Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• Statsråd Åslaug Haga

• Statsråd Sylvia Brustad

• Statsråd Helga Pedersen

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Inge Lønning.

Inge Lønning (H) [10:05:12]: I Dagsavisen for nøyaktig en uke siden uttaler helseminister Sylvia Brustad at hun er opprørt over eldreomsorgen i Oslo kommune. Hun uttaler også at hun er provosert over at Carl I. Hagen fraskriver seg det politiske ansvaret for situasjonen i Oslo.

I statsrådens eget hjemfylke Hedmark har Helsetilsynet funnet en rekke alvorlige mangler i pleie- og omsorgstjenesten. Jeg skal nøye meg med ett eksempel. I en rapport fra tilsynet med arbeiderpartistyrte Elverum kommune heter det at det ikke er etablert system for å sikre at brukernes grunnleggende behov blir ivaretatt. Personer som har krav på en sykehjemsplass, får urettmessig avslag på grunn av manglende kapasitet. Enkelte brukere får ikke innfridd sitt krav på en normal døgnrytme og mulighet for sosial kontakt. Hjemmetjenesten i kommunen har ikke rutiner for samarbeid med fastlegen om pasientene.

Norsk Pensjonistforbund i Hedmark fylke har nettopp lagt frem en brennfersk rapport, hvor 830 pårørende ved 40 sykehjem i fylket har gitt sin vurdering av sykehjemstilbudet. Rapporten gir en rekke skrekkeksempler fra de pårørende, bl.a. pekes det på at eldre får dusje bare hver fjortende dag.

I arbeiderpartistyrte Trondheim kommune påpeker Helsetilsynet i en rapport fra 2006 at tilbudet til enkeltbrukere er så dårlig at det må karakteriseres som uforsvarlig.

Hender det at statsråden tar seg tid til å bli opprørt over de alvorlige manglene hennes eget kontrollorgan har avdekket i eldreomsorgen i arbeiderpartistyrte kommuner?

Statsråd Sylvia Brustad [10:07:12]: Jeg kan forsikre representanten Lønning om at jeg blir like opprørt over åpenbare mangler i omsorgen overfor eldre eller andre som trenger pleie og omsorg, enten den er styrt av det ene eller det andre partiet. Jeg tar på største alvor det som Helsetilsynet har påpekt i de eksempler som er referert, men det er dessverre mange flere eksempler.

Jeg har likevel lyst til å si at det gjennomgående er slik at vi har en god omsorg i landet vårt, men det er dessverre for mange eksempler på det motsatte.

Det er noe som heter at angrep er det beste forsvar. Jeg skjønner hvorfor Lønning velger den innfallsvinkelen han gjør, for Lønning hører jo til i Høyre, som sammen med Fremskrittspartiet har styrt Oslo gjennom mange år. Det er i denne byen mange eksempler på det jeg mener er en for dårlig eldreomsorg.

Når det gjelder den konkrete saken som det her vises til, som Dagsavisen har fokusert på den siste tida, er det for mange, også i denne byen, som får for dårlige tjenester i forhold til det de bør ha. Når det er slik at folk ikke kan gå, nesten ikke kan løfte på armene, er nesten blinde og døve, fortjener de faktisk plass på sjukehjem og hjelp fra det offentlige. Når det motsatte er tilfellet, mener jeg det er kritikkverdig.

Jeg mener også at enten en tilhører det ene eller det andre partiet – i dette tilfellet var det Fremskrittspartiet det gikk på – må en faktisk ta ansvar for den politikken som føres i den kommunen en styrer, og ikke skylde på systemet, slik Carl I. Hagen i dette tilfellet gjorde. For det er et faktum at Oslo har vært styrt bl.a. av Fremskrittspartiet siden 1997, og det er også Fremskrittspartiet som har byråden på dette aktuelle området.

Inge Lønning (H) [10:09:00]: Jeg er litt i tvil om det er grunn til å takke statsråden for svaret, for det var egentlig ikke noe svar. Det var isteden en repetisjon av de anledningene statsråden aldri forsømmer til å kaste seg på vilkårlige og misvisende medieoppslag, mens hun ikke ser noen grunn til å følge opp seriøse rapporter fra sitt eget fagorgan, som hun selv er ansvarlig statsråd for.

Det synes jeg vanskelig lar seg forene med rollen som statsråd. Det lar seg godt forene med rollen som partipolitiker, men det lar seg vanskelig forene med rollen som statsråd. Helse- og omsorgsministeren i Norge sitter med det overordnede ansvaret for alt det som skjer i pleie- og omsorgssektoren, og er å likne med dirigenten for et orkester, hvor det er mange som skal spille.

Det skaper ingen god stemning i Kommune-Norge, tror jeg, hvis statsråden vil fortsette med å slenge seg på tilfeldige medieutspill der hvor det passer partipolitiske formål, mens hun ikke følger opp sitt ansvar som statsråd.

Statsråd Sylvia Brustad [10:10:15]: Det er ganske drøye påstander som her kommer fra representanten Lønning. Jeg må bare si at Lønning umulig kan kjenne til hva jeg holder på med i mitt daglige arbeid, både dag og natt, når det gjelder denne viktige sektoren.

Jeg vil med en gang avvise påstanden om at jeg ikke seriøst følger opp de rapporter som kommer fra Statens helsetilsyn. Det er det motsatte som er tilfellet. Jeg bruker svært mye av min arbeidstid på å prøve å rette opp mange av de mangler som er i flere kommuner, enten de er styrt av det ene eller det andre partiet – la det bare være helt klart. Og det er ikke tilfeldig, eller slik at jeg bare støtter meg på hva som blir sagt i media; vi støtter oss i høyeste grad på det som kommer fra våre helsetilsyn.

Denne regjeringen tar dette veldig på alvor. Én grunn til at det har vært for dårlig tilbud overfor eldre og sjuke i dette landet, er at det har vært en sultefôring av kommunene over lang tid. Det må faktisk også representanten Lønnings parti bære et ansvar for, et parti som nettopp har hatt representanter i regjering, bare fem måneder tilbake. Derfor har vi allerede startet en opptrapping overfor kommunene, slik at de blir bedre i stand til å gjøre en enda bedre jobb overfor eldre og andre som trenger pleie og omsorg. Det er helt nødvendig.

Presidenten: Presidenten vil til dette spørsmålet, som er vesentlig, tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Vigdis Giltun.

Vigdis Giltun (FrP) [10:11:53]: Jeg vil gjerne stille statsråd Sylvia Brustad et oppfølgingsspørsmål.

Det har vært rettet sterk kritikk mot Oslo og eldreomsorgen der, men dette gjelder dessverre også veldig mange andre kommuner, ikke minst i Østfold, hvor alle byene er arbeiderpartistyrt. Så det hjelper lite å skylde på den ene eller den andre kommunen.

Vi ser at kommunene ikke har fulgt opp intensjonen om 25 pst. dekningsgrad når det gjelder institusjon eller døgnbemannede omsorgsboliger, og det er også et altfor dårlig tilbud til hjemmeboende.

Når eiendomsskatt skal innføres eller økes, brukes de eldre – de skyves foran, og det trues med kutt i eldreomsorgen. Dette er uverdig. Det handler om hvordan eldreomsorgen blir finansiert.

Hvordan vil statsråden sørge for at eldre får et godt og likeverdig tilbud i hele landet med den finansieringsformen som er i dag?

Statsråd Sylvia Brustad [10:12:44]: Vi hadde senest i går et møte mellom alle politiske partier på mitt kontor. Det synes jeg var et veldig positivt møte. Fremskrittspartiet var også representert. Der var vi enige om at eldreomsorgen er et for viktig politikkområde til at vi kan drive med altfor mye partipolitisk taktikkeri. Det er noen områder av eldrepolitikken vi er uenige om, men jeg tror det er veldig mye som vi også kan enes om, til beste for de eldre. Jeg synes det kom mange konstruktive innspill i det møtet vi hadde i går, som vi skal følge opp i den saken vi skal legge fram for Stortinget i juni.

Det er slik at vi må gjøre mye på mange områder. Det viktigste nå mener jeg er å sørge for at vi får en bedre kvalitet på de tjenestene vi tilbyr våre eldre, enten de bor hjemme, i omsorgsboliger eller på sjukehjem. Da er det også helt avgjørende at vi greier å få flere ansatte som har tid nok til å ta seg av dem som trenger hjelp, tid til det de faktisk trenger hjelp for. Det er derfor denne regjeringa har som et helt klart mål at vi i løpet av denne fireårsperioden skal ha 10 000 flere årsverk inn i denne viktige sektoren.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:14:00]: Vi har bak oss en vellykket satsing på utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Vi har foran oss store udekkede behov, og vi har foran oss en utfordring når det gjelder å skaffe mer kvalitet inn i eldreomsorgen, flere leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere som skjønner seg på eldres sykdommer, og som kan yte en enda bedre omsorg. Vi trenger å satse mer på lindrende behandling.

