Ingrid Heggø (A) [14:50:58]: (ordførar for saka): Forslagsstillarane set fokus på eit viktig område. Å leggja til rette for ubyråkratiske og smidige lover, slik at desse er til hjelp for selskapa og ikkje til hinder, det er denne regjeringa òg oppteken av.

Eg vil først trekkja fram det komiteen er samla om.

Komiteen ber om at departementet ser på moglegheitene for forenkla rapportering til styret. Dette vil vi koma attende til ved gjennomgangen av aksjelova no til hausten.

Komiteen ber departementet vurdera revisjonsplikta for dei minste føretaka i samband med gjennomføringa av dei venta nye EØS-reglane om revisjon og revisorar, der ein òg tek omsyn til gjennomførde og aktuelle endringar i andre nordiske land.

Komiteen peikar òg på at storleiken på gebyra bør spegla faktiske kostnadar.

Komiteen ser med bekymring på veksten av norskregistrerte utanlandske føretak, såkalla NUF-ar. Det er god grunn til å tru at desse selskapa er stifta i utlandet nettopp for å unngå norsk selskapslovgiving. For eksempel i England er det ikkje revisjonsplikt, og eit ubetydeleg krav om aksjekapital.

Ein samla komite ber difor departementet følgja nøye med i utviklinga, med eit særleg blikk på seriøsiteten til desse selskapa.

Fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet og SV, ser både fordelar og ulemper med lægre aksjekapital. Fordelen er bl.a. at terskelen for å stifta eit selskap kan verta lægre, og vi er kjende med at enkelte slit med å skaffa til veges ein aksjekapital på 100 000 kr. Vi har derfor vurdert bl.a. om det er mogleg å byggja opp aksjekapitalen i løpet av f.eks. tre år. Men dette verkar lite realistisk, då dei fleste nye selskapa slit med lønsemda nettopp dei første tre–fem åra. Fordelen ved at aksjekapitalen vert sett lægre enn i dag, kan fort verta eten opp av at kredittinstitusjonar set opp prisen på kreditt på grunn av risiko, og av at vareleverandørar gir kortare kredittid og dårlegare vilkår. Fleirtalet er dermed ikkje sikker på at selskapa i realiteten vil koma betre ut med lægre aksjekapital.

Komiteens fleirtal meiner at eventuelle endringar i høvet til å levera årsoppgåve og punktet om talet på momsinnbetalingar må sjåast i samanheng med andre endringar i oppgåve- og betalingsfristane på skatte- og avgiftsområdet.

Når det gjeld forenkling og differensiering mellom små og store aksjeselskap, vil det ofte vera meir relevant å differensiera reglane uavhengig av føretaksform, slik at ein får meir lempelege reglar for alle typar føretak som etter gitte kriterium kan karakteriserast som små.

Dersom vi utformar eit eige selskapsrettsleg regelverk også for dei heilt små aksjeselskapa, vil dette føra til at vi opererer med heile tre aksjeselskapsformer i Noreg. Dette kjem i tillegg til at vi ser ein tendens når det gjeld EU-regelverket, til å ønskje å utforma eigne selskapsrettslege reglar for selskap med aksjar som vert omsette i ein regulert marknad – børsnoteringar m.m. Vi er då på veg mot fire aksjeselskapsformer, medan store delar av næringslivet gir inntrykk av at skiljet mellom aksjeselskapsforma og allmennaksjeselskapsforma er vanskeleg nok. Dette synspunktet fekk også støtte under høyringa her i Stortinget.

Revisjonsplikt vil vi koma attende til i samband med gjennomgangen av aksjelovgivinga, men det er verdt å merka seg at revisjonsplikt er mykje meir enn å gå gjennom rekneskapen. Rådgivingstenesta som ein får, er gull verd for mange nyetablerarar som slepp å prøva og feila, men som får gode råd og tips av personar som kjenner selskapet.

