Inger Løite (A) [10:02:45]: (ordfører for saken): Årsmeldingene dreier seg om året 2005, som er gitt benevnelsen «Personvernåret 2005», bl.a. på bakgrunn av at det er 25 år siden personlovgivingen og Datatilsynet ble etablert.

I 2005 ble det gjennomført omfattende undersøkelser av befolkningens og virksomheters kunnskaper og holdninger til personvern. Undersøkelsen viser at befolkningen i særlig grad har stor tillit til offentlige organers behandling av personopplysninger. Dette er isolert sett positivt. Både offentlig og privat sektor må ha som siktemål at tilliten til forsvarlig behandling av personopplysninger også i framtiden er høy.

Det er som sagt positivt at befolkningen har stor tillit til at personopplysninger behandles forsvarlig, men om vi ser på graden av etterlevelse av loven, er det grunn til å stille spørsmål om de som behandler personopplysningene, har gjort seg denne tilliten verdig. Det ser ut som det kan være et misforhold mellom graden av tillit hos befolkningen og graden av etterlevelse av personvernloven både hos offentlige og private aktører. Selv om befolkningsundersøkelsen viser at ansatte og arbeidsgivere stort sett er enige om hva som er akseptabel overvåking på arbeidsplassen, er det viktig at Regjeringen sørger for en klarere lov- og forskriftsregulering av dette området.

Bruken og kommersialiseringen av tjenester på Internett med mulighet for å ta betalt for tjenester over nettet fører til et behov for å identifisere betaleren. Dette er en viktig og forutsigbar utvikling av digitale tjenester, men det stiller oss også overfor viktige utfordringer på personvernområdet. Blant annet ser vi at identitetstyveri synes å være et økende problem. Dette kan henge sammen med at det blir stadig mer vanlig å måtte oppgi personopplysninger ved bl.a. kjøp av tjenester.

I forlengelsen av at det stadig blir vanligere å oppgi personopplysninger ved kjøp av tjenester, forsvinner også anonyme alternativer. Komiteen har i innstillingen pekt på Datatilsynets innvendinger mot helautomatiske bomstasjoner der det ikke eksisterer anonyme alternativer. Det er vanskelig å se at det eksisterer velbegrunnede og påtrengende hensyn som taler for å gjøre unntak fra retten til anonym ferdsel i forbindelse med bomstasjoner.

Det er nødvendig med en bred, sektorovergripende debatt om muligheten for anonym aktivitet, og komiteen støtter en utredning av ulike tiltak for å sikre anonyme løsninger, slik Regjeringen legger opp til i St.meld. nr. 17 for 2006–2007, Eit informasjonssamfunn for alle. Regjeringen har varslet at en parallelt med dette arbeidet vil sette i verk andre nødvendige tiltak, med bl.a. fokus på retten til å være anonym og utvikling av løsninger som sikrer en slik rett til anonymitet, der dette er tjenlig og identifikasjon ikke er nødvendig. Regjeringen vil også ha tiltak for å stimulere til bruk og utnytting av teknologi på andre måter som styrker personvernet, bl.a. med bruk av såkalte personvernfremmende teknologier.

Regjeringen varsler i St.meld. nr. 17 at den vil nedsette en personvernkommisjon. Personvernkommisjonen skal ta for seg personvernets sårbare stilling i møte med den teknologiske utviklingen og komme med forslag som skal styrke personvernets stilling.

Det er selvsagt grunn til å gi honnør til Lars Sponheim og Odd Einar Dørum for initiativet til en personvernkommisjon gjennom et representantforslag. Det er også viktig at vi nå har en regjering som tar personvernsspørsmål på alvor, og som er romslig nok til å lytte til gode forslag fra andre.

Rolf Reikvam (SV) [10:07:29]: Først: Gratulerer med dagen, spesielt til alle jenter!

Årsmeldinger er ikke det som vanligvis inviterer til de mest spennende politiske debatter. Som oftest blir årsmeldinger brukt til å bekrefte egen politisk fortreffelighet, eller til å legge skylden på forgjengerne.

Antall tilsyn de siste årene har økt omvendt proporsjonalt med deregulering og avpolitisering. Det startet allerede på slutten 1970-tallet og skjøt fart inn på 1980- og 1990-tallet. Det er åpenbart at selv de mest ihuga liberalistene ikke tror på Adam Smiths «skjulte hånd». Det trengs en åpen hånd som kan kontrollere og rette opp der den skjulte hånden ikke fungerer.