Jeg synes det er grunn til å gi statsråden honnør for det initiativ hun har tatt til et tverrpolitisk samarbeid om en eldrereform II, slik Kristelig Folkeparti har bedt om. Samtidig er det slik at det vil være tjenlig for den prosessen hvis vi unngår den typen partipolitisk spill som vi har hatt tilløp til her i dag. Jeg tror at prosessen er tjent med det.

Mitt spørsmål til statsråden er om hun, når hun kommer med denne eldrereform II til Stortinget, vil komme med en forpliktende plan med penger, eller om hun vil komme med nok en utredning. Det ligger selvfølgelig i spørsmålet at jeg sterkt vil tilrå at det kommer en forpliktende handlingsplan i forbindelse med de utfordringer jeg har nevnt.

Statsråd Sylvia Brustad [10:15:10]: Jeg vil for det første returnere rosen til representanten Høybråten, som jeg mener har inntatt en meget prisverdig holdning til dette viktige politikkområdet og til et samarbeid på området. Det er jeg veldig glad for.

Min og Regjeringas ambisjon er at når vi kommer med denne saka til Stortinget til våren, skal den være så konkret som mulig. Vi må selvfølgelig ta opp i oss og beskrive både hva som er utfordringa i forhold til dagens eldreomsorg og til yngre brukere under 67 år, som er i økning, og hva som er situasjonen framover. Men da er det et poeng, som jeg er helt enig med Høybråten i, at vi må forsøke å være så konkrete som overhodet mulig, noe som forplikter oss alle sammen. Jeg er veldig glad hvis det er mulig å komme fram til et forlik på et så viktig politikkområde, at vi kan løfte i flokk, for jeg tror ingen av partiene har monopol på hva som er sannheten, og noen av disse tingene er for viktige til å krangle om.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:16:05]: Etter åpningsrunden her regner jeg med at statsråden med samme prisverdige og tydelige engasjement vil slå ned på alt som hun oppfatter som urettferdig, uavhengig av partibetegnelse og uavhengig kommunens navn. Som observant norsk borger skal jeg gjøre min del av observeringen av det.

Mitt spørsmål er i oppfølgingen av statsrådens engasjement – om at hun tar ansvar, og det tror jeg på. Hun peker med rette på at vi trenger arbeidskraft, folk som kan stille opp når eldre skal ha et så bra liv som mulig, for de trenger hjelp. Derfor blir mitt spørsmål til statsråden: Hva vil hun som regjeringsmedlem gjøre for å ta det ansvaret når det gjelder utdanning av fagfolk? Vi vet f.eks. at i budsjettet for inneværende år ble det kuttet på private høyskoler, rett og slett fordi det het «private». Ved Lovisenberg sykehus i Oslo, en av de eldste utdanningsinstitusjonene i Norge, har man kuttet på utdanning av geriatriske sykepleiere. Vil statsråden ta ansvaret for at disse kuttene blir rettet opp, slik at vi får de fagfolkene vi trenger, og slik at institusjoner som utdanner bra folk, ikke bare blir tatt fordi de bærer tittelen «privat», men at man sier at folk er det vi trenger, uansett hvor de utdannes?

Statsråd Sylvia Brustad [10:17:18]: Regjeringa er innstilt på å ta det ansvaret vi har i forhold til å bidra til å sikre det nødvendige antall flere ansatte vi trenger i denne viktige sektoren. Da må vi, som representanten Dørum sier, både sørge for at vi utdanner flere på alle nivåer, og vi må også sørge for at vi videreutdanner noen av dem vi allerede har i sektoren, som gjør en utmerket jobb. Men i lys av at det blir flere som har mer sammensatte lidelser, mer kroniske sjukdommer, trengs det å få enda mer kompetanse inn. Derfor må vi også videreutdanne.

Vi må også forsøke å få tilbake noen av dem som har forsvunnet over i andre yrker, få dem tilbake og fortelle at dette faktisk er interessante, spennende og morsomme jobber. Og så må vi også sørge for at en del av dem som nå støtes ut – til og med i min alder, og jeg har ennå ikke fylt 40 år – og som kan bidra med noe, men som ikke kan bidra 100 pst., også får en plass, altså det inkluderende arbeidsliv.

Vi må starte med rådgivningstjenesten i skolen. Jeg var nylig og besøkte hjelpepleierlinja ved Sandaker videregående skole, eller det som nå blir fagarbeiderlinja. Det de sa, var at rådgivningstjenesten nesten ikke hadde nevnt dem, og at de gutta som gikk der, nesten ble latterliggjort fordi de gikk der.

Så vi jobber over et bredt felt, det skal representanten Dørum være trygg på.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:18:28]: I forbindelse med en rekke debatter har statsråden selv lagt opp til problemstillinger knyttet til Oslo og resten av landet. Statsråden har selv gått i bresjen ved at hver gang det har kommet opp noe knyttet til Oslo, har man vært veldig høyt på banen og kritisert den biten, mens man ser mange, mange eksempler på at når det gjelder steder rundt i landet der statsrådens eget parti sitter ved makta, er det rimelig tyst fra statsrådens side. Men jeg skal la det ligge, og bare si at slik er det.

Mitt spørsmål til statsråden går på følgende: Vi har i en årrekke forsøkt med bare å overføre midler til kommunene og gitt beskjed om at de har ansvaret for eldreomsorgen. Man har ikke sett på selve systemet, og det har det heller ikke nå kommet noe signal om at man vil gjøre. Vil statsråden i forbindelse med den meldingen som kommer, sørge for at man også vurderer måten å finansiere omsorgen på, at det er den juridiske rettigheten til brukeren som må stå i sentrum, at pengene følger brukeren til den institusjon som man velger? Eller vil statsråden fortsette med en politikk som ikke har fungert de senere årene – med samme lut?

Statsråd Sylvia Brustad [10:19:44]: For det første håper jeg at også Fremskrittspartiet vil bidra konstruktivt til et løft som er til det beste for de eldre, og så erkjenner vi at på enkelte områder er vi noe uenige.

Jeg mener representanten Nesvik tar feil når det hevdes at sjøl om kommunene i år har fått 5,7 milliarder kr mer fra denne regjeringa, er det ikke blitt brukt til eldre. Det vi foreløpig vet, er at svært mye av de pengene er blitt brukt til eldre rundt omkring i kommunene. Det er fordi det sitter mange folk rundt omkring i kommunene som har ganske mye vett, og jeg mener at vettet er noenlunde likt fordelt. I den saken som kommer til Stortinget, kommer vi til å gå igjennom og se på hva vi konkret må gjøre for å sikre at eldre og andre som trenger det, får mer hjelp til pleie og omsorg.

Når det så gjelder det konkrete og måten å finansiere det på, er denne regjeringa og Fremskrittspartiet uenige. Vi har ingen tro på at staten skal overta finansieringsansvaret, gi en sjekk til dem det gjelder, og så skal de eldre selv gå ut og shoppe et tilbud i markedet. Vi tror at det kommer til å føre til veldig mye byråkrati. Vi trenger heller folk ute i felten, i tjenesten, for å hjelpe dem som trenger det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:20:59]: Jeg vil stille et spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

Vi har nå i lang tid sett stadig nye og illevarslende signaler fra de regionale helseforetakene, og ikke minst fra de ordinære helseforetakene, det enkelte sykehus. Vi ser nå stadige forslag om kutt. Vi har sett det i media knyttet til St. Olavs Hospital i Trondheim. Vi ser at de bl.a. vurderer å legge ned cochlea-implantat-operasjonene sine. Vi ser trusler om oppsigelser ved en rekke sykehus. Vi har sett det når det gjelder Haukeland, som vurderer å stenge en avdeling hver fredag fordi det ikke er midler til å foreta operasjoner. Vi ser en hel rekke ting. I tillegg ser vi nå også at sykefraværet ved mange sykehusavdelinger er skyhøyt. Det vil si at de stadig nye problemer som dukker opp, nå går ut over pasientbehandlingen. Det vil si at det ikke er nok midler til at de regionale helseforetakene kan opprettholde nivået fra i fjor, og i hvert fall ikke til å kunne øke og gi flere syke mennesker et tilbud i oljenasjonen Norge.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden nå garantere at det vil komme betydelige løft og følge flere midler til foretakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, slik at man nå kan begynne å planlegge aktiviteten sin på en bedre måte? Videre: Vil statsråden sørge for at avskrivingsregler og gjenanskaffelsesverdi, altså åpningsbalansen ved foretakene, kommer på plass i revidert nasjonalbudsjett, slik at sykehusene og foretakene vet hva de har å forholde seg til når det gjelder å kunne investere i tiden framover? Eller vil statsråden bare la dette skure og gå og ikke komme med noen signaler nå, slik at vi får en enda større usikkerhet i befolkningen, enda større problemer, trusler om nedleggelser av avdelinger og oppsigelser, som igjen vil medføre økt sykefravær og dårligere tilbud til pasientene?

Statsråd Sylvia Brustad [10:23:19]: Norge har et av verdens beste helsetilbud, og det skal vi fortsette å ha. Denne regjeringa har hatt ansvaret i fem måneder. Ut fra tidligere erfaringer fra sosialkomiteen i dette huset, vet jeg at på denne tida av året kommer det masse forslag fordi det er interne budsjettprosesser i sjukehusene, så en må også ha litt is i magen.

