Presidenten: Etter ønske frå sosial- og forvaltingskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Dette blir rekna som vedteke.

Første talar er Bent Høie, som talar på vegner av ordføraren i saka, Kari Lise Holmberg.

Bent Høie (H) [10:41:42]: Forslaget som nå behandles, er framsatt av Fremskrittspartiet, ved representantene Per-Willy Amundsen og Åge Starheim, og inneholder flere forslag som er ment å forhindre tvangsekteskap. Det foreslås at Regjeringen skal utrede og gjennomføre 24 års aldersgrense for familiegjenforening med ektefelle, det kreves at familiegjenforening ved ekteskap kun innvilges hvis Norge er det landet paret har størst samlet tilknytning til, og det foreslås innføring av skjerpede krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening og familieetablering.

Alle partier, unntatt forslagsstillernes, har ved behandlingen av saken i komiteen stilt seg bak å vedlegge forslaget protokollen med følgende begrunnelse: Statsråd Bjarne Håkon Hanssen har i brev til komiteen av 27. februar 2006 uttalt at Regjeringen vil iverksette nye, langsiktige og målrettede tiltak mot tvangsekteskap, og at Regjeringen vil følge opp dette i forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov. Her vil også de tiltakene som er foreslått i Dokument nr. 8-forslaget, bli drøftet.

I realiteten inneholder Dokument nr. 8-forslaget tre hovedvirkemidler. Det ene er økt underholdskrav, det andre er et nytt tilknytningskrav, og det tredje er aldersgrense på 24 år i forbindelse med gjenforening med ektefelle eller etablering med ektefelle.

Når det gjelder underholdskrav, har vi i hovedsak diskutert det forslaget i forrige sak. Når Høyre i dag vil stemme imot forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, er det med den begrunnelse at det forslaget er behandlet i forrige sak og allerede har vært ute på høring.

Når det gjelder tilknytningskravet, er det et spørsmål som Regjeringen vil komme tilbake til i forbindelse med utlendingsloven. Et spørsmål om tilknytningskrav opp til en viss alder er et mer åpent virkemiddel som må vurderes for seg selv.

Når det gjelder kravet om 24-årsgrense for å ha lov til å gifte seg, har vi vært svært skeptisk til dette. Grunnen til dette er at en av Høyres grunntanker er å ha respekt for alle menneskers rett til å bestemme over eget liv. Det å hindre noen i å gifte seg over landegrensene, eller hindre mennesker som er glad i hverandre, i å bo i Norge, er et sterkt politisk inngrep. Høyre ser absolutt behovet for å hjelpe mennesker som blir utsatt for tvang fra familien. Samtidig vil vi ikke og kan vi ikke hindre at mennesker forelsker seg over landegrensene – spesielt ikke i dagens samfunn, der verden er blitt mye mindre og de aller fleste av oss reiser, arbeider og studerer i andre land i mye større grad enn tidligere. Skal en utenlandsstudent som forelsker seg under studiet, måtte vente til han blir 24 eller 28 år før han kan gifte seg?

Det å tvinge noen til å gifte seg, er straffbart, men det å arrangere ekteskap behøver ikke å være det. Det går en hårfin grense for hvor press går over til tvang, kultur går over til ukultur. Håndtering av uønskede, men ikke ulovlige handlinger er et problemområde så lenge en ikke tror på for store inngrep i den enkeltes valgfrihet.

Høyre ønsker ikke – og tror heller ikke – at alt kan lovreguleres bort. Samtidig tar informasjon, dialog og holdningsarbeid tid. I mellomtiden kan unge kvinner og menn oppleve å få livet sitt regulert av foreldre som ikke har respekt for barnas rettigheter. Også derfor har vi i dag stilt oss bak flertallet i komiteen.

