Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:16:16]: «Klimautfordringene vi står overfor er meget store, en global oppvarming er ikke til å unngå. Dette er bl.a. godt dokumentert i FNs klimapanel sin siste rapport. Norge har satt seg et maksimumsmål på 2 C for den globale temperaturstigningen.

Hvilken strategi har Regjeringen for klimatilpasningstiltak?»

Statsråd Helen Bjørnøy [12:16:40]: Klimakonvensjonens langsiktige mål er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som hindrer farlige menneskeskapte påvirkninger av klimasystemet. Regjeringen har konkretisert dette gjennom å arbeide for at den globale temperaturøkningen må holdes under 2 C. Dette vil kreve store reduksjoner i klimagassutslippene både nasjonalt og internasjonalt.

Jeg vil i løpet av våren komme tilbake til Stortinget med en egen melding om tiltak for å begrense framtidige norske klimagassutslipp.

Parallelt med arbeidet for å redusere utslipp må vi likevel forholde oss til at vi vil oppleve store klimaendringer i det kommende århundret. Drivhuseffekten er et faktum, noe som skyldes alle klimagassutslippene som allerede har funnet sted siden industrialiseringen.

Samfunnet må tilpasse seg disse endringene. Klimaendringene vil berøre nær sagt alle samfunnssektorer, på både nasjonalt og lokalt nivå. Ulike sektormyndigheter har gjennom sitt eget lovverk ansvar for og mulighet til å tilpasse sine virksomheter til klimaendringene. Mange myndigheter, både nasjonalt og lokalt, har allerede arbeidet lenge med den samfunnsmessige tilpasningen til endringene, bl.a. gjennom arealplanene etter plan- og bygningsloven.

Det er den senere tiden utviklet betydelig ny kunnskap om klimaendringene. IPCC’s siste rapport viser med større sikkerhet enn tidligere hvilke store konsekvenser klimagassutslippene kan få for bl.a. temperatur, havnivå og snøsmelting. Gjennom forskningsprosjekt har vi fått ny kunnskap om hvilke endringer vi kan forvente oss her i Norge og i våre nærområder. Den nye kunnskapen som utvikles, tas allerede kontinuerlig i bruk av både kommuner og statlige myndigheter i f.eks. veg- og vassdragssektoren i deres planleggingsarbeid.

Selv om mange myndigheter allerede har kommet langt i arbeidet med å planlegge tiltak for å møte utfordringene som endringene vil medføre, gjenstår fortsatt arbeid med å samordne kunnskap, bevisstgjøring og tiltak på tvers av sektorene. I nært samarbeid med Justisdepartementet forbereder jeg derfor nå utarbeidelse av en bred strategi for tilpasning til klimaendringer. Denne strategien skal sørge for at kunnskapen om klimaendringene når ut til alle kommuner og berørte sektormyndigheter, og at vi sammen gjennomfører de nødvendige tiltak for å møte de store klimautfordringene vi står overfor.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:20:06]: Jeg takker for svaret.

Vi er sårbare. Klimaet vil gi oss noen utfordringer. Vi får økt temperatur, et fuktigere klima, ekstremvær eller et mer ustabilt vær, og dette gir oss noen utfordringer i forhold til samfunnssikkerhet, infrastruktur og beredskap.

Det er en utfordring hele tiden å klare å dimensjonere samfunnsutviklingen slik at vi tar inn over oss de utfordringene vi vil møte om noen år. Jeg er glad for at statsråden nå sier at hun vil komme med en bred strategi, som hun jobber med sammen med Justisdepartementet, for utfordringen er jo at dette må stå høyt på den politiske dagsordenen.

Da blir mitt oppfølgingsspørsmål: Når vil en slik bred strategi foreligge? Statsråden sier at man vil være i kontakt med kommunene og sektorene dette angår. Men hvordan vil statsråden informere også hvermannsen om en slik bred strategi, slik at vi alle tar det ansvar vi har som aktive deltakere i samfunnet?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:21:11]: Jeg tror det er viktig å se at når det gjelder klimautfordringene, både de utfordringene vi står overfor i forhold til framtidens utslipp, og også de endringene vi må gjøre på bakgrunn av de utslippene som allerede har forekommet, må vi ha en bred oppmerksomhet på det. Det er ikke bare ett svar på det spørsmålet representanten stilte. Det ene er at vi, som sikkert mange har fått med seg, allerede er i gang med en stor klimakampanje nettopp overfor hvermannsen, for å gjøre enda flere i befolkningen oppmerksom på hvilke utfordringer vi står overfor.

I tillegg er det slik at denne strategien som vi jobber med, også handler om kontinuerlig å implementere den kunnskapen vi får, i forhold til plan- og bygningslov, i forhold til kommunenes arealplaner, i forhold til samferdsel osv. Vi må altså kontinuerlig implementere den kunnskapen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:22:14]: Jeg ønsker da å gjenta mitt spørsmål om når en slik bred strategi vil foreligge, før jeg går videre i perspektiv. Det går jo an å se det som positivt at Norge vil få det varmere. Landbruket kan produsere mer, vi får flere varme somre, men høyst sannsynlig vil ikke denne temperaturøkningen gi oss noe vedvarende bra klima.

Men det er et poeng at vi isolert sett kanskje kan oppleve noen positive ting i Norge, mens mange i den store verden vil få en tøffere hverdag. Havnivået vil stige, vi vil få hetebølger, tørke og flom. Vi kan klare å tilpasse oss disse utfordringene, men det er mange land og mange mennesker som ikke klarer en slik klimautfordring, og mitt spørsmål blir da: Hva vil statsråden gjøre i den globale sammenhengen for at Norge også her tar et lederansvar ved de utfordringene som klima og klimatilpasningstiltak innebærer?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:23:25]: Det var mange spørsmål representanten her trakk inn. Jeg vil bare stikkordsmessig nevne noen av dem. Det ene, klimatilpasning, er et av de temaene som drøftes i de internasjonale klimaforhandlingene, slik at tilpasningsproblemet står i fokus i internasjonale sammenhenger, hvor Norge har spilt en aktiv rolle og fortsatt vil gjøre det. Det andre er at det jo er helt riktig som representanten sier, at det er de fattigste, de mest sårbare på denne kloden, som har de største utfordringene knyttet til konsekvensene av flom, tørke osv., og som også er mest utsatt i forhold til tilgangen på både rent vann og mat og dermed også redselen for å bli sendt på flukt for å kunne livnære seg. Men jeg har også lyst til å si at vi nok står overfor en del endringer også i Norge, som vi enda ikke vet konsekvensene av, og her vil jeg komme tilbake til Stortinget.