I mindretalsmerknadene vert det peika på at eit unødig komplisert regelverk skremmer kvinner frå å etablera eiga verksemd. Arbeidarpartiet og SV er ikkje samde i at kvinner har tyngre for å finna ut av regelverket enn det menn har. Regjeringa Stoltenberg ønskjer å oppmuntra fleire kvinner til å starta eiga bedrift. Og vi vil utvikla ein nasjonal handlingsplan for kvinnelege entreprenørar og oppretta finansieringsordningar som særleg stimulerer til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. Det er bl.a. sett av 10 mill. kr for ei kvinnesatsing i årets budsjett.

I Soria Moria slår vi òg fast at vi vil utvida ordninga med etablerarstipend for gründerar i regi av Innovasjon Norge og også utgreia opprettinga av ein gründerbank. Vi vil sikra gründerar og etablerarar gode sosiale ordningar, bl.a. ved å sjå på vilkåra for sjølvstendig næringsdrivande når det gjeld å kombinera yrkeskarriere med barneomsorg.

Det er eit positivt initiativ frå opposisjonen – å sjå på å gjera det lettare å få etablert små bedrifter i Noreg. Vi ser derfor fram til ein god og konstruktiv debatt om dette emnet framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Thore A. Nistad (FrP) [14:56:29]: Det var et langt innlegg fra representanten fra Arbeiderpartiet. Hun ser med bekymring på etableringen av alle disse NUF-selskapene, som en nå bare kan gå inn på Internett og gjøre for et pund, mens en i Norge må ut med 6 000 kr for å få etablert et selskap. Hun ser positivt på gründere og etableringer i Norge. Men hvordan henger da dette sammen? Hvorfor kan hun ikke i hvert fall peke på noen av disse punktene om å gjøre det litt enklere i Norge, slik at en ikke trenger å gå veien om London for å få registrert et selskap og drive i Norge?

Ingrid Heggø (A) [14:57:15]: Eg takkar for spørsmålet.

No har ein samla komite uttalt seg om NUF-ane og korleis vi skal handsama desse selskapa, så eg går ut frå at representanten òg stiller seg bak det den samla komiteen har sagt.

Når det gjeld dei andre tinga representanten tek opp, har vi faktisk peikt på ein god del som vi vil gjera noko med, og som vi vil ta opp når vi kjem tilbake til aksjelovgivinga til hausten, bl.a. dette med at rapportering skal verta enklare når ein er bedriftseigar og òg sit i styret.

Presidenten: Det er altså ikke noe debattopplegg her, så det er nå opp til komiteen å ordne det.

André Oktay Dahl (H) [14.58:02]: Vi skal ikke dra ut tiden.

Jeg konstaterer at vårt forslag om en bred utredning får bred tilslutning også fra dem som vet hvor skoen trykker. Det synes jeg burde foranledige noe større åpenhet fra representanten Heggø.

Representanten Heggø var inne på at kvinner også kan starte aksjeselskap, og da stiller jeg følgende spørsmål: Har representanten Heggø på noe som helst tidspunkt besøkt noen av de kvinnenettverkene som etterspør en enklere aksjelovgivning, slik at en kan gå over fra å være personlig næringsdrivende til å organisere sitt eget aksjeselskap? Det kunne vært interessant å få vite. Eller bygger man utelukkende på lovavdelingen og jusekspertene i Justisdepartementet?

Ingrid Heggø (A) [14:58:45]: Eg kan svara veldig kort på det: Ja. Eg har besøkt kvinnenettverk. Eg er òg medlem i eit kvinnenettverk når det gjeld etablering av aksjeselskap – eg står på den lista. Då eg jobba som bedriftsrådgivar, var ikkje kvinnene mest opptekne av å få ned aksjekapitalen, dei ville heller dobla han, fordi dei var redde for at dei skulle få tap, slik at kreditorane lei tap.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er snart omme. Presidenten foreslår at møtet forlenges til debatten i sak nr. 9 er ferdig – det anses vedtatt.

Thore A. Nistad (FrP) [14:59:38]: Jeg skal være kort.

Ettersom dette gode forslaget i dag blir nedstemt av sosialistene, som da igjen viser sitt sanne ansikt overfor det å skape nye bedrifter, er jeg glad for at vi har en EØS-avtale.

