Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kari Lise Holmberg og Bent Høie om iverksettelse av strengere underholdsbidrag ved familiegjenforening ((Innst. S. nr. 119 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:24(2005-2006)))

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Åge Starheim om å utrede og gjennomføre tiltak mot tvangsekteskap ((Innst. S. nr. 118 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:25(2005-2006)))

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen om språk- og kunnskapskrav i forbindelse med innvilgelse av statsborgerskap ((Innst. S. nr. 124 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:35(2005-2006)))

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen, Harald T. Nesvik og Robert Eriksson om at personer med opptjening av rettigheter i folketrygden beholder forholdsmessige rettigheter til uførepensjon også uten tre års forutgående medlemskap ved tilbakevending til Norge ((Innst. S. nr. 135 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:50(2005-2006)))

Interpellasjon fra representanten Åse Gunhild Woie Duesund til barne- og likestillingsministeren:
«Når vi i Norge drøfter hvordan de nasjonale fattigdomsutfordringene skal løses, fokuseres det ofte på to forhold: mulighet til arbeid og nivået på offentlige stønadsordninger. Dette er svært sentrale temaer i fattigdomsdebatten. Årsakene til fattigdom er imidlertid sammensatte og komplekse, og problemet må adresseres via ulike innfallsvinkler. Mange som i dag defineres som fattige, har så stor gjeld at de ikke kommer ut av fattigdommen selv om den offentlige støtten heves eller de får arbeid. Gjeldsproblemene slår bl.a. negativt ut for helse. Mange ser ingen vei ut av problemene og resignerer i forhold til både arbeid og utdanning. Det er viktig å gjennomgå dagens ordninger for gjeldsordning og gjeldssletting og vurdere behovet for endringer i regelverket.
Mener statsråden at enkeltpersoners gjeldsproblemer i dag møtes på en god måte, og hvilke endringer ser han eventuelt behov for?»

Interpellasjon fra representanten May-Helen Molvær Grimstad til barne- og likestillingsministeren:
«I 1998 ble barnevernsloven endret slik at barnevernet nå har plikt til å vurdere om det er behov for ettervern etter fylte 18 år. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at et økende antall unge mellom 18 og 23 år får ettervern. Samtidig vet vi at barnevernsbarn mangler en retrettmulighet når de først skrives ut av barnevernet. Mange fosterforeldre og ungdomsinstitusjoner er klar over hvor tøft det er å ikke ha noe rom å komme tilbake til når «å bli voksen-prosessen» periodevis kan bli tøff. Barnevernsbarn har ofte større behov for en trygg base enn de som har hatt en stabil oppvekst med trygge og nære relasjoner og omgivelser. Mange opplever å bli kastet ut i en virkelighet de ikke er forberedt på. Derfor er det mange som sliter med ulike problemer når de er mellom 18 og 23 år, i den såkalte «sviktfasen».
Hva vil statsråden gjøre for å sikre ettervern for dem som ønsker det, og å gi ungdom som bryter med barnevernet på 18-årsdagen, en retrettmulighet?»