Jeg underslår ikke at det er krevende situasjoner ved mange av våre sjukehus. Det er nettopp derfor det partiet jeg tilhører, gjennom mange år i Stortinget har bevilget mer penger til sjukehus. Det er derfor denne regjeringa allerede etter noen få uker etter at den tok over, bladde opp 500 mill. kr mer til sjukehusene for inneværende år, slik at vi kan behandle vel 20 000 flere pasienter enn det det lå an til med Bondeviks budsjettforslag.

Så har denne regjeringa allerede sagt at de økte pensjonsutgiftene som sjukehusene har på rundt 1 milliard kr, tar vi utenfor balansekravet, slik at det ikke skal effektiviseres 1 milliard kr. Det ville betydd ytterligere utfordrende situasjoner.

Så er det slik at det er Stortinget, inkludert representanten Nesvik, som har pålagt alle regionale helseforetak å gå i balanse inneværende år. Det er et vedtak jeg tar med det største alvor, og som jeg prøver å iverksette. Det er klart at det ikke er et enkelt vedtak.

Jeg kan ellers si: Det kommer til å komme mer penger til sjukehus. Vi jobber for å få rettet opp investeringsregimet, og vi tar sikte på at skjevfordelingen mellom regionene – det gjelder særlig Helse Vest og Helse Midt-Norge – skal rettes opp. Representanten Nesvik er så pass erfaren i politikken at han vet at jeg ikke nå kan si når vi kommer med det, men vi kommer med det på et tidspunkt.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:25:07]: Problemet med at man ikke sender signaler før på et senere tidspunkt, er at da vil usikkerheten fortsatt være der i befolkningen og på sykehusene, og man vil se stadig nye forslag om kutt og store problemer i de enkelte avdelingene, som ikke vet hva de har å forholde seg til.

Statsråden viser til at man bevilger så mye mer penger til sykehusene. Ja, man tok det tilbake med den andre hånda da, ved at man innførte ny egenandel for fysioterapi. Det gjorde at man tok inn 250 mill. kr bare der, og påla pasientene en ekstra utgift på det punktet.

Det er viktig at vi kommer med signaler, nettopp for å skape ro ute i foretakene, nettopp for at pasientene skal vite hva de har å forholde seg til. Det statsråden ikke sier i sitt svar til meg når det gjelder foretakene, er at man endret jo også finansieringssystemet ved nyttår. Nå ser vi faktisk at køene er i ferd med å øke, pasientene får et dårligere tilbud, vi ser en stor usikkerhet. Er virkelig statsråden komfortabel med de signalene som vi nå mottar i Stortinget, om at det trues med oppsigelser og nedleggelse av tilbud?

Statsråd Sylvia Brustad [10:26:16]: Det er en krevende situasjon ved flere av våre sjukehus – det er jeg den første til å erkjenne. Det er også derfor jeg bruker en veldig stor del av min arbeidstid til å forsøke å gjøre noe med det.

Det dreier seg om penger, og det kommer mer penger. Men det dreier seg også om at vi ved de sjukehus der vi ikke har hatt god nok kostnadskontroll, er nødt til å få det. Nå har ikke jeg som svarer lov til spørre, men det kunne vært fristende å få greie på om Fremskrittspartiet mener at en ikke skal innfri det balansekravet som Stortinget har vedtatt. I så fall er det nye signaler.

Så har jeg også lyst til å si at penger er selvfølgelig avgjørende i sykehussektoren. Men penger er ikke alt. La meg bruke psykiatrien som eksempel. Der er det altså slik at hver behandler innenfor psykiatrien behandler i gjennomsnitt 1,8 pasienter pr. dag. Hvis vi bare greier å få dem til å behandle to pasienter pr. dag, greier vi å ta unna mer enn 3 500 pr. år. Penger er viktig, men penger er ikke alt. Vi må også sørge for at vi bruker de pengene og det utmerkede personell vi har til disposisjon, på en bedre måte enn vi gjør i dag.

Presidenten: Presidenten vil også her akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Børge Brende.

Børge Brende (H) [10:27:36]: Det er en alvorlig situasjon ved St. Olavs Hospital i Midt-Norge. Flere sengeposter skal nedlegges, og helsekøene vil øke. Dette står i grell kontrast til hva de rød-grønne lovte i valgkampen. De nåværende statsrådene Giske og Djupedal sa til Adresseavisen den 6. september etter et valgmøte hvor jeg selv var til stede, følgende:

«De rødgrønne alliansepartnerne gjentok i går sine krystallklare garantier for så vel psykiatrisenter, som kuttfjerning og statlig finansieringsstøtte.»

Jeg spurte da om dette var klarert med partiledelsen? Ja, det garanterte Giske. Bare de rød-grønne kom i regjering, skulle alle utfordringene for St. Olavs Hospital løses, og det skulle komme mer penger.

Nå er situasjonen tøffere enn noen gang. Helsekøene øker. Arent M. Henriksen, styrelederen, går ut og sier at han er rystet over Brustad, og ber dem hente frem manuskriptene fra valgkampen og innfri løftene. Når vil statsråd Brustad komme med penger, slik at man unngår økning i helsekøene?

Statsråd Sylvia Brustad [10:28:43]: Jeg tør minne om at det er bare fem måneder siden Børge Brende satt i en regjering som hadde ansvaret også for St. Olavs Hospital. Jeg har fått en arv som er ganske krevende knyttet til St. Olavs Hospital, som er og kommer til å bli et meget bra sjukehus når det er ferdig bygd.

Hva har så St. Olavs Hospital og denne regionen fått? For det første har Helse Midt-Norge utover ordinære rammer fått 4,4 milliarder kr. Denne regjeringa gav dem etter to måneder i stolen 2,9 milliarder kr ekstra for å fullføre fase 1. Noe slikt gjorde ikke den forrige regjeringa. Vi har også sørget for at de har fått et varig økt beløp for også å kunne fullføre fase 2 innenfor de rammer helseregionen mener er riktig, og som er verdt ca. 3 milliarder kr. Det gjorde vi også to måneder etter at vi overtok. Noe tilsvarende gjorde ikke den forrige regjeringa som Børge Brende var en del av. Jeg må bare si at i denne saken har jeg ikke dårlig samvittighet!

Vi har levert, og vi har levert langt raskere enn den regjeringa Børge Brende var medlem av. Det er også slik at hvis det budsjettforslag den regjeringa leverte, hadde vært vedtatt, hadde det vært 260 mill. kr mindre hvert år til denne regionen.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:57]: Det kan vel hende at det ikke først og fremst er sammenlikningen med den forrige regjering som blir problemet for statsråd Brustad. Det hun konfronteres med, er jo at hennes partifeller i valgkampen land og strand rundt har lovt at alle som trenger behandling på et gitt sted, skal få det. Vi har også sett eksempler på at statsråden er beredt til å gripe inn når hun mener det er nødvendig.

Mitt spørsmål er da: Før vi får et revidert budsjett, er statsråden villig til å gripe inn overfor helseforetak som har til hensikt å legge ned behandlingstilbud som store grupper av befolkningen er avhengig av?

Statsråd Sylvia Brustad [10:30:43]: Vi har gjennomført møter med ledelsen i de ulike helseregionene for å forsikre oss om at de endringer som de må gjøre som følge av Stortingets vedtak, ikke i vesentlig grad går ut over pasienttilbudet. Det skal selvfølgelig være slik at alle mennesker i Norge som trenger behandling, skal få det så fort som mulig. Det er det som er hele poenget med å arbeide innenfor denne sektoren.

For en del sjukehus er det nå tøffere tider enn for andre. Jeg er klar over at det dreier seg om flere ting, deriblant penger, som jeg selvfølgelig jobber for å få fram mer av. Vi har oppnevnt nye styrer for de regionale helseforetakene, slik representanten er kjent med, og det vil i løpet av kort tid også bli oppnevnt styrer for de lokale helseforetakene.

Jeg føler meg trygg på at alt dette til sammen vil bidra til at vi får et bedre system enn det vi har i dag. Det er utfordringer. Vi jobber med det dag og natt for at det skal bli enda bedre, og kan forsikre om at folk skal få den hjelp de trenger.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:31:56]: På høringa i helse- og omsorgskomiteen den 8. mars i år sa statsråden at ho opprettheld kravet til helseføretaka om økonomisk balanse i 2006.

Samtidig ser vi at fleire helseføretak slit med økonomien og må kutte i tilboda til pasientane sine for å kunne innfri balansekravet. Eg las nettopp at direktøren for Helgelandssjukehuset seier at ein ikkje kan innfri balansekravet utan å kutte i sentrale funksjonar som rokkar ved sjølve fundamentet til lokalsjukehuset.

Korleis samsvarar dette med Soria Moria-erklæringa sin lovnad om at Regjeringa vil oppretthalde eit desentralisert sjukehustilbod, og lovnaden om at ingen lokalsjukehus skal bli lagde ned?

Statsråd Sylvia Brustad [10:32:49]: Balansekravet som Stortinget har vedtatt, er krevende for mange sjukehus. Men jeg har som statsråd plikt til å gjennomføre det som Stortinget har vedtatt, og det er det vi nå forsøker å gjøre. Det er klart at det har noen uheldige utslag. Det er det ingen tvil om.

