Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arild Stokkan-Grande (A) [10:04:23]: (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Holmberg og Høie har fremmet et forslag om at Stortinget skal be Regjeringen om å iverksette strengere underholdskrav ved familiegjenforening.

Bakgrunnen for at forslagsstillerne ønsker strengere underholdskrav og en presisering av regelverket, er for det første et ønske om en tettere og bedre integreringspolitikk for herboende, men også for hele familien etter at gjenforening har funnet sted. Videre skal det være et mål at personer som kommer til Norge gjennom familieinnvandring, enten skal forsørge seg selv eller bli forsørget av herboende og ikke av det norske samfunnet.

Flertallet i komiteen vil vise til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå arbeider med forslag til ny utlendingslov. Flertallet mener at det vil være naturlig og mest hensiktsmessig at underholdskravet blir vurdert i forbindelse med dette arbeidet. Det er viktig at hele familieinnvandringspolitikken ses på som en helhet, og reglene om underholdskrav er en sentral del av denne politikken. Vi ønsker derfor ikke å gjøre endringer i det eksisterende regelverket nå, men avvente den helhetlige vurderingen som vil bli gjort i forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov.

Under utarbeidelsen av utlendingsloven vil det være viktig å lytte grundig til alle innspill før den endelige avgjørelsen tas. Representantene tar i Dokument nr. 8:24 opp en viktig problemstilling, som vi i full bredde vil få diskutere til høsten, men da mer helhetlig og sett i en større sammenheng.

Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:06:16]: Enten vi snakker om famileetablering eller om familieinnvandring generelt, er Fremskrittspartiets utgangspunkt at det er et valg man foretar i det øyeblikket man går til det skritt å hente ektefelle utenfor landets grenser. Da burde det være rimelig åpenbart at den enkelte person, herboende, eventuelt i kombinasjon med inntekten til den personen som ankommer landet, er i stand til å ivareta sine egne interesser uten å belaste samfunnet. Det er et valg man gjør, og derfor bør det også være utgangspunktet i forbindelse med de økonomiske sidene av det.

Men det er også en side her som er veldig viktig, og det går på integreringsprosessen. Vi mener at ved å øke kravene til underhold, vil man også gjøre det lettere for den enkelte å integreres i det norske samfunnet. Det har også vært pekt på at dette er tiltak som helt klart kan være med i en pakke for å bekjempe tvangsekteskap, ufrivillige ekteskap og proformaekteskap, altså ekteskap som ikke er basert på kjærlighet.

Det refereres til at det skal komme en ny utlendingslov. Utlendingsloven skal revideres og komme til Stortinget til behandling. Jeg vet ikke hvordan det står til med de interne forhandlingene mellom regjeringspartiene, og jeg frykter at det kan trekke i langdrag før det forslaget kommer til Stortinget. Når vi vet at økt krav til underhold er grundig vurdert, burde det ikke være umulig å sette i verk den delen av endringene allerede nå, slik at vi slipper å vente på en ny utlendingslov.

En annen side ved dette som jeg har lyst til å dra fram, er at dette er et av tiltakene som bl.a. Danmark har satt i verk for å begrense familieinnvandring. Vi snakker hele tiden om problemene innenfor integreringspolitikken i Norge, utfordringen vi står overfor når det gjelder å få integrert nye landsmenn i det norske samfunnet. Her har vi en stor utfordring, og ingen har klart å peke på løsningen som skal til for å få det gjort på en skikkelig måte. Når man anerkjenner at integreringspolitikken i Norge har slått feil, bør det første man gjør, faktisk være å sette bremsen på i forhold til innvandrere som hvert år kommer til Norge og bosetter seg her, og som i enda større grad øker utfordringen på integreringssiden. Dette er ett av tiltakene vi har pekt på, og det er ett av tiltakene som Danmark med stort hell har gjennomført. Derfor bør vi også se dette i sammenheng med innvandringspolitikken, for det vil være med på å begrense innvandringen til Norge, og det vil i forlengelsen av det være et bra tiltak for å fremme integrering, for den første jobben i forhold til integreringspolitikken er å redusere innvandringen slik at den blir bærekraftig.

