerer oppgavene. Det skal legges fram en melding for
Stortinget til høsten, og da får representanten
endelig svar på hvilke oppgaver vi
mener skal flyttes fra stat og til regionalt nivå,
og eventuelt også hvilke oppgaver vi
ser for oss skal til kommunene. Nå tar vi oppgavene først,
og deretter skal vi se på geografien. Det er eneste måten å komme
i land på. Vi har hatt ni høringsmøter
rundt omkring i landet, og der har vi fått brei tilslutning
til at det er den prosessen som må ligge til grunn.
Når det gjelder geografien, kommer
vi dit på et tidspunkt. Jeg kan forsikre om at vi vil ta
frivillighet som utgangspunkt. Det ville være
meningsløst om Regjeringa bare skulle skjære
gjennom på tvers av folkeviljen. Men hvis man lokalt ikke
greier å komme til enighet om hvordan regioninndelingen
skal bli, så skal en være helt sikker på at
Regjeringa både vil og evner å skjære
gjennom og definere hva som til sjuende og sist skal bli de endelige grensene – og
så skal Stortinget behandle det.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:50:50]: Eg takkar for svaret.
Venstre har, som statsråden påpeikar,
ikkje teke standpunkt til kva slags regionalt nivå Noreg
bør ha i framtida. Vi ville først ha ei evaluering
av forsøka som er sette i gang. For eigen del synest eg
det ser lovande ut med einskapsfylkeforsøket med samanslåing
av fylkeskommunen og Fylkesmannen, som Møre og
Romsdal har prøvt ut. Det har faktisk gjort livet enklare både
for kommunen og for privatfolk som skal ha med fylkeskommunen og
Fylkesmannen å gjere.
Men no seier statsråden
at ein skal desentralisere oppgåver, og mange hevdar då, også sentrale
senterpartipolitikarar, at utan å ta med sjukehusa
i ei slik reform vil ikkje nye regionar ha noka
meining. Er statsråden einig i at sjukehusa
bør kome på fylkesnivå eller
regionalt nivå?
Statsråd Åslaug
Haga [10:51:48]: Vi er nå midt inne i en
prosess med å definere hvilke oppgaver som skal flyttes.
Jeg blir hver dag utfordret på å si noe konkret
om hvilke oppgaver jeg mener skal flyttes. Hvis jeg nå begynte å gå inn
på enkeltsektorer og si min hjertens mening om dem, ville
vi havne i en veldig vanskelig situasjon. Nå lytter
vi til kommuner, vi lytter til fylker, vi lytter til de ansatte,
og vi lytter til næringsorganisasjoner. Så kommer
vi til et tidspunkt hvor vi må fatte de endelige beslutningene, og
det jeg kan si om oppgaver, er at både Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet har store ambisjoner i sine
program når det gjelder hva som kan flyttes. Konkretiseringa
av det får man til høsten, når stortingsmeldinga
foreligger.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først
Ib Thomsen.
Ib Thomsen (FrP) [10:53:00]: Jeg har hørt noen si tidligere
at de har en plan. Det var Olsenbanden, og de lyktes ikke
alltid i sine planer.
Dette med å styrke kommunene var et
sentralt punkt under valgkampen, og det står
vel også i Soria Moria-erklæringen.
Det står ikke noe om å styrke fylkeskommunen
og regionene. Jeg tror ingen vil gå i fakkeltog for å opprette
regioner, jeg tror derimot folk vil gå i fakkeltog fordi
man ønsker å styrke sin egen kommune.
Danskene har klart det med to nivåer. De har klart å styrke
kommunene. Jeg hørte ikke at statsråden
sa hva som skal tas fra kommunen, og hva som skal legges til. Kan
jeg få svar på det spørsmålet?
Så vil jeg helt avslutningsvis foreslå at
statsråden bruker gevinsten ved ikke å opprette
regioner og legge ned fylkeskommunene til å styrke lokaldemokratiet.