Statsråden har uttalt at han vil utrede og komme tilbake med flere tiltak på dette vanskelige området. Politikkens utfordring i vår omskiftelige og mangfoldige verden blir å balansere mellom det å respektere og ivareta mangfold og individuelle rettigheter på den ene siden og det å sikre felles mål, delte verdier og gjensidig lojalitet på den andre siden. Høyre vil forsøke å være en garantist for at denne balansen ikke forrykkes.

Tvangsekteskap forhindrer mennesker i å oppleve det som de fleste av oss setter aller høyest, nemlig gleden ved å oppleve kjærlighet og ved å dele livet med et annet menneske som en elsker. Samfunnet må ikke i sitt ønske om å bekjempe tvangsekteskap ta i bruk virkemidler som er så sterke at de faktisk har den virkning overfor andre mennesker at det hindrer dem i både å oppleve kjærlighet og å leve livet med et menneske de elsker. Derfor er Høyre svært skeptisk til dette forslaget.

Arild Stokkan-Grande (A) [10:46:47]: Arbeidet mot tvangsekteskap er uhyre viktig. Det er blant folk et stort krav og en forventning om at noe må gjøres for å komme dette til livs.

Vi som sitter på Stortinget, bør være åpne for å vurdere alle tiltak som samfunnet kan iverksette. Det framstilles fra forslagsstillernes side nesten som om dette er et fenomen man ikke har jobbet noe særlig med her til lands. Det vises til danske løsninger og hevdes at Danmark lenge har vært bevisst på dette problemet. Ja, det har de, men både i Norge og i Sverige har man også vært svært bevisst på dette problemet. Vi ser at de ulike landene har sine egne tilnærminger til hvordan man håndterer utfordringen.

I Danmark har man vedtatt en 24-årsgrense for familiegjenforening med ektefelle. I tillegg har de innført tilknytningskravet, slik at familiegjenforening med ektefelle kun innvilges hvis parets samlede tilknytning til Danmark er større enn til noe annet land.

I Sverige har de nettopp satt i verk en ny utlendingslov. Der har de ikke engang vurdert å foreslå slike typer tiltak. Der jobber de med en helt annen tilnærming.

Utvalget som har utredet forslaget til ny utlendingslov her i Norge, har enstemmig foreslått å innføre en aldersgrense. Regjeringen har uttalt at de vil iverksette nye langsiktige tiltak mot tvangsekteskap, og at dette vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med ny utlendingslov. Forslagene som diskuteres her i dag, vil bli gjenstand for en grundig vurdering før forslaget til ny utlendingslov kommer.

Forslaget om aldersgrense og felles tilknytningskrav er svært omstridt, mye på grunn av at de griper langt inn i den private sfære. Man må veie hensynet til privatliv opp mot samfunnets vurderinger av hva som oppfattes som riktig eller galt. Vi må vurdere hvor mange vi hjelper med slike løsninger, opp mot hvor mange vi rammer med de samme grepene. Erfaringene fra Danmark så langt sier oss at det hersker stor grad av tvil om hvorvidt aldersgrense og tilknytningskrav faktisk begrenser antall tvangsekteskap. Det fortelles om unge jenter som dumpes i opprinnelseslandet i påvente av at alderskravet er oppnådd. Det ser også ut til at et felles tilknytningskrav særlig rammer kvinner, som er de som oftest har minst tilknytning til et land. Det vi ser, er at slike krav kanskje fungerer mer som en innvandringsregulering enn de forhindrer tvangsekteskap, og Regjeringen i Danmark har langt på vei innrømmet nettopp det. Hvis man ønsker å gjennomføre slike tiltak for å begrense innvandringen, bør man være ærlig nok til å si at det er nettopp det som er hensikten.

Vi har også hørt snakk om de såkalte kjærlighetsflyktningene, ungdom under 24 år som flytter fra Danmark til Sverige for å kunne leve ut sin kjærlighet sammen. Vi kjenner på vårt ansvar både for å innføre tiltak som kan begrense antallet tvangsekteskap og for at disse tiltakene ikke rammer uskyldige.