I motsetning til en del andre tilsyn er ikke Datatilsynet et direkte resultat av dereguleringsprosessen, men like mye en konsekvens av globaliseringen og ikke minst den nye teknologien, som har åpnet helt nye måter å registrere, samle inn og lagre data og informasjon på. Datatilsynet var 25 år i 2005. Det er grunn til å gi ros for måten de markerte jubileet på. Boken «Fra tillit til kontroll» er det grunn til å lese, det er en bok til å bli klok av. Boken burde være obligatorisk lesning for alle som er opptatt av menneskerettigheter, personvern og demokrati.

Gjennom kameraovervåking og elektroniske spor er vi hver dag utsatt for et system der Storebror ser deg. Mange av oss opplever dette som ubehagelig. Det er ubehagelig fordi det oppleves som en trussel mot vår integritet og den private sfære.

Komiteen var i forrige uke i USA. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av en dag vi ble kontrollert og gjennomlyst. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av en dag vi måtte identifisere oss for å bekrefte hvem vi var.

Kontrollen og kameraovervåkingen har økt kraftig de siste fem–seks årene, også i vårt samfunn. Jeg registrerer også at flertallet av det norske folk aksepterer økt kameraovervåking. Begrunnelsen er kriminalitetsbekjempelse og frykt for terror. Det er et tankekors at den fryktelige situasjonen som vi hadde i USA 11. september 2001, ikke ble forhindret til tross for den omfattende overvåking og kontroll som var i forkant.

Denne utviklingen er skremmende, og den er ubehagelig av flere grunner. Den er ubehagelig fordi vi alle oppfattes som potensielle terrorister, og den er en trussel mot demokratiet. Den er ubehagelig fordi noen av oss opplever dette som en trussel mot vår integritet, og at det tråkkes på vår private sfære.

Det liberale demokratiet forutsetter at personvernet respekteres. Hvis vi ikke har en privat sfære, har vi ikke et område der vi kan søke å forme egne meninger og synspunkter. Personvernet er selve livsnerven i demokratiet. Et av de tydeligste kjennetegn på det totalitære samfunn er invasjonen av den private sfære. De totalitære samfunn vi kjenner fra vår egen nære historie, hadde ikke de samme sofistikerte måter å kontrollere, sjekke og angi på som dagens teknologi åpner for. Det er desto mer skremmende å tenke på hva som kan skje hvis den demokratiske kontrollen svekkes og all informasjon og innsamlet data kommer i hendene på folk som har andre mål for samfunnsutviklingen.

Mitt poeng med dette innlegget er å understreke at det finnes en grense for hvor demokratiet i forsvaret for demokratiet tar i bruk udemokratiske virkemidler, virkemidler som tilhører andre typer samfunn. Tråkker vi over den grensen, er veien åpen for det totalitære samfunn. Jeg vet ikke hvor den grensen går, og hvor vi står i forhold til den grensen i dag, men det er viktig at vi hele tiden har en debatt og er opptatt av dette for å se hvor grensen går, og diskuterer og er våkne og slår ring om demokratiet. Vi må også holde debatten om personvernet, demokratiet og menneskerettighetene levende.

Derfor synes jeg det er bra at vi får en personvernkommisjon som skal være med på å holde debatten levende og holde debatten i gang. Men det er først og fremst vår oppgave som politikere å holde debatten om personvern, menneskerettigheter og demokrati levende.

Vera Lysklætt (V) [10:13:28]: Et sterkt personvern har vært en viktig sak for Venstre i mange år. Personvern er en viktig del av enkeltmenneskets frihet, og uten en bevisst personvernpolitikk kan vi havne i et totalovervåket samfunn.

Jeg er derfor glad for at en samlet komite registrerer at et økt krav til å oppgi personopplysninger i stadig flere tilfeller fører til at anonyme alternativer forsvinner. En samlet komite kan ikke se at det eksisterer velbegrunnede og påtrengende hensyn som taler for å gjøre unntak fra retten til anonym ferdsel. Vi i Venstre er også glad for at komiteen mener det er behov for en bred sektorovergripende debatt om retten til anonym ferdsel.

Jeg vil ta opp et særskilt tema som også har med anonymitet å gjøre, og det er datalagring. Jeg fremmer i dag et forslag som gjelder EUs datalagringsdirektiv. Dette direktivet vil kunne få stor betydning for den grunnleggende retten til å kommunisere anonymt. Venstre er bekymret for at en eventuell implementering av dette direktivet vil gripe inn i både personvernet og ytringsfriheten.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt 15. mars i fjor. Direktivet pålegger telefon- og Internett-leverandører å lagre trafikk- og lokaliseringdata i minst seks måneder og maksimalt i to år.