I dag får vi ingen lettelse for gründere. Vi får ingen forenkling i rapportering til styret. I de fleste småbedrifter er man eier, og man sitter i styret selv. Man får ingen forenkling av registerdokumentene, og det er skyhøy selskapsregistrering. Det er det man står tilbake med etter at flertallet har sagt sitt i dag. Det er altså null forståelse for det å skape nye bedrifter. Det er da en lettelse for meg at EU har forstått at vi må ta vare på gründerne og gjøre det lettere å starte og drive mindre næringsvirksomhet i Norge.

Glem Sosialist-Norge! Man kan registrere seg i London for et pund og la sosialisthungrige politikere og byråkrater bare sitte her. Man kan gå inn på web-baserte tjenester, som vi viser til i sakspapirene – der har vi til og med skrevet opp en web-adresse. Man kan klikke seg inn, og så har man straks registrert sitt eget selskap for 30–40 pund i stedet for de 6 000 kr man må ut med når man skal registrere seg i Brønnøysundregistrene. I tillegg er mye av byråkratiet borte når man registrerer seg ute og driver etter den lovgivningen som er der.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som er inntatt på side 4 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte til.

André Oktay Dahl (H) [15:01:29]: Behandlingen av dette forslaget har synliggjort at landets små bedrifter ikke akkurat har den samme «hotline» til sentrale beslutningstakere som enkelte andre har i dette landet. Behandlingen har også synliggjort at enkelte dessverre ser ut til å tro at skatteinntekter, som de fleste av oss her i salen er veldig innstilt på å skaffe til veie, bare er noe som dukker opp, og som er klart til plukk.

Jeg registrerer at saksordføreren mener at det blir et uoversiktlig selskapsrettslig landskap med f.eks. tre aksjeselskapsformer. Et interessant spørsmål å stille er om det synet også deles av de regnskapsførerne som eventuelt skal forholde seg til det i praksis, om det er mer uoversiktlig og arbeidskrevende enn det store antallet personlig næringsdrivende vi har i dag. Fremfor på elleve sider å male utover alle tenkelige regler som et selskap kan tenkes å måtte ha, kunne det kanskje for en gangs skyld vært greit om man snudde problemstillingen på hodet og stilte det mer interessante spørsmålet, om hvilke regler en alternativ selskapsform ikke behøver å inneholde, som er hele hensikten bak forslaget – fremfor utover elleve sider å stritte imot det meste av endringer. Det hele bærer, med respekt å melde, mest preg av at noen har lest litt for mye Mads Henry Andenæs. Å etablere en helt ny selskapsform er uansett ikke det essensielle ved forslaget som reises. Poenget er å få vurdert hvordan man kan gjøre hverdagen enklere for alle de små næringsdrivende i Norge, og alle dem som – i alle fall noen av oss – ønsker skal se dagens lys i fremtiden.

Jeg har skjønt at begrepet «aktiv næringspolitikk», som skulle kjennetegnes ved at man skaffet verktøy til verktøykassen, hadde veldig kort holdbarhet, og nå i stedet består i et næringspolitisk smykkeskrin – stod det i en avis. Det er noe som i hvert fall Høyre får ta frem ved festlige anledninger, men jeg håper at det benyttes oftere av den nåværende regjering. Selv om det rådende flertall er veldig opptatt av Statoil på ulike måter, domineres ikke norsk næringsliv av Statoil og bedrifter av tilsvarende størrelse. Norsk næringsliv domineres derimot av mindre bedrifter som bruker tid og krefter på å oppfylle lovkrav som er påtenkt helt andre virksomheter, av en helt annen størrelse. De fleste har vel, når de tenker etter, enten en slektning, en nabo eller en venn som forsøker å få det hele til å gå rundt i små selskaper, hvor samme person er eier, daglig leder og kanskje styreleder, og styrets medlemmer er ofte aktivt med i det daglige arbeidet og ofte også eiere.