Hva gjør de så i Sverige? Jo, der jobber de opp mot fedre og brødre for å lette deres overgang til det svenske samfunnet. Mange av dem har problemer med å finne sin nye rolle i familien, i et samfunn som kanskje har andre verdier og normer enn det samfunnet de kommer fra. Dette er prosjekter vi ønsker å lære mer om. I tillegg har politi og domstoler i Sverige fått et krav om å være mer oppmerksom på denne problematikken og slå ned på de tilfellene de kommer over.

Regjeringen her til lands jobber – i tillegg til å arbeide med ny utlendingslov – med å finne effektive grep mot tvangsekteskap i forbindelse med ekteskapsloven. Fremskrittspartiet prøver å framstille det som om flertallet i denne saken ikke er villig til å ta nødvendige skritt for å forhindre tvangsekteskap. Jeg må si at jeg ser det som et stort paradoks at et grunnleggende liberalistisk parti, som Fremskrittspartiet jo er, som er svært opptatt av enkeltindividets rettigheter og valgfrihet, vil innføre allmenne lover som vil kunne ramme enkeltindivider som et slikt vedtak ikke var ment å ramme. Skal man gjøre noe slikt, bør man i alle fall være 100 pst. sikker på at tiltaket faktisk fungerer slik det er ment. Å drøfte alle tenkelige løsninger og overskue konsekvensene av de valgene vi gjør, handler derfor ikke om unnfallenhet. Det handler om ansvarlighet, et ord Fremskrittspartiet dessverre fortsatt sliter med, overfor folk flest.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:51:47]: De forslagene som vi har fremmet i denne saken, er gammel fremskrittspartipolitikk. Det er ting vi har programfestet, det er ting vi har foreslått tidligere. Men da vi kom med dette forslaget på nytt i denne sammenheng, var det godt inspirert av høyttenkningen til statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

Man prater og prater om tvangsekteskap, om utfordringen i forhold til norsk integreringspolitikk. Og ja, dette er to ting som henger i hop. Men de tiltakene som skal til, har man foreløpig ikke sett.

Jeg hører det sies av flere at dette vil bli behandlet i forbindelse med revisjon av utlendingsloven. Det er vel og bra, men inntil den er på plass, mangler vi effektive tiltak mot tvangsekteskap.

Jeg er ærlig på vegne av Fremskrittspartiet når jeg sier at dette er tre tiltak som skal bekjempe tvangsekteskap, og ja, det er også tiltak som har til hensikt å begrense familieinnvandringen til Norge. Det er nettopp fordi vi ser at innvandringen til Norge i dag ikke er bærekraftig. Det ser vi på integreringssiden. Disse tingene henger sammen. Det går ikke an å jobbe med integreringspolitikk i Norge uten å se det i sammenheng med hvor mange mennesker som ankommer Norge hvert år.

I Danmark har disse tiltakene faktisk fungert veldig bra. Familieinnvandringen til Danmark lå vel på rundt 14 000 i 2001, i dag er den nede på noe over 4 000 årlig. Det er et effektivt tiltak i forhold til å begrense familieinnvandringen, men det er også et effektivt tiltak i forhold til å stoppe tvangsekteskap.

Man prøver å problematisere tvangsekteskap kontra såkalt arrangerte ekteskap. Men man bør være oppmerksom på at dette er flytende grenser. Det vi mener er avgjørende, er hvorvidt det er snakk om frivillige eller ufrivillige ekteskap.

Det er litt interessant å registrere at man i denne debatten nesten klarer å fremstille det som om den eneste plassen i verden der man kan oppleve sann kjærlighet, er i Norge. Selv om disse tiltakene selvfølgelig vil ha konsekvenser og begrense hvor mange mennesker som kan flytte til Norge og bo sammen eller finne en ektefelle her, nekter de ikke mennesker å flytte sammen eller bo sammen. Det er overhodet ingen begrensning i så måte, det er kun den geografiske plasseringen i Norge som er begrensingen. En kan selvfølgelig dra til opprinnelseslandet og bosette seg der. Så dette er ikke noe som stopper eller forhindrer kjærlighet, hvis kjærligheten er så stor som flere har påstått. Her er det konkrete ting som handler om å begrense innvandringen til Norge og å begrense tvangsekteskap.

