Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Petter Løvik til nærings- og handelsministeren, vil bli svara på av olje- og energiministeren som rette vedkomande.

Petter Løvik (H) [11:47:46]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål:

«Sikker tilgang på rimeleg elektrisk kraft er viktig for næringslivet i Midt-Noreg. Nærings- og handelsministeren avviste tidlegare i år, gjennom NTB 27. mars, heilt at det kan bli aktuelt å skru prisen på straum kraftig opp i dette området for å redusere forbruket. Olje- og energiministeren har seinare uttrykt at ein slik auke likevel kan vere aktuell. Det er uheldig når signala frå Regjeringa er så sprikande.

Avviser statsråden framleis ein kraftig prisauke for å redusere forbruket?»

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:48:22]: La meg bare innledningsvis vise til at dette spørsmålet, som var stilt til nærings- og handelsministeren om kraftsituasjonen i Midt-Norge, skal besvares av meg som ansvarlig på dette fagfeltet.

Det står fast at en kraftig prisøkning på strøm i Midt-Norge ikke er noen måte å løse de utfordringene vi står overfor i dette området. Det har jeg også i alle mine svar bekreftet. Det jeg imidlertid er blitt spurt om i flere sammenhenger, er hvorvidt det er uaktuelt å opprette et eget prisområde i Midt-Norge. Det er noe annet, og jeg skal også prøve å besvare det spørsmålet.

For Regjeringen er det en målsetting at kraftprisene i Norge ikke skal bli uakseptabelt høye. Store prisforskjeller mellom ulike deler av landet bør derfor ikke inntreffe, og spesielt ikke over lengre perioder.

Tiltak for å oppfylle dette ble gjennomgått i mitt svar av 7. april på spørsmål til skriftlig besvarelse – nr. 688. Det er en rekke tiltak som skal brukes for å oppnå en mest mulig samfunnsmessig rasjonell kraftforsyning. Men det er i utgangspunktet ingen virkemidler som kan utelukkes helt, verken i Midt-Norge eller i andre deler av landet. Virkemidler må tas i bruk ut fra behovet i den aktuelle situasjonen.

Opprettelse av prisområder er et viktig virkemiddel i kraftmarkedet. Statnett er gjennom NVEs forskrift pålagt å fastsette prisområder for å håndtere store og langvarige flaskehalser i regional- og sentralnettet. I tillegg skal Statnett normalt fastsette separate prisområder ved forventet energiknapphet i et avgrenset geografisk område. Eventuell opprettelse av nye prisområder har det vært fokusert på når det gjelder håndteringen av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Dette er et av de mulige virkemidlene Statnett har i dag, og jeg kan ikke utelukke at det blir aktuelt igjen i Midt-Norge med et slikt eget prisområde. Innføring av nye prisområder vil bl.a. bidra til å øke krafttilgangen i området, og vil gi signaler til produsenter og forbrukere, slik at de kan forholde seg til kraftsituasjonen i området på en effektiv måte. Uten bruk av prisområder vil Statnetts mulighet for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner bli betydelig begrenset, og Statnett har siden år 2000 innført prisområder som følge av kraftsituasjonen i Møre-området tre ganger. Altså tre ganger etter år 2000 i det området vi snakker om her.

I St.meld. nr. 18 for 2003–2004 om forsyningssikkerhet for strøm mv., som ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen, ble virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner diskutert. I tråd med meldingen er Statnetts mulighet til å etablere prisområder en forutsetning for at disse virkemidlene skal virke for å unngå rasjonering. Jeg vil også minne om at prisområder også benyttes for å håndtere flaskehalser i overføringsnettet i det nordiske kraftmarkedet, og også mellom Nord- og Sør-Norge. Bruken av prisområder er derfor et av mulige virkemidler som Regjeringen selvsagt stiller seg bak.

Situasjonen i Midt-Norge er krevende, og jeg kan forsikre om at en samlet regjering er opptatt av å få en permanent og robust løsning for kraftsituasjonen i dette området, samtidig som vi nå også jobber for å ha best mulig midlertidige løsninger fram til en permanent produksjon kan være på plass. Det er, som nevnt innledningsvis, et mål at store prisforskjeller skal unngås, og jeg ser heller ikke prismekanismer som en ensidig måte å løse de utfordringene på som vi står overfor i dette området.