Det er for så vidt gledelig at komiteen står samlet om at departementet skal vurdere en forenklet rapportering til styret i forbindelse med gjennomgangen av aksjeloven til høsten, samt vurdere revisjonsplikten for de aller minste selskapene. Men på bakgrunn av de så godt som entydige signalene som komiteen fikk i åpen høring, burde flertallet gå lengre enn å utbrodere manglende interesse for rett og slett å gjøre det enklere for alle de enkeltmenneskene som gjerne vil skape sin egen arbeidsplass. Uavhengig av sin politiske ideologi eller sitt politiske ståsted burde det også være mulig å være hakket mer aktiv enn bare å be departementet om å følge med og vurdere om norskregistrerte utenlandske foretak, såkalte NUF-er, driver seriøst. En trenger ikke være spesielt synsk for å se hva effekten blir hvis man fortsetter å la den ene NUF-en etter den andre bli opprettet, fremfor å etablere det som et ordinært AS. Det medfører økt fare for unndragelse av beskatning, både i Norge og i utlandet, og en dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser.

Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttalte det hele klart i sin høringsuttalelse til komiteen:

«NARF mener at antallet NUF-etableringer alene er tilstrekkelig til at det nå må utredes om en bør innføre et forenklet regelverk for små aksjeselskaper.»

Denne uttalelsen ble delt av alle andre høringsinstanser til dette forslaget.

Fremfor å innta en «vente og se på hva man faktisk allerede vet vil skje»-posisjon, bør Regjeringen umiddelbart starte et arbeid med å legge til rette for nødvendige regelendringer, slik at denne utviklingen snus. Vi oppfordrer enda flere enn i dag til å ta sjansen på å drive for seg selv. Det gjelder ikke minst kvinner. Jeg vil på det sterkeste anbefale saksordføreren å ta en ytterligere studiereise til Kvinnenettverket i Follo i Akershus, og spørre dem om hva de kunne tenke seg for at flere kvinner enn i dag tar sjansen på å starte egen bedrift. Det er ikke et spørsmål om at man ikke tror at kvinner vil, det er spørsmål om kvinner tør, på basis av det regelverket som er. Og hvis man på alvor mener at man ønsker flere kvinner inn i ledende posisjoner i næringslivet, må man gjøre mer enn å vedta ulike former for kvoteringer og resolusjoner. Da må man legge til rette for at flere kvinner får eierposisjoner og opparbeider relevant erfaring i næringslivet. Sånn sett burde egentlig dette forslaget også oppfattes som et nyttig bidrag også av kvinnenettverket i Arbeiderpartiet, når de får tenkt seg om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [15:06:43]: Eg må seia eg er litt forundra over representanten Dahl her, når han kjem med kritikk av det ein samla komite har sagt når det gjeld NUF-ane. Sov representanten i timen? Fekk han ikkje med seg kva eg sa? Det er det eine spørsmålet.

Det andre er at dersom Høgre verkeleg meiner at dette er så viktig, at det brenn slik, og at vi får så lite etablering av småbedrifter, må ein sjå litt på statistikken over etablering av småbedrifter dei seinare åra. Ein annan ting er: Kvifor gjorde ikkje Høgre desse endringane då dei sat i regjering? Dei har sete i regjering i fire år og hatt rikeleg anledning til det.

André Oktay Dahl (H) [15:07:19]: Det er grunn til å forundre seg over denne store forundringen. Forundringen bør jo da dreie seg om at man faktisk legger alt man har av krefter, til for å finne gode unnskyldninger, eller dårlige unnskyldninger, for ikke å gå inn for et fornuftig forslag.

Når det gjelder komitemerknaden: Det som er til å forundres over der, er jo at et parti som i hele valgkampen løp og ropte om aktiv næringspolitikk, er med på to bitte små merknader, og ikke her og nå vil være med på å utrede konkrete regelendringer som gjør at vi faktisk kan få bukt med etableringen av alle NUF-ene. Det ville jeg trodd at et parti som Arbeiderpartiet – skatte- og avgiftsglad – ville være med på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Siden det er flere som har tegnet seg på talerlisten og vi allerede er noen minutter over den reglementsfestede tid for formiddagsmøtet, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet avbrytes nå, og at debatten fortsetter på kveldsmøtet. – Det anses vedtatt.

Kveldsmøtet settes kl. 18, og det er odelstingsmøtet som settes først. Etter odelstingsmøtets slutt settes stortingsmøtet. Da fortsetter vi med resten av talerlisten i sak nr. 9, de resterende sakene på dagsordenen og avstemning.

Behandlingen av sak nr. 9 fortsatte på kveldsmøtet.