Jeg håper at man etter hvert kommer til å ta tak i disse tiltakene og vurdere dem, og at man kanskje kommer fram med noe fra Regjeringen i forbindelse med ny utlendingslov, som det prates om. Men jeg registrerer at når Bjarne Håkon Hanssen i VG 1. februar slapp disse prøveballongene, ble de rimelig kjapt og effektivt skutt ned av SV. Samme dag uttalte Karin Andersen at SV ikke har noen politikk for å begrense innvandringen til Norge. Der ligger kanskje mye av Regjeringens problem, fordi SV, som de selv ærlig sier, ikke har noen politikk på dette området for å begrense innvandringen. Her er det store sprik mellom regjeringspartiene, og jeg forstår at det er problematisk å komme fram til enighet på dette området. Derfor utfordrer jeg gjerne statsråden til å komme med noen klargjørende beskjeder i forhold til om det er en politikk for Arbeiderpartiet å prøve å begrense familieinnvandringen til Norge.

Dette er tre tiltak som vi har lansert på nytt – 24-årsregelen, tilknytningskravet, økt underholdskrav – som vil fungere og som vil være effektive når det gjelder å begrense innvandringen og begrense tvangsekteskap.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har teke opp dei forslaga han har referert til.

Heikki Holmås (SV) [10:57:16]: Tvangsekteskap er forbudt og skal bekjempes. Det er et fryktelig overgrep som begås mot unge mennesker som blir tvunget til å gifte seg med en de ikke ønsker, og som i realiteten opplever et overgrep hver dag så lenge de er tvangsgift.

Derfor har denne regjeringen og den forrige regjeringen hatt en politikk som handler om at vi ønsker å bekjempe tvangsekteskap, og vi setter stadig i verk nye tiltak for å bekjempe tvangsekteskap. Vi styrker unge jenters og gutters selvstendighet. Vi har stilt et underholdskrav for å sørge for at mennesker som gifter seg med folk fra andre land, skal være økonomisk selvstendige og uavhengige når de gifter seg. Vi utgir informasjon om hvordan det går med gutter og jenter som gifter seg med hverandre, fordi skilsmissegraden er veldig høy blant etterkommere av innvandrere i Norge som gifter seg gjennom arrangerte ekteskap.

Vi innfører krav om intervju med herboende når de gifter seg med personer fra andre land, for å forsikre oss om at dette er et ekteskap som er inngått frivillig. Vi hjelper dem som bryter ut av tvangsekteskap. Vi gir støtte til organisasjoner som hjelper folk som er utsatt for tvangsekteskap, og vi straffeforfølger dem som tvinger sine barn eller på en eller annen måte bidrar til å gjennomføre tvangsekteskap.

Alt dette gjør vi. Det er ikke riktig at det ikke er noen effektive tiltak, slik Fremskrittspartiet hele tiden påstår. Det er mange effektive tiltak som settes inn på en rekke forskjellige måter, fordi det er slik vi er nødt til å bekjempe tvangsekteskap.

Vi er altså, som Arild Stokkan-Grande sa i sted, imot offentlige inngrep som begrenser den personlige frihet, med mindre vi er sikre på at det virker.

Fremskrittspartiet løper ellers rundt og sier at staten bryr seg altfor mye når det gjelder den enkeltes liv. Dette området omfatter en grunnleggende menneskerett, nemlig retten til å utøve familieliv. Det er noe som stikker veldig dypt hos oss og mange andre partier her i denne salen. Fremskrittspartiet snakker også vakkert om familieliv, men ikke om familieliv der den ene ektefellen er utlending. Det synes jeg er påfallende. Det underbygger det inntrykket vi har av Fremskrittspartiet, som har én holdning til mennesker av vestlig kultur, men en annen holdning til mennesker av ikke-vestlig kultur. Det framkommer også veldig klart i partiprogrammet deres, ved at de ønsker å begrense den ikke-vestlige innvandringen til 1 000 mennesker i året.