Bent Høie (H) [10:10:22]: Jeg vil ta opp forslaget fra mindretallet i komiteen. Det er svært skuffende at flertallet avviser dette forslaget. Enda mer skuffende er det at statsråden ikke har gjennomført dette tiltaket. Det er nemlig en vesentlig forskjell mellom dette Dokument nr. 8-forslaget og de to andre vi skal behandle i dag. De to andre innebærer en endring i utlendingsloven, og de innebærer nye tiltak som ikke har vært på høring. Det forslaget som er presentert i dette Dokument nr. 8-forslaget, er et forslag som ikke krever endring i utlendingsloven. Forslaget har vært på høring, det ligger fiks ferdig i departementet, og det lå på statsrådens bord da han overtok ansvaret for dette området, men er altså trenert. Jeg oppfatter det slik at dette er et forslag som det er bred politisk enighet om. Den eneste konsekvensen av at statsråden trenerer denne saken, er at integreringsarbeidet skyves ut i tid. Det er skuffende og veldig uforståelig at Regjeringen velger denne tilnærmingen til saken.

Forslaget om strengere underholdsbidrag har som formål å bedre integreringsarbeidet både for dem som er herboende og for dem som kommer gjennom familiegjenforening. Det er også slik at det i befolkningen ellers er en klar oppfatning at personer som kommer via familiegjenforening, ikke bør forsørges av det norske samfunnet, men i hovedsak forsørge seg selv, forsørges av herboende, eller i en kombinasjon av dette. Så dette burde i utgangspunktet vært et helt ukontroversielt forslag, som burde kunne gjennomføres.

Problemet er at dette ikke er det eneste forslaget som ligger fra den forrige regjeringen, som ikke er gjennomført av den nåværende med den unnskyldning at man ønsker å se det i en helhet. En har også forslaget knyttet til overgrep mot kvinner og barn, nemlig oppsettende virkning i utvisningssaker når ofrene er barn og kvinner i familie. Dette er en sak som den nåværende regjeringen kunne ha gjennomført – den er ferdig utredet og utarbeidet av den forrige regjeringen – men som altså treneres. En har også et forslag som den forrige regjeringen fikk kritikk for at den ikke gjennomførte raskt nok, nemlig forslaget om endring i utlendingsforskriften i forhold til krav om at en i ekteskapskontrakten skal ha lik rett til skilsmisse. I sum innebærer dette at viktige grep som kan gjennomføres i saker der det er bred politisk enighet, ikke blir gjennomført, men trenert. Jeg vil be om at statsråden i sitt innlegg begrunner hvorfor en ikke gjennomfører disse tiltakene, da dette er tiltak som har vært ute til høring, og som det ikke er noen grunn til å vente med. En taper tid på områder der det er bred politisk enighet om at det er viktig å gjøre grunnleggende grep.

Det er ikke sånn at gjennomgangen av en ny utlendingslov er en ny sak, for der har den forrige regjeringen gjort store deler av forarbeidet. Og det var ikke uten grunn at den forrige regjeringen løftet disse sakene ut av det arbeidet og gjennomførte høringer raskere. Det var fordi man mente at disse tiltakene hastet, og at dette var tiltak som kunne gjennomføres med bakgrunn i den eksisterende utlendingsloven.

Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp det forslag han refererte til.

Heikki Holmås (SV) [10:15:02]: Det er jo egentlig mange sider ved denne saken som fortjener en stor og grundig debatt, og dette skal vi komme tilbake til senere. Jeg slutter meg til saksordførers innlegg. Denne saken skal i sin helhet behandles i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av utledningsloven.

Jeg vil bare komme med noen korte kommentarer til innlegget fra Fremskrittspartiets representant. Man peker på at det er behov for å gjennomføre en strengere familieinnvandringspolitikk. Det kom klart fram her at hovedformålet ikke er å bekjempe tvangsekteskap, som tidligere har kommet fram, men, som i Danmark, å redusere familieinnvandringen. På dette punktet forventer jeg i framtiden litt større ærlighet og klarhet i uttalelsene fra Fremskrittspartiet når man tar denne diskusjonen.

Hvis det er slik at man ønsker å redusere familieinnvandringen til Norge, med bakgrunn i at man mener at dette skaper store integreringsproblemer, synes jeg man bør se på disse 10 000–14 000 menneskene som kommer på familiegjenforening hvert år, og så bør man plukke ut dem man mener ikke bør få lov til å komme til Norge. For setter man en grense, vil man ha ned tallet, får man begynne med å se på hvilke mennesker man mener skaper så store problemer for integreringspolitikken i Norge at de ikke bør få komme. Da hadde vi fått en debatt som hadde vært ordentlig. Jeg har utfordret Fremskrittspartiet på dette de fire årene jeg satt i kommunalkomiteen, og også tidligere: Når man i sitt partiprogram gir uttrykk for at man skal ta inn 1 000 ikke-vestlige innvandrere, da vil jeg gjerne ha et klart svar på hvilke innvandrere og hvilke familiegjenforente mennesker det er man mener ikke skal få lov til å komme til Norge. Det hadde vært et klargjørende svar fra Fremskrittspartiet. Det klargjørende svaret har jeg merket meg er vanskelig å få ut av Fremskrittspartiet. Det er mulig at vi kan få et innlegg om det litt senere.

