Odd Einar Dørum (V)[12:14:41]: Jeg ber om presidentens tillatelse til å ønske
statsråden godt nytt år! Deretter har jeg gleden
av å stille følgende spørsmål
til kunnskapsministeren:
«Er statsråden villig til å endre
forskriften til opplæringslova slik at forskriften eksplisitt
stiller krav til undervisningskompetanse og ikke bare
kompetanse «ved tilsetjing»?»
Statsråd Øystein
Djupedal [12:15:03]: La meg få lov til å returnere ønsket
om et godt og fredfylt nytt år for representanten Dørum.
Den mest betydningsfulle ressursen i utdanningssektoren
er menneskene som arbeider der, og kompetente ansatte er den viktigste
forutsetningen for god kvalitet på utdanningen. Det er også avgjørende
at lærerne har den riktige kompetansen sett i forhold til
det undervisningsansvaret de har.
I St.meld. nr. 16 (2006–2007), … og
ingen sto igjen, som jeg presenterte like før
jul, og som jeg regner med at representanten Dørum har
lest, drøfter vi aktuelle tiltak for å realisere
målsettingen om sosial utjevning gjennom utdanningssystemet.
Det står i meldingen:
«Det
er barn, unge og voksne med lite læringsstøttende
omgivelser som taper mest dersom praksis og utdanningspolitikk ikke
er tilstrekkelig kunnskapsbasert, fordi disse gruppene i større
grad enn andre er avhengige av ressursene og kvaliteten
i det offentlige utdanningssystemet.»
Av de tiltak som er nevnt i meldingen, står
en vurdering av nåværende lærerutdanning
og hvilke framtidskrav som skal stilles til lærere, helt
sentralt.
Det er riktig som Dørum trekker fram,
at dagens forskriftsbestemmelser om lærerkompetanse regulerer
hvilken kompetanse som kreves for å bli tilsatt som lærer.
I stortingsmeldingen har vi varslet en gjennomgang av disse bestemmelsene.
Helt konkret vil vi vurdere å innføre nye
krav til kompetanse for å undervise i sentrale fag på visse
trinn i opplæringen. Det kan f.eks. tenkes at det er riktig å stille
krav om større spesialisering hos lærere som skal
undervise i språk og i realfag på ungdomstrinnet.
Vi er i starten av dette arbeidet, så det
er foreløpig for tidlig å konkludere. Dessuten
må vi sørge for at det blir en nær sammenheng mellom
bestemmelser i forskriften om kompetanse og innholdet i lærerutdanningen
vår. Jeg vil derfor arbeide parallelt med disse to forhold.
Det vil også være
nødvendig å vurdere eventuelle forskriftsendringer,
og tidspunkt for slike, opp mot hvilke muligheter det i praksis
vil være for skoleeier til å rekruttere
lærere med ny kompetanse. Vi må altså ikke
stille oss slik at vi stiller krav i forskriften som det er umulig
for skoleeier å oppfylle fordi det ikke finnes
nok personale med slike kvalifikasjoner til de stillingene som skal
besettes. Det må også tas tilbørlig
hensyn til spesielle forhold som gjelder ved små skoler
som bare kan sysselsette
lærere med spesiell fagkompetanse i til dels svært
små stillingsbrøker.
Jeg nevner også at i det
arbeidet departementet nå er i gang med, vil jeg gjennom hele
prosessen sørge for nær kontakt med alle
berørte parter.
Odd Einar Dørum (V) [12:17:30]: Jeg er svært glad for at statsråden
understreker hvor viktig det er at lærerne er gode – at
de har god kompetanse. Hensikten med å fremme spørsmålet
er nettopp å få laget en forskrift
slik som spørsmålet antyder, sørge for
at det blir trykk på det slik at lærerne kan bli gode – dvs.
en god, bred og systematisk etterutdanning nå – trykk
på videreutdanning og gjerne, slik Venstre foreslår,
et kompetanseår, som nå er forpliktet utredet
av byrådet i Oslo, men også, som statsråden
var inne på, det som knytter seg til lærerutdanning.
Men før vi kommer til å få endret
på lærerutdanningen, som Venstre ønsker,
og som jeg har registrert at statsråden er åpen
for, er det helt avgjørende at vi har trykk på etterutdanningsoppleggene
våre, på videreutdanningsoppleggene våre.