Jeg merket meg at jeg ikke fikk noe svar i sted i forhold til de 12 000 menneskene som kom til Norge i fjor, hvilke av ekteskapene man ønsket å begrense, og hvilke av ekteskapene man var villig til å ofre på det alteret som Fremskrittspartiet har, for å begrense familieinnvandringen. Det er veldig tydelig at det er dét som er hovedpoenget.

Vi er opptatt av to ting hvis vi skal gjennomføre inngripen i privatlivets sfære. Det ene er at hvis vi skal gjøre det, skal vi være veldig sikre på at dette fungerer. Det andre er at om vi er sikre på at det fungerer, må vi veie tiltaket opp mot de negative konsekvensene av tiltaket. Vi er ikke sikre på at effektene fra Danmark er positive i forhold til å begrense tvangsekteskap. Det vet vi altså ikke. Det finnes ingen god dokumentasjon som beviser det. Tvert imot sier menneskerettighetsstudier i Danmark at det ikke fungerer. Greit, men da må vi få annen og ny kunnskap på bordet for å vurdere om tiltaket fungerer. Den kunnskapen vet jeg at arbeids- og inkluderingsministeren jobber for å framskaffe, for å få bredere forståelse og kunnskap om de tiltakene som finnes.

Det er grenseløst uforståelig for meg hvorfor det skal være slik at min lillesøster på et par og tjue år, som nå har funnet seg en amerikansk kjæreste, ikke skal få bosette seg i Norge med sin amerikanske kjæreste dersom de gifter seg, men skal bli nødt til å dra til USA istedenfor, bare fordi Fremskrittspartiet har denne fikse ideen.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:02:30]: Kristelig Folkeparti står sammen med flertallet i komiteen om at dette er en viktig sak, som må ses i sammenheng med resten av utlendingsloven. Som vi har hørt i dag: Det tas sikte på å fremme forslag til ny utlendingslov innen utgangen av dette året. Debatten kommer, og debatten skal vi delta i.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å gjennomføre effektive tiltak mot tvangsekteskap. Muligheten til selv å velge den man vil gifte seg med, er en grunnleggende rettighet. Kristelig Folkeparti har vært opptatt av dette i mange år. Det har vært tendenser i debatten i dag som om det ikke er noen som har brydd seg om dette. Det er helt feil. Våren 2003 la regjeringen Bondevik II fram handlingsplan mot tvangsekteskap, som inneholdt 30 tiltak. Stortinget vedtok også våren 2003, på initiativ fra Kristelig Folkeparti og Høyre, et eget forbud mot tvangsekteskap i straffeloven § 222. Foreldre som tvinger sine barn til å gifte seg, risikerer nå seks års fengsel. Vi er fullstendig klar over at vi trenger flere tiltak enn et forbud, men å si at det ikke er satt i gang en rekke viktige og riktige grep i forhold til denne problemstillingen, blir feil. Det blir også feil å si at en mangler effektive tiltak. En har gode tiltak, og en skal vurdere å sette i gang flere.

Når det gjelder aldersgrenser, vil vi ta den debatten når den kommer i forbindelse med behandlingen av utlendingsloven. Forbud mot familiegjenforening på grunnlag av ekteskap før ektefellen er 24 år, er en sak som vi vil gå inn i og drøfte – vi signaliserer skepsis, men vil drøfte den når den kommer. Vi ser at aldersgrenser kan være tiltak som kan redusere omfanget av tvangsekteskap i Norge, men et slikt forbud medfører så mange uheldige konsekvenser at det vil kunne ramme mange som ønsker å gifte seg av kjærlighet i denne alderen. Her må vi trå varsomt.