Petter Løvik (H) [11:52:05]: Eg takkar statsråden for eit fyldig svar. Når eg opphavleg sende spørsmålet til nærings- og handelsministeren, var det på bakgrunn av at dette er ei sak som eg har konfrontert olje- og energiministeren med fleire gonger tidlegare, og nærings- og handelsministeren har kome med utsegner i retning av at det vil vere relativt lite aktuelt å auke desse prisane. Det ville vere av alvorleg betydning for næringslivet i store delar av Midt-Noreg dersom vi skulle få ein sterk prisauke eller til og med utkoplingar, slik det har vore frykta. Det som har fått meg til å vere relativt roleg eit par månader i denne saka, er det som olje- og energiministeren svarte i interpellasjonsdebatten den 16. februar 2006. Då var det ikkje snakk om å innføre, men om å ta i bruk eit eige prisområde i Midt-Noreg. Då seier statsråden:

«Det vil ikke være akseptabelt å bruke det som et virkemiddel i et slikt område.»

Har statsråden forandra meining på det området?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:53:09]: Nei, statsråden har ikke endret oppfatning i det spørsmålet. Slik jeg også har understreket i mitt første svar nå: Å bruke skyhøy pris, som noen har sagt, for å løse situasjonen i Midt-Norge er ingen løsning.

Den forrige regjering satte ikke i gang et nødvendig arbeid for å få permanent produksjon på plass raskt nok. Det betyr at vi får en mellomperiode. Uansett hvilke løsninger vi har for permanent produksjon, kan vi få en mellomperiode på et og halvt år hvor vi vil ha en krevende situasjon som det vil være behov for å håndtere med midlertidige løsninger.

Den forrige regjering, som Høyre var en del av, har i St.meld. nr. 18 for 2003-2004 skissert et løp for hvordan det skal håndteres. Der sa regjeringen at det først og fremst skal håndteres med prisområder og bruk av prismekanismer for å få ned forbruket, dernest skal man inngå avtaler med industrien for å kjøpe strøm fra industrien og dermed også bidra til permitteringer i industrien. Midlertidig produksjon skal f.eks. kunne brukes for å unngå rasjonering.

Det er en måte å håndtere dette på – hvis en ser på summen av disse faktorene – som denne regjering ikke ønsker å legge til grunn. Det vil gi for store konsekvenser i dette området hvis vi legger den forrige regjerings håndtering av denne type situasjoner til grunn. Vi vil måtte gjøre det på en annen måte.

Petter Løvik (H) [11:54:28]: Eg har framleis visse problem med å sjå samsvaret mellom det statsråden sa den 16. februar: «Det vil ikke være akseptabelt å bruke det som et virkemiddel», altså eget prisområde som virkemiddel i dette området, og det han seier i dag, som er noko heilt anna. Men lat det liggje.

Her er eit spørsmål som er det aller viktigaste oppe i dette: Det kan vere ein vanskeleg mellomperiode, men det er det litt langsiktige som betyr aller mest i dette tilfellet. Skal vi klare å halde prisane nede, gi sikker forsyning, næringsutvikling og sikker lys- og varmelevering til hushalda, er det ny produksjon som må på plass, og då må vi få gasskraftverk. Vi kjenner til at det ligg skisser her til eit gasskraftverk på Tjeldbergodden med full CO₂-handtering frå dag ein. Det er til så lenge berre ei skisse, og det er ikkje teke stilling til om denne skal byggjast. Vil statsråden dersom dette viser seg ikkje å vere realistisk, kunne vere med og vurdere ei løysing utan CO₂-handtering frå dag ein, for å sikre kraftsituasjonen i Midt-Noreg?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:55:40]: For det første er det ingen grunn til å la spørsmålet om midlertidige prisområder ligge, for jeg sier ingenting annet i dag enn det jeg alltid har sagt. Det er ikke nok, og det vil på ingen måte være aktuelt å bruke kun midlertidige prisområder for å sikre den midlertidige situasjonen som vi har i dette området, fram til permanent produksjon kan være på plass. La meg slå det fast.

Hvis vi skal følge den forrige regjeringen sitt opplegg, vil midlertidig pris være det virkemiddelet som skal tas i bruk for å løse situasjonen, skissert i St.meld. nr. 18 for 2003-2004. Men det vil ikke være aktuelt å gjøre det for denne regjeringen. Derfor ser vi på et sett av virkemidler som i kombinasjon må brukes for å sikre situasjonen i Midt-Norge.

Det er altså slik at denne regjering har gitt forlenget konsesjon til Skogn. Vi er i nær dialog med søkerne for å se på mulighetene for å få realisert Skogn-prosjektet raskest mulig. Det har vi gjort uten å stille nye rensekrav. Men denne regjering har, i motsetning til den forrige, sagt at vi vil bidra til å håndtere CO₂. Det betyr at vi vil bidra til å håndtere CO₂ på Skogn.

Forhåpentligvis er det et grunnlag for å kunne ta investeringsbeslutninger både på Skogn og på Tjeldbergodden som gjør at vi kan sikre permanent og langsiktig produksjon i dette området. Det arbeidet skulle ha vært satt i gang av den forrige regjering. Det ble ikke gjort. Derfor har vi dårlig tid. Derfor kan det bli aktuelt med midlertidige løsninger.