Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [11:02:21]: (ordfører for saken): Personalsituasjonen i skolen er sentral for at man skal nå målene for skolen. Som saksordfører kan jeg slå fast at det er full enighet i komiteen om at rekrutteringen til skolen er en helt sentral utfordring. Den er kompleks, og utviklingen påvirkes av mange faktorer. For alle anses læreren å være skolens og elevenes viktigste ressurs, som må ha en status og få en fokusering som gjør at lærerens status står i stil med den sentrale rollen han har.

I dokumentet foreslås dette møtt med egne forpliktende rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere, først i videregående opplæring og så i grunnskolen. Det pekes på Utdanningsforbundets aldersstatistikk for lærere, som er en sentral indikator på at dette er en alvorlig utfordring.

Departementet støtter seg til de framskrivninger av lærersituasjonen som SSB foretar, sist gjort i 2005. En samlet komite ber departementet framskynde en ny framskriving fra SSB og ber om at denne ses i lys av det økte timetallet som er varslet i grunnskolen.

En samlet komite retter også fokus mot at ungdomstrinnet i skolen har hatt «for lite fokus i forhold til sin egenart», og at det må jobbes for å gi de elevene som kommer til kort teoretisk, en mer praktisk orientert skolehverdag. Det kan bidra til å løse frafallsproblematikken i videregående opplæring, som vi akkurat diskuterte.

Høyre støtter forslagsstillernes ønske om forpliktende rekrutteringsplaner. Den aldersfordeling som framkommer i dokumentet, og signalene fra forskjellige organisasjoner viser at utfordringen er stor og mangslungen. Den spenner fra å utvikle en seniorpolitikk i skolen, som går på å invitere de tre av fire som kan tenke seg å jobbe lenger i skolen enn i dag, til å gjøre det, til fagspesifikke utfordringer innenfor bl.a. realfag og å sikre læreryrket en status som gjør at den riktige kompetansen søker seg til dette yrket. Vi har merket oss at tall fra Samordna opptak i år viser en nedgang i søkertall på 17 pst., noe vi ser som svært bekymringsfullt.

Høyre ønsker å jobbe mot en heldagsskole innen 2013. Det blir mange nye timer som skal fylles med kvalitet og god undervisning. Det vil kreve mange nye lærerårsverk. En gjennomgang av hele problematikken, gjennom forpliktende rekrutteringsplaner, ville avdekke hvilke tiltak som eventuelt måtte settes i verk for å nå målene.

Vi noterer oss at statsråden har utviklet en retorikk og har kommet med forslag om flere timer i skolen. Vi håper han også har tenkt å fylle dem med kvalitet, og at han ikke glemmer at vi har utfordringer med kvaliteten på de timene skolen allerede disponerer. Så langt har vi sett lite til en vilje til at retorikken og forslagene følges opp av en vilje til finansiering. Heller ikke revidert budsjett har avdekket noe taktskifte på dette området. Høyre vil understreke at en satsing på flere timer og på heldagsskole må finansieres med friske midler og ikke gå på bekostning av å styrke lærernes kompetanseheving mv. Vi tror bevisstheten om at det å fylle nye timer med kvalitet trenger mer fokusering. Vi støtter derfor forslaget om rekrutteringsplaner.

Rekruttering er et arbeidsgiveransvar. Det er overlatt til andre, men det er også mange av de andre utfordringene i skolen som vi diskuterer. Det må ikke forhindre at man er svært aktiv i forhold til å skaffe seg oversikt over situasjonen og utviklingen på sentralt nivå. Den økonomiske utviklingen i Norge og i resten av verden er nå så sterk at rekrutteringsproblematikken kan bli prekær om en ikke har analysert utfordringene grundig. Læreryrket er for sentralt i samfunnet til at man kan ha en avslappet holdning til dette.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:06:55]: Representantene fra Venstre tar opp en problemstilling som er høyst relevant, da lærere er en svært viktig yrkesgruppe med tanke på hvordan skolen skal utvikle seg. Det handler jo i neste omgang om hvordan samfunnet vårt skal utvikle seg framover – om vi greier å utvikle kunnskapssamfunnet for alle, også for dem som har utfordringer utover det flertallet møter i skolehverdagen. Dette er vi enige om, men det kan være ulik oppfatning om hvorvidt vi har behov for en nasjonal rekrutteringsplan for lærere.