Kristelig Folkeparti ser fram til debatten, som må inneholde både det som er nevnt i salen i dag, og tiltak som f.eks. at de som bryter ut av tvangsekteskap, og som ikke har selvstendige rettigheter eller alder til å få opphold i Norge, må få bli. Vi må ha en helhetlig politikk som tar vare på dem som utsettes for det overgrepet som tvangsekteskap er.

Kristelig Folkeparti mener at dette er en viktig debatt, det har også flertallet i denne sal vist at de mener. Når vi tar debatten, må vi ha to klare mål. Det ene må være å beskytte mot det overgrep som tvangsekteskap er. Det andre må være å få til en god og rettferdig innvandrings- og inkluderingspolitikk i Norge.

Til slutt: Det ble sagt fra Fremskrittspartiet at en vil ha effektive tiltak for å begrense innvandringen. Det ble sagt helt klart i denne sal i dag. Jeg har lyst til å legge til: uansett. Her er Kristelig Folkeparti – og flertallet i denne sal – uenig i at det skal være begrensninger uansett. I Norge har vi i dag en regulert innvandring. Det betyr at vi har vedtatt lover og retningslinjer for hvem som skal få opphold i dette landet. Den viktigste årsaken til opphold er behov for beskyttelse, og vi har lagt føringer for familiegjenforening av hensyn til dem som kommer til landet vårt. Vi må fokusere på dem, og med den fokuseringen får vi til en god og rettferdig innvandrings- og inkluderingspolitikk.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:06:23]: Jeg vil for protokollens skyld vise til alt jeg sa i mitt forrige innlegg, under behandlingen av sak nr. 1 i dag, som er hovedbegrunnelsen for at jeg har svart komiteen som jeg har gjort. Disse forslagene må ses i sammenheng med arbeidet med ny utlendingslov.

Jeg har allikevel behov for å kommentere noen sider ved debatten så langt. Det har nå blitt en diskusjon om hvorvidt vi skal etablere nye tiltak for å bekjempe innvandring, og ikke bare innvandring, men spesielt familieinnvandring. Det er interessant å analysere det standpunktet litt prinsipielt. Det vi da snakker om, er jo at vi har mennesker her i landet som enten er norske statsborgere eller som har fått arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Grunnlaget for å få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge er jo først og fremst tre kriterier. Enten er man kvoteflyktning, man har behov for beskyttelse og har slik sett fått opphold i Norge, eller det foreligger sterke menneskelige grunner til at man skal få en slik tillatelse.

Så sies det fra denne talerstolen at det er en ambisjon om å føre en politikk som skal føre til at færre av disse får gjenforenes med familie, eller etablere familie med mennesker som bor i utlandet. Jeg må si at jeg synes at det er uttrykk for et merkelig politisk prinsipp at det er en målsetting å unngå at folk gjenforenes med sin familie. Jeg hører jo at Fremskrittspartiet insisterer på at det er deres politikk, men det er i hvert fall ikke Regjeringens politikk. Det er altså ikke det som er utgangspunktet for vårt arbeid med ny utlendingslov.

Men det som er en målsetting, er at når folk finner ektefelle f.eks. i utlandet, skal det være et ekteskap som skal inngås frivillig. Jeg er enig i at det er utfordringer knyttet til de glidende grensene mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap, men fra norske myndigheters side handler det om å forsøke å tilrettelegge et regelverk og et lovverk som skal bidra til å hjelpe folk til å kunne ta sine valg på et frivillig grunnlag. Det er utgangspunktet vårt. Vi har altså ikke som utgangspunkt for arbeidet med ny utlendingslov en politisk målsetting om f.eks. å unngå at folk skal finne ektefellen sin i utlandet. Det er det viktig for meg å få sagt.