Statsråd Åslaug
Haga [10:54:12]: Det er jo et faktum at det er uenighet i Stortinget
om hvorvidt man bør ha to eller tre forvaltningsnivåer
i Norge. Regjeringen er av den klare oppfatning at det bør være
tre forvaltningsnivåer. Det er et valg vi har tatt, og
det er bl.a. for å hindre unødig byråkratisering
på et mellomnivå, som alle land som har
prøvd seg med to nivåer, har fått. Så Regjeringa
har bestemt seg for at det blir tre forvaltningsnivåer.
Gjennom prosessen kan det vise seg
at vi evner å tilføre kommunene noen
nye oppgaver, men i det at vi velger tre forvaltningsnivåer,
ligger det også at det ikke vil bli noen
massiv overføring av oppgaver til kommunene. Det betyr ikke
at vi ikke skal styrke kommunene. Det gjør vi nå hver
dag ved at vi har lagt inn mer økonomi i kommunene, vi
gjør det hver dag gjennom at vi bidrar til å øke handlingsrommet.
Vi gjør ikke det som virkelig ville ta fra kommunene
handlingsmulighet, nemlig å kjøre stykkprisfinansiering,
sjekkpolitikk, som Fremskrittspartiet ønsker.
Presidenten: Kari Lise Holmberg – til
oppfølgingsspørsmål
Kari Lise Holmberg
(H) [10:55:29]: Jeg er kjent med at statsråden har
gitt melding om at fylkestingsvalget i 2007 skal gå som
planlagt, men når det gjelder fylkeskommunene eller
de nye regionene, skal det være et nytt valg etter
to år. Dette bærer preg av hastverk. Det framgår jo
at Regjeringen internt er uenig om innholdet, om oppgavefordelingen.
Det framgår også klarere og klarere
at kommunene selv, politikerne og lederne, ønsker
at kommunene skal få flere oppgaver. I et lederpanel bestående av
200 ledere er det 88 pst. som ønsker at kommunen
må få flere oppgaver.
Så har altså statsråden
lagt opp til en svært stram tidsplan med stortingsmelding
midt oppe i statsbudsjettbehandlingen til høsten.
Man må kanskje vente med endelig behandling
til våren. Så kommer en ny avgjørelse
i forhold til grensene. Med all den usikkerheten som avspeiler seg,
med all den uenigheten som det ser ut til å være:
Går ikke dette for fort? Er ikke dette
et udemokratisk råkjør?
Statsråd Åslaug
Haga [10:56:37]: Regjeringa har lagt opp til en brei demokratisk
prosess knyttet til forvaltningsreformen. Derfor bruker vi nå masse
energi på å høre folk, både
i kommuner, i fylker og i mange andre sammenhenger, inkludert
frivillige organisasjoner og de ansattes organisasjoner.
Hastverk? Ja, vi har hastverk, for vi ønsker å få ting gjort.
Nå har vi vært igjennom mange, mange år
hvor man ikke har greid å avklare hva slags mellomnivå vi
skal ha i Norge, hva innholdet i fylker/regioner skal være.
Vi har masse grunnlagsdokumentasjon. Problemet
har vært at ingen har skåret igjennom. Den forrige
regjeringa hadde ingen mening om dette og lot ting skure og gå.
Utredningene ligger der, vi har et utmerket grunnlag for å fatte
beslutninger. Nå kjører vi prosessen, og vi skal
skjære igjennom og få dette godt på plass
innenfor de tidsrammene som vi har definert.
Det er ikke snakk om noe råkjør som skal
gå på demokratiet løs, dette handler
om å ha vilje og evne til å skjære
igjennom og få ting gjort.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål – Bjørg
Tørresdal.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [10:57:51]: Kristelig Folkeparti er
enig i intensjonene med forvaltningsreformen. Vi ønsker
større og sterkere regioner under folkevalgt styring. Men
det er én ting det har vært veldig mye fokus på i
det siste, og det er prosessen. Jeg kunne ha sagt mye om den, men
jeg skal la det ligge og heller sette fokus på hensikten
med reformen. Hva skal endringen bety for den enkelte
innbygger? Hvordan skal folk flest merke denne store forvaltningsreformen, eller
endringen, som skal iverksettes? Hvordan ser en for seg at dette
skal virke for folk flest om fem–ti år?