Når personvern blir satt opp mot andre goder, viser det seg som oftest at personvernet må vike. I de aller fleste saker hvor personvernet presses, har en jo gode hensikter. Det gjelder også datalagringsdirektivet. Formålet bak direktivet er å bekjempe kriminalitet og terror. Arbeidet med direktivet startet etter de grusomme bombeangrepene i Madrid og London.

Venstre innser at det er vanskeligere å være personvernvennlige i praksis enn i teorien. Vi innser også at personvern av og til må vike i kampen mot terror og organisert kriminalitet. Vi mener imidlertid at datalagringsdirektivet går altfor langt i å gripe inn i vanlige borgeres frihet. På denne bakgrunn fremmer jeg forslag om at Regjeringen ved en implementering av datalagringsdirektivet må sørge for at opplysningene ikke skal lagres i mer enn seks måneder. Med dette tar jeg opp mitt eget forslag.

Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:16:25]: For halvtanna år sidan vart det gjennomført ei større personvernundersøking. Datatilsynet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet stod bak den, og det var Transportøkonomisk institutt som gjennomførte undersøkinga. Den viste at veldig få av oss tenkjer særleg over at det vert samla inn opplysningar om oss, eller vi bryr oss faktisk ikkje om det. Det er stor tiltru til at behandlinga av personopplysningar i offentlege organ og private verksemder faktisk går føre seg på ein ordentleg måte. Samtidig er det lita forståing for at kvar enkelt sjølv må ta eit aktivt ansvar når det gjeld å ta vare på eige og andre sitt personvern. Det er kanskje ikkje så rart. For det er vanskeleg for den enkelte å sjå kva risiko som finst for innsamling og misbruk av personopplysningar.

Personvernundersøkinga dokumenterte at dei fleste av oss må verte meir bevisste på, og få betre kunnskapar om, elektroniske spor og personvern. Folk må rett og slett i større grad få hjelp til å kunne ta ansvar for sitt eige personvern og vise respekt for andre sitt.

Dette er bakgrunnen for at Regjeringa har auka budsjettet til Datatilsynet med 2 mill. kr til kommunikasjonstiltak for å auke merksemda og spreie kunnskap om personvern, rettar og plikter. Då Datatilsynet fekk desse pengane, gav eg signal om at eg forventa at dei skulle prioritere arbeidet retta mot barn og unge. Datatilsynet har difor i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet utvikla ein eigen nettstad på «dubestemmer.no». Kampanjen var eg med og lanserte den 29. januar i år. Den er retta mot ungdom på 15–16 år, og mottoet er altså «du bestemmer».

Materiell vart sendt ut til alle ungdomsskular og vidaregåande skular i landet, og det vart trykt opp 60 000 brosjyrar, plakatar – kampanjenettstad er etablert, filmar er laga osv. Allereie etter ein månad er lageret tomt, og Datatilsynet må altså trykkje opp nytt materiell. Tilbakemeldingane frå skulane er at det er eit stort udekt behov for informasjon om temaet. Skulane har tinga undervisningsopplegg ikkje berre til den målgruppa vi hadde spissa det inn mot, men faktisk til heile ungdomsskulen og alle klassar i vidaregåande skule. Nokre skular har tinga opp til 20 klassesett. Det seier noko om eit enormt behov for å få kampanjar på dette området.

Materiellet tar føre seg alvorlege personvernproblemstillingar, men gjer det på ein humoristisk måte, slik at ungdom kan kjenne seg igjen i problemstillingane. Ikkje minst har ungdom sjølve vore med og utforma materiellet. Vi laga eit utkast, og så hadde vi eit samarbeid med ein 10. klasse på ein ungdomsskule ved Lillestrøm, som var med og bidrog aktivt til at vi fekk språket riktig, at vi fekk dei rette eksempla. For det nyttar ikkje å kome med eit «ovanfrå og ned»-brosjyremateriell frå staten på dette området. Det må treffe ungdommen for at dei sjølve skal kunne vere med og ta eit aktivt ansvar for sitt eige personvern.

På den andre sida viste undersøkinga at bedriftene sjølve er for dårlege på merksemd rundt sitt ansvar for personvern, så dei 2 mill. kr skulle gå både til barn og unge, i hovudsak, og til ein kampanje retta inn mot verksemdene. Dette har Datatilsynet òg fått utarbeidd no, omfattande rettleiingsmateriell om internkontroll og informasjonstryggleik i verksemdene, som no ligg tilgjengeleg på Datatilsynet si heimeside, i tillegg til at dei skal ha ein del aktive informasjonskampanjar.