Kunnskapsministeren sier at han følger utviklingen nøye, og at det på dette tidspunktet ikke er grunn til stor bekymring. Men vi vet at mange variabler spiller inn med hensyn til hvor mange som søker lærerutdanning. Med det stramme arbeidsmarkedet vi har nå, må vi sørge for at det blir attraktivt å være lærer. Det betyr at lærerutdanningen må ha høy kvalitet, og at den arbeidsplassen lærerne skal inn i, er attraktiv med hensyn til både lønn og arbeidsmiljø.

Som stortingspolitikere skal vi i hvert fall være oss veldig bevisst at når vi snakker om kvalitet i skolen og våre forventninger til den, så skal også skoleeierne være i stand til å følge opp. Dette så vi tydelig i årene med vanskelig kommuneøkonomi. Det var stor forskjell på det som ble uttalt sentralt, og hva som var mulig lokalt. Det oppfattes ikke som en høyning av kvaliteten når lærerårsverk forsvinner og mulighetene til faglig utvikling blir kraftig redusert, og det var tilfellet i Kommune-Norge over flere år. Nå håper jeg vi er ferdige med den tiden, og at vi igjen ser stillingsvekst i skolen. Det vil lette presset på den enkelte lærer, slik at det blir mulig å innfri forventningene vi har til skolen, og dermed oppfatte at en har en god arbeidsplass som en vil anbefale unge mennesker å søke seg til. Vårt bidrag gjennom «Kompetanse for utvikling» er også en vesentlig faktor i den sammenhengen.

Likedan er det viktig at de store oppslagene i media om elendige skolebygg, manglende læremidler, osv. kommer bort. For hvem vil utdanne seg til et yrke der det er dårlig arbeids- og læringsmiljø? Fysisk arbeidsmiljø betyr svært mye for at også alt det andre på en arbeidsplass skal fungere. Derfor satser Regjeringen på en rentekompensasjonsordning for skolebygg og på å styrke den generelle kommuneøkonomien, og det er jeg svært glad for. Jeg tror det er feil å si at de fysiske forholdene betyr lite for kvaliteten, og i rekrutteringssammenheng er jeg overbevist om at det er særdeles viktig.

KS er, sammen med fagorganisasjonene i skolen, viktige samarbeidsparter for oss når vi ønsker å utvikle skolen. Det gjelder i rekrutteringssammenheng, og det gjelder ikke minst når vi ønsker å beholde lærerne lenger i skolen før de pensjonerer seg. Vi har ordninger for lærerne i dag, med mulighet for nedsatt leseplikt ved fylte 55 år og senere ved fylte 60 år. Men vi kan sikkert legge enda bedre til rette for seniorene, og da er dialogen med KS som den største arbeidsgiveren viktig. Statsråden sier da også at han har og vil ha dialog framover med KS, og det er jeg tilfreds med.

Videre er det viktig å se på de ulike trinnene i grunnskolen med tanke på hvor det er mest utfordrende å arbeide. I den sammenhengen vil jeg gjerne peke på ungdomstrinnet. En samlet komite sier at dette trinnet ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til gjennom de mange reformene vi har hatt i grunnskolen. Heller ikke gjennom Kunnskapsløftet har vi de spesielle utfordringene som ligger her, tilstrekkelig i fokus. Lærere som jeg møter som jobber i ungdomsskolen, sier at de sliter med å gjøre undervisningen tilpasset ungdommene som er der. Det vil jeg gjerne at vi skal fokusere på framover, og det er jo også naturlig, i og med at frafallsproblematikken i den videregående skolen henger sammen med at mange detter av lasset i ungdomsskolen.

Når vi snakker om rekruttering av lærere, kommer vi ikke utenom lærerutdanningene. NOKUTs evalueringsrapport viste at her var det mye å gripe fatt i. Kunnskapsministeren arbeider med oppfølgingen av denne rapporten. Det gjør også lærerutdanningene selv. Ikke minst ser de på hvorledes de kan få til et nærmere samarbeid med den praktiske delen, noe som er helt nødvendig. Det som studentene lærer ved utdanningsinstitusjonene, må henge sammen med det som de møter i skolehverdagen. Mange slutter på lærerutdanningene etter å ha opplevd en praksissituasjon som er utilfredsstillende.

Det arbeides også på mange andre områder, bl.a. ved å tilpasse utdanningene til kravet om fordypning i de fagene en skal undervise i, og til de trinnene en skal undervise ved.

