Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 2007 kl. 10

Dato: 14.02.2007

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Thore A. Nistad (FrP) [12:14:09]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Anbud på Gjøvikbanen har vært en suksess og trafikkøkningen fra høsten 2005 til høsten 2006 har vært meget stor. I gjennomsnitt var økningen på 15 pst., og det viser at anbud og satsingen på Gjøvikbanen har fungert.

Vil statsråden medvirke til at Gjøvikbanen ytterligere kan forbedres med bl.a. krysningsspor, strømforsyning m.m. slik at kjøretiden kan kortes ned?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:14:41]: Opplegget for betring av togtilbodet på Gjøvikbana har vore vellukka. I rammeavtala som staten no har inngått med NSB for dei neste fira åra, har vi framforhandla eit driftsopplegg med stive ruter gjennom heile dagen òg for andre jernbanestrekningar, tilsvarande driftsopplegget som gjeld for Gjøvikbana.

Hovudutfordringane for ei ytterlegare betring av togtilbodet på Gjøvikbana ligg i jernbaneinfrastrukturen. Eit nytt kryssingsspor eller forlenging av kryssingsspor mellom Grefsen og Roa er ynskjeleg for å redusere reisetida og auke kapasiteten både for godstrafikken mot Bergensbana og persontrafikken mot Gjøvik. Det ligg ikkje inne planar om utbygging av eit slikt kryssingsspor i Jernbaneverket sitt handlingsprogram for NTP-perioden 2006–2009. Etter påtrykk frå ordføraren i Nittedal og i lys av kapasitetsutfordringane for godstrafikken på Gjøvikbana mellom Oslo og Roa har eg likevel bede Jernbaneverket føreta ei særskilt vurdering av behovet for eit kryssingsspor ved Jenserud.

Etter Jernbaneverket si vurdering er dagens straumforsyning god nok til gjeldande togtilbod. Jernbaneverket samarbeider òg gjennom Jernbaneforum Gjøvikbanen med Oppland fylkeskommune og kommunane langs bana om kortsiktige tiltak som omfattar oppgradering av stasjonar, knutepunktutvikling og betre koordinering mellom buss og tog samt innfartsparkering.

Gjennomsnittleg reisetid på strekninga mellom Oslo og Gjøvik er i dag om lag to timar. For å oppnå ei reisetidsinnkorting med om lag 30 minutt, er det nødvendig med ei omfattande oppgradering av bana, medrekna straumforsyninga. Konkrete tiltaksplanar vil verte vurderte i samband med arbeidet med rulleringa av Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019 med tilhøyrande handlingsprogram frå Jernbaneverket. Stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan 2010–2019 skal etter planen leggjast fram for Stortinget i slutten av 2008.

Thore A. Nistad (FrP) [12:16:44]: Jeg takker for svaret. Jeg er veldig fornøyd med at statsråden vil gripe fatt i dette.

Enkelte stasjoner på Gjøvikbanen har jo hatt en økning på hele 40 pst. Ved å ha lagt ut banen på anbud har staten spart en god del millioner, og i tillegg har vi fått en økning på 40 pst. i antall avganger. Gjøvikbanen har altså vært et gode for staten, som har spart penger, og den har vært et gode for de reisende.

Jeg er glad for det ene krysningssporet som statsråden her nevnte. Men ligger det inne noen forespørsler om at det kan komme krysningsspor andre steder – jeg tenker lenger nordover – for det er et faktum at togene veldig ofte blir stående på grunn av at de venter på motgående tog? Det er jo da kun på kortere strekninger man står og venter inne på stasjonene. Man mangler krysningsspor flere steder.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:45]: Denne regjeringa har ei storstilt satsing på jernbane. Me doblar løyvingane til infrastruktur med 50 pst., i motsetnad til Nistad sitt parti, Framstegspartiet, som ynskte å kutte post 30, investeringar, med 850 mill. kr. Derfor bør dei som brukar Gjøvikbana, vere glade for at me har ei raud-grøn regjering som satsar, og som òg sjølvsagt skal sjå på moglegheita for kryssingsspor lenger nord. Med Framstegspartiet sitt kuttforslag er det lite truleg at nordre delen av Gjøvikbana hadde vorte prioritert høgst. Oppgradering av jernbana ville vel ha vorte ein fjern og urealistisk draum.

Eg er glad for Nistad sitt engasjement, trass i budsjettframlegget. Eg er glad for at me har utolmodige stortingspolitikarar som pustar oss i nakken for å sikre at me stendig får eit betre jernbanetilbod, som òg Regjeringa arbeider intensivt med.

Thore A. Nistad (FrP) [12:18:51]: Nå er ikke dagens statsråd fra Fremskrittspartiet!

Det som er tilfellet med Gjøvikbanen, som jeg prøvde å si i mitt forrige spørsmål, er at til tross for at anbudet var mye lavere enn tidligere, fikk vi i tillegg 40 pst. økning i antall avganger. Det ble altså en formidabel besparelse og bedring ved at Gjøvikbanen ble lagt ut på anbud. Det er en kjensgjerning. Nå har statsråden stoppet videre anbudsprosesser.

Det ligger enorme innsparingspotensialer ved å endre på de tilbudene som er i dag. Istedenfor bare å betale ut penger til NSB, kan man legge strekninger ut på anbud, slik som man har gjort med Gjøvikbanen. Vil ikke statsråden tenke i disse baner, slik Fremskrittspartiet gjør, for å frigjøre midler, slik at vi kan bruke disse midlene på annen infrastruktur?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:19:47]: Som eg sa, skal folk som brukar jernbane i dette landet, vere glade for at me har ei raud-grøn regjering og ein statsråd frå ei slik regjering og ikkje frå Framstegspartiet.

Framstegspartiet hevdar det synet at jernbana kan gå utan statlege tilskotsmidlar her i det sentrale austlandsområdet. Det er jo heilt feil. Me brukar ein stor del av dei 1,5 milliardar kr me kjøper tenester frå NSB for, nettopp i intercityområdet og i nærtrafikkområdet til Oslo.

Når det gjeld konkurranseutsetjing, har eg heile tida vore klar på at Gjøvikbana fungerer godt. Me innfører no stive ruter på mange andre strekningar. Me aukar kapasiteten i neste fireårsperiode med inntil 15 pst. i rushtida i nærtrafikken til Oslo, noko som folk heilt klart vil merke. Det er òg mange andre forbetringar som ligg inne i den avtala som me no har inngått med NSB, der Regjeringa satsar på å kjøpe tenester samstundes som me har ei storsatsing på infrastruktur, drift og vedlikehald i tida framover.