Helt uavhengig av om man representerer Fremskrittspartiet eller noe annet parti i denne salen, tror jeg at når man skuer inn i framtiden, skal man være ganske naiv for ikke å se at Norge vil ha en stor utfordring på arbeidsmarkedet. Vår hovedutfordring vil ikke bli å sørge for at færrest mulig ønsker å komme til Norge. Vår hovedutfordring vil faktisk bli å gjøre Norge attraktivt for utlendinger, som vil ha et vell av arbeidsmarkeder å velge i, for den situasjonen på arbeidsmarkedet vil gjelde i hele Europa. Vi vil nå måtte ta en debatt om hvordan skal vi kunne framstille Norge som et attraktivt land å velge å komme til, reise til, etablere seg i og arbeide i.

Derfor er jeg uenig i at integreringspolitikkens utfordringer skal løses ved å begrense innvandringen. Vi må være glad for at vi har en innvandring til Norge, men vi kan ikke være glad for den måten vi håndterer integreringspolitikken på. Derfor må vi forbedre integreringspolitikken, og det jobber vi veldig målrettet med, med det utgangspunkt at vi allerede nå – og det før demografien virkelig begynner å slå negativt ut for oss – er i den situasjon at vi i en rekke bransjer har underskudd på arbeidskraft. Så også i det perspektivet er målsettingen om i størst mulig grad å begrense innvandringen etter min mening feil.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:11:17]: Jeg hører at statsråden prøver å problematisere innvandringen til Norge i forhold til arbeidsmarkedet. Det er jo for så vidt interessant at man skal ha i bakhodet at vi har et ganske stort arbeidsmarked innenfor EØS-området, hvor vi finner det meste av den arbeidskraften vi trenger. I tillegg har vi store muligheter innenfor de kvotene for områder utenfor EØS som allerede foreligger i dag, og som ikke fylles opp. Det ser derfor ikke akkurat ut til at arbeidsinnvandring utover begrensningene som allerede foreligger i dag, er nødvendig.

Men jeg har et konkret spørsmål. Når jeg hører SV snakke, så hører jeg nesten frie grenser og fritt fram, men når statsråden snakker, er det litt mer begrenset når det gjelder innvandring. Statsråden uttalte vel noe slikt til magasinet Memo som at integrering og innvandringspolitikk er en av de største utfordringene i vår tid. Mener han det? Mener statsråden at innvandringen til Norge i dag er bærekraftig?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:12:26]: Til det siste: Ja.

Det som ikke er bærekraftig, er integreringspolitikken. Vi må altså lykkes mye bedre i integreringspolitikken, og det vil gjøre innvandringen til Norge bærekraftig. Men hvis vi fortsetter å mislykkes i integreringspolitikken, vil vi få problemer i form av at vi da vil etablere en ny, varig, stor sosial underklasse, basert på etnisitet, så derfor skal vi lykkes mye bedre i integreringspolitikken enn det vi har greid så langt. Det er avgjørende, ikke bare fordi vi vil få en innvandring f.eks. gjennom familiegjenforening, men fordi vi må ønske oss en innvandring for å kunne takle utfordringene i arbeidslivet.

Det er jo en fullstendig feilanalyse å si at i og med at vi ikke fyller opp kvoten på 5 000, er det ikke en etterspørsel. Jo, det er en etterspørsel, men folk velger å ikke komme til Norge. Det tror jeg er en utfordring Fremskrittspartiet er nødt til å ta innover seg, altså at vi rett og slett ikke framstår som attraktive nok for en del av de yrkesgruppene vi ønsker å tiltrekke oss.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:14:03]: Jeg følte behov for å tegne meg for å klare opp her i det SV kommer med av beskyldninger. Indirekte sies det om Fremskrittspartiet som et liberalistisk parti at det av vår ideologi, nesten, ikke følger å legge begrensninger på innvandringen.

