Torbjørn Andersen
(FrP) [12:32:48]: Jeg har følgende spørsmål
til kunnskapsministeren:
«200 elever står nå i fare
for å droppe ut av de videregående
skolene i Aust-Agder. Dette gir grunn til stor bekymring. Fra elevhold
er en forklaring at rådgivningen vedrørende yrkesvalg
er helt elendig. Skolen klarer ikke å kvalifisere
elevene til å ta de riktige yrkesvalgene. For mye teori
gjør også mange skoletrette. Det å gi
bedre informasjon om yrkesvalgmuligheter og arbeidsmarkedet må prioriteres
langt bedre hevder elevene.
Hva vil statsråden gjøre
for å unngå at mange elever dropper ut av de videregående
skolene?»
Statsråd Øystein
Djupedal [12:33:38]: La meg først av alt understreke at
i den norske skolen er det mye som fungerer bra. Allikevel
har vi selvfølgelig en del utfordringer, og en av disse
er at for mange elever velger bort videregående skole.
Det er derfor et svært viktig spørsmål representanten
reiser.
Vi har fra statlig hold oppmerksomheten rettet både mot
problematikken rundt gjennomføring av videregående
opplæring og rundt utdannings- og yrkesveiledning, og er
opptatt av en koordinert og helhetlig innsats.
Dessverre er det så mange som mellom
20 og 25 pst. av dem som påbegynner en videregående
opplæring, som ikke fullfører. Gjennomføringen
er særlig lav innenfor de yrkesforberedende
retningene.
På bakgrunn av bortvalgsproblematikken
i videregående opplæring nedsatte
jeg i januar i år en arbeidsgruppe som skulle foreta en
grundig gjennomgang av årsakene til at elever og lærlinger ikke
fullfører sine utdanningsløp, og vurdere
konkrete og målrettede tiltak som kan bidra til å bedre
gjennomføringen. Jeg ønsket en bred
tilnærming til problemstillingene og en særlig
fokusering på utsatte grupper. Gruppens rapport ble overlevert
meg 30. august. Blant de tiltakene som foreslås i denne
rapporten, har spesielt satsing på utdannings-
og yrkesveiledning fått en bred omtale. Kunnskapsdepartementet
jobber for tiden med en stortingsmelding om utdanning som redskap
for sosial utjevning. De foreslåtte
tiltak i rapporten vil bli sett i sammenheng med dette meldingsarbeidet.
Videre vil jeg nevne elementer i det nye læreplanverket,
Kunnskapsløftet, som jeg mener kan være
med på å møte utfordringene
knyttet til bortvalg av videregående opplæring.
På ungdomstrinnet blir programfag til valg innført
for alle elever, og i videregående
opplæring blir prosjekt til fordypning innført
for elever i yrkesforeberedende utdanningsprogram. Begge har til
hensikt å gi elevene bedre forutsetninger for
valg og en mer tilpasset opplæring i forhold til elevenes
behov og ønsker. Dette kan bidra til at elevers motivasjon
for å fullføre videregående opplæring øker.
Programfag til valg skal gi elevene smakebiter
på utdanningsprogrammer de vil møte
i den videregående opplæringen.
Faget vil dermed bidra til å knytte ungdomstrinnet og videregående
skole nærmere sammen, og dermed også gjøre
overgangen mer smidig. Prosjekt til fordypning vil gi elever på yrkesforberedende
studieprogram muligheten til å fordype seg i områder
av spesiell interesse.
Opplæringsloven fastsetter hvilken
rett elevene har til nødvendig rådgivning om utdanning,
yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål.
Forskriften fastsetter at dette er skoleeiers ansvar. Lovverket sier
med hensikt lite om hvordan skoleeierne skal organisere
sitt arbeid for å få til en god oppgaveløsning.
Styrken i dette er at hver skole best kjenner hvor skoen trykker,
svakheten ligger i at det er opp til hver skole å prioritere
dette arbeidet. Derfor arbeider Regjeringen for at utdannings- og
yrkesveiledning skal bli mer helhetlig og systematisk.
For å styrke koordinering, kvalitet
og tilgang på veiledning gjøres det nå forsøk
med Partnerskap for karriereveiledning i tre fylker. Partnerskapene
er forpliktende samarbeid mellom skoleeier,
NAV, voksenopplæring, arbeidsliv, høgskoler og
universitet. Erfaringene fra disse partnerskapene vil gi oss viktig
informasjon i forhold til veien videre.
Svært mange av dagens unge
benytter Internett som en hovedkilde til informasjon. Nettstedet
vilbli.no er en informasjonstjeneste som fylkeskommunene og Utdanningsdirektoratet
utvikler i fellesskap. Vi ønsker å styrke kvaliteten
på denne tjenesten. Tjenesten gir i dag informasjon til alle
som søker videregående opplæring,
og som står foran yrkes- og utdanningsvalg. I korte trekk
skal tjenesten nå framover utvikles til å gi
mer utdannings- og yrkesinformasjon, og til å gi bedre
veiledning for rådgivere, elever, lærere og foreldre.