Når det gjelder lokalsjukehusene, står det helt klart i Soria Moria-erklæringa at de skal opprettholdes. Vi skal ikke legge ned noe lokalsjukehus, og det står fast.

Så ser vi nå på – og det kommer en sak til Stortinget om det – hva lokalsjukehusene bør drive med. Jeg er nok av den oppfatning at en del av våre lokalsjukehus bør gjøre mer f.eks. i forhold til eldre med mer sammensatte lidelser, så det er også noe vi jobber med. Det er krevende, men jeg jobber for å gjennomføre det Stortinget har vedtatt, og så jobber vi også for at denne sektoren selvfølgelig skal få penger framover.

Presidenten: Jan-Henrik Fredriksen – siste oppfølgingsspørsmål.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:33:56]: Det virker som om det er vanlig praksis for statsråden å besvare spørsmål med nye spørsmål, og det er trist.

Hvordan er situasjonen i Helse-Norge?

Helgelandssykehuset sier at balansekravet ikke kan innfris. Hålogalandssykehusets Helseforetak har ytterligere behov for bemanningsreduksjon, og det kan bli aktuelt å redusere med 20 stillinger ved Harstad Sykehus. Ved kirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus er antallet inngrep kuttet på grunn av mangel på penger. Helse Sør har en uløst utfordring på 158 mill. kr. Det er full krangel i Helse Finnmark om hvor ortopedi og kirurgi skal ligge, på grunn av for lite midler. Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF må få nærmere 90 mill. kr for å gå i balanse.

Dagens situasjon er demoraliserende, og sykefraværet øker blant de helseansatte, og da er ikke Helse Øst og Helse Midt-Norge, som har de største problemene, nevnt.

Er statsråden fornøyd med dagens situasjon, som tydelig tilkjennegir utrygghet for pasientene og de ansatte, eller er hun enig med Fremskrittspartiet i at underfinansieringen til foretakene er reell og en følge av fjorårets budsjett?

Statsråd Sylvia Brustad [10:35:05]: Jeg gjentar at det er en krevende situasjon ved mange av våre sjukehus. Men så ber jeg også om at man har litt is i magen – i hvert fall er jeg nødt til å ha det – i forhold til at det nå er prosesser rundt i de regionale styrene og man skal vedta hvor man skal spare og hva man skal bruke penger på. Da kommer det også fram en del ting som overhodet ikke – heldigvis, vil jeg si – kommer til å bli en realitet når disse prosessene er ferdige.

Jeg har tro på at når vi får alle de nye styrene på plass, når vi får bedre kontroll ved en del av de sjukehusene der det ikke er god nok kostnadskontroll, og når vi får mer penger på plass og greier å bruke folkene våre på best mulig måte for pasientene, vil dette gå bedre. Vi har ikke greid å løse dette på fem måneder, men vi er i gang, og vi skal gjøre så godt vi overhodet kan.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:36:07]: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren:

For drygt to år sidan blei lov om medisinsk bruk av bioteknologi vedteken her i Stortinget. Føremålsparagrafen seier at føremålet med denne lova er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi skal bli utnytta til beste for menneske i eit samfunn der det er plass til alle. Han slår fast respekten for menneskeverd, menneskelege rettar og personleg integritet, og avviser diskriminering på grunnlag av arveanlegg.

Regjeringa har no varsla at dei vil svekkje denne lova. Ein vil for det første opne for å teste eit befrukta egg for arveeigenskapar. Føremålet kan vere å hindre at eit barn med ein meir eller mindre alvorleg sjukdom blir født. Føremålet kan òg vere å skape eit redningssysken eller eit donorbarn som kan levere vev eller organ til ein sjuk bror eller ei sjuk syster.

For Kristeleg Folkeparti er det viktig at alle barn er ønskte i kraft av seg sjølve, og ikkje berre som eit middel for eit anna menneske.

Ei slik jakt på arveeigenskapar hos eit befrukta egg føreset òg at Regjeringa opnar for å forske på ufødt liv. Kristeleg Folkeparti meiner at Regjeringa slik kan redusere det spirande liv til eit instrument. Då er det sjølve menneskeverdet som møter motvind.

Det er altså alvorlege og fundamentale spørsmål vi snakkar om, og Regjeringas arbeid bør etter Kristeleg Folkepartis meining bere preg av det.

Bioteknologinemnda, som er Regjeringas viktigaste rådgivar på feltet, meiner sjølv at dei ikkje har fått tid til å behandle spørsmålet på ein forsvarleg måte. Kristeleg Folkeparti meiner statsråden råkøyrer i denne saka. I andre store spørsmål, som forholdet mellom stat og kyrkje og regionformer, varslar Regjeringa at dei vil bruke god tid og lytte nøye før dei konkluderer. Dette spørsmålet er langt meir alvorleg. Det handlar om respekten for menneskeverdet og menneskelivet.

Kan statsråden forklare Stortinget kva det er med denne saka som gjer at ein legg opp til eit så høgt tempo som statsråden her gjer?

Statsråd Sylvia Brustad [10:38:18]: Jeg vil ikke i dag gå inn i innholdet i saken, bortsett fra å gjenta det vi har sagt i Soria Moria-erklæringa, nemlig at vi skal tillate forskning på overtallige befruktede egg og en begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, altså PGD. Det er det jeg på vegne av Regjeringa nå jobber ut fra. Vi vil i løpet av veldig kort tid sende et forslag ut på høring. Det skal være tre måneders høringsfrist. Vi har jobbet med dette siden vi tok over for fem måneder siden. Folk skal få rikelig anledning til å mene noe om det før vi konkluderer, og før saken kommer hit til Stortinget.

Så må jeg bare tilbakevise det som sies om lederen av Bioteknologinemnda, Sissel Rogne. Jeg står her med en mail som jeg har fått fra henne. Der står det bl.a.: Det har vært en meget bra prosess, og jeg har ingen ting å klage over.

Det er altså ikke slik at Regjeringa her råkjører, men det har vært en effektiv og god saksbehandling. Vi skal ha en demokratisk prosess videre, der alle skal bli hørt før det konkluderes, og før saken kommer til Stortinget.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:39:24]: Eg takkar statsråden for svaret, men det er ikkje berre Kristeleg Folkeparti som har reagert på at denne saka blir framstilt som ei ekspressak. Det har vore fleire medieoppslag der Bioteknologinemnda seier at dei ikkje fekk sjansen til å bli ferdige med eit av dei mest brennbare tema då dei møttest, og at nemndas medlemer såg seg nøydde til å sende e-postar til kvarandre for å leggje fram synet sitt i eit så viktig spørsmål om hjelpesysken eller donorbarn. Nestleiaren i nemnda skal ha uttalt at dei fekk så kort frist at det har gått over stokk og stein, mens leiaren i sekretariatet seier at han ikkje kan forstå kvifor dette skulle gå så fort. Også regjeringspartias stortingsrepresentantar sa i media seinast i førre veke at dei er usikre, og at denne saka er så vanskeleg at det ikkje er grunn til å forhaste seg. Korleis blir desse stemmene høyrde i denne prosessen?

Statsråd Sylvia Brustad [10:40:19]: Alle stemmer blir hørt. Jeg vil igjen sitere Sissel Rogne, leder av Bioteknologinemnda, som sier: Når det gjelder VG-sitatet, er jeg som sagt helt uforstående til dette.

Det er altså ikke riktig det inntrykket som har festet seg, at Bioteknologinemnda mener at dette har gått for fort – og det skulle bare mangle. Vi har hatt en skikkelig og ordentlig prosess. Det skal vi også ha i fortsettelsen.

Jeg må be om å få komme tilbake til innholdet når vi presenterer det. Men jeg kan forsikre representanten om at det blir offentlig om veldig kort tid.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Vigdis Giltun.

Vigdis Giltun (FrP) [10:41:08]: Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål til statsråd Brustad.

Jeg har selv deltatt på et par høringskonferanser som har vært arrangert av Bioteknologinemnda. Det var veldig gode konferanser, der det kom helt entydig fram et ønske om å få en rask revidering. Eksisterende lov er ikke god. Det var også entydig fra alle bortsett fra Kristelig Folkepartis representant at dette hastet.

Det er viktig å komme på banen når det gjelder forskning, også for norske forskere. Det er viktig å kunne hjelpe foreldre som har syke barn. Det er også viktig å kunne se på de mulighetene dette gir til å hjelpe folk med alvorlige sykdommer til å bli helbredet på en annen måte enn det som skjer i dag. Fremskrittspartiet mener det er viktig å få den revideringen så raskt som mulig.

Jeg håper at statsråden kan forsikre at det ikke blir noen forsinkelser på grunn av eventuelle uenigheter i Regjeringen eller på annen måte, slik at dette kan igangsettes og behandles så raskt som mulig.

Statsråd Sylvia Brustad [10:42:05]: Jeg kan forsikre representanten Giltun om at vi jobber ordentlig og nøye med dette og har demokratiske prosesser. Vi kommer til å sende det ut på høring i løpet av veldig kort tid, med en tre måneders høringsfrist. Når det er gjort, vil Stortinget få saken.