Statsråd Åslaug
Haga [10:58:29]: Jeg tror nok det vil være
sånn at også i framtida vil
folk først og fremst føle at de har nærhet
til sin kommune, til primærkommunen. Og sånn ønsker
vi at det skal være, for det er i kommunen din at du har
det daglige tilbudet knyttet til skole, eldreomsorg, barnehage osv.
Så det er utmerket at folk har hovedtilknytningen til kommunen
sin.
Når vi gjennomfører forvaltningsreformen,
er jo det først og fremst for å greie å drive
offentlig forvaltning på en klokest mulig måte,
og da tror vi at beslutninger bør tas så nær
folk som mulig. Derfor er dette både en demokratireform
og en desentraliseringsreform. Vi er overbevist om at hvis man på regionalt nivå har
større ansvar for næringsutvikling i brei forstand,
så vil en få løsninger som er bedre
tilpasset lokale forhold, og en vil også kunne
ta ut den kreativiteten som fins lokalt. Så vi vil få resultater som
er viktige for folk, men nærheten tror jeg knapt vil være
spesielt stor til regionnivå, den vil først
og fremst være til kommunalt nivå.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
Ib Thomsen (FrP) [10:59:57]: Jeg har et spørsmål til statsråd
Haga.
Regjeringen har gått høyt
ut på banen, ofte med stor overbevisning, og
legger opp til en betydelig styrking av kommuneøkonomien,
en sterk og sunn kommuneøkonomi
og et godt velferdstilbud, noe som Fremskrittspartiet også mener
er meget viktig.
Løftene stod i kø under valgkampen:
10 000 flere ansatte i kommunesektoren, flere hender i omsorg, hjemmehjelpspleie
og sykehjem. Fattigdommen skulle avskaffes – det ble også sagt
i valgkampen. Flere lærere i skolen, flere timer i skolen,
gratis skolemat, som nå har blitt frukt og grønt,
og ikke minst svømmebassengene. Fulle svømmebasseng
ble brukt som et symbol under hele valgkampen, de skulle
fylles opp. Og så: etterslep og vedlikehold av skoler og
kirker. «Kirkene råtner på rot»,
sa statsråden under hele valgkampen. Og gratisprinsippet
i skolen skulle styrkes. Fortsatt betaler foreldrene leirskole og
skidager. Regjeringen oppfordrer også ordførere
og kommunene til å se nærmere på skolestrukturen,
hva nå det innebærer, og skulle utarbeide en helhetlig
plan for å rette opp den økonomiske ubalansen
i kommunesektoren. Det venter vi også på. Noen
i Regjeringen har satt sin ære og posisjon i at Regjeringen
skal bygge barnehageplasser til alle som ønsker
det, og vil innføre trinn 2 i barnehageforliket, som innebærer
at prisen for barnehageplassen vil bli redusert ned til 1 750 kr.
Hva er felles for alle disse satsingene?
Jo, at det er kommunene som har ansvaret for å tilby dette.
Regjeringen skylder å gi Stortinget og befolkningen oppdatering
på dette viktige området. Ut fra alle
henvendelser på e-post og telefon er det fortsatt store
mangler i kommunene. Kan statsråden gi en oppdatering
på hvordan stoda er i dag?
Statsråd Åslaug
Haga [11:01:55]: Det kan nok hende at jeg bør be om
litt mer enn 2 minutter for å svare på dette spørsmålet,
men jeg skal gjøre mitt beste innenfor
de tidsrammene som fins.