Trine Skei Grande (V) [10:17:46]: Jeg vil understreke at enhver som prøver å framstille dette som enkelt og ukontroversielt, ikke kan ha jobbet veldig mye med dette saksfeltet.

Spørsmålet er: Hva er egentlig målet med å innføre en slik høyere grense? Hvis målet er å få ned innvandringa, slik som det i praksis er i Danmark, er det en ærlig måte å gjøre det på, men om det er en god måte kan man diskutere.

Så er spørsmålet om dette virker i forhold til tvangsekteskap. Jeg har vært og kikket på dette i England. England har en modell der en må ha en viss mengde penger på bok for å hente inn ektefelle. Det er noe som fører til kreativ overføring av penger på bok, der en familie til slutt bygger opp en formue som man sender rundt fra konto til konto etter hvert som man skal hente inn ektefelle – neppe veldig begrensende på tvangsekteskap, neppe veldig begrensende på innvandring, og neppe veldig klokt.

Vår modell knyttet til lønn er bedre. Den har en intensjon om at en person som har egen inntekt, også har en viss frihet ved at den ektefellen som kommer, faktisk kommer på grunn av personens frie valg. Men dette er ikke så enkelt som det kan virke.

Jeg er også litt sjokkert over Fremskrittspartiets syn. De mener at hvis den man skal gifte seg med i Norge, ikke har høy nok lønn, vil nok den som kommer hit, gå på sosialen. Jeg fikk en mail i morges, angående Venstres forslag om kjærlighetsvisum, fra en eldre mann som er gift med en utenlandsk dame. De har barn som har passert 30, så det er en stund siden han hentet sin kone til Norge. Han skrev at hvis noen gikk gjennom hans generasjon og så på hva koner og menn som er hentet inn til Norge, har bidratt med, til forskning, i viktige jobber og til utvikling av dette landet, ville man se at det har gitt et ganske dramatisk løft for landet. Det er klart at det ikke nødvendigvis er slik at hvis du henter inn en ektefelle, så vil den ektefellen ende på sosialen om du ikke har høy nok inntekt.

Jeg har bl.a. jobbet med en god del jenter som gjør noe så dumt som å forelske seg i en høyt utdannet mann fra et annet kontinent. Men fordi man sjøl er under utdanning og lever på studielån, har man ikke mulighet til å hente ham hit. Så å framstille dette som enkelt og stereotypt for at det skal passe inn i Fremskrittspartiets bilde av hva en ektefelle som er hentet inn, er, er å forenkle.

Jeg tror at graden av kjærlighet ikke henger sammen med lønnsinntekta. Det virker som om vi nå lager et system der graden av å elske et annet menneske avhenger av hvor mye lønn man har. Det tror jeg ikke noe på. Jeg tror at vi må ha et mye mer differensiert system. Vi må ha et system som er mye mer målrettet.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er utrolig skuffet over Høyre, som har hoppet på dette som en lettvint løsning, uten å se hvor sammensatt dette er, og uten å se at man nok tar livet av ganske mange kjærlighetsekteskap, fordi noen aldri får den de elsker aller mest, hit til landet fordi de ikke har høy nok inntekt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:21:54]: Jeg må først starte med å si at jeg deler veldig mange av vurderingene til forrige taler. Dette er kompliserte og krevende spørsmål, med mange dilemma, som det kan være vanskelig å gå inn i, men det er viktig at vi gjør det. Vi må evne å gå inn i også det som er vanskelig. Men jeg tror det er veldig viktig at vi gjør det på en så helhetlig måte som mulig, for på den måten å kunne takle kompleksiteten i de spørsmålene vi står overfor. Det er jo slik at historien rundt utlendingsloven er preget av at det er en lov som er veldig smal i sin tekstutgave, det er veldig overordnede paragrafer i loven, og så er det et vell av forskrifter som egentlig er norsk utlendingspolitikk. De forskriftene er blitt justert fram og tilbake litt sånn ad hoc-messig de siste årene. Nettopp den analysen var det som gjorde at den forrige regjeringen så klokt sa at nå er vi nødt til å ha en helhetlig gjennomgang av utlendingsloven, som ikke minst skal føre oss dit hen at hvis man setter seg ned og leser loven, så skjønner man hva norsk utlendingspolitikk er. Det tror jeg er særlig viktig i en utlendingslov, slik at folk som ønsker å få en oversikt over norsk utlendingspolitikk, kan få det ved å lese loven. Derfor satte man i gang en bred prosess med en egen NOU, et eget lovutvalg, som har kommet med sin innstilling som har vært på bred høring. Så tar vi nå hele kompleksiteten i dette politikkområdet til gjennomgang i departementet og skal komme til Stortinget med det forhåpentligvis i løpet av året. Da gjennomgår vi altså asylpolitikken, flyktningpolitikken, visumpolitikken, som siste taler var inne på, vi gjennomgår familieetablering/familiegjenforeningspolitikken, altså helheten og bredden i det. Blant de temaene som det helt åpenbart er viktig og krevende å jobbe med, er jo spørsmål knyttet til familieetablering/familiegjenforening. Det vil bli et sentralt tema i arbeidet med ny utlendingslov, ikke minst fordi det temaet også berører såpass vanskelige spørsmål som f.eks. tvangsekteskap.