Ja, det kan man godt hevde, hvis man har et veldig snevert perspektiv på hva liberalisme egentlig er. En av de største og viktigste grunnleggende tingene som ligger i liberalismen, er nettopp det å ivareta kjerneverdiene i det norske samfunnet. Det er snakk om demokrati, det er snakk om ytringsfrihet og frihet – alle de verdiene som det norske samfunnet er tuftet på, og som vi alle er glad i. De utfordringene vi møter i dag i integreringspolitikken og på integreringssiden, viser, når vi fremskriver noen tiår frem i tid tallene på hvor mange som ankommer Norge hvert år, at vi kan få vesentlige utfordringer i forhold til norsk verdisyn og norske verdier. Da er det å begrense innvandringen et grep nå, her i dag, for å unngå at vi skal komme i en situasjon en gang i fremtiden hvor befolkningen i Norge ikke nødvendigvis har den samme aksepten for de verdiene, normene og reglene som det norske samfunnet bygger på. Det må være en av de fremste oppgavene i denne salen, ikke minst for et liberalistisk parti, å sørge for at de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet skal være til stede også i fremtiden. Da er det om å gjøre å få kontroll over innvandringen og få den bærekraftig, slik at vi er i stand til å integrere de menneskene som faktisk ankommer landet, slik at de forstår norsk kultur, norske verdier, og at de innordner seg disse. Det er jobb nr. 1 for Fremskrittspartiet, som et liberalistisk parti, og det burde være jobb nr. 1 for alle partier i denne sal.

Heikki Holmås (SV) [11:16:38]: Jeg tok i grunnen ordet bare for å avkrefte dette inntrykket som ble gitt fra Fremskrittspartiet, at SV står for en slags fri flyt-politikk. Det gjør vi absolutt ikke. Vi står på Soria Moria-erklæringen, og Soria Moria-erklæringen er klinkende klar. Alle de tre partiene stiller seg bak Soria Moria-erklæringen. Vi har tre typer innvandring til Norge. Vi stiller oss bak det at vi skal ha en human og rettferdig flyktningpolitikk. Det er vi for, og det er vi internasjonalt forpliktet til å gjøre. Vi er altså for at vi skal ha en behovsstyrt arbeidsinnvandring til Norge. Der har vi EØS-avtalen som regulerer EU-området. Og vi har den kvoten som ikke blir fylt opp, som det ganske riktig ble påpekt. Vi må se på hvorfor det er slik. Og så har vi den tredje formen for innvandring, familieinnvandring, som er den innvandringen vi diskuterer her i dag.

Jeg tillater meg å påpeke den inkonsekvensen i Fremskrittspartiets politikk som går ut på at mens vi i menneskerettighetene har retten til familieliv som grunnleggende, virker det som om denne retten er noe Fremskrittspartiet er villig til å sette til side. Det stiller vi oss kritisk til. Vi må sørge for at mennesker tar ansvar for sine egne valg og får gifte seg med de menneskene de vil. Mens Fremskrittspartiet mener at de bør utøve sitt familieliv i et annet land enn Norge, mener vi altså at her er vi nødt til å sørge for å ha noen prinsipielle betraktninger i bunnen, og så må vi samtidig finne gode virkemidler mot tvangsekteskap. Det er det arbeidet som vi driver på med, og som vi stadig holder på å utvikle.

Arild Stokkan-Grande (A) [11:18:56]: Jeg tok i grunnen ordet bare for å oppsummere debatten med følgende konklusjon: Fremskrittspartiet, med forslaget i denne saken, har blitt fullstendig avkledd i denne debatten. Forslaget handler om å innføre effektive tiltak mot tvangsekteskap. Fremskrittspartiet selv har nesten ikke nevnt tvangsekteskap i sin argumentasjon, men har vist at dette faktisk dreier seg om å begrense familieinnvandring. Slik sett er Fremskrittspartiet totalt avkledd.

Det er grunn til å konstatere at Fremskrittspartiet har en liberal holdning til f.eks. det å gifte seg av kjærlighet, så lenge det er i andre land.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.