Arbeidet med å få oppretta fleire personvernombod har òg vore intensivert i heile 2006. Det har vore ein markant vekst i talet på ombod i forhold til dei 19 som er omtalte i stortingsmeldinga. Per 26. februar i år er det oppnemnt heile 64 personvernombod. Fleire av desse representerer fleire verksemder, slik at talet på verksemder med personvernombod er vesentleg høgare. Det er all grunn til å rose Datatilsynet òg for denne sterke satsinga på det området, som har gitt resultat.

Personvernundersøkinga viste at folk som har vore utsette for personvernkrenkjande tiltak, er meir skeptiske enn andre til korleis personvernet vert vareteke. Tilfelle av såkalla identitetstjuveri understrekar alvoret i det. Debatten som har versert i media dei siste vekene, viser at til og med opplysningar som det er teieplikt for, kan falle på andre dersom tryggleiken eller haldningane til dei som sit med opplysningane, ikkje er gode nok. Saka trur eg har vore ein tankevekkjar for mange og er eit godt døme på at berre det å lagre personopplysningar i seg sjølv kan utgjere ein personverntrussel, særleg med tanke på at det i stadig større grad vert mogleg å identifisere personar i samband med ulike betalingsløysingar.

Difor er det viktig å få ein debatt om utfordringane for personvernet, bl.a. om retten til å vere anonym, som fleire av representantane har vore inne på i sine innlegg. Der opplysningar av ulike årsaker bør eller må lagrast, vil det dessutan vere viktig å sjå nærmare på ulike typar tilgangsavgrensingar eller logging av kven som har vore inne og sett på opplysningane. Denne og fleire andre viktige utfordringar for personvernet er omtalte i St.meld. nr. 17, Eit informasjonssamfunn for alle, som også saksordføraren viste til.

Som kjent er eg i ferd med å opprette ein kommisjon, bl.a. med bakgrunn i eit forslag frå Venstre her i Stortinget i fjor. Eit av mine ynske for kommisjonen er at den skal medverke til å auke merksemda rundt utfordringane knytte til personvernet, og at den skal gjere ei heilskapleg vurdering av personvernutfordringane, særleg på bakgrunn av den teknologiske utviklinga. Arbeidet til kommisjonen skal gi oss eit godt grunnlag for å vurdere konkrete forslag til korleis vi skal ta vare på personvernet, anten det gjeld å ta i bruk ny teknologi eller korleis dagens verkemiddel kan brukast endå meir effektivt.

Så til slutt berre to ord om forslaget frå Venstre, som er lagt fram i salen i dag. Det er ikkje tvil om at datalagringsdirektivet gir oss utfordringar. Intensjonen med forslaget er det veldig viktig at vi har med oss i vurderinga av direktivet. Regjeringa er i gang med det arbeidet no. Eg vil berre seie at vi tek desse signala og denne haldninga til direktivet – som ein kan vere einig eller ueinig i – med oss i det arbeidet som Regjeringa no held på med sluttføringa av, og så får vi kome tilbake til Stortinget på eigna måte og melde tilbake om det.

Kari Lise Holmberg (H) [10:23:40]: Fra Høyres side vil jeg bare understreke at vi imøteser personvernkommisjonens arbeid. Dette er et viktig felt, og det blir ikke mindre viktig framover. I så måte er jeg langt på vei enig i mye av det Rolf Reikvam sa i sitt innlegg.

Når jeg nå bad om ordet, er det fordi Venstre har lagt fram et forslag her i salen i dag. Med henvisning til statsrådens svar synes vi det vil være riktig at man kommer tilbake til Stortinget med dette etter en behandling i Regjeringen – og i stortingssammenheng – og vi vil anbefale Venstre å gjøre dette forslaget om til et oversendelsesforslag. Hvis vi skal måtte stemme over det i dag, vil vi måtte stemme imot.

Rolf Reikvam (SV) [10:24:42]: Det er til Venstres forslag.