Jeg er helt enig med representanten i at det her ligger muligheter til å kunne hjelpe en del mennesker med alvorlige lidelser, bl.a. Derfor er det ingen grunn til å vente lenge med dette, men vi skal gjøre det på en skikkelig og demokratisk måte. Det er vi i gang med.

Inge Lønning (H) [10:42:46]: Statsråden kom i skade for å feilinformere Stortinget i sted. Hun sa at lederen for Bioteknologinemnda heter Sissel Rogne. Lederen for Bioteknologinemnda heter Lars Ødegård. Det burde statsråden vite.

Nå er det grunnleggende viktig i denne saken at revisjonen av bioteknologiloven kan samle bredest mulig støtte i Stortinget, for om noen sak ikke egner seg til å bli kasteball mellom skiftende flertall fra stortingsperiode til stortingsperiode, er det denne saken. Sist Stortinget behandlet dette, mot slutten av forrige stortingsperiode, ble det et flertall for et kompromissvedtak som egentlig ikke avspeilet det reelle politiske flertall i Stortinget. Den gang stod to av de tre nåværende regjeringspartiene mot det som egentlig ble kjørt frem av Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i fellesskap. Er statsråden innstilt på å gjøre et så solid grunnarbeid at det kan bli grunnlag for en bred politisk enighet i Stortinget om denne saken, eller vil hun kjøre den frem som en kontroversiell sak?

Statsråd Sylvia Brustad [10:44:02]: Regjeringa kommer til å legge fram det vi mener er riktig, og det står i Soria Moria-erklæringa. Innenfor det er det selvfølgelig detaljer som vi må se på. Det jobber vi med. Jeg rusher ikke fram noe.

Det er jo litt merkelig å bli kritisert for effektiv saksbehandling. I de fleste tilfeller er det jo motsatt, at man blir kritisert for at alt tar for lang tid. Jeg skal ta all den kritikk jeg måtte få, men jeg syns vel ærlig talt at denne er litt urettferdig. Når saken blir lagt ut på høring med tre måneders frist – hvilket er helt alminnelig – får man kanskje se at det er en demokratisk prosess.

For øvrig er jo representanten Lønning ekspert på – ja …

Inge Lønning (H) [10:44:49]: Nå er jeg spent, president!

Statsråd Sylvia Brustad [10:44:51]: Jeg vil presisere at Sissel Rogne er den som er sitert på vegne av Bioteknologinemnda i diverse aviser. Derfor vil jeg herved tilbakevise at hun skulle ha ment at dette var en for rask og for hurtig prosess. Jeg står her med en mail fra henne som tilbakeviser det. Det var poenget.

Presidenten: Anne Margrethe Larsen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Anne Margrethe Larsen (V) [10:45:16]: Venstre mener det alltid må ligge strenge etiske krav og betraktninger til grunn når ny medisinsk teknologi tas i bruk. Det må legges til rette for full åpenhet og en løpende samfunnsdebatt om hvor grensene skal gå. At denne debatten blir tatt her i Stortinget i full åpenhet og ikke på regjeringskammerset, er en forutsetning for at vi skal få en ny samfunnsdebatt.

Sosialistisk Venstrepartis Olav Gunnar Ballo støtter ikke oppmykingen av bioteknologiloven, mens helse- og omsorgsministeren ikke har noen synlige betenkeligheter når det gjelder forslaget. Men en debatt rundt denne loven har vi ennå ikke fått. Venstre etterlyser denne debatten. Vil statsråden ta denne saken bak lukkede dører til Regjeringen har kommet til enighet, eller ta den i full offentlighet?

Statsråd Sylvia Brustad [10:46:11]: Det er helt vanlig at Regjeringa bestemmer seg for hva man vil, før man diskuterer det i full åpenhet, og det vil vi gjøre i denne saka også. Jeg kan igjen forsikre om at Regjeringas syn kommer til syne om veldig kort tid, og da skal det selvfølgelig bli en veldig åpen debatt. Det har jo også vært åpen debatt fram til nå gjennom Bioteknologinemnda og andre, og det er prisverdig. Så blir det høring, og så skal Stortinget få si sitt, og det er selvfølgelig Stortinget som bestemmer til sjuende og sist.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Gunn Berit Gjerde (V) [10:46:52]: Eg vil spørje kommunal- og regionalministeren om prosessen for og innhaldet i den regionreforma som Regjeringa har varsla skal kome i 2010. Soria Moria-erklæringa har slått fast at reforma skal kome, men seier lite eller inkje om innhaldet, anten det gjeld størrelsen på regionane eller kva oppgåver som skal høyre til i desse regionane.

I går var eg med på debatten i fylkesutvalet i Møre og Romsdal, og sidan politikarane har få signal om korleis og kva, så vart det ein like forvirrande debatt som den som har vore om regionreforma dei siste åra.

Statssekretær Inge Bartnes har sagt at eventuell samanslåing av fylkeskommunar til større regionar skal vere frivillig, noko som får Kommunal Rapport til å konkludere med at «dett var dett» – om heile reforma. Og sjølv har statsråden sagt at ho skal gå på skitur medan fylkespolitikarane finn ut kvar grensene skal gå. Andre i regjeringspartia vil at det skal bli bestemt nye, større regionar frå sentralt hald. Dette er forvirrande.

For Venstre er lokaldemokratiet ein berebjelke i folkestyret vårt. Vi vil ha vedtaka så langt ned i systemet som i det heile mogleg, og her trur eg faktisk at Venstre og Senterpartiet står temmeleg nær kvarandre. Det kunne vore interessant å vete om kommunal- og regionalministeren har sett på kva oppgåver ein kan flytte nedover til primærkommunane og til dei nye regionane.

Hovudspørsmålet mitt til statsråden er då: Har Regjeringa ein plan for korleis denne reforma skal styrast, eller er alt like usikkert som det har vore før? Er alt i det blå både når det gjeld oppgåver og størrelse?

Statsråd Åslaug Haga [10:48:45]: Jeg kan forsikre representanten Gjerde om at Regjeringa har en plan, og den er meget god. Når det gjelder regionreformen – eller forvaltningsreformen, som er den korrekte betegnelsen – har vi i utgangspunktet en målsetting som er tredelt. Forvaltningsreformen skal bidra til mer demokrati, den skal bidra til desentralisering, og den skal bidra til at vi i større grad greier å utnytte lokale fortrinn. Jeg tror, som representanten var inne på, at det er målsettinger som også Venstre vil være svært glad for at vi har definert. Det er interessant at Venstre ikke fikk gjort noe med dette i de fire årene som de satt i regjering. Nå er det en regjering som har som mål å få forvaltningsreformen på plass. Vi skal definere det regionale nivået. Vi skal ha ting operativt fra 1. januar 2010, som det står i Soria Moria-erklæringa.

Vi er nå inne i en prosess hvor vi definerer oppgavene. Det skal legges fram en melding for Stortinget til høsten, og da får representanten endelig svar på hvilke oppgaver vi mener skal flyttes fra stat og til regionalt nivå, og eventuelt også hvilke oppgaver vi ser for oss skal til kommunene. Nå tar vi oppgavene først, og deretter skal vi se på geografien. Det er eneste måten å komme i land på. Vi har hatt ni høringsmøter rundt omkring i landet, og der har vi fått brei tilslutning til at det er den prosessen som må ligge til grunn.

Når det gjelder geografien, kommer vi dit på et tidspunkt. Jeg kan forsikre om at vi vil ta frivillighet som utgangspunkt. Det ville være meningsløst om Regjeringa bare skulle skjære gjennom på tvers av folkeviljen. Men hvis man lokalt ikke greier å komme til enighet om hvordan regioninndelingen skal bli, så skal en være helt sikker på at Regjeringa både vil og evner å skjære gjennom og definere hva som til sjuende og sist skal bli de endelige grensene – og så skal Stortinget behandle det.

Gunn Berit Gjerde (V) [10:50:50]: Eg takkar for svaret.

Venstre har, som statsråden påpeikar, ikkje teke standpunkt til kva slags regionalt nivå Noreg bør ha i framtida. Vi ville først ha ei evaluering av forsøka som er sette i gang. For eigen del synest eg det ser lovande ut med einskapsfylkeforsøket med samanslåing av fylkeskommunen og Fylkesmannen, som Møre og Romsdal har prøvt ut. Det har faktisk gjort livet enklare både for kommunen og for privatfolk som skal ha med fylkeskommunen og Fylkesmannen å gjere.

Men no seier statsråden at ein skal desentralisere oppgåver, og mange hevdar då, også sentrale senterpartipolitikarar, at utan å ta med sjukehusa i ei slik reform vil ikkje nye regionar ha noka meining. Er statsråden einig i at sjukehusa bør kome på fylkesnivå eller regionalt nivå?

Statsråd Åslaug Haga [10:51:48]: Vi er nå midt inne i en prosess med å definere hvilke oppgaver som skal flyttes. Jeg blir hver dag utfordret på å si noe konkret om hvilke oppgaver jeg mener skal flyttes. Hvis jeg nå begynte å gå inn på enkeltsektorer og si min hjertens mening om dem, ville vi havne i en veldig vanskelig situasjon. Nå lytter vi til kommuner, vi lytter til fylker, vi lytter til de ansatte, og vi lytter til næringsorganisasjoner. Så kommer vi til et tidspunkt hvor vi må fatte de endelige beslutningene, og det jeg kan si om oppgaver, er at både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har store ambisjoner i sine program når det gjelder hva som kan flyttes. Konkretiseringa av det får man til høsten, når stortingsmeldinga foreligger.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Ib Thomsen.

Ib Thomsen (FrP) [10:53:00]: Jeg har hørt noen si tidligere at de har en plan. Det var Olsenbanden, og de lyktes ikke alltid i sine planer.

Dette med å styrke kommunene var et sentralt punkt under valgkampen, og det står vel også i Soria Moria-erklæringen. Det står ikke noe om å styrke fylkeskommunen og regionene. Jeg tror ingen vil gå i fakkeltog for å opprette regioner, jeg tror derimot folk vil gå i fakkeltog fordi man ønsker å styrke sin egen kommune. Danskene har klart det med to nivåer. De har klart å styrke kommunene. Jeg hørte ikke at statsråden sa hva som skal tas fra kommunen, og hva som skal legges til. Kan jeg få svar på det spørsmålet?

Så vil jeg helt avslutningsvis foreslå at statsråden bruker gevinsten ved ikke å opprette regioner og legge ned fylkeskommunene til å styrke lokaldemokratiet.

Statsråd Åslaug Haga [10:54:12]: Det er jo et faktum at det er uenighet i Stortinget om hvorvidt man bør ha to eller tre forvaltningsnivåer i Norge. Regjeringen er av den klare oppfatning at det bør være tre forvaltningsnivåer. Det er et valg vi har tatt, og det er bl.a. for å hindre unødig byråkratisering på et mellomnivå, som alle land som har prøvd seg med to nivåer, har fått. Så Regjeringa har bestemt seg for at det blir tre forvaltningsnivåer.

Gjennom prosessen kan det vise seg at vi evner å tilføre kommunene noen nye oppgaver, men i det at vi velger tre forvaltningsnivåer, ligger det også at det ikke vil bli noen massiv overføring av oppgaver til kommunene. Det betyr ikke at vi ikke skal styrke kommunene. Det gjør vi nå hver dag ved at vi har lagt inn mer økonomi i kommunene, vi gjør det hver dag gjennom at vi bidrar til å øke handlingsrommet. Vi gjør ikke det som virkelig ville ta fra kommunene handlingsmulighet, nemlig å kjøre stykkprisfinansiering, sjekkpolitikk, som Fremskrittspartiet ønsker.

Presidenten: Kari Lise Holmberg – til oppfølgingsspørsmål

Kari Lise Holmberg (H) [10:55:29]: Jeg er kjent med at statsråden har gitt melding om at fylkestingsvalget i 2007 skal gå som planlagt, men når det gjelder fylkeskommunene eller de nye regionene, skal det være et nytt valg etter to år. Dette bærer preg av hastverk. Det framgår jo at Regjeringen internt er uenig om innholdet, om oppgavefordelingen. Det framgår også klarere og klarere at kommunene selv, politikerne og lederne, ønsker at kommunene skal få flere oppgaver. I et lederpanel bestående av 200 ledere er det 88 pst. som ønsker at kommunen må få flere oppgaver.

Så har altså statsråden lagt opp til en svært stram tidsplan med stortingsmelding midt oppe i statsbudsjettbehandlingen til høsten. Man må kanskje vente med endelig behandling til våren. Så kommer en ny avgjørelse i forhold til grensene. Med all den usikkerheten som avspeiler seg, med all den uenigheten som det ser ut til å være: Går ikke dette for fort? Er ikke dette et udemokratisk råkjør?

Statsråd Åslaug Haga [10:56:37]: Regjeringa har lagt opp til en brei demokratisk prosess knyttet til forvaltningsreformen. Derfor bruker vi nå masse energi på å høre folk, både i kommuner, i fylker og i mange andre sammenhenger, inkludert frivillige organisasjoner og de ansattes organisasjoner.

Hastverk? Ja, vi har hastverk, for vi ønsker å få ting gjort. Nå har vi vært igjennom mange, mange år hvor man ikke har greid å avklare hva slags mellomnivå vi skal ha i Norge, hva innholdet i fylker/regioner skal være. Vi har masse grunnlagsdokumentasjon. Problemet har vært at ingen har skåret igjennom. Den forrige regjeringa hadde ingen mening om dette og lot ting skure og gå. Utredningene ligger der, vi har et utmerket grunnlag for å fatte beslutninger. Nå kjører vi prosessen, og vi skal skjære igjennom og få dette godt på plass innenfor de tidsrammene som vi har definert. Det er ikke snakk om noe råkjør som skal gå på demokratiet løs, dette handler om å ha vilje og evne til å skjære igjennom og få ting gjort.

Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål – Bjørg Tørresdal.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:57:51]: Kristelig Folkeparti er enig i intensjonene med forvaltningsreformen. Vi ønsker større og sterkere regioner under folkevalgt styring. Men det er én ting det har vært veldig mye fokus på i det siste, og det er prosessen. Jeg kunne ha sagt mye om den, men jeg skal la det ligge og heller sette fokus på hensikten med reformen. Hva skal endringen bety for den enkelte innbygger? Hvordan skal folk flest merke denne store forvaltningsreformen, eller endringen, som skal iverksettes? Hvordan ser en for seg at dette skal virke for folk flest om fem–ti år?

Statsråd Åslaug Haga [10:58:29]: Jeg tror nok det vil være sånn at også i framtida vil folk først og fremst føle at de har nærhet til sin kommune, til primærkommunen. Og sånn ønsker vi at det skal være, for det er i kommunen din at du har det daglige tilbudet knyttet til skole, eldreomsorg, barnehage osv. Så det er utmerket at folk har hovedtilknytningen til kommunen sin.

Når vi gjennomfører forvaltningsreformen, er jo det først og fremst for å greie å drive offentlig forvaltning på en klokest mulig måte, og da tror vi at beslutninger bør tas så nær folk som mulig. Derfor er dette både en demokratireform og en desentraliseringsreform. Vi er overbevist om at hvis man på regionalt nivå har større ansvar for næringsutvikling i brei forstand, så vil en få løsninger som er bedre tilpasset lokale forhold, og en vil også kunne ta ut den kreativiteten som fins lokalt. Så vi vil få resultater som er viktige for folk, men nærheten tror jeg knapt vil være spesielt stor til regionnivå, den vil først og fremst være til kommunalt nivå.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.

Ib Thomsen (FrP) [10:59:57]: Jeg har et spørsmål til statsråd Haga.

Regjeringen har gått høyt ut på banen, ofte med stor overbevisning, og legger opp til en betydelig styrking av kommuneøkonomien, en sterk og sunn kommuneøkonomi og et godt velferdstilbud, noe som Fremskrittspartiet også mener er meget viktig.

Løftene stod i kø under valgkampen: 10 000 flere ansatte i kommunesektoren, flere hender i omsorg, hjemmehjelpspleie og sykehjem. Fattigdommen skulle avskaffes – det ble også sagt i valgkampen. Flere lærere i skolen, flere timer i skolen, gratis skolemat, som nå har blitt frukt og grønt, og ikke minst svømmebassengene. Fulle svømmebasseng ble brukt som et symbol under hele valgkampen, de skulle fylles opp. Og så: etterslep og vedlikehold av skoler og kirker. «Kirkene råtner på rot», sa statsråden under hele valgkampen. Og gratisprinsippet i skolen skulle styrkes. Fortsatt betaler foreldrene leirskole og skidager. Regjeringen oppfordrer også ordførere og kommunene til å se nærmere på skolestrukturen, hva nå det innebærer, og skulle utarbeide en helhetlig plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Det venter vi også på. Noen i Regjeringen har satt sin ære og posisjon i at Regjeringen skal bygge barnehageplasser til alle som ønsker det, og vil innføre trinn 2 i barnehageforliket, som innebærer at prisen for barnehageplassen vil bli redusert ned til 1 750 kr.

Hva er felles for alle disse satsingene? Jo, at det er kommunene som har ansvaret for å tilby dette. Regjeringen skylder å gi Stortinget og befolkningen oppdatering på dette viktige området. Ut fra alle henvendelser på e-post og telefon er det fortsatt store mangler i kommunene. Kan statsråden gi en oppdatering på hvordan stoda er i dag?

Statsråd Åslaug Haga [11:01:55]: Det kan nok hende at jeg bør be om litt mer enn 2 minutter for å svare på dette spørsmålet, men jeg skal gjøre mitt beste innenfor de tidsrammene som fins.

Regjeringa har store ambisjoner på vegne av Kommune-Norge. Vi har satt oss som mål at vi skal gjenreise optimismen i Kommune-Norge, og vi skal få Kommune-Norge til å skinne. Det er store ambisjoner, og vi er i gang med det prosjektet. Det faktum at kommunene kunne starte 2006 med 5,7 milliarder kr mer enn de startet 2005 med, er i seg sjøl et klart uttrykk for den satsinga som vi har på kommunal sektor.

Heldigvis er det nå sånn at rapportene strømmer inn til oss om at de ekstrapengene som kommunene har fått, bidrar til at tjenestetilbudet rundt omkring i landet styrkes. Vi får rapporter om grendeskoler som kan opprettholdes, om økt satsing på skole, om økt satsing på eldreomsorg. Det gleder oss. Vi fikk også nå en undersøkelse som viste at halvparten av de kommunene som hadde stengt svømmebassengene sine på grunn av økonomi, er i ferd med å fylle vann opp i dem igjen. Det var det Nettavisen som rapporterte om her om dagen. Så ting skjer rundt omkring i norske kommuner, og intet gleder oss mer, ut fra at dette er et av våre viktige satsingsområder.

Så er det et godt stykke fram før vi er i mål med å få den lokale velferden så god som vi ønsker oss. Derfor må det til en opptrappingsplan for kommunene. Derfor må vi bli enda flinkere til å utnytte ressursene godt i kommunal sektor. Vi har diskusjoner også med kommunal sektor om nettopp det.

Ib Thomsen (FrP) [11:03:57]: Rapportene strømmer også inn til opposisjonspolitikerne på Stortinget. Jeg har f.eks. mottatt en e-post, og jeg siterer:

«Jeg arbeider som lærer ved Gruben barneskole i Mo i Rana. Det rødgrønne alternativet lovet oss i Soria-Moria erklæringen at det skulle satses på skolesektoren, men som mange av de andre tingene de lovet skjer ikke det, i alle fall ikke her. I Rana blir det til neste år kuttet ca. 50 lærerstillinger, 12,5 stillinger ved min skole. Er dette kunnskapsløftet??? Dette innebærer at de elever som trenger, og faktisk har krav på tilrettelagt undervisning ifølge opplæringsloven ikke vil få det.»

Da er det forskjellige rapporter som tikker inn. Hva vil statsråden gjøre neste år? Vil hun da følge opp med nye 5,7 milliarder kr, eller ønsker hun å øke enda mer når det ennå er ugjorte oppgaver i kommunesektoren?

Statsråd Åslaug Haga [11:05:01]: Det er en utfordring at kommunene har vært sultefôret over svært mange år, og det er et betydelig etterslep – for å bruke det ordet – i kommunal sektor. Den sultefôringa og det etterslepet som ligger der i kommunal sektor, er så omfattende at vi greier ikke å rette opp dette på ett år.

Ja, jeg har mange gode rapporter om ting som skjer i kommunene, men jeg får jo også de samme rapportene som representanten Thomsen gjør, om at ting ikke er så bra som de skal være. Det vil ta tid å rette opp det som har vært den store ubalansen i kommunal sektor, men vi er på gang. Vi har tatt store løft.

Og så tar nok ikke jeg budsjettbehandlinga her i denne sal i første omgang. Den får vi ta innad i Regjeringa først, og vi kommer tilbake til Stortinget på de tidspunktene vi skal komme tilbake til Stortinget.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Bent Høie.

Bent Høie (H) [11:06:18]: Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Når vil kommunalministeren legge vekk retorikken fra valgkampen og ta innover seg det ansvaret en også har som kommunalminister for å gi et korrekt bilde av situasjonen i Kommune-Norge? Kommunalministeren fortsetter å snakke om sultefôringen av kommunene og arven hun overtok. Men kommunalministeren er også utmerket godt klar over hvilken arv hun overtok fra den forrige regjeringen: Overskuddet i 2005 i Kommune-Norge var på 8 milliarder kr, over dobbelt så mye som den tilleggsbevilgningen som kommunalministeren fikk til, som utgjør 1 pst. av Kommune-Norges inntekter.

I brev til undertegnede har kommunalministeren selv bekreftet at veksten i Kommune-Norges inntekter i 2004 var den høyeste siden 1997. Kan ikke kommunalministeren nå endelig også si at det ble gjort et positivt arbeid for å styrke Kommune-Norge under den forrige regjeringen som hun med stor glede kan bygge videre på?

Statsråd Åslaug Haga [11:07:32]: Det er mange tall å vise til fra den forrige regjeringa, bl.a. veksttall, som representanten Høie er meget godt kjent med, som ligger langt lavere tidligere år. Det som er situasjonen i norske kommuner, er at man hadde et netto driftsresultat i fjor på 3,9 pst. Vi mener at netto driftsresultat bør ligge over 3 pst. Men det er altså ikke noe vanskelig å få et netto driftsresultat på over 3 pst. Det kan man få ganske enkelt ved å kutte i kommunale tjenester. Det er jo interessant at representanten Thomsen rett før dette spørsmålet fra representanten Høie nettopp tydeliggjør hvilke behov man faktisk fortsatt har i kommunal sektor. Så representanten Høie og jeg kan leke oss med tall og prosenter, men det er bare måtelig interessant. For det vi må være opptatt av, er hvilket tjenestetilbud folk faktisk har i kommunene.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:08:44]: Statsråd Haga har sagt at vi skal ha en pause i debatten om små eller store kommuner eller kommunesammenslåing og den slags – vi skal la den ligge når vi nå holder på med forvaltningsreformen. Det har skapt ro, inntil vi i dag leser på framsiden av Kommunal Rapport, med overskrift «Foten ned for Hagas løfter», at «Stoltenberg vil slå sammen kommuner». Dette skaper uro og en viss usikkerhet om hva som er Regjeringens egentlige politikk på området. Er det slik at en skal lytte til løftene om at det skal være ro om debatten om kommunesammenslåing, eller er foten satt ned? Hva er egentlig Regjeringens politikk?

Statsråd Åslaug Haga [11:09:25]: Jeg tror jeg anbefaler stortingsrepresentantene å lytte til hva både statsministeren og jeg sier, snarere enn å forholde seg til overskrifter i Kommunal Rapport. Statsministeren har vært meget tydelig på at vi tar utgangspunkt i og praktiserer frivillighet når det gjelder kommunesammenslåing. Det vil i praksis bety at om man har ønsker lokalt om å slå seg sammen, setter vi ikke foten ned for det, men vi ønsker heller ikke å bidra med spesielle lokkemidler utover det som allerede ligger i regelverket for kommunesammenslåing. Vi trekker ikke goder tilbake i forbindelse med kommunesammenslåing utover at vi sier at vi ikke ønsker å fly rundt med gulrøtter, som den forrige regjeringa gjorde, f.eks. at man skulle få en bro forutsatt at man slo seg sammen med nabokommunen.

Presidenten: Presidenten vil seie at spørsmålet vel låg litt utanom hovudspørsmålet. Men statsråden valde å svare på det – ikkje så unaturleg, kanskje.

Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [11:10:51]: Jeg forstår at det er ubehagelig å bli tatt ned av sin egen regjeringssjef på første side av KS’ Kommunal Rapport, så jeg skal ikke følge opp det spørsmålet, bortsett fra å gi uttrykk for at i den grad det har vært sultefôring de siste årene i kommunene, skjedde det ikke minst under Bondevik I-regjeringen, hvor også Åslaug Haga og hennes parti var med. Men heldigvis ble betydelige deler av dette rettet opp de to siste årene, under Bondevik II-regjeringen.

Mitt spørsmål går ikke på det, men det går på den situasjonen vi nå står foran, hvis vi skal se framover og ha et felles ønske om at kommunenes økonomi må styrkes for å få til bedre velferd. Prisverdig har Regjeringen klart å løfte kommunesektoren i forhold til den forrige regjeringens forslag, med 3,8 milliarder kr. Det er bra. Men det er en fare for at dette forhandles ut i privat forbruk i det lønnsoppgjøret vi nå står foran. Det er krav som kanskje dreier seg om det doble av det handlingsrommet som er gitt. Er kommunalministeren bekymret for at lønnsoppgjøret kan ta denne velferdsøkningen ut av kommunene slik at den blir til privat forbruk?

Statsråd Åslaug Haga [11:11:58]: Først til de innledende fintene fra representanten Sponheim: Frivillighet ligger til grunn for kommunesammenslåing. Det er helt uaktuelt for denne regjeringa å bruke tvang i forhold til kommunesammenslåing. Representanten og jeg blir fort enige om at behovene i kommunal sektor har vært store over lang tid. Jeg holder fast ved at den utviklinga som vi hadde i kommunal sektor under den forrige regjeringa, var meget uheldig – et betydelig etterslep.

Når det gjelder lønnsoppgjøret, er det opp til partene å forhandle. Jeg tar som utgangspunkt at partene er ansvarlige. Jeg tror alle innenfor kommunal sektor er opptatt av at vi skal greie å bidra til å styrke tjenestetilbudet rundt omkring. Men jeg ønsker ikke å skape noen forvirring omkring et lønnsoppgjør, og bare gjentar: Jeg forventer at vi får et ansvarlig oppgjør innenfor sektoren.

Presidenten: Då går vi til siste hovudspørsmål.

Torbjørn Hansen (H) [11:13:17]: Jeg har gleden av å stille fiskeriministeren et spørsmål.

Regjeringen har varslet en ny næringspolitikk, og at verktøykassen skal fylles opp. Innenfor fiskeoppdrett har Regjeringen innført et nytt verktøy i forhold til eierregulering. Like før jul, med kort høringsfrist, ble de nye eierbegrensningsreglene for oppdrett banket gjennom av Regjeringen. Ingen skal ha kontroll over mer enn 25 pst. av konsesjonsbiomassen, og det må innhentes tillatelse fra Regjeringen dersom man vil ha kontroll over mellom 15 og 25 pst. av konsesjonsbiomassen.

I høringen kom det sterke innvendinger fra oppdrettsnæringen, fra eksperthold og fra Konkurransetilsynet. Næringen mener at det er uheldig med særnorske begrensninger når ingen andre oppdrettsnasjoner har slike, og at forslaget påfører næringen unødvendige strukturelle begrensninger. Professor Frank Asche ved Høgskolen i Stavanger mente at forslaget viser lite perspektiv dersom målet er å bygge store, slagkraftige bedrifter langs kysten, og at det kan lukke døren for en eventuell enhet som kan matche de internasjonale matkjedene. Konkurransetilsynet mente forslaget var uheldig som følge av sterk internasjonal konkurranse innen oppdrett, og viste til at konkurranseloven uansett gjelder også for oppdrett, og at kriteriene for å hindre fusjoner under 25 pst. er uklare. I Dagbladet den 9. desember i fjor var det et oppslag hvor regjeringskilder antydet at eierbegrensningsregelen ble kjørt gjennom i ekspressfart for å hindre at milliardærene John Fredriksen og Jens Ulltveit-Moe fikk kjøpe seg opp i næringen.

Norsk oppdrettsnæring er lønnsom, subsidiefri, preget av mangfold, sterk konkurranse og internasjonal orientering. Det er mer enn 200 aktører i norsk oppdrettsnæring. På mer skjermede områder som energi og landbruk har Regjeringen derimot vist påfallende lav interesse for mangfold, maktspredning og konkurransehensyn. Kan statsråden begrunne nærmere Regjeringens veldige interesse for eierreguleringsverktøy i oppdrettsnæringen, og vil Regjeringen i utgangspunktet hindre fusjoner som gir aktører mer enn 15 pst. av konsesjonene?

Statsråd Helga Pedersen [11:15:18]: For det første vil jeg avvise at forskriften om eierskap i oppdrettsnæringen er et nytt verktøy. Det er et verktøy som har eksistert i mange år, også under den forrige regjeringen.

Det vår regjering har gjort for å sikre en variert struktur i oppdrettsnæringen som i andre næringer og for å sikre at samfunnet skal kunne ha styring med hvordan våre naturressurser forvaltes, er å senke grensene for eierskap. Det innebærer at hvis man skal eie mer enn 15 pst. av den samlede konsesjonsbiomassen, må man søke Fiskeri- og kystdepartementet om tillatelse. Så er den øvre absolutte grensen for hvor mye man kan eie, 25 pst.

Torbjørn Hansen (H) [11:16:12]: Jeg vil takke for svaret.

Oppkjøpet av Marine Harvest er historisk innen norsk oppdrettsnæring. Marine Harvest er i hovedsak gamle Hydro Seafood, som ble solgt ut av landet i 1996 etter å ha kjøpt opp en lang rekke mindre aktører i Norge og bygget opp en av landets største oppdrettsbedrifter. Den gangen ble det beskrevet som en næringspolitisk katastrofe at denne store aktøren med virksomhet langs kysten ble solgt ut og kom på utenlandske hender.

Nå står vi foran et nytt veiskille i norsk oppdrettspolitikk. Nå har vi muligheten til å få kjøpt tilbake gamle Hydro Seafood og skape verdens største oppdrettsbedrift med norsk eierskap, norsk hovedkontor og norsk børsnotering. Bedriften vil ha mer enn 3 000 ansatte i Norge og bli en ledende aktør i verdensmarkedet, men fortsatt godt under det som er grensen i forhold til konkurranseloven og dominerende stilling. Kan statsråden kommentere de mange og etter min oppfatning ganske uforståelige utspillene fra rød-grønne politikere om å legge kjelker i veien for hjemkjøp av Hydro Seafood?

Statsråd Helga Pedersen [11:17:13]: Fiskeri- og kystdepartementet har mottatt søknaden fra Pan Fish, og den vil bli underlagt en grundig og effektiv saksbehandling. Den rød-grønne regjeringen har ikke konkludert i denne saken ennå, men når vi behandler søknaden, skal vi behandle den ut fra de kriteriene som ligger i eierskapsforskriften. Det innebærer bl.a. at vi skal vurdere den i forhold til om ervervet bidrar til å oppnå nasjonale målsettinger for næringen, om det bidrar til å øke verdien av norsk fiskeeksport, om det fører til økt verdiskaping, og om det bidrar til å opprettholde næringen som en lønnsom og livskraftig kystnæring. Så får vi komme tilbake til konklusjonen når søknaden er ferdigbehandlet.

Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål – først Hans Frode Kielland Asmyhr.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:18:12]: Det er påfallende at hver gang denne regjeringen snakker om en aktiv eierskapspolitikk, fokuserer man først og fremst på begrensninger. Eierskapsbegrensninger, som dette spørsmålet dreier seg om, og ervervslov er eksempler på dette.

Det er en uttalt politikk fra de fleste partier i Stortinget at fiskerinæringen er den næringen som skal bidra med inntekter til landet når oljen en gang blir borte. Det krever at næringen blir strukturert, og at norske selskaper blir de ledende i verden. Derfor er det positivt at en av Norges rikeste menn nå tar deler av formuen hjem og investerer i norsk næringsliv. Dette vil bidra til å styrke næringen, og det vil bidra til en nødvendig strukturering av denne næringen.

Hvordan vil statsråden legge til rette for at norske investorer kan bygge opp verdens største selskaper innen fiskeri- og oppdrettsnæringen?

Statsråd Helga Pedersen [11:19:16]: Vi skal konkludere i denne saken når vi har gjort de vurderingene vi skal gjøre i departementet og i Regjeringen. Denne regjeringen legger til grunn at vi skal føre en aktiv næringspolitikk. Det innebærer på den ene siden at vi skal ha styring med de naturressursene som Norge er velsignet med, og sørge for at de marine ressursene i størst mulig grad kommer de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode.

Så skal vi på den andre siden bidra med virkemidler gjennom det marine verdiskapingsprogrammet og gjennom forskning og utvikling, slik at vi kan skape nye resultater, også for nye marine arter, og fortsette den positive utviklingen innenfor lakseoppdrett – som et veldig godt eksempel på hvor godt det går hvis det offentlige og private går i partnerskap.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [11:20:18]: For aktører i markedet, og det gjelder selvsagt også innenfor oppdrettsnæringen, er det viktig at konkurranselovgivningen er forutsigbar, og at den er klar. De nye eierbegrensningsreglene som statsråden har vært inne på, åpner for et politisk skjønn dersom en aktør kontrollerer mellom 15 og 25 pst. Det er riktig, som statsråden sier, at det ikke er noe nytt med en åpning for at man må søke departementet, men det nye er at grensen er senket. Dette har også vært kritisert fra Konkurransetilsynets side, nemlig at det er en uklarhet i disse reglene. Nå har vi fått ramset opp hva som står i reglene, men det fremstår ikke noe særlig klarere av den grunn. Mitt spørsmål er om statsråden ser det uheldige i at det er et såpass stort politisk skjønn som en aktør må forholde seg til dersom man skal kontrollere mellom 15 og 25 pst. av konsesjonsbiomassen. Mitt andre spørsmål er om statsråden vil ta initiativ til en klargjøring av dette regelverket.

Statsråd Helga Pedersen [11:21:26]: Det forundrer meg at den grensen som den forrige regjeringen hadde i eierskapsforskriften, blir framstilt som den eneste rette grensen. Det er jo slik at den forrige regjeringen hevet terskelen i forhold til de grensene som Stoltenberg I innførte for noen år siden.

Så er det slik at det regelverket vi har, skal sikre forutsigbarhet for næringen, men det skal også sikre forutsigbarhet for alle de lokalsamfunnene langs kysten som er avhengige av fiskeri, og som er avhengige av havbruk. Da tror jeg det er formålstjenlig at en også kan legge politiske vurderinger til grunn, i tillegg til matematikken.

Presidenten: Dermed er den munnlege spørjetimen omme.

Ved ein inkurie hoppa presidenten over eit Dokument 8-forslag som skulle setjast fram. Presidenten vil då gi ordet til Kari Kjønaas Kjos, til å setje fram eit forslag.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:22:32]: Jeg vil gjerne på vegne av Kenneth Svendsen, Robert Eriksson, Harald T. Nesvik, Thore A. Nistad og meg selv fremme forslag om nødvendige endringer i gjeldende forskrifter og lovverk slik at rullestoler som kun er til utendørs bruk og har en maksimal hastighet på inntil 10 km/t, kan tillates på lik linje med ordinære batteridrevne rullestoler.

Presidenten: Forslaget vil bli handsama etter reglementet.

Vi går over til den ordinære spørjetimen.