Regjeringa har store ambisjoner på vegne
av Kommune-Norge. Vi har satt oss som mål at vi skal gjenreise
optimismen i Kommune-Norge, og vi skal få Kommune-Norge
til å skinne. Det er store ambisjoner, og vi er i gang med
det prosjektet. Det faktum at kommunene kunne starte 2006 med 5,7
milliarder kr mer enn de startet 2005 med, er i seg sjøl
et klart uttrykk for den satsinga som vi har på kommunal
sektor.
Heldigvis er det nå sånn
at rapportene strømmer inn til oss om at de ekstrapengene
som kommunene har fått, bidrar til at tjenestetilbudet
rundt omkring i landet styrkes. Vi får rapporter om grendeskoler
som kan opprettholdes, om økt satsing på skole,
om økt satsing på eldreomsorg. Det gleder oss.
Vi fikk også nå en undersøkelse
som viste at halvparten av de kommunene som hadde stengt svømmebassengene sine
på grunn av økonomi, er i ferd med å fylle
vann opp i dem igjen. Det var det Nettavisen som rapporterte om
her om dagen. Så ting skjer rundt omkring i norske
kommuner, og intet gleder oss mer, ut fra at dette er et av våre
viktige satsingsområder.
Så er det et godt stykke fram før
vi er i mål med å få den lokale velferden
så god som vi ønsker oss. Derfor må det
til en opptrappingsplan for kommunene. Derfor må vi bli enda
flinkere til å utnytte ressursene godt i kommunal sektor.
Vi har diskusjoner også med kommunal sektor om nettopp
det.
Ib Thomsen (FrP) [11:03:57]: Rapportene strømmer også inn
til opposisjonspolitikerne på Stortinget. Jeg har f.eks.
mottatt en e-post, og jeg siterer:
«Jeg
arbeider som lærer ved Gruben barneskole
i Mo i Rana. Det rødgrønne alternativet lovet
oss i Soria-Moria erklæringen at det skulle satses på skolesektoren,
men som mange av de andre tingene de lovet skjer ikke
det, i alle fall ikke her. I Rana
blir det til neste år kuttet ca. 50 lærerstillinger,
12,5 stillinger ved min skole. Er dette kunnskapsløftet???
Dette innebærer at de elever som trenger, og
faktisk har krav på tilrettelagt undervisning ifølge
opplæringsloven ikke vil få det.»
Da er det forskjellige rapporter som tikker
inn. Hva vil statsråden gjøre neste år?
Vil hun da følge opp med nye 5,7 milliarder kr, eller ønsker
hun å øke enda mer når det ennå er
ugjorte oppgaver i kommunesektoren?
Statsråd Åslaug
Haga [11:05:01]: Det er en utfordring at
kommunene har vært sultefôret over svært
mange år, og det er et betydelig etterslep – for å bruke
det ordet – i kommunal sektor. Den sultefôringa
og det etterslepet som ligger der i kommunal sektor, er så omfattende
at vi greier ikke å rette opp dette på ett år.
Ja, jeg har mange gode rapporter
om ting som skjer i kommunene, men jeg får jo også de
samme rapportene som representanten Thomsen gjør, om at
ting ikke er så bra som de skal være.
Det vil ta tid å rette opp det som har vært den
store ubalansen i kommunal sektor, men vi er på gang. Vi
har tatt store løft.
Og så tar nok ikke jeg budsjettbehandlinga
her i denne sal i første omgang. Den får
vi ta innad i Regjeringa først, og vi kommer tilbake til
Stortinget på de tidspunktene vi skal komme tilbake til
Stortinget.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først
Bent Høie.
Bent Høie
(H) [11:06:18]: Mitt spørsmål til kommunalministeren
er: Når vil kommunalministeren legge vekk retorikken fra
valgkampen og ta innover seg det ansvaret en også har
som kommunalminister for å gi et korrekt bilde av situasjonen
i Kommune-Norge? Kommunalministeren fortsetter å snakke
om sultefôringen av kommunene og arven hun overtok. Men
kommunalministeren er også utmerket godt klar
over hvilken arv hun overtok fra den forrige regjeringen:
Overskuddet i 2005 i Kommune-Norge var på 8 milliarder
kr, over dobbelt så mye som den tilleggsbevilgningen som
kommunalministeren fikk til, som utgjør 1 pst. av Kommune-Norges
inntekter.
I brev til undertegnede har kommunalministeren
selv bekreftet at veksten i Kommune-Norges inntekter i
2004 var den høyeste siden 1997. Kan ikke kommunalministeren
nå endelig også si
at det ble gjort et positivt arbeid for å styrke Kommune-Norge
under den forrige regjeringen som hun med stor glede kan
bygge videre på?
Statsråd Åslaug
Haga [11:07:32]: Det er mange tall å vise
til fra den forrige regjeringa, bl.a. veksttall, som representanten
Høie er meget godt kjent med, som ligger langt lavere tidligere år.
Det som er situasjonen i norske kommuner, er
at man hadde et netto driftsresultat i fjor på 3,9 pst.
Vi mener at netto driftsresultat bør ligge over 3 pst.
Men det er altså ikke noe vanskelig å få et
netto driftsresultat på over 3 pst. Det kan man få ganske
enkelt ved å kutte i kommunale tjenester. Det er jo interessant
at representanten Thomsen rett før dette spørsmålet
fra representanten Høie nettopp tydeliggjør
hvilke behov man faktisk fortsatt har i kommunal sektor. Så representanten Høie
og jeg kan leke oss med tall og prosenter, men det er bare
måtelig interessant. For det vi må være
opptatt av, er hvilket tjenestetilbud folk faktisk har i kommunene.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [11:08:44]: Statsråd Haga har sagt at vi skal
ha en pause i debatten om små eller store kommuner eller
kommunesammenslåing
og den slags – vi skal la den ligge når vi nå holder
på med forvaltningsreformen. Det har skapt ro, inntil vi
i dag leser på framsiden av Kommunal Rapport, med overskrift «Foten
ned for Hagas løfter», at «Stoltenberg
vil slå sammen kommuner». Dette skaper uro og
en viss usikkerhet om hva som er Regjeringens egentlige politikk
på området. Er det slik at en skal lytte til løftene
om at det skal være ro om debatten om kommunesammenslåing, eller
er foten satt ned? Hva er egentlig Regjeringens politikk?
Statsråd Åslaug
Haga [11:09:25]: Jeg tror jeg anbefaler stortingsrepresentantene å lytte
til hva både statsministeren og jeg sier, snarere enn å forholde
seg til overskrifter i Kommunal Rapport. Statsministeren har vært meget
tydelig på at vi tar utgangspunkt i og praktiserer frivillighet
når det gjelder kommunesammenslåing. Det vil i
praksis bety at om man har ønsker lokalt
om å slå seg sammen, setter vi ikke
foten ned for det, men vi ønsker heller ikke å bidra
med spesielle lokkemidler utover det som allerede ligger i regelverket
for kommunesammenslåing. Vi trekker ikke goder
tilbake i forbindelse med kommunesammenslåing
utover at vi sier at vi ikke ønsker å fly
rundt med gulrøtter, som den forrige regjeringa
gjorde, f.eks. at man skulle få en bro forutsatt at man
slo seg sammen med nabokommunen.
Presidenten: Presidenten vil seie at spørsmålet
vel låg litt utanom hovudspørsmålet.
Men statsråden valde å svare på det – ikkje
så unaturleg, kanskje.
Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [11:10:51]: Jeg forstår at det er ubehagelig å bli
tatt ned av sin egen regjeringssjef på første side
av KS’ Kommunal Rapport, så jeg skal ikke
følge opp det spørsmålet, bortsett fra å gi
uttrykk for at i den grad det har vært sultefôring
de siste årene i kommunene, skjedde det ikke
minst under Bondevik I-regjeringen, hvor også Åslaug
Haga og hennes parti var med. Men heldigvis ble betydelige deler
av dette rettet opp de to siste årene, under Bondevik
II-regjeringen.