Alt i alt skjer det mye i forhold til lærerutdanningene og læreryrket som jeg tror vil bidra positivt til rekruttering av lærere.

Anders Anundsen (FrP) [11:12:21]: Det er ikke bestandig like lett å vite hvordan fremtiden vil se ut. Likevel får vi tidvis visse innblikk i enkelte utviklingstrekk som skaper politiske utfordringer. Forslaget fra Venstre berører ett av disse. Vi ser alt nå at det sannsynligvis i årene fremover vil være et betydelig behov for flere kvalifiserte lærere. Samtidig som presset i arbeidsmarkedet er stort og NOKUT gir allmennlærerutdanningen strykkarakter, undres vi politisk på hvordan vi skal gi våre fremtidige skolebarn en opplæring som er fremragende, også sett med et blikk på den internasjonale kunnskapskonkurransen. Årsaken er at vi er i ferd med å «rake opp for» lærere. I år har vi også opplevd at søkningen til allmennlærerutdanningen har gått ned med hele 17 pst. Kvaliteten på søkerne er noe redusert, og årsakene er sikkert sammensatte. Det bidrar imidlertid ikke til å lette på utfordringene at årsakene til redusert søkning er uklare og mangeartede.

Fremskrittspartiet mener at initiativet fra Venstre om en egen rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunnopplæringen i to trinn er et godt initiativ. En skulle kunne driste seg til å tro at også regjeringspartiene mente det, men det mener de altså ikke. De viser tvert imot til at det ikke vil være noe problem å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i årene som kommer. Det skjer til tross for at kunnskapsministeren i Verdens Gang den 15. mai deler Utdanningsforbundets bekymring for lærermangelen. Det er et paradoks at Regjeringen på den ene siden er bekymret for lærermangelen når den uttaler seg til VG, men at den overfor Stortinget viser til at det ikke er noen særlig utfordring. Samtidig understrekes det overfor Stortinget at det er igangsatt tiltak som følge av behandlingen av St.meld. nr. 16, og da kan en jo merke seg at det er igangsatt tiltak for å rette opp en situasjon som Kunnskapsdepartementet mener ikke eksisterer. Det er et paradoks at Regjeringen ikke ser noe behov for en rekrutteringsplan for allmennlærere, mens man samtidig i St.prp. nr. 67, kommuneproposisjonen, selv foreslår en egen rekrutteringsplan for førskolelærere.

Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at det er viktig og nødvendig å sikre at en på lang sikt har et tilstrekkelig antall kompetente lærere. Hvis vi svikter denne oppgaven nå, vil vi aldri kunne hevde oss i den internasjonale kunnskapskonkurransen. Vi vil bli sittende igjen og fortsatt se på at internasjonale kunnskapsundersøkelser plasserer Norge langt under midten.

Fremskrittspartiet mener en slik rekrutteringsplan vil bidra til å forebygge en mulig kompetansesvikt i grunnopplæringen, og vi undrer oss sterkt over at regjeringspartiene så langt virker ganske avslappet til hele problemstillingen. Jeg håper likevel at kunnskapsministeren mener alvor når han har sagt at han ønsker å følge nøye med. Det tar tid å utdanne lærere med kompetanse. Det kommer en dag da det er for sent å iverksette tilstrekkelig gode tiltak. Prisen for denne typen sommel er det elevene som må betale.

Lena Jensen (SV) [11:15:51]: Temaet som tas opp i dette Dokument nr. 8-forslaget, er viktig og relevant. For å få til den satsingen på kunnskap og kvalitet i skolen som Regjeringen ønsker, må vi ha gode og kompetente lærere. Læreren er den viktigste personen i skolen. Det er viktig å ha en skole som setter elevene og elevenes lærepotensial i sentrum. Lærere og skoleledere er derfor nøkkelpersonell i utviklingen av hele kunnskaps- og velferdssamfunnet vårt.

SV er veldig glad for at Regjeringen setter lærerne så høyt og jobber med rekruttering av kompetente lærerkrefter til norsk skole på alle nivå. I innstillingen retter komiteen fokus mot de utfordringene man har innenfor ungdomstrinnet. Dette er jeg også veldig glad for at Regjeringen har iverksatt tiltak på.

Det er nødvendig hele tiden å følge med på utviklingen som skjer innenfor rekrutteringen av lærerne. Det er også viktig å fokusere på kommunenes ansