Stortinget - Møte onsdag den 26. april 2006 kl. 10

Dato: 26.04.2006

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi kan starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Dagfinn Høybråten.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:03:20]: Palmesøndag gikk utenriksministeren ut med en erklæring om Norges linje i støtten til de palestinske områdene og til den nye Hamas-regjeringen. Gahr Støres erklæring var helt i tråd med det Regjeringen tidligere hadde informert Stortinget om, og den var helt i tråd med de grunnleggende krav som det internasjonale samfunn, FN, EU, USA, Russland og viktige arabiske land, har stilt: Hamas-regjeringen må ta avstand fra vold, de må anerkjenne Israels rett til å eksistere, og de må godta inngåtte avtaler.

Bistand er viktig for å sikre utvikling i de palestinske områdene, og Norge må fortsatt gjennom andre kanaler sørge for at hjelpen kommer til dem som trenger den. Men vi kan ikke kanalisere bistand gjennom en regjering som ikke tar klart avstand fra vold og terror, og som har utslettelse av staten Israel som mål.

Men så er vi vitne til noe selsomt. Det blir strid i SV om utenriksministerens uttalelse, og en annen statsråd i hans departement kommer med en presisering på departementets egne nettsider i ti fotnoter til utenriksministerens erklæring for å forklare hva Gahr Støre egentlig mente. Statsministerens forsøk på å rydde opp fører bare til økt forvirring. Det settes i gang en underskriftskampanje mot utenriksministeren, der en rekke sentrale tillitsvalgte i regjeringspartiene skriver under. Statsministeren rykker ut på nytt, uten at det hjelper. Utenriksministeren innkalles på teppet, over NRK, av en av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter. Det hele kulminerer med at de to statsrådene går ut med en felles pressemelding om hva de egentlig har ment og mener. Det er visst ikke slutt ennå, skal vi tro dagens nyhetssendinger. Det er gruppemøter i dag.

Den regjeringsvennlige Dagsavisen oppsummerte det slik i går:

«De siste ukene har det hersket kaos og politisk strid mellom regjeringspartiene rundt Norges støtte til palestinerne.»

Dette tror jeg dessverre er en treffende beskrivelse, men det er ille. Verre er det at det skjer på utenrikspolitikkens område, der det er viktig at vi framstår med en klar linje. Det verste er at det ikke er første gang SV setter Regjeringen i forlegenhet på dette området. Vi husker Afghanistan. Vi husker boikott av Israel, og nå har det skjedd igjen.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvordan vil statsministeren utøve sitt lederskap framover for å innfri valgløftet om at det skulle bli slutt på spill, spetakkel, omkamper og alt det tøvet, som han sa i en NRK-debatt den 16. august i fjor? Hvordan vil han innfri dette på utenrikspolitikkens område?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:42]: Jeg takker for spørsmålet.

Jeg forstår at representanten Dagfinn Høybråten prøver å lage et politisk spill ut av noe som faktisk er veldig klart og tydelig. Det er nedfelt i ti punkter, og det er en balansert tilnærming til hele Midtøsten-konflikten, noe vi mener er helt nødvendig. Det handler for det første om at vi fortsatt skal arbeide for en fredelig løsning i Midtøsten. Vi er tilhengere av en tostatsløsning, dvs. at vi skal ha en levedyktig palestinsk stat, og vi skal ha en israelsk stat innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Så skal vi fortsette med å støtte det palestinske folket. Vi skal gjøre det på minst samme nivå som vi har gjort i tidligere år. Vi skal gjøre det gjennom FN og gjennom frivillige organisasjoner. Jeg har invitert palestinernes president, president Abbas, til Norge og møter ham senere i dag, nettopp for å diskutere andre måter for kanalisering av bistand, bl.a. til helsevesenet, gjennom myndigheter og organer som er under presidentens kontroll.

Når det gjelder den direkte budsjettstøtten, som utgjør en mindre del, i underkant av 20 pst. av den samlede norske bistanden til det palestinske folk, har vi sagt at vi vil avvente nye utbetalinger. Det var en utbetaling i mars på 10 mill. dollar, nesten 70 mill. kr. Vi vil avvente spørsmålet om nye utbetalinger til vi ser hva slags politikk den nye Hamas-regjeringen faktisk gjennomfører. Vi støtter kravene som hele det internasjonale samfunnet har formulert, om at Hamas må avstå fra vold, anerkjenne staten Israel og respektere internasjonale avtaler, akkurat som vi stiller krav til Israel om å respektere FN-resolusjoner og trekke seg tilbake fra okkupert land.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:07:47]: Dette er greie avklaringer fra statsministerens side når det gjelder sakens innhold. Men jeg må si det er en inntil frekkhet grensende frimodighet statsministeren nå viser ved å påstå at det er opposisjonen som har satt i gang dette spillet rundt denne saken.

Var det opposisjonen som la ut ti fotnoter til utenriksministerens erklæring på Utenriksdepartementets hjemmesider? Nei, det var statsråd Solheim i statsministerens egen regjering.

Var det opposisjonen som satte i gang en underskriftskampanje som har fått tilslutning fra ledende representanter fra samtlige regjeringspartier? Nei, det var regjeringskoalisjonens egne folk.

Var det opposisjonen som fant det nødvendig å kalle inn til Stortinget? Nei, det var det ikke, for Regjeringen hadde vært i Stortinget og redegjort for synspunktene sine og fått tilslutning i Stortinget.

Så dette har med respekt å melde den rød-grønne alliansen klart å stelle i stand selv. Det som er alvorlig, er at statsministeren ikke erkjenner det. Og det er enda mer alvorlig at det ikke er første gang det skjer. Jeg gjentar spørsmålet: Hva vil statsministeren gjøre for at det blir forutsigbarhet og klarhet på utenrikspolitikkens område, og at det utøves lederskap?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:02]: Å fortsette å lede en regjering som har klare standpunkter, f.eks. i Midtøsten-konflikten. De punktene som utviklingsministeren har lagt fram, er jo ikke noe som står i strid med det utenriksministeren har lagt fram. Det er felles punkter. De utfyller hverandre, og det er akkurat det samme politiske budskapet. Så det at ulike statsråder formulerer Regjeringens politikk, så lenge det er den samme politikken som formuleres, kan jeg overhodet ikke se er noe problem.

Når det gjelder å møte i Stortinget, er det helt riktig at Regjeringen har redegjort for disse tingene i Stortinget. Det er selvsagt i tråd med hva vi har redegjort for i Stortinget, det Regjeringen sier, det jeg sier, og det utenriksministeren sier. Men vi er selvsagt når som helst beredt til å utdype, begrunne og argumentere for de standpunktene. Derfor er det ikke snakk om å komme inn på teppet, men det er snakk om en helt ordinær politisk behandling at vi redegjør løpende for våre standpunkter og synspunkter, og det mener jeg er en del av en politisk prosess. Det er altså ikke noe problem at man har en gjennomgang av f.eks. Midtøsten-politikken.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Morten Høglund.

Morten Høglund (FrP) [10:10:18]: Statsministeren sier at Regjeringen har vært klar og tydelig. Representanter fra regjeringspartiene i denne sal har tydelig ikke oppfattet den klarheten og tydeligheten. Det har vi fra opposisjonen oppfattet. Vi oppfattet tidlig hva Regjeringen mente, og har i grunnen i hovedtrekk vært enig med Regjeringen. Men så kommer det forsøk på omkamp etter omkamp. Representanten Høybråten har referert til en del av dette.

Er statsministeren komfortabel med situasjonen slik den har utviklet seg? Er han komfortabel med at norsk utenrikspolitikk er gjenstand for en drøfting på denne måten? Arbeiderpartiet har mye av æren for at det har vært bred enighet – i hvert fall i forhold til omverdenen – om viktige deler av norsk utenrikspolitikk. Er det nå i ferd med å rakne?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:11]: Svaret på det spørsmålet er nei. Det er heldigvis bred enighet, og det er også klart forankret. Det er forankret i Stortinget ved flere anledninger hva denne regjeringen mener om Midtøsten-politikken, og vi har fått bred tilslutning i Stortinget for det, senest i forbindelse med den utenrikspolitiske redegjørelsen og i andre konsultasjoner med Stortinget. Der har representanten Høglund helt rett, det er enighet om og tilslutning til den politikken Regjeringen har framført i Stortinget.

Punkt 2: Den politikken er beskrevet og argumentert for og presentert i ti punkter, en felles pressemelding fra utviklingsminister og utenriksminister, og det er i tråd med det vi har redegjort for i Stortinget.

Punkt 3: Det er heldigvis slik at vi i Norge har debatt om utenrikspolitikk. Jeg mener at det faktisk er en styrke ved norsk utenrikspolitikk at den også er gjenstand for diskusjon. Jeg tror vi simpelthen bare må se det som noe positivt at det er diskusjon, ulike vurderinger, ulike synspunkter både i den allmenne offentlighet og i ulike partier, inklusiv regjeringspartiene. Men så lenge Regjeringen har en klar holdning og klare standpunkter som er forankret i Stortinget, er det ikke noen tvil om hva som er Regjeringens og Norges syn, og det skal vi framføre bl.a. i møte med president Abbas i dag.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:12:39]: Jeg er i grunnen glad for at vårt land har opparbeidet seg betydelig fredsmeklingskompetanse. For øyeblikket virker det som om den trengs innenlands, og at den trengs i Regjeringen.

Jeg har lyst til å si at det er mange som har uttalt seg klart og tydelig i den diskusjonen som har foregått mellom de tre regjeringspartiene. Noen av dem som har uttalt seg mest klart og tydelig, har presentert noe av det mest historieløse, noe av det mest respektløse mot ofrene for nazismen, som jeg har sett på trykk på lenge. Jeg refererer til en del av statsministerens politiske grunnlag i denne sal, nemlig SVs stortingsrepresentant Hallgeir Langeland og hans uttalelser om at Israels politikk dreier seg om det samme som nazismen drev på med, nemlig å skaffe seg såkalt Lebensraum.

Er statsministeren stolt over å lede en regjering hvor en del av grunnlaget har den typen holdninger som grenser til antisemittisme, eller har han tenkt å gjøre noe med det, f.eks. overfor SVs leder i Regjeringen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:47]: Jeg er stolt av å lede en regjering som fører en aktiv politikk for fred i Midtøsten, og som har en klar politikk på at vi skal anerkjenne staten Israel, men at vi samtidig stiller krav til staten Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder, stanse ulovlige bosettinger og respektere de sentrale FN-resolusjonene. Jeg er stolt av å lede en regjering som er opptatt av å støtte det palestinske folk, men samtidig stiller krav til Hamas-myndighetene om å avstå fra vold, anerkjenne staten Israel og respektere internasjonale avtaler. Så er det altså ikke noe nytt at det er medlemmer av regjeringspartiene som har et annet syn, men det endrer ikke Regjeringens syn. Regjeringens syn er klart. Og jeg er uenig med dem i regjeringspartiene som er uenig med Regjeringen – og det er Regjeringens syn som teller.

Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Lilletun (KrF) [10:14:44]: Det er i den norske debatten, bl.a. frå opposisjonen innan regjeringspartia og frå ein del andre miljø, snakka mykje om at stans i støtta vil medføre store sosiale problem i dei palestinske områda. Ingen av oss ynskjer at det vert større sosiale problem i dei palestinske områda, og vi er heilt einige med Regjeringa i at det er nødvendig å unngå det, og at vi må finne andre kanalar for å hjelpe enkeltmenneske. Ingen kan gå inn for at enkeltmenneske skal kome dårlegare ut. Det vert sagt at det internasjonale samfunnet og den norske regjeringa bidreg til det, men det er nokon som bidreg mykje meir til det, og det er Hamas sjølv. Det må jo vere eit ansvar for Hamas at dei ikkje vil endre ein politikk som har som konsekvens at store delar av folket deira vil lide. Difor synest eg det er nødvendig å seie tydeleg i den offentlege debatten – eg håper statsministeren kan vere med på det – at Hamas har eit betydeleg ansvar for den lidinga som eventuelt kjem som resultat av at dei ikkje erkjenner og er villige til å følgje dei internasjonale krava, som er allmenn folkerett.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:59]: Jeg er helt enig med representanten Lilletun i at Hamas har et stort ansvar. Det er jo derfor vi også formulerer krav til dem. Det er helt i strid med hva vi står for, at man ikke greier å ta avstand fra selvmordsaksjoner, terroraksjoner, men kaller det selvforsvar. Og det er helt nødvendig for å videreføre Oslo-prosessen at man anerkjenner behovet for to stater i området, en palestinsk stat og en israelsk stat. Derfor må vi også kreve av Hamas at de anerkjenner den israelske staten.

Det er klart at den type holdninger som Hamas har gitt uttrykk for, bl.a. etter selvmordsaksjonen i Tel Aviv, gjør det vanskelig å få til økonomisk støtte. Ikke bare fra Norge, men fra hele det internasjonale samfunnet – EU og resten av det internasjonale samfunnet – blir det vanskelig å få til den type støtte når Hamas har de holdningene. Men mitt hovedbudskap i dag er at vi skal greie å opprettholde minst samme støtte som tidligere, gjennom andre kanaler, og det er jo allerede også gitt et betydelig beløp til de palestinske selvstyremyndighetene før Hamas overtok. Så Norge skal ikke gi mindre støtte, Norge skal gi minst like mye, kanskje mer, støtte enn tidligere.

Presidenten: Lars Sponheim – til siste oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:17:41]: Jeg synes denne spontanspørretimen så langt har gitt en viss oppklaring. Statsministeren har gitt uttrykk for at han er uenig med dem som er uenige med ham, både i Regjeringen og i regjeringspartiene. Selv om en regjering selvsagt bør ha bare ett standpunkt, særlig i utenrikspolitikken, så synes jeg likevel det er greit og oppklarende at statsministeren sier det, for han har egentlig et mye mindre problem enn det han gir uttrykk for. Han har en klok utenriksminister, som har gitt uttrykk for landets utenrikspolitikk, og han har gitt støtte til ham. Det forhold at det er litt bakgårdsstøy i hans egen regjering fra SV i utenrikspolitikken, tror jeg ikke egentlig overrasker statsministeren. I så måte tror jeg statsministeren gjør noe fornuftig ved å si at det er tilfellet, men det kan vi leve med så lenge politikken ligger fast og den har forankring i Stortinget.

Jeg er opptatt av i denne vanskelige situasjonen at vi finner den kloke kombinasjonen av å være fast i forhold til den nye Hamas-regjeringen og å være inviterende til å finne gode løsninger. Vi må ikke komme dit hen at vi skyver Hamas-regjeringen og palestinerne i hendene på deler av verden som ikke står for den samme internasjonale rettsordenen som det vi gjør. Vil statsministeren sørge for, bl.a. i møtet i dag med den palestinske presidenten, å formidle fasthet i forhold til Hamas-regjeringen og invitere til de gode løsninger?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:28]: Jeg må si meg enig i alt det spørsmålsstilleren nå har sagt og gitt uttrykk for. Det er slik at politikken Norge fører, ligger fast, og den har bred og solid forankring i Stortinget.

Så er jeg samtidig enig i at det er viktig å finne den rette kombinasjonen av fasthet, både overfor Hamas og overfor Israel, og grunnlag for dialog og grunnlag for fortsatt å yte økonomisk bistand til det palestinske folk. Det er metoder for det, for hvordan Norge skal være med i det samarbeidet, for hvordan vi skal yte bistand på best mulig måte. Det er de virkemidlene og den teknikken vi skal drøfte i dag med president Abbas, nettopp for at Norge skal fortsette å spille en rolle både i forhold til fredsprosessen og i forhold til å hjelpe det palestinske folk.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:19:19]: I forrige uke hadde Regjeringen halvtårsfest. De skulle presentere en skryteliste over alt det Regjeringen skal ha rukket å gjøre i løpet av det siste halve året. Nå er det vel en del av oss som observerte det, som syntes det fortonte seg mer som et gravøl enn som en fest.

Jeg synes i den anledning at det kunne være interessant å spørre statsministeren lite grann om noen av de viktigste løftene Regjeringen gav, og som de brukte veldig mye tid i statsbudsjettet på å skape et inntrykk av ville løse opp i veldig mange av de utfordringene vi har. Et eksempel er de såkalte enorme overføringene til kommunene. Fremskrittspartiet foreslo for øvrig å overføre like mye, men vi tok ikke sjansen på, som Regjeringen gjorde, å nærmest skape et inntrykk av at nå skulle alle de tomme bassengene bli fylt, nå skulle det bli masse nye lærere i skolen, det skulle bli masse nye sykepleiere i eldreomsorgen, og mange kommuner skulle øke sosialhjelpssatsene. Det var ikke grenser for hva de milliardene skulle løse av problemer rundt omkring i Kommune-Norge.

Så kan vi lese i Dagbladet i dag om prissjokk i SV-styrte Nesodden, hvor prisen på skolefritidsordningen går opp fra 7 000 kr til 30 000 kr. Det kan altså ikke disse pengene ha blitt brukt til. Da synes jeg det kunne være interessant å høre statsministerens vurdering av stoda i Kommune-Norge nå, etter et halvt år med Stoltenberg-regjeringen, etter et statsbudsjett hvor Regjeringen skrøt hemningsløst av hvordan de skulle løse problemene i kommuneøkonomien gjennom disse overføringene.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:21:13]: Denne regjeringen har gjennomført mer av sin politikk på kortere tid enn svært mange andre regjeringer har greid i løpet av et halvt år. Vi har kommet veldig langt i å innfri valgløftene, og vi har gjort det vi sa vi skulle gjøre, med en gang.

For eksempel sa vi at vi skulle avvikle skattelettelsene og isteden bruke de store pengene på de store oppgavene, eldreomsorg, utdanning og velferd, og det gjør vi. 5,7 milliarder kr ekstra til kommunene betyr at kommunene nå har mer penger til skole. Det betyr at mange planlagte kutt, f.eks. her i Oslo kommune, hvor Fremskrittspartiet er med og styrer, er avblåst, og det er blitt påplusninger bl.a. til eldreomsorg og skole i mange kommuner som ellers ikke hadde hatt råd til det.

Det er ingen tvil om at når kommunene får mer penger, så blir det mer til det kommunene driver med, og nesten 80 pst. av kommunenes utgifter er til skole, helse og omsorg. Vi har satt ned barnehageprisen, og vi har gjort mye for å skape et mer menneskelig arbeidsliv. Vi har gjort mye for å bidra til en mer rettferdig fordeling, ved at de som har lite, f.eks. de som fikk kutt i arbeidsløshetstrygden ved hjelp av Fremskrittspartiet, og de som ved hjelp av Fremskrittspartiet fikk dårligere uføretrygdordninger i forrige periode gjennom det som ble kalt midlertidig uføretrygd, nå har fått bedre ordninger, økning i dagpengene, økning i uføretrygden, som resultat av den nye regjeringen. Og vi har økt bostøtten. Og så har vi sørget for at de som har de høyeste inntektene, betaler mer skatt, mens med Fremskrittspartiets opplegg ville de med de høyeste inntektene betalt mindre skatt, fordi man hadde fått kraftig kutt i kapital- og formuesbeskatningen.

Så vi er i gang: Mer fellesskap framfor skattelette. Og vi er i gang med å bygge ut. Men vi har aldri lovet at alt skulle være på plass i løpet av de første seks månedene. Det vi har lovet, var at kursen skulle være en annen. Den er en annen, og den er nettopp i den retningen vi sa: Pengene til velferd, til skole, til omsorg, til barnehager, istedenfor til dem som har nok fra før.

For øvrig er det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet bruker SFO som eksempel, for Fremskrittspartiet er for å avskaffe all offentlig støtte til SFO og all offentlig støtte til barnehager, slik at barnehageprisen ville blitt omtrent 10 000 kr og alle SFO-ordninger vesentlig dyrere enn i dag.

Siv Jensen (FrP) [10:23:38]: Den talen der har statsministeren trent lenge på, hører jeg. Men det var altså ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hvor mange flere årsverk det hadde blitt i skolen, hvor mange flere sykepleiere det hadde blitt i eldreomsorgen, og hvor mange flere bassenger som nå var blitt fylt opp med de 5,7 milliardene. Det svarte ikke statsministeren på, til tross for at det var det jeg spurte om.

Så var det da også et annet viktig område i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Det var helsevesenet. Regjeringen skrøt uhemmet av sin satsing på helse, slik at vi skulle få behandlet flere pasienter. Så kan vi altså lese i Aftenposten i dag at vi nå har 227 korridorpasienter hver eneste dag ved landets sykehus, til tross for kravet om at ingen pasienter skal ligge i korridorer, og det i en situasjon hvor de fleste andre land det er naturlig for oss å sammenligne oss med, ikke har korridorpasienter. Hvordan forklarer statsministeren at Norge, som er et av verdens rikeste land, ikke klarer å løse de mest grunnleggende velferdsoppgavene, til tross for et statsbudsjett som statsministeren synes å være meget godt fornøyd med?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:30]: Fremskrittspartiet har stemt for tre statsbudsjetter og forhandlet fram tre statsbudsjetter, og i de tre statsbudsjettene de siste tre årene har Fremskrittspartiet vært med på å finansiere store skattelettelser og bevilget for lite penger til grunnleggende velferdsoppgaver. Fremskrittspartiet har altså et problem med å bestemme seg for hva de faktisk velger. Når vi ser at de må velge, velger de skattelette framfor velferd i samarbeid med de andre borgerlige partiene.

Når det gjelder hvor mange som kommer til å bli ansatt i helsevesenet eller i eldreomsorgen eller i skolene, er det slik at en driver nå og ansetter folk, så vi vet ikke i april 2006 hvor mange som kommer til å bli ansatt i norske kommuner i 2006. Det vet vi når året er omme. Men det vi vet, er at f.eks. Tønsberg, der Fremskrittspartiet styrer, eller Oslo, der Fremskrittspartiet er med på å styre, hadde varslet at det skulle bli færre ansatte innenfor viktige velferdsoppgaver, hadde varslet nedbemanning i eldreomsorgen f.eks. i Oslo. Og da de fikk pengene, sa de: Nå kan vi droppe det, nå kan vi beholde de ansatte. Så det blir i hvert fall vesentlig flere ansatte i eldreomsorgen med Arbeiderpartiets opplegg enn med det opplegget den borgerlige regjeringen hadde foreslått.

Siv Jensen (FrP) [10:25:38]: Jeg registrerer at statsministeren ikke vil svare på spørsmål.

Presidenten: Presidenten vil be representanten om å holde seg til det oppsatte opplegget, med at det blir oppfølgingsspørsmål etter representanten Siv Jensens siste spørsmål, for å si det litt diplomatisk. Og første oppfølgingsspørsmål kommer fra Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:26:13]: Jeg skal gi statsministeren mulighet til å svare på nettopp spørsmålet knyttet til det som har med problemet med korridorpasienter og med manglende bevilgninger til helsevesenet å gjøre.

Det som er åpenbart, er at det innenfor helsevesenet i hvert fall ikke blir flere årsverk. Her går vi nå mot en avvikling av flere typer tjenester innenfor sykehussektoren, i tillegg til at vi ser at kommunene ikke tar imot ferdigbehandlede pasienter som ligger i sykehus. Dette er det desidert dyreste leddet i helsevesenet, altså pasienter i sykehus, kontra det å få dem overført til sykehjemstjenestene og andre ting i kommunene. Dette skyldes i stor grad manglende sykehjemsplasser, i tillegg også selvfølgelig til organisatoriske problemer.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Vil han nå gripe fatt i den manglende samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten? For dette kan ikke bare tas av ett departement, Helsedepartementet, men må tas i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Vil statsministeren ta et initiativ nå, slik at vi kan få en ordning for korridorpasientene, så ferdigbehandlede pasienter skrives ut til den kommunen de hører hjemme i?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:22]: Ja, vi vil ta tak i den samhandlingen som er nødvendig mellom sykehusene og kommunene, mellom sykehjemstilbudene og sykehustilbudene. Vi har sittet i et halvt år, og vi har gjort én veldig viktig ting: Vi har sørget for at mange kommuner, også fremskrittspartistyrte kommuner, har fått mer penger, slik at de slipper å kutte i eldreomsorgen og i sykehjemsutbyggingen. Da er det lettere å ta imot folk fra sykehus som egentlig bør være på sykehjem istedenfor på sykehus. Vi har altså tatt et betydelig skritt allerede i forhold til kommunene, som har ansvaret for sykehjem.

Det andre vi har gjort, er at vi har varslet at vi kommer med en stortingsmelding om eldreomsorgen. Dette handler jo i veldig, veldig stor grad om eldre som ikke får den pleie og omsorg de bør ha, som ofte har problemer med å få behandling på sykehus, slik de skal ha, og/eller blir liggende for lenge på sykehus fordi sykehjemstilbudet er for dårlig. Det er et hovedtema i den stortingsmeldingen vi legger fram om noen uker. Så vi er raske både til å handle når det gjelder penger, og til å legge fram nye planer.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:28:45]: Mye går heldigvis bra i Norge, og det gjorde det også i fjor, da Høyre satt i regjering. Faktisk er det slik at det ble 2 000 flere årsverk i eldreomsorgen i 2005 med Høyre i regjering.

Men det er ingen tvil om at vi fortsatt har utfordringer. Det er behov innenfor velferdssamfunnet vårt. Det er behov for å satse mer på vei og infrastruktur. Det er behov for å satse mer på kunnskap og innovasjon. Men det blir like feil når Fremskrittspartiet vil løse alle problemer med enda mer oljepenger som når Arbeiderpartiet alltid vil løse utfordringene ved å øke skattene. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å stimulere veksten i økonomien, slik at det blir mer penger å fordele. Det har vi faktisk klart, for veksten i økonomien i fjor var på hele 7 pst. Det betyr at veldig mange av de milliardene som Stoltenberg nå deler ut, kom fordi man stimulerte veksten i økonomien. Og mitt spørsmål er: Hva vil statsministeren og Regjeringen gjøre for å bake kaken større, slik at vi faktisk får mer å fordele?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:54]: Det er helt riktig at mye går bra i Norge, og det har gått bra i Norge gjennom mange år, uavhengig av regjeringer. Jeg mener det er et poeng, og jeg understreket faktisk det også i valgkampen i TV-debatter, at det ikke er svart-hvitt, at det ikke er et sosialdemokratisk paradis mot en borgerlig jammerdal, men det er valg det handler om – det handler om hvilken retning, hvilken kurs, hvilke verdier politikken skal bygge på. Det vi nå ser, er at politikken som nå føres, bygges på andre verdier. Retningen er en annen, selv om det selvsagt er uløste oppgaver. Den viktigste verdiforskjellen er at vi er opptatt av fellesskapet, at vi er opptatt av det spleiselaget som heter velferdssamfunnet, at vi ønsker å bruke pengene på det istedenfor skattelette, og der er det en ærlig uenighet mellom oss og Høyre. Vi mener simpelthen at det er viktigere med god eldreomsorg og god skole enn med nye milliarder til lavere skatt.

Så er det slik at det å investere i fellesskapet, enten det er i utdanning eller det er i veier, som denne regjeringen bruker mer penger på enn Høyre, bidrar både til velferd og også til verdiskaping. Norge, Sverige og Danmark er land som har et forholdsvis høyt skattenivå, men også høy sysselsetting, høy verdiskaping.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:31:13]: I de debatter jeg deltok i i valgkampen, var det en sjeldenhet å høre at det ikke var en jammerdal med den forrige regjerings innsats. Jeg er glad statsministeren synes det var ganske bra allikevel.

Det er kanskje forventningene til den nye regjeringen som Stoltenberg og hans regjering har store problemer med. Det skulle bl.a. skinne av eldreomsorgen før man skulle gi en eneste krone i skattelette. Rett etterpå presenterte Regjeringen et skatteopplegg som Landsorganisasjonen sa var helt usosialt og uakseptabelt. I tillegg greide man bl.a. å kutte på utdanningsinstitusjoner som skal sørge for at vi har nok sykepleiere og lærere, som jo denne regjeringen sier den er opptatt av. Forstår statsministeren dem som mener at de rød-grønne faktisk forlovet seg i valgkampen i sin iver etter å få til et regjeringsskifte?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:19]: Da jeg drev valgkamp, ble jeg mer og mer klar over at det absolutt var en mulighet for at vi kunne vinne valget. Derfor ble jeg mer og mer opptatt av å ta noen klare, jeg vil si, forbehold, i den forstand at jeg var veldig klar i flere debatter – jeg husker spesielt en gang i Tabloid hvor jeg understreket alt det vi ikke kom til å greie å gjøre i løpet av ett år, to år og i hvert fall ikke i løpet av et halvt år, faktisk ikke i løpet av en hel stortingsperiode. Så jeg garanterte ikke, og jeg understreket faktisk at det kom til å være problemer på mange viktige samfunnsområder også i 2009, selv om vi vant.

Men det jeg lovet, var at vi skulle få en annen kurs, og at vi skulle bruke pengene på andre ting enn det den forrige regjeringen gjorde. Det viktigste i den forbindelse var altså at vi ville avlyse skattelettelsene og bruke de pengene på skole og eldreomsorg. Det løftet har vi holdt. Det er en helt annen kurs, det er en helt annen retning, og det er massevis av Kristelig Folkeparti-ordførere som er veldig glad for at Arbeiderpartiet sitter i regjering sammen med Senterpartiet og SV, istedenfor at Kristelig Folkeparti sitter der sammen med Høyre og fortsetter å bruke penger på lavere skatt istedenfor å gi mer penger til skole og eldreomsorg i kommunene. Så vi holdt (presidenten klubber) det løftet vi gav, nemlig å endre kursen. Den er endret, men vi er ikke i mål.

Presidenten: Presidenten vil si at det er greit med forbehold, bare det ikke går for mye ut over taletiden.

Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:33:42]: Men jeg kan bekrefte at statsministeren helt mot slutten av valgkampen tok noen forbehold innenfor taletiden. Det var imidlertid på et tidspunkt hvor den valgkampmaskinen han ledet ut i krinkler og kroker, fortsatt skapte forventninger som han nok ikke klarte å ta ned med det. Det var opportunt for ham selv å kunne vise til det nå, men det er nok slik at den regjering han leder og dens partier, skapte forventninger som de nå ikke kan innfri. Det tror jeg er bakgrunnen for litt av den betydelige turbulens vi nå har i norsk politikk, og velgerforskyvninger og frustrasjoner. Det er en forventningskrise, og det illustreres ved at politikk er mye retorikk og kanskje mindre forskjeller. Når det gjelder den store forskjellen – «fellesskap» eller «skattelette», som er de mest brukte ordene til statsministeren – er det altså skattenivået i 2004 og skattenivået i 2005 som er forskjellen i forhold til den såkalte skatteletten. I dette rommet skal altså det store fellesskapet skapes, og det tror jeg er vanskelig å få den brede forståelsen for. Ser statsministeren at han har bidratt til å skape forventninger som virkeligheten nå gjør at det er vanskelig for ham å innfri?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:47]: Jeg står ansvarlig for det jeg har sagt, og det jeg har sagt, er nettopp det jeg nå sier i denne spørretimen – jeg har sagt det etter valget og før valget – og det er at vi gjør andre valg, vi foretar andre prioriteringer enn den forrige regjeringen. Men vi har aldri lovet, og jeg kommer aldri til å love, at alle problemer blir løst – jeg har for mye erfaring med hvor komplisert den gjenstridige virkeligheten egentlig er. Men det betyr jo ikke at det er uvesentlig hvem som styrer. For hvis to skip forlater samme havn, og kursen er ulik, er kanskje ikke avstanden så stor de første dagene og den første tiden, men når de over tid seiler over hele havet, blir det stedet de ender opp, veldig forskjellig. Det var det dette valget handlet om, hvilken retning samfunnsutviklingen skal ha. Nå har den en annen retning – rettferdighet, fellesskap – enn den retningen den hadde under den forrige regjeringen. Over tid blir forskjellene svært store. For de arbeidsløse, som har fått mer i ledighetstrygd, for de kommunene som har kunnet ansette flere i eldreomsorgen, for de skolene som har sluppet å kutte i spesialundervisningen, er forskjellene vesentlige.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:36:10]: Jeg synes det forrige svaret til statsministeren var interessant. Rettferdighet og fellesskap er to viktige verdier.

Jeg har lyst til å begynne med å gratulere statsministeren. Gratulerer med ny bil! Det er alltid hyggelig å få ny bil – i vanskelige tider er det ofte hyggelig å shoppe også. Det avhjelper tingene litt. En moderne Mini Cooper er en fin bil. Jeg mener at det er ingen tvil om at det er innenfor det regelverket som gjelder, og jeg har ingen problemer med at statsministeren har gjort det i utgangspunktet. Men det er ganske viktig at det illustrerer et poeng om oppfattelsen av rettferdighet, nemlig at det er blitt for dyrt for folk i Norge å skaffe seg en Mini Cooper, eller en Volvo SUV, som olje- og energiministeren har skaffet seg. Både Stoltenberg og mange andre i vårt samfunn klarer å løse det ved å spare penger gjennom å ha firmabil. Men svært mange andre betaler de skattene og avgiftene, som bl.a. bidrar til å finansiere våre lønninger o.a. – de kommer bl.a. fra de bilavgiftene som innbetales. Hvis norske bilavgifter hadde vært lavere, ville norske biler vært billigere, og flere mennesker kunne fått seg trygge, nye og faktisk også mer miljøvennlige biler.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Ut fra den debatten som har vært de siste ukene, ut fra forståelsen av at det er behov for, bl.a. i Distrikts-Norge, å ha trygge, sikre, firehjulsdrevne biler – slik som olje- og energiministeren mener han trenger – ville det ikke ha vært et poeng å senke bilavgiftene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:00]: Det vi har sagt om bilavgiftene, er at vi ønsker å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Det betyr bl.a. at biler som bruker mindre drivstoff, mer miljøvennlige biler, er vi opptatt av skal komme rimeligere ut, og vi ser på måter å få til det på nå.

For øvrig er det jo slik at Erna Solberg har sittet fire år i regjering. Høyre har hatt finansministeren, og det er vel ikke slik at folk opplever at det er veldig rimelige biler som er resultatet av de fire årene. Tvert imot så beholdt man et ganske høyt nivå på bilavgiftene, og man gjorde ingen ting med bensinavgiftene i den perioden Høyre satt i regjeringskontorene.

Vi lover en mer miljøvennlig innretning av bilavgiftene, men vi kommer ikke til å love noen generell senkning av det allmenne nivået. Det skyldes simpelthen at vi mener det er riktigere å bruke penger på skole, eldreomsorg og veiutbygging, der vi satser mer enn Høyre, enn å bruke penger på den type omfattende avgiftslettelser. Jeg har merket meg at Høyre ikke har vært noen pådriver når de er i posisjon, men med en gang Høyre kommer i opposisjon, blir Høyre en pådriver for f.eks. lavere bensinpriser, noe de ikke gjorde noe som helst med da de satt i regjering.

Erna Solberg (H) [10:39:25]: Jeg er i grunnen ganske glad for å ha presidenten i ryggen i dag, for i 2002, som Arbeiderpartiets leder, sa han at en viktig sak for Arbeiderpartiet burde være å senke bilavgiftene. Jeg er helt innforstått med at vi ikke gjorde det i de fire årene vi satt i regjering. Fra sin forrige regjeringsperiode hadde Stoltenberg gitt oss en for lang liste av skatter og avgifter som måtte senkes først for å få tilbake dynamikken i norsk økonomi. Men det er slik at dersom vi skal legge om et skatte- og avgiftssystem for bil, er faren med en omlegging bare i miljømessig retning at de sikre bilene blir dyrere. Folksam, det svenske forsikringsselskapet, har gjort beregninger som viser hvor mange liv som kan spares. Omsatt til norske forhold er det slik at hvis hele vår bilpark hadde vært fra etter år 2000, hadde vi kunnet spare 100 liv i trafikken i Norge på grunn av sikrere biler. Faren med å gjøre en omlegging, som Høyre også er enig i, men vi ønsker også å senke bilavgiftene, er at man ikke får sikrere biler i Norge, og man får flere drepte. Bekymrer det statsministeren?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:38]: Jeg er veldig bekymret over trafikksikkerheten, og basert på den kunnskap som alle fagfolk har skaffet denne regjeringen, og som den forrige regjeringen helt sikkert var kjent med, er det mye viktigere å investere i veier. Derfor har vi sørget for økte veiinvesteringer, økte samferdselsinvesteringer, sammenliknet med det den forrige regjeringen både fikk vedtatt og la opp til. Jeg er faktisk stolt av at det måtte en regjering med SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet til for at vi skulle få økt innsats i samferdselssektoren. Det er bra for næringslivet. Det er bra for framkommeligheten, men det er også veldig viktig i forhold til trafikksikkerhet. Det er grunnen til at jeg mener det er ganske mange andre ting, både innenfor velferd og også innenfor f.eks. samferdsel, som kommer høyere opp på listen når jeg skal velge, enn en allmenn generell reduksjon i bilavgiftene, selv om det selvsagt hadde vært hyggelig. Men lover jeg bort noen milliarder der, er det færre milliarder på et annet område, og det er andre ting jeg mener kommer først.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [10:41:52]: Jeg legger jo merke til at statsministeren er mer opptatt av å angripe Høyre enn av å svare på spørsmål. Realiteten er at vi i forrige periode prioriterte å sette ned skattene for næringslivet for å få fart i økonomien. Vi lot folk beholde litt mer av egen inntekt, og vi fjernet hele boligskatten. Vi har vært åpne på at vi mener det er i denne perioden man må prioritere og få satt avgiftene på bil ned.

Det enkle spørsmålet som statsministeren fikk, er: Hvilke biler er det som skal bli dyrere? Når statsministeren sier at han ønsker en omlegging innenfor en såkalt provenynøytral ramme, som høres veldig hemmelighetsfullt ut, betyr det at det er noen biler som skal bli billigere, og det er miljøvennlige biler. Det er Høyre enig i. Men når statsministeren ikke er villig til å senke det generelle nivået på bilavgiftene, betyr det at mange biler kommer til å bli dyrere. Spørsmålet til statsministeren er: Hvilke er det? Er det de bilene som folk oppfatter som trygge, sikre familiebiler, som bl.a. brukes som firmabiler for statsråder og andre? Hvilke biler, statsminister, er det som skal bli dyrere?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:01]: Når vi har varslet en gjennomgang av bilavgiftene, er det nettopp fordi vi mener at vi trenger en gjennomgang, og vi har ikke konkludert før vi legger fram de forslagene vi har. Da vil Jan Tore Sanner få svar på alle sine spørsmål. Vi ønsker å ta ting i riktig rekkefølge – først vurdere, se på argumenter for og imot, og så presentere et forslag for Stortinget. Da kan Høyre være for eller imot det forslaget, når de ser et konkret forslag.

Men vi mener altså, i motsetning til Høyre – og det er en helt ærlig sak at Høyre og Arbeiderpartiet er uenige – at det er andre ting i samfunnet som er viktigere enn å senke avgifter og skatter generelt. Vi ønsker et mer rettferdig skattesystem. Vi ønsker et mer rettferdig avgiftssystem, men vi mener det er viktigere med penger i felleskassa, enten det er til pensjon, til de arbeidsløse, til skole eller til de uføretrygdede. Derfor har vi hatt mer til de uføre, mer til de arbeidsløse, mer til eldreomsorgen, mer til skole fordi vi har hatt kraft, styrke eller evne til å si nei til en del ting Høyre sier ja til. Nå gjentar Høyre sine skatteløfter, som jeg mener grunnleggende sett er gale, og jeg tror det er et uttrykk for at Høyre sliter litt på meningsmålingene, når de begynner med den type avgiftsretorikk.

Presidenten: Gjermund Hagesæter – til oppfølgingsspørsmål.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:44:22]: Alle tal viser at ein nyare og betre bilpark gir færre trafikkulykker. Dette er også noko som forskarar frå SINTEF har slått heilt klart fast. Fornying av bilparken får vi ved å gjere nye bilar langt rimelegare enn dei er i dag. Eingongsavgifta må ned, og ein bør også auke vrakpanten, slik Framstegspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett. Tiltaka vil spare mange liv, og i tillegg til å spare mange for personlege lidingar vil ei slik utvikling også gi staten ein økonomisk gevinst.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Ser statsministeren samanhengen mellom høge bilavgifter, høg snittalder på bilparken og mange drepne, og ser statsministeren den samanhengen at om vi reduserer bilavgiftene, vil vi også få færre skadde og drepne i trafikken?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:31]: Jeg har sagt, og jeg gjentar det gjerne til representanten, at vi er i gang med en gjennomgang av bilavgiftene, og så kommer vi til å presentere våre konklusjoner for Stortinget.

Det jeg ikke er med på, er å love mange milliarder til alle mulige formål. Jeg mener at det er veldig viktig at politikere er i stand til å velge og si hva som er viktigst. Og selv om det hadde vært veldig hyggelig å love mange milliarder til lavere bilavgifter, gjør jeg ikke det, fordi jeg mener andre ting er viktigere, som f.eks. eldreomsorg, pensjoner og skole.

Man er nødt til å se sammenhengene i politikken. Det er altfor mange politikere som lover penger til alle gode formål, og så går det galt, fordi man ikke greier å innfri løftene. Derfor får ikke Fremskrittspartiet meg til å love mange milliarder i lavere bilskatt, men til gjengjeld får Fremskrittspartiet meg til å si at jeg heller vil bruke de pengene på eldreomsorgen, skolen, velferden og arbeid til alle. Så skal vi lage et mer rettferdig og bedre avgiftssystem for bilene. Det jobber vi med, og så kommer forslaget.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:46:45]: La meg først starte med å si at statsministeren har observert riktig når han sier at den forrige regjeringen ikke prioriterte å redusere bilavgifter eller bensinavgifter. Vi prioriterte derimot lettelser for næringsliv, for hjem og for enkeltmennesker. I tillegg prioriterte vi bl.a. kollektivsatsing, som var veldig viktig for Venstre, og vi hadde en rekordhøy kollektivsatsing i forrige periode. Statsministeren har ikke nevnt det som et av sine prioriterte felt i det han nå har nevnt som alternativer til reduserte bilavgifter, men jeg håper han griper denne anledningen når han svarer meg.

Jeg tror det er avgjørende at vi – selvsagt i kombinasjon med en god bilpolitikk, miljøvennlige biler, for å spare liv i trafikken, sikrere biler og sikrere veier – lykkes i å gjøre det slik at bilen i mindre grad brukes i byene våre. Den er egentlig ikke lagd for å stå i kø i byene. Den er lagd for å transportere folk over avstander utenfor byene. I byene bør en i all hovedsak reise kollektivt.

Vil statsministeren legge en slik prioritet til grunn, altså kollektivsatsing og gjerne de sykkelveiene han har lovt så mange av i byene, kombinert med miljøvennlige og sikre biler og sikre veier utenfor byene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:52]: Noe av det jeg synes er hyggeligst i dag, er å merke meg at jeg er mer enig med representanten Sponheim enn jeg pleier å være. Jeg har vært enig i begge hans innlegg. Jeg synes de har vært gode, reflekterte, nyanserte uttrykk for sentrum i norsk politikk, og det er godt å se at det lever. Så jeg er enig i det representanten sier, at vi også må satse på kollektivtransport.

Når jeg sier samferdsel, bør jeg kanskje bli flinkere til å presisere at jeg da både tenker på veier og på kollektivtransport. Vi fikk ekstra bevilgninger til kollektivtransport, til jernbane, i det nye reviderte budsjettet vi la fram, og det er veldig fint at Venstre støtter det og er for økt satsing på kollektivtransport. Det er miljøvennlig, men det er også bra for bilistene, fordi det blir færre biler på veiene når flere som har mulighet til det, kan ta tog eller annen kollektivtransport.

Sykkelveier skal vi jobbe intenst med. Det er veldig bra med flere sykkelveier. Det er for dårlig sykkelveitilbud i Norge i dag, og jeg er i dialog med berørte statsråder for å se hva vi kan gjøre for å styrke sykkelveiene i Norge.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:49:12]: I dag er det 20 år siden den dramatiske og tragiske kjernekraftulykken i Tsjernobyl. Den rammet knallhardt. Mange tusen ble drept i nærområdene. Hvor store langtidsvirkningene blir, vet vi ennå ikke. Ulykken viste også at grenser ikke er vern. Høyradioaktiv stråling ble spredt over hele Europa.

Vi var mange som håpet og trodde at denne tragiske ulykken skulle bety stopp for kjernekraftutbygging. Dessverre gikk det ikke slik. Nå er atomkraftindustrien på offensiven. Stadig flere land planlegger å bygge nye atomkraftverk. Også i Norge har denne løsningen sine talsmenn. I Finland bygges nå verdens største atomreaktor. I Storbritannia sier Tony Blair at bygging av kjernekraft kan være en del av løsningen for å nå Kyoto-målene.

Venstre er skeptisk og sterkt urolig for den utvikling vi nå ser. Det er rett at de nye anleggene er mer sikre enn de gamle, men avfallsproblemet knyttet til kjernekraftindustrien er like uløst i dag som det var da det smalt i Tsjernobyl for 20 år siden.

Deler statsministeren Venstres bekymring når det gjelder den framgang det er for atomkraftindustrien i dag? Og har statsministeren formidlet denne uroen til sine kollegaer, f.eks. i Finland og i Storbritannia – en uro som er basert på at jo flere anlegg en får, jo større problemer blir det med å håndtere og å lagre avfall?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:02]: Jeg deler absolutt uroen for miljøproblemene knyttet til kjernekraftverk, spesielt til lagring av avfall fra kjernekraftverk. Det er også grunnen til at det er helt uaktuelt for denne regjeringen på noe tidspunkt å gå inn for bygging av kjernekraftverk i Norge, at det skal være noe bidrag til den norske kraftbalansen.

Det er klart at også vi er urolige for miljøproblemer knyttet til kjernekraftverk i våre naboland. Det er jo kjernekraftverk i flere av landene i våre nærområder: i England, i Sverige, i Finland og i mange andre europeiske land.

Det som er en av våre utfordringer, er at vi gjør oss avhengige av stadig mer importert kraft, og det er også i noen grad importert kjernekraft. Noe av problemet i Norge er at mens vi før, i gamle dager, produserte mer kraft enn det vi brukte i normalår, hvor det var normalt med nedbør og normale temperaturer, så er det slik at når det nå regner normalt, når det er vanlig varmt, er Norge avhengig av å kjøpe mer og mer kraft fra våre naboland. Og det er et problem at vi importerer kullkraft, kjernekraft og miljøskadelig kraft fra stadig flere land.

Det er grunnen til at denne regjeringen er opptatt av å styrke kraftbalansen i Norge. Det er grunnen til at vi nå er i gang med å bygge gasskraftverk og sette i gang arbeidet med å få på plass CO2-håndtering på Kårstø, og at vi vil trappe opp innsatsen for å få fram andre nye, alternative energikilder, for nettopp å gjøre oss mindre avhengige av å importere kraft, og dermed også mindre avhengige av å importere f.eks. finsk kjernekraft.

Gunnar Kvassheim (V) [10:52:51]: Jeg skal gi statsministeren en ny mulighet til å svare på mitt spørsmål.

Er dette en problemstilling han har tatt opp med sine kollegaer i Storbritannia f.eks.? Sist statsminister Stoltenberg regjerte, lovte han Venstre at han skulle ta opp Sellafield-problematikken i samtaler med Tony Blair. Det gjorde han ikke. Den ble tatt opp i brev, men engasjementet var ikke godt nok.

Bondevik II-regjeringen trappet dette opp, og det gav resultater. Technetiumutslippene fra Sellafield stoppet. Dette anlegget er fortsatt en miljømessig og sikkerhetsmessig risiko. Den risikoen vil øke med flere kjernekraftverk i Storbritannia og mer avfall som skal håndteres.

Kan statsministeren denne gangen love at han tar dette opp i samtalene med Tony Blair, slik at vi kan få uttrykt bekymring for satsing på kjernekraft, som òg betyr mer avfall og dermed en risiko som går over landegrensen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:47]: Først til Sellafield. Jeg har tatt opp det ved flere anledninger. Det er for det første riktig at vi har sendt brev. Og jeg vet at mine kolleger kan lese og leser brev, og får med seg budskapet der.

Det andre er at jeg også har tatt opp dette i møte med Tony Blair. Det gjorde jeg for ikke så veldig mange år siden, der Sellafield var et hovedtema i samtalene.

Vi vil, om nødvendig, ta opp dette på nytt. Men det er riktig at det nå i hvert fall har vært viktige skritt i riktig retning. Vi vil følge utviklingen ved Sellafield-anlegget og andre atomanlegg nøye og ta opp det på nytt dersom det er nødvendig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Odd Einar Dørum.

Odd Einar Dørum (V) [10:54:33]: Jeg synes det er bra det statsministeren nå sa om å holde havet rent og unngå atomforurensning. Statsministeren og hans regjering har med rette fulgt den linje som det også ble lagt opp til av den forrige regjering, nemlig å se viktigheten av nordområdene, alt der – det geopolitiske, miljøet og ressursene våre.

I den sammenheng er det en sak som har bekymret meg som norsk politiker og norsk borger i lang tid, og det er at vi har en nabo – det tidligere Sovjetunionen, Den russiske føderasjon – som veldig tidlig gjennom den nåværende politiske ledelsen avskaffet sitt miljøverndepartement, og som har massevis av uløste miljøproblemer. Men poenget mitt i denne sammenheng overfor statsministeren, som sammen med sin regjering har brukt veldig mye tid på å føre viktige dialoger med Russland, er om han også her har trykk på å skrinlegge de russiske planene som har foreligget om å ha en omfattende atomtransport langs norskekysten, langs de havområdene som vi er helt avhengige av, fram til de russiske nordområdene. Kan vi få statsministerens garanti for intensitet og engasjement for at president Putin får klar tale om at dette er uønsket sett fra norsk side, på samme måte som vår fiskeriminister har sagt klart fra når det gjelder russisk rovdrift på fiskeriressursene i de samme områdene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:45]: Denne regjeringen er veldig opptatt av nordområdene generelt og også av miljøproblemer og atomsikkerhet spesielt. Både denne og tidligere regjeringer av skiftende farge har derfor bevilget penger til dette arbeidet, og vi har hatt et nært samarbeid med russiske myndigheter både når det gjelder opphugging av gamle kjernefysiske ubåter, atomubåter, og når det gjelder sikkerhet ved f.eks. kjernekraftanlegget på Kolahalvøya. Det samarbeidet vil vi fortsette. Den bistanden vil vi fortsatt gi for å bidra til å redusere faren for atomforurensning f.eks. i Barentshavet.

Akkurat når det gjelder transporter og hvilke ruter som er de riktige og mest miljøvennlige, og hvilke som ikke er det, må jeg bruke noe mer tid på å vurdere det og finne ut hva som må være de beste rådene og de beste tilrådingene til russiske myndigheter. Men hele vårt samarbeidsprogram med russerne, som også flere andre land deltar i, handler jo om å redusere faren for atomforurensning og dermed også om å velge transportruter som reduserer faren mest mulig.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:57:05]: Energiforbruket i verden øker, og det vil øke dramatisk de neste årene. Flere land satser derfor stort på bl.a. atomkraftverk for å dekke energiforbruket sitt. I verden i dag er det 443 atomkraftverk. 27 nye er under bygging, men langt flere er under planlegging. Bare i Kina og i India vil det bli igangsatt 60 nye atomkraftverk i de nærmeste årene. Også i våre naboland har de atomkraftverk. I Finland bygger de nå det største, som Gunnar Kvassheim var inne på. Men i Sverige, der de har gitt inntrykk av at de skal satse mindre på atomkraftverk, får de allikevel større produksjon i de gjenværende atomkraftverkene. Og ikke minst har de i våre naboland i øst en del atomkraftverk som gir stor grunn til miljøbekymring.

Nå er det en del forskere som ser på muligheten for å bruke andre ting enn uran i kjernekraftproduksjonen, og det forskes veldig mye på det, men felles for alle er at de sier det mangler penger i dette. Regjeringen er villig til å bruke milliarder av kroner for å realisere et CO2-renseanlegg på Kårstø. Hvis de samme midlene hadde blitt brukt på atomkraft og kjernekraft, ville vi kunne bli kvitt avfallsproblemet og sikre energiforsyningen i framtiden. Vil Regjeringen da se på muligheten for å bidra til kjernekraftforskning for å kunne få vekk uran som drivstoff?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:21]: Jeg er litt usikker på hva Fremskrittspartiet egentlig mener, om det er slik at Fremskrittspartiet mener at vi skal satse på kjernekraftverk også i Norge. I så tilfelle er jeg uenig i det.

Hvis Fremskrittspartiet mener at det er galt å satse på CO2-håndtering og å bruke offentlige penger på det, slik at vi kan få gasskraftverk uten utslipp av klimagassen CO2, er jeg også uenig med Fremskrittspartiet i det, for jeg mener at det er helt nødvendig at det offentlige bruker midler på å utvikle lønnsom teknologi som gjør at vi kan få gasskraftverk uten utslipp av klimagassen CO2.

Jeg mener at Norge bør bruke hovedtyngden av sin forskningsinnsats innenfor energi på de områdene hvor vi tror vi har spesielle fortrinn. Det er jo ingen tvil om at vi har spesielle fortrinn, et spesielt grunnlag for å bli verdensledende og spesielt gode på gasskraft, fordi vi er en stor gassnasjon, og fordi vi da kan utvikle en energibærer, styrke kraftforsyningen og utvikle en miljøteknologi som verden etterspør, både fordi den trenger kraft, og fordi den trenger måter å håndtere klimagassen CO2 på. Så jeg oppfattet spørsmålet nærmest som en kritikk av at Regjeringen bruker penger på CO2-rensing. Det mener jeg er feil. Og vi har begrenset forskning på kjernekraft. Vi har noe ved reaktoren i Halden, og det skal vi fortsette med, men vi har ingen planer om å trappe opp den virksomheten vesentlig.

Per-Kristian Foss (H) [10:59:42]: Det har i norsk politikk vært en rørende enighet i mange år om at vi ikke skal ta i bruk kjernekraft. Vi skal klare oss på andre måter. Det har vi stort sett gjort hittil ved å importere mer, bl.a. kjernekraft. Hvorvidt den energipolitikken imponerer verden, kan sikkert diskuteres. De søsterpartiene man har forsøkt å kontakte, er tydeligvis ikke imponert, for det er ikke slik at søsterpartiet til et liberalt eller et sosialdemokratisk parti i Norge – i Tyskland, Finland eller Sverige – nødvendigvis følger norske synspunkter fordi vi forfekter dem. Det er en del av realitetenes verden.

Dette, i kombinasjon med det faktum at det er økende oppmerksomhet mot CO2-utslipp, og at det er begrenset hva slags kapasitet man kan ha når det gjelder reinjisering, selv om man skulle finne god teknologi for det, fører også til økende oppmerksomhet mot kjernekraft. Jeg tror vi må erkjenne at kjernekraft vil komme som en av flere energibærere i årene fremover. Da er mitt spørsmål til statsministeren, siden han avsluttet med å si at man ikke ville nedlegge miljøene i Halden og på Kjeller: Er det ikke da viktig iallfall å gi disse miljøene forsikring om at de kan fortsette, for de driver nettopp forskning på og utvikling av kjernekraftsikkerhet og er internasjonalt etterspurt? Det får være vårt lille nasjonale bidrag til kjernekraftsikkerhet på en dag som denne.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:03]: Jeg er for så vidt enig i begge budskapene som lå i spørsmålet fra representanten Foss.

Det ene er at jeg ikke tror verden blir spesielt imponert over Norge, som er motstander av en lang rekke energibærere som kullkraft, kjernekraft osv., men som importerer stadig mer av det. Svaret på det er at vi bør prøve å gjøre oss mindre avhengige av import, for det er litt rart å være mot kjernekraft, men å bruke kjernekraft, være mot kullkraft, men å importere kullkraft. Det er det ene.

Det andre er at jeg er enig i at miljøene på Kjeller og i Halden har veldig verdifull kompetanse og bidrar til økt sikkerhet knyttet til bruk av radioaktive stoffer ved kjernekraft. Vi ønsker å videreføre det. Det jeg var litt usikker på om den forrige spørsmålsstilleren mente, var at vi nærmest ikke skulle satse på CO2-håndtering. Jeg er altså kraftig tilhenger av at vi satser på CO2-håndtering, for der er Norge i en helt spesiell situasjon. Når det gjelder kjernekraftverk, er det mange andre land som har mye mer kompetanse og har kommet lenger, men vi skal bevare og utvikle den kompetansen vi har.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:02:09]: Kristelig Folkeparti er mot atomkraft. Vi synes den utviklingen vi ser i landet, og den diskusjonen som går i andre land, er uheldig. Men atomkraft er på frammarsj, og når den er på frammarsj, er sikkerheten rundt atomkraftverkene våre veldig viktig. Det arbeidet som skjer på Institutt for energiteknikk i Halden og på Kjeller, som statsministeren har vist til, er av avgjørende betydning i forhold til den kompetansen de gir til ledende aktører innenfor dette markedet.

Jeg hadde nylig en samtale med representanter for IFE. De er bekymret fordi det i Russland finnes 13 reaktorer med samme type teknologi som Tsjernobyl-reaktoren hadde. Vi må kunne stille spørsmål ved om vi har kommet noen steg videre de siste 20 årene, eller om vi har like store miljøbomber foran oss som vi hadde den gang. Vi har hørt om det på radio i dag. Vi skal ikke slappe av et eneste minutt. Vi skal ikke overlate dette til neste generasjon.

Mitt spørsmål blir da: Vi har tatt naboansvar i forhold til det å bruke penger, men klarer vi å få innsikt i om pengene blir brukt på en riktig måte, slik at sikkerheten ved disse kraftverkene rustes opp, slik intensjonen med samarbeidet Russland–Norge er på dette området?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:27]: Jeg er helt enig i at de miljøene vi har på Kjeller og i Halden, som driver med kjernefysikk og med sikkerhet ved atomreaktorer, er veldig viktige miljøer. Jeg har også vært ansvarlig statsråd for dem i sin tid, og vet at de gjør et imponerende arbeid og et arbeid vi trenger selv om vi ikke selv har kjernekraftverk. Det er det ene.

Det andre er at vi er opptatt av at de pengene vi bruker for å bidra til atomsikkerhet og redusere faren for atomulykker i våre naboområder, spesielt i Nordvest-Russland, brukes best mulig. En del av vår satsing på nordområdene innebærer selvfølgelig at vi hele tiden går igjennom og vurderer om pengene kan brukes på bedre måter, om vi kan samarbeide på andre måter for å sikre at vi får mest mulig igjen for den innsatsen vi gjør for kjernefysisk sikkerhet i Russland.

Presidenten: Dermed er dagens muntlige spørretime avsluttet, og vi går over til den ordinære spørretimen.

Forrige sak
Neste sak