Mitt spørsmål går ikke
på det, men det går på den situasjonen
vi nå står foran, hvis vi skal se framover
og ha et felles ønske om at kommunenes økonomi
må styrkes for å få til bedre
velferd. Prisverdig har Regjeringen klart å løfte
kommunesektoren i forhold til den forrige regjeringens
forslag, med 3,8 milliarder kr. Det er bra. Men det er en fare
for at dette forhandles ut i privat forbruk i det lønnsoppgjøret
vi nå står foran. Det er krav som kanskje dreier
seg om det doble av det handlingsrommet som er gitt. Er kommunalministeren
bekymret for at lønnsoppgjøret kan ta denne velferdsøkningen
ut av kommunene slik at den blir til privat forbruk?
Statsråd Åslaug
Haga [11:11:58]: Først til de innledende fintene fra
representanten Sponheim: Frivillighet ligger til grunn for kommunesammenslåing.
Det er helt uaktuelt for denne regjeringa å bruke
tvang i forhold til kommunesammenslåing. Representanten
og jeg blir fort enige om at behovene i kommunal sektor har vært
store over lang tid. Jeg holder fast ved at den utviklinga som vi hadde
i kommunal sektor under den forrige regjeringa, var meget
uheldig – et betydelig etterslep.
Når det gjelder lønnsoppgjøret,
er det opp til partene å forhandle. Jeg tar som utgangspunkt
at partene er ansvarlige. Jeg tror alle innenfor
kommunal sektor er opptatt av at vi skal greie å bidra
til å styrke tjenestetilbudet rundt omkring. Men jeg ønsker ikke å skape noen
forvirring omkring et lønnsoppgjør, og bare
gjentar: Jeg forventer at vi får et ansvarlig
oppgjør innenfor sektoren.
Presidenten: Då går vi til siste hovudspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [11:13:17]: Jeg har gleden av å stille fiskeriministeren
et spørsmål.
Regjeringen har varslet en ny næringspolitikk,
og at verktøykassen skal fylles opp. Innenfor
fiskeoppdrett har Regjeringen innført
et nytt verktøy i forhold til eierregulering. Like
før jul, med kort høringsfrist, ble de nye eierbegrensningsreglene
for oppdrett banket gjennom av Regjeringen. Ingen skal ha kontroll
over mer enn 25 pst. av konsesjonsbiomassen, og det må innhentes
tillatelse fra Regjeringen dersom man vil ha kontroll over mellom
15 og 25 pst. av konsesjonsbiomassen.
I høringen kom det sterke innvendinger
fra oppdrettsnæringen, fra eksperthold og fra Konkurransetilsynet. Næringen
mener at det er uheldig med særnorske
begrensninger når ingen andre oppdrettsnasjoner
har slike, og at forslaget påfører næringen
unødvendige strukturelle begrensninger. Professor Frank
Asche ved Høgskolen i Stavanger mente
at forslaget viser lite perspektiv
dersom målet er å bygge store, slagkraftige bedrifter
langs kysten, og at det kan lukke døren for en eventuell
enhet som kan matche de internasjonale matkjedene. Konkurransetilsynet
mente forslaget var uheldig som følge av sterk internasjonal
konkurranse innen oppdrett,
og viste til at konkurranseloven uansett gjelder også for
oppdrett, og at kriteriene for å hindre fusjoner
under 25 pst. er uklare. I Dagbladet den 9. desember i fjor var
det et oppslag hvor regjeringskilder antydet at eierbegrensningsregelen
ble kjørt gjennom i ekspressfart for å hindre
at milliardærene John Fredriksen og
Jens Ulltveit-Moe fikk kjøpe seg opp i næringen.