I regjeringserklæringen har vi sagt at vi skal etablere nye målrettede, langsiktige tiltak for å bekjempe tvangsekteskap. Vi skal altså ha nye tiltak på plass, og de nye tiltakene vil selvfølgelig berøre helheten i familieetablering/familiegjenforeningspolitikken. Mitt poeng i forhold til dagens Dokument nr. 8-forslag er at jeg vil prøve å unngå å fortsette dette arbeidet med å flikke på en forskrift, samtidig som vi nå har en helhetlig gjennomgang av politikken under arbeid. Det er klart at når vi nå skal til med nye tiltak, er jeg ganske trygg på at det også i framtiden vil være et underholdskrav, men det underholdskravet må da doseres i forhold til de nye tiltakene som kommer på plass. Det kan godt være at hvis man hadde gjort som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker – innført en ny forskrift – så ville man altså i løpet av veldig kort tid kommet og sagt at den forskriften kan ikke gjelde, for nå har vi fått nye tiltak på plass som fører til at vi må justere eksisterende politikk. I stedet for å holde på med det nå tror jeg at vi gjør klokt i å bruke tid og krefter på en helhetlig gjennomgang. Og da har vi mange spørsmål til vurdering, bl.a. de spørsmålene som kommer i neste sak – spørsmål om aldersgrense. Det har vi åpent og ærlig til vurdering. Så må vi se på, hvis vi da skulle konkludere i forhold til aldersgrense, hva slags betydning det eventuelt vil ha for andre deler av familiegjenforeningspolitikken.

Jeg mener det er klokt at vi tar oss tid til å gjøre det på den måten nå. Selv om det alltid er slik at alt haster, tror jeg at vi politisk av og til skal ta innover oss at det kan være lurt å ta noen pauser og tenke grundig igjennom ting. Det har i hvert fall Regjeringen bestemt seg for å gjøre, og så kommer vi med en helhetlig gjennomgang av utlendingsloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:27:19]: Jeg hører hva statsråden sier, at man har til hensikt og ønsker å se hele saksområdet i sammenheng. Jeg har for så vidt forståelse for det. Men nå ser det jo ut til at det kanskje kan gå en stund før man får revisjon av utlendingsloven, og inntil det er på plass, er vi fortsatt i en situasjon hvor vi ikke har effektive tiltak mot tvangsekteskap og heller ikke effektive tiltak for å begrense den generelle familieinnvandringen. Da har jeg et spørsmål til statsråden. Her kan man altså helt uproblematisk innenfor det konkrete området sette i verk tiltak og få til gode løsninger uten at man trenger å gå til full revisjon. Og da spør jeg: Når kan Stortinget forvente å få den nye utlendingsloven? For det har kommet veldig mange ulike signaler, bl.a. fra flere medlemmer av regjeringspartiene.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:28:31]: Jeg må bare først, når jeg da skal svare på spørsmålet, ta det forbehold at jeg ikke er enig i den virkelighetsbeskrivelsen som spørreren legger inn i sitt spørsmål, men jeg bruker ikke mer tid på det nå.