Jeg synes det er et godt forslag. La meg si det på den måten at jeg er enig i intensjonen, og jeg er også for egen del enig i ordlyden i forslaget. Men slik situasjonen er nå – denne saken er til behandling i Justisdepartementet – ville det være fornuftig å gjøre dette om til et oversendelsesforslag. Jeg håper inderlig at Venstre vil gjøre det, for det ville være fryktelig dumt, både ut fra mitt ståsted og tydeligvis også ut fra andres ståsted, om dette skulle bli nedstemt her i salen. Hvis det – ut fra det som er sagt, og som forhåpentligvis vil bli sagt, i løpet av debatten – blir et oversendelsesforslag, som vi sender over til departementet bør det være et rimelig klart og tydelig signal til departementet om hvorledes de bør forholde seg til dette direktivet. Så min oppfordring til Venstre er at de gjør dette forslaget om til et oversendelsesforslag.

Som sagt er jeg veldig enig i intensjonen – det som ligger i forslaget. Det følger som en naturlig konsekvens av det jeg sa i mitt hovedinnlegg.

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:26:02]: Jeg vil først understreke at jeg slutter meg fullt ut til det som SVs hovedtalsperson, Rolf Reikvam, har sagt, men jeg har noen supplerende kommentarer.

Vi lever jo i en tid der personvernet knapt har hatt trangere kår. Det synes jeg ble illustrert ganske godt for en tid siden da tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik skulle reise til Ålesund – tror jeg det var – med flyet for å lansere sin bok «Et liv i spenning». Han ble stoppet i kontrollen og fikk beslaglagt en flaske med barberskum, som man angivelig kan lage bomber av.

Jeg tror at noen hver etter hvert har opplevd det til dels absurde når vi går gjennom kontroller på flyplasser, der alle og enhver nå framstår som mulige attentatpersoner som må kroppsvisiteres, slik at man snart begynner å fornemme at de ulike vaktene tar på seg gummihansker for også å sjekke kroppens hulrom.

Det er klart at når man sammenlikner det som er i ferd med å skje på flyplassene før vi skal fly, og det at vi kan gå om bord på danskebåten, noe jeg håper at vi fortsatt vil kunne gjøre, og ta med oss hva det måtte være i de mengder vi måtte ha lyst til – for den saks skyld også de mest intrikate våpen, og sprengstoff, om man måtte ha lyst til det – er en del av de sikkerhetstiltakene vi står overfor i dag, rene absurditeter i en tid preget av en slags kollektiv paranoia. Det må vi tørre å ta en debatt om, slik at sikkerhetstiltakene står i et rimelig forhold til den faren vi faktisk utsettes for, eller er i ferd med å skape et inntrykk av at gud og hvermann utsettes for. For på et eller annet nivå, knyttet opp mot den ressursbruken vi står overfor, er jo dette nødt til å nå en yttergrense. Det kan ikke være slik at en fjerdedel av norske ansatte til slutt skal være ansatt i Securitas eller andre sikkerhetsselskap. Snakker man med norske flygere, påpeker de jo at en del av disse sikkerhetstiltakene virker mot sin hensikt. De bidrar kanskje til å gjøre det mer utrygt, og ikke mer trygt, å fly, rett og slett fordi den kommunikasjonen som skal være mellom ansatte i flyselskapene, ikke lenger går på normalt vis og med åpne dører, hvis noe uventet skulle skje.

Jeg tror at Datatilsynet som organ spiller en nøkkelrolle ved å påpeke en del trekk i samfunnsutviklingen som er særdeles uheldige. Derfor er vi nødt til å gi Datatilsynet mulighet for større gjennomslag for sine innsigelser enn de har i dag. Nå er det slik at man bruker denne ene dagen til å presentere årsrapporten og påpeke at det er viktig med Datatilsynet, hvorpå vi bruker de 364 andre dagene i året til å gjøre akkurat det motsatte av de anmerkningene Datatilsynet måtte ha med hensyn til advarsler om hva slags samfunn vi er i ferd med å gå inn i. Mye av dette er bestemt utenfor landets grenser på en slik måte at vi har lite vi skulle ha sagt. Det er viktig at vi har nasjonale føringer som gjør at det er en balanse mellom de tiltakene som gjennomføres, og det som faktisk er fornuftig ut fra den reelle faren vi måtte stå overfor.

Vera Lysklætt (V) [10:29:32]: Venstre ønsker at vi voterer over dette forslaget i dag. Vi frykter at direktivet blir implementert uten at en tenker nøye gjennom de personvernmessige følgene. Venstre ønsker derfor at Stortinget allerede nå skal gi et klart signal om at omfanget av direktivet må være så lite som mulig. Derfor har vi foreslått at direktivets minimumslagringstid blir den lovlige maksimale lagringstiden i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.