Norsk oppdrettsnæring
er lønnsom, subsidiefri, preget av mangfold, sterk konkurranse
og internasjonal orientering. Det er mer enn 200 aktører
i norsk oppdrettsnæring. På mer skjermede områder
som energi og landbruk har Regjeringen derimot vist påfallende
lav interesse for mangfold, maktspredning
og konkurransehensyn. Kan statsråden begrunne nærmere
Regjeringens veldige interesse for eierreguleringsverktøy
i oppdrettsnæringen, og vil Regjeringen i utgangspunktet
hindre fusjoner som gir aktører mer enn 15 pst.
av konsesjonene?
Statsråd Helga Pedersen [11:15:18]: For det første vil jeg avvise
at forskriften om eierskap i oppdrettsnæringen er et nytt
verktøy. Det er et verktøy som har eksistert i
mange år, også under den forrige
regjeringen.
Det vår regjering har gjort for å sikre
en variert struktur i oppdrettsnæringen som i andre
næringer og for å sikre at samfunnet skal kunne
ha styring med hvordan våre naturressurser forvaltes,
er å senke grensene for eierskap. Det innebærer
at hvis man skal eie mer enn 15 pst. av den samlede konsesjonsbiomassen,
må man søke Fiskeri- og kystdepartementet om tillatelse.
Så er den øvre absolutte grensen for
hvor mye man kan eie, 25 pst.
Torbjørn Hansen (H) [11:16:12]: Jeg vil takke for svaret.
Oppkjøpet av Marine Harvest
er historisk innen norsk oppdrettsnæring. Marine
Harvest er i hovedsak gamle Hydro Seafood, som ble solgt
ut av landet i 1996 etter å ha kjøpt
opp en lang rekke mindre aktører i Norge
og bygget opp en av landets største oppdrettsbedrifter.
Den gangen ble det beskrevet som en næringspolitisk katastrofe
at denne store aktøren med virksomhet langs kysten ble solgt
ut og kom på utenlandske hender.
Nå står vi foran et nytt
veiskille i norsk oppdrettspolitikk. Nå har
vi muligheten til å få kjøpt tilbake
gamle Hydro Seafood og skape verdens største
oppdrettsbedrift med norsk eierskap, norsk hovedkontor og norsk
børsnotering. Bedriften vil ha mer enn 3 000 ansatte i Norge
og bli en ledende aktør i verdensmarkedet, men fortsatt
godt under det som er grensen i forhold til konkurranseloven og
dominerende stilling. Kan statsråden kommentere de mange
og etter min oppfatning ganske uforståelige
utspillene fra rød-grønne politikere om å legge
kjelker i veien for hjemkjøp av Hydro
Seafood?
Statsråd Helga Pedersen [11:17:13]: Fiskeri- og kystdepartementet har mottatt
søknaden fra Pan Fish, og den vil bli
underlagt en grundig og effektiv saksbehandling. Den rød-grønne
regjeringen har ikke konkludert i denne saken ennå,
men når vi behandler søknaden, skal vi behandle
den ut fra de kriteriene som ligger i eierskapsforskriften. Det
innebærer bl.a. at vi skal vurdere den i forhold til om
ervervet bidrar til å oppnå nasjonale målsettinger
for næringen, om det bidrar til å øke
verdien av norsk fiskeeksport, om det fører til økt
verdiskaping, og om det bidrar til å opprettholde
næringen som en lønnsom og livskraftig kystnæring.
Så får vi komme tilbake til konklusjonen når
søknaden er ferdigbehandlet.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål – først
Hans Frode Kielland Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr
(FrP) [11:18:12]: Det er påfallende at hver gang denne
regjeringen snakker om en aktiv eierskapspolitikk, fokuserer man
først og fremst på begrensninger. Eierskapsbegrensninger,
som dette spørsmålet dreier seg om,
og ervervslov er eksempler på dette.