Selvfølgelig er det slik at vi kunne ha vedtatt denne forskriftsendringen, og selvfølgelig er det slik at vi kan holde på å endre forskrifter og lovtekster knyttet til eksisterende lov helt opp til dagen før den nye loven blir vedtatt. Det som er poenget, er at en regjering ofte må gjøre seg den betraktningen at når man har et så stort revisjonsarbeid på gang, så må man legge en strategi i forhold til hva man da gjør med eksisterende lov inntil ny lov er ferdig. Vår vurdering er da at vi i så liten grad som mulig nå jobber med det lovverket som ligger, og i så stor grad som mulig jobber med den loven som skal komme. Vår ambisjon er å legge fram forslaget til ny utlendingslov i desember i år. Så skal jeg selvfølgelig i brevs form orientere Stortinget som vanlig når det endelig er bestemt.

Bent Høie (H) [10:29:52]: Mitt spørsmål til statsråden gjelder følgende: Vi har nå fått klarhet i at Stortinget ikke får seg forelagt forslag til ny utlendingslov før tidligst i desember 2006. Dette er en stor og komplisert sak – som statsråden var inne på – som vi nok må regne med at Stortinget må ha noe tid på å behandle. Ser ikke statsråden at det er en vesensforskjell mellom det forslaget vi nå behandler, og de to neste forslagene vi skal behandle? Parallelt med arbeidet med ny utlendingslov løftet den forrige regjeringen ut denne og noen andre problemstillinger og sendte dem på høring, med bakgrunn i eksisterende utlendingslov. Dette er endringer som kun krever forskriftsendring. Høringer er gjennomført. Det er bred tilslutning i flere høringsinstanser til de tiltakene som er foreslått. Ser ikke statsråden at det er en vesensforskjell mellom dette tiltaket og andre tiltak, og at dette er et tiltak som burde og kunne vært iverksatt nå?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:31:00]: Jeg ser at det selvfølgelig er forskjell på det å gjennomføre en forskriftsendring som har vært på høring, og det å endre loven ved å innføre helt nye elementer.

Representanten Høie har helt rett i at vi kunne ha gjort det – hvis vi hadde valgt å gjøre det. Vårt utgangspunkt er at underholdskravet er en såpass viktig del av helheten i debatten om familieetablering og familiegjenforening at vi ikke ønsker å foreta endringer nå når vi samtidig vurderer helt nye elementer inn i dette politikkområdet, for det øker faren for en jojo-politikk: Vi gjør én ting nå, og i løpet av relativt kort tid vil vi måtte endre det igjen. Derfor velger vi nå å la underholdskravet ligge og se det i sammenheng med de andre forslagene vi vil fremme. Det er et politisk valg, som det selvfølgelig er lov til å være uenig i.

Jeg gir spørreren rett i at det teknisk sett ville ha vært mye enklere å gjøre det her enn i det spørsmålet vi berører i neste sak, men den politiske vurderingen er det jeg har gitt uttrykk for.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:32:23]: Jeg vil gjerne stille statsråden et meget kort spørsmål.

For det første registrerer jeg at statsråden nå kaller dette familieetablering. Det gleder Fremskrittspartiet, som lenge har hevdet at man ikke kan kalle henting av ektefelle for familiegjenforening, for man gjenforener da to som ikke er naturlig i familie – før de eventuelt gifter seg.

Det er nå nær 50 000 ikke-vestlige innvandrere i Norge som er i hva man kan kalle gifteklar alder. Vi vet at 80 pst. av disse henter ektefeller i opprinnelseslandet. Konsekvensene av dette vil være en enorm eksplosjon i ikke-vestlig innvandring til Norge de kommende årene, hvis vi ikke setter inn noen tiltak.

Mitt spørsmål er: Mener statsråden at ca. 20 000 ikke-vestlige innvandrere til Norge årlig er en bærekraftig innvandring, når vi vet at antall fødsler i Norge er ca. 50 000? Mener statsråden at Norge årlig kan motta ca. 20 000 ikke-vestlige innvandrere i årene som kommer?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:33:24]: Det er et svært omfattende spørsmål – og krevende å svare på på 1 minutt.

La meg først si at grunnen til at jeg bruker begrepene familieetablering og familiegjenforening, er at det er den type begreper som lovutvalget selv bruker. De etablerer altså et skille mellom de to. Nå diskuterer vi oppfølgingen av lovutvalgets innstilling. Derfor bruker jeg de begrepene.

