Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Gunn
Berit Gjerde til fiskeri- og kystministeren, vil bli besvart av
nærings- og handelsministeren på vegne av fiskeri-
og kystministeren.
Gunn Berit Gjerde (V) [12:00:33]: «Fiskebåtreiarane har store
problem med å rekruttere kvalifisert mannskap,
særleg styrmenn og maskinistar. Dette både
på grunn av den store aktiviteten i offshorenæringa
og på grunn av den konkurransevridinga nettolønsordninga
har gitt. Fiskebåtreiarlaga ventar auka problem
og bur seg på å rekruttere utanlandsk mannskap, noko
som vil vere uheldig for fiskerinæringa som viktig
medspelar for busetjing langs kysten.
Kva vil statsråden gjere med den vanskelege
rekrutteringssituasjonen fiskebåtnæringa no er
komen i?»
Statsråd Odd Eriksen [12:01:22]: Refusjonsordningen for sysselsetting
av sjøfolk ble innført som en midlertidig ordning
i 1993. En mer omfattende refusjonsordning ble etablert
i 1994. Ulike endringer har blitt gjort opp gjennom årene.
Nettolønnsordningen for offshorefartøyer i NOR
ble innført med virkning fra 1. juli 2003.
Formålet med tilskuddsordninger for
sysselsetting av norske
sjøfolk er å legge til rette for maritim virksomhet og
hindre utflagging av arbeidsplasser og virksomheter. Tilskuddet
skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av
norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier
gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene
i andre land. Det har vært bred politisk enighet om
ordningene blant skiftende regjeringer og storting. Ordningene gjelder ikke
for fiskefartøy.
Det er ingen tvil om at fiskeflåten
er en viktig del av den maritime kompetansen i Norge, og at fiskeflåten
konkurrerer med annen skipsfart om mannskap og ikke minst om
kompetanse. En rekke problemstillinger er likevel ulike
for fiskeflåten og skipsfarten for øvrig. Dette
gjelder både i forhold til nasjonale og internasjonale
rammebetingelser.
Den norske fiskeflåten har
fått adgang til å fiske på norske
nasjonale ressurser, og har således et beskyttet næringsgrunnlag.
Skipsfarten opererer i et åpent, globalt marked med stor
internasjonal konkurranse. Rammeforholdene er dermed i utgangspunktet
svært ulike.
Internasjonalt regelverk legger, på samme måte
som regelverket i Norge, til grunn
at dette er separate næringer. EUs retningslinjer for statsstøtte
er spesielle med hensyn til støtte til skips- og verftsnæringen.
Rammebetingelser for og støtte til fiskerinæringen
må derfor vurderes på et annet grunnlag enn rammebetingelsene
og støtten til de øvrige næringene. Blant
annet må det tas hensyn til at støtte til fiskeriene
kan føre til utjevningsavgifter på fiskeprodukter.
I forhold til EU er det derfor særlig de generelle statsstøttereglene
som vil være sammenligningsgrunnlaget for regelverksutviklingen
på dette området.
På den annen side er det
i stor grad den samme gruppe arbeidskraft som fiskeflåten
og øvrig skipsfart konkurrerer om. Det ser jeg. Jeg vil
fokusere på rekruttering og kompetanseoppbygging av ungdom
til næringen. Jeg har også registrert ønsket
om å vurdere størrelsen på fiskerfradraget
i lys av konkurransesituasjonen.
Jeg vil arbeide for en bærekraftig
og lønnsom fiskerinæring, som både
nå og i framtiden skal være en konkurransedyktig
og ikke minst en attraktiv arbeidsplass.
Gunn Berit Gjerde (V) [12:04:28]: Eg høyrer no at det vert sagt at det
er stor forskjell på ein fiskebåt og eit anna
fartøy som konkurrerer med utlandet. Det er rett. Fiskebåtreiaranen
har eit beskytta næringsgrunnlag. Likevel er
vi i den situasjonen at fiskebåtreiarane no må rekruttere
utanlandske fiskarar. For det første får
vi ikkje då den kunnskapen som ein på fiskebåtane
er avhengig av for å kunne gjere eit godt fiske og å ha
eit trygt fiske for mannskapet. Og for det andre: Det kjem ikkje
til å bu folk i husa langs kysten vår. Fiskerinæringa
er, ved sidan av landbruket, ei av dei viktigaste næringane
vi har for å oppretthalde
busetnaden i distrikta.
Eg høyrer òg at det vert
snakka om rekruttering av ungdom til næringa, og at ein
har ein ærleg vilje til å gjere noko
med det. Er det konkrete planar for å få til ei
utjamning som gjer at dei fiskebåtreiarane som no står utan mannskap,
kan få mannskap?
Statsråd Odd Eriksen [12:05:37]: Det er viktig ikke å overdramatisere
situasjonen innenfor fiskerinæringen. Det
er nok ikke slik at fiskeflåten ligger ved kai
fordi man ikke har mannskap om bord på båtene.
Det er likevel slik at en rekke næringer nå banker
på døra for å komme inn under
den nettolønnsordningen som gjelder i dag.
Det som er den store utfordringen, er den generelle tilgangen
på arbeidskraft i markedet. Lave ledighetstall i
markedet – ved aprilmålingen var ledigheten nede
på 2,8 pst. – bidrar til press innenfor
denne næringen når det gjelder tilgang på kompetent
arbeidskraft. Derfor er et av de viktigste arbeidsområdene
til denne regjeringen å øke tilgangen på kompetent
arbeidskraft til næringslivet.
Vi jobber nå med en stortingsmelding
som vil bli framlagt til høsten, der økt tilgang
på arbeidskraft vil være i fokus.
Gunn Berit Gjerde (V) [12:06:42]: Det vert åtvara mot å overdramatisere,
og sagt at det ikkje ligg båtar ved kai. Det
gjer det nok ikkje i dag. Men eg vil minne om at 80 offshorefartøy
anten er under bygging eller planlagt bygde. Når
dei kjem ut i marknaden, vert det ein underkapasitet på styrmenn
og maskinistar. Det trur eg heller ikkje næringsministeren
kan sjå vekk frå.
No forstår eg det slik at det vert
arbeidt med planar som å auke kapasiteten i forhold
til dei som kan jobbe om bord i fiskebåtar. Vil det seie
at dei som driv styrmannsskular og maskinistskular, kan få fleire
studieplassar og tilskot til å drive desse studieplassane?
Statsråd Odd Eriksen [12:07:26]: Når jeg nå også sier
at vi ikke skal overdrive, skal vi likevel ta
inn over oss at næringen står overfor betydelige
utfordringer, og at det må jobbes målbevisst for å sikre
rekrutteringen til denne flåten. Regjeringen har også sagt
at dette er en næring som det skal satses på,
og at vi her har særskilte fortrinn for nettopp å lykkes.
Regjeringen vil i løpet av høsten
legge fram en stortingsmelding hvor man tar for seg arbeid, velferd
og inkludering nettopp med sikte på å øke
tilgangen på arbeidskraft.
Vi vet at det er en rekke mennesker i det norske
samfunnet som står uten arbeid, men som er i en såkalt
arbeidsfør alder, og det er viktig å gi dem tilgang
på kompetanse som gjør at de kan gå inn
i næringer der det måtte være behov for
dem.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
6.