Det er en uttalt politikk fra de fleste partier
i Stortinget at fiskerinæringen er den næringen
som skal bidra med inntekter til landet når oljen en gang
blir borte. Det krever at næringen blir strukturert, og
at norske selskaper blir de ledende i verden. Derfor er
det positivt at en av Norges rikeste menn nå tar deler
av formuen hjem og investerer i norsk næringsliv. Dette
vil bidra til å styrke næringen, og det vil bidra
til en nødvendig strukturering av denne næringen.
Hvordan vil statsråden legge til rette
for at norske investorer kan bygge opp verdens største
selskaper innen fiskeri- og oppdrettsnæringen?
Statsråd Helga Pedersen [11:19:16]: Vi skal konkludere i denne saken når
vi har gjort de vurderingene vi skal gjøre i departementet
og i Regjeringen. Denne regjeringen legger til grunn at vi skal føre
en aktiv næringspolitikk. Det innebærer
på den ene siden at vi skal ha styring med de naturressursene
som Norge er velsignet med, og sørge for at de
marine ressursene i størst mulig grad kommer
de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode.
Så skal vi på den andre
siden bidra med virkemidler gjennom det marine verdiskapingsprogrammet
og gjennom forskning og utvikling, slik at vi kan skape
nye resultater, også for nye marine
arter, og fortsette den positive utviklingen innenfor
lakseoppdrett – som et veldig godt eksempel
på hvor godt det går hvis det offentlige og private
går i partnerskap.
Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [11:20:18]: For aktører i markedet, og det gjelder
selvsagt også innenfor oppdrettsnæringen,
er det viktig at konkurranselovgivningen er forutsigbar, og at den
er klar. De nye eierbegrensningsreglene som statsråden
har vært inne på, åpner for
et politisk skjønn dersom en aktør kontrollerer mellom
15 og 25 pst. Det er riktig, som statsråden sier, at det ikke
er noe nytt med en åpning for at man må søke
departementet, men det nye er at grensen er senket. Dette har også vært
kritisert fra Konkurransetilsynets side, nemlig at det er en uklarhet i
disse reglene. Nå har vi fått ramset opp hva som
står i reglene, men det fremstår ikke
noe særlig klarere av den grunn. Mitt spørsmål
er om statsråden ser det uheldige i at det er et såpass
stort politisk skjønn som en aktør må forholde
seg til dersom man skal kontrollere mellom 15 og 25 pst.
av konsesjonsbiomassen. Mitt andre spørsmål
er om statsråden vil ta initiativ til
en klargjøring av dette regelverket.
Statsråd Helga Pedersen [11:21:26]: Det forundrer meg at den grensen som den forrige
regjeringen hadde i eierskapsforskriften, blir framstilt som den
eneste rette grensen. Det er jo slik at den forrige regjeringen
hevet terskelen i forhold til de grensene som Stoltenberg
I innførte for noen år siden.
Så er det slik at det regelverket
vi har, skal sikre forutsigbarhet for næringen,
men det skal også sikre forutsigbarhet
for alle de lokalsamfunnene langs kysten som er avhengige
av fiskeri, og som er avhengige av havbruk. Da tror jeg det er formålstjenlig
at en også kan legge politiske vurderinger til
grunn, i tillegg til matematikken.
Presidenten: Dermed er den munnlege spørjetimen omme.
Ved ein inkurie hoppa presidenten over eit
Dokument 8-forslag som skulle setjast fram. Presidenten vil då gi
ordet til Kari Kjønaas Kjos, til å setje
fram eit forslag.
Kari Kjønaas
Kjos (FrP) [11:22:32]: Jeg vil gjerne på vegne av Kenneth
Svendsen, Robert Eriksson, Harald T. Nesvik, Thore A. Nistad
og meg selv fremme forslag om nødvendige endringer i gjeldende
forskrifter og lovverk slik at rullestoler som kun er til utendørs
bruk og har en maksimal hastighet på inntil 10 km/t,
kan tillates på lik linje med ordinære batteridrevne
rullestoler.
Presidenten: Forslaget vil bli handsama etter
reglementet.
Vi går over til den ordinære
spørjetimen.