I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet
er det satt av betydelige midler til kompetanseheving. Det er i
Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008
uttrykt at rådgivningstjenesten er et nasjonalt prioritert
område for kompetanseutvikling. I forslag til statsbudsjett
for 2007 videreføres en betydelig satsing på kompetanseheving.
Det er også foreslått økte
bevilgninger til tiltak for å bedre gjennomføringen
av den videregående opplæring.
En helhetlig satsing på dette området iverksettes
altså gjennom Kunnskapsløftet, gjennom oppfølging
av tiltak foreslått i tidligere nevnte rapport, gjennom
de prioriteringene vi gjør i budsjettet, og videre i sammenheng
med den kommende stortingsmeldingen. Dette har høy prioritet
i vårt departement.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:38:02]: Jeg vil takke statsråden for et grundig
svar, som jeg selvsagt merket meg.
Men jeg har fått oversendt et brev
med elleve punkter fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder og vil gjerne
få sitere ordrett fra ett av punktene der, og
jeg ber statsråden lytte og kommentere:
«Utdanningsrådgivningen
på ungdomsskolen må fungere på en slik
måte at den ikke «presser» eleven
til å velge en linje som ikke samsvarer med elevens
eget ønske. Selv om en slik rådgivning gitt av både
rådgivere og lærere er godt ment kan det føre
til at eleven havner på feil studievalg, og dermed faller
fra.»
Da blir mitt spørsmål: Bør ikke
utdanningsrådgivning og yrkesrettledning styrkes og forbedres
betraktelig i grunnskolen, slik at elevene får et bedre
grunnlag for å velge riktig utdannelse første
gang?
Statsråd Øystein
Djupedal [12:38:57]: Det er jeg helt enig i.
Jeg har også hatt gleden
av å treffe representanter fra Aust-Agder, som har lagt
fram dette for meg. Jeg må si at det var et nyttig møte.
Det gav meg nyttig informasjon om veien videre. Rådgivningstjenesten
er veldig viktig for å gi ungdom muligheten til å ta
kloke og riktige valg. Derfor bruker vi betydelige ressurser på kvalitetsheving
av rådgivningstjenesten.
Jeg vil også komme tilbake
til Stortinget med nye tiltak i den stortingsmeldingen som jeg refererte
til. Det er helt riktig, som representanten sier, i likhet med det
ungdommer i Aust-Agder og i hele landet sier, at rådgivningstjenesten
er en veldig viktig arena, ikke bare for å gi
råd, men for å gi kloke råd, kvalifiserte
råd, ikke minst en antydning om veien
videre. Det å presse ungdom til å ta valg de selv ikke ønsker,
vil jeg selvfølgelig sterkt fraråde, for motivasjon
er veldig viktig for å lykkes i en yrkeskarriere. Så hvis
rådgivere gir råd i strid med det eleven ønsker,
vil jeg si at det selvfølgelig er elevens valg som er det
avgjørende.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:39:58]: Jeg vil takke statsråden for et godt
svar, faktisk.
Jeg tror allikevel jeg vil vise til
nok et punkt og be statsråden lytte til dette brevet jeg
har fått fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder. Der står
det:
«Elevorganisasjonen
mener at elever som har behov for en mer praktisk rettet
opplæring må få muligheten til å starte
fagopplæring i bedrift, for
så å ta teoridelen senere, eller muligheten
til å gjennomføre hele yrkesopplæringen
som lærling.»
Da er mitt spørsmål ganske
kort: Hva er statsrådens synspunkter vedrørende
dette punktet i brevet fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder?
Statsråd Øystein
Djupedal [12:40:42]: Denne muligheten eksisterer allerede i dag.
Man har altså mulighet til å gå rett
ut i lære og ta teorien senere. Men det er klart
at for en videregående skole eller
for en fylkeskommune er det lettest at alle går
ett løp, noe som gjør at man får et volum
på elevene, at de går på videregående
skole i ett til to år og så ut i lære.
Men for mange skoletrette og teorileie elever
er det å starte på en byggeplass eller
på et verksted og så etter hvert bli
motivert til å ta mer kunnskap en måte å gjøre
det på som ligger der i dag, og som jeg selvfølgelig
oppfordrer både videregående
skoler og fylkeskommuner som skoleeiere å legge til rette
for.
Vi har heldigvis mange ulike prosjekt, også i regi
av norsk næringsliv, som viser at det å starte
på en byggeplass motiverer. Man får etter
hvert dyktige fagarbeidere på en litt mer utradisjonell
måte. Det ligger altså ikke beskrankninger
i lovverket når det gjelder dette, og det er helt opp til
fylkeskommunen selv å legge til rette for det. Jeg er veldig
enig i det som er utgangspunktet for spørsmålet: Én
som dropper ut av videregående skole,
er én for mye, så vi må sørge
for skreddersøm, slik at hver enkelt ungdom finner en karrierevei
som de lykkes i.