Jeg vil bare be statsråden, gjennom presidenten,
se på om ikke nettopp det å legge
en slik forskrift skaper en ambisjon, som en deretter
forplikter seg på en systematikk for å nå,
gjennom god etterutdanning, god videreutdanning, til glede for lærere,
for skolen, elevene og hele samfunnet. Det er hensikten
med og tankegangen bak spørsmålet.
Statsråd Øystein
Djupedal [ 12:18:33]: Da NOKUTs evaluering av
lærerutdanningen kom, var dette forholdet som representanten
Dørum nå tar opp, et av de forhold som jeg allerede
i oppsummeringen tok tak i. Og vi har gjennom stortingsmeldingen … og
ingen sto igjen, som ble presentert like før
jul, problematisert det samme.
Men som representanten selvfølgelig
er kjent med, tar denne typen prosesser noe tid, både
dialog med partene og ved at vi har spesielle forhold
ved norsk skole – ikke minst har vi en veldig
desentralisert skolestruktur, med små skoler, som gjør
at det å innføre en forskrift uten videre
kan skape problemer. I tillegg må vi sørge for
at det finnes lærerkrefter til å besette disse
jobbene hvis vi innfører denne typen krav. Men det er svært
mange gode argumenter for å gjøre det,
og det er derfor jeg så veldig åpenlyst sier
at vi er i en prosess med dette.
Jeg registrerer også med
stor tilfredshet at skolens parter, altså Kommunenes Sentralforbund
og Utdanningsforbundet, som den største på lærersiden – og også elevene, forstår
jeg – ikke er fremmede for en sånn tanke.
Denne prosessen tror jeg har en egen dynamikk
som gjør at vi vil komme tilbake på et tidspunkt
med dette. Men jeg tror representanten Dørum med sin lange
politiske erfaring skjønner at denne type spørsmål
krever dialog.
Odd Einar Dørum (V) [12:19:38]: Jeg er definitivt opptatt av dialog, og dialogen
finner sted akkurat nå mellom statsråden
og meg.
Det er ikke en ukjent lovmetode i Norge
at vi setter et ideal inn i loven. Så må vi skaffe
oss planer og systematikk for å nå idealene. Det
som har bekymret meg så pass at jeg har stilt spørsmålet
så kontant og direkte nå, vel vitende om statsrådens
brede melding om skolen, er rett og slett de meldingene vi får
om hvordan etterutdanningen etter Kunnskapsløftet
varierer i landet. Det er noen steder hvor man får
en god del, og noen steder hvor man får mye mindre.
Jeg er selvfølgelig klar over at det
her har vært forskjell mellom innfasingsårene – skolelederne
skulle få sitt, lærerne skulle få sitt.
Men denne bekymringen, som tydeligvis handler om at det ikke
er nok trykk hos dem som har ansvaret lokalt – det er jo
der ansvaret ligger – på at kompetansen er viktig,
er det som har fått meg til å stille spørsmålet
om å vurdere denne forskriftsendringen direkte, og raskere
enn man rekker å gjøre det andre. Jeg må be
statsråden spesielt vurdere dette for å sikre
trykket på en forpliktende etterutdanning, for det er den
som skal sikre de lærerne vi har nå,
og ikke dem vi eventuelt skal utdanne etter
en reform i lærerutdanningen om noen år.
Statsråd Øystein
Djupedal [12:20:42]: Spørsmål knyttet til etterutdanning
av lærere og de store midlene som samfunnet nå stiller
til rådighet, har jeg svart på i Stortinget en
rekke ganger. Den bekymringen som en rekke representanter har gitt
uttrykk for, er en bekymring som jeg også deler,
i den forstand at vi tar tak i det og nå sammen med skoleeiere
og utdanningspersonale, særlig Utdanningsforbundet, er
i en dialog for å sørge for at vi blir
mer treffsikre på dette.
Mitt helt bestemte inntrykk
er at vi er i veldig god rute med dette. Stortinget har
nylig stilt nye 375 mill. kr til rådighet til etter- og
videreutdanning av lærere, knyttet til Kunnskapsløftet.
Det er nye fag i år som skal ha hovedfokus, men det er
riktig som representanten Dørum sier, at det i den første
runden var skoleledelse som var det viktigste. Nå er det
andre fag, ikke minst matematikk og språkfag,
det skal legges vekt på. Mitt veldig klare inntrykk er
at skolen er parat til dette. Når vi stiller så store midler
til rådighet, krever vi selvfølgelig også noe
tilbake, og det er at vi får dyktigere lærere,
som lærer ungene våre mer, noe som er skolens
hovedoppgave.