Når det gjelder spørsmålet, vil jeg gjøre det helt klart at Regjeringens utgangspunkt for arbeidet med familiegjenforenings-/familieetableringspolitikken ikke er at vi skal bruke innstramninger på det området som et virkemiddel for å redusere innvandringen til Norge. Men vi er veldig opptatt av å sørge for regler som kan bidra til å forhindre noe vi vil bruke veldig mye energi på å bekjempe – først og fremst det som kommer til uttrykk gjennom tvangsekteskap.

Jeg tror at innvandringsministeren, som jeg er her som nå, i sine samtaler med arbeidsministeren er veldig glad for at vi får en del innvandring til Norge i tiden som kommer, for det vil vi helt sikkert komme til å trenge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:34:57]: I et innlegg tidligere i debatten kom representanten for SV med en del påstander som jeg føler behov for å tilbakevise.

For det første hevder man fra SVs side at vårt engasjement med hensyn til tvangsekteskap liksom ikke er ekte, fordi vi som et poeng i seg selv også fokuserer på virkningene av å sette inn denne type tiltak for å begrense familieinnvandringen.

Det går faktisk an å ha to tanker i hodet samtidig. Dette er effektive tiltak mot tvangsekteskap, men samtidig effektive tiltak for å begrense familieinnvandringen. Vårt engasjement er ikke uekte, men vi engasjerer oss faktisk på to saksfelt samtidig.

Så prøver man også nesten å fremstille det som om det er visse grupper av innvandrere vi ikke ønsker, at visse grupper av innvandrere er problematiske. Man må erkjenne at det selvfølgelig er slik at kulturforskjeller, kulturbarrierer, er et vesentlig moment når det gjelder problematikken rundt integrering. Fjerne kulturer er vanskeligere å integrere i det norske samfunnet enn kulturer som er nærmere oss. Det i seg selv burde egentlig være en selvfølge å forstå.

Vi har aldri tatt til orde for – og kommer heller aldri til å ta til orde for – særregler som skal ekskludere enkelte etniske grupper. Det er ikke Fremskrittspartiets politikk. Vi er et liberalistisk parti, som ønsker generelle regler, som kan anvendes likt for alle. Dette er et viktig prinsipp i rettsstaten. Vi har selvfølgelig ikke til hensikt å sende ut noen blandede signaler i så måte.

Vi ønsker generelle regler som kan håndteres på en god måte, nettopp for å få kontroll over familieinnvandring og tvangsekteskap. Det er det fullt mulig å få også med den type tiltak som vi skal behandle i neste sak. Dette er altså generelle tiltak og ikke tiltak der en har som formål å stenge ute enkelte etniske grupper.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Bent Høie (H) [10:37:40]: Grunnen til at jeg tar ordet igjen, er innleggene både fra Venstre og fra SV. Venstre sa at de var skuffet over Høyre i denne saken. Det overrasker meg veldig, for en kunne oppfatte representanten Trine Skei Grande slik at hun argumenterte prinsipielt imot å ha et underholdskrav i forbindelse med familiegjenforening og familieetablering. Det er litt spesielt med tanke på at partiet var med på både å innføre underholdsbidraget og å innskjerpe underholdskravet da de satt i regjering. De var også med på å foreslå det som Høyre foreslår i dag, da de satt i regjering.

Jeg er selvfølgelig enig i representanten Trine Skei Grandes tilnærming til spørsmålet om kjærlighet og ekteskap. Men det betyr ikke at Venstre som et sosialliberalt parti kan legge helt vekk at folk også har et personlig ansvar for å sørge for å skape omstendigheter for seg og sine som gjør at en i minst mulig grad ligger samfunnet til last. Det er også en vesentlig begrunnelse for dette forslaget.

Så til SV: Dette forslaget innebærer ikke bare en innskjerpelse av underholdskravet. Dette forslaget innebærer også at familiegjenforening for barn under 15 år blir enklere. Derfor er det noe spesielt at SV i denne saken argumenterer for at en har god tid, her må en høre alle, og om det tar et år eller to år før denne endringen kommer på plass, gjør det ikke så veldig mye. Dette er underlig med tanke på at representanten May Hansen fra SV i april i 2005 tok opp den såkalte Charly-saken overfor daværende kommunalminister Erna Solberg og mente det hastet veldig å få endret det som hun sa var en «umenneskelig og hjerteskjærende politikk verdens rikeste land fører overfor små barn». Denne såkalt umenneskelige og hjerteskjærende politikk som verdens rikeste land fører overfor små barn, som en mener er i strid med menneskerettighetene og Barnekonvensjonen, haster det altså ikke så fryktelig mye for SV nå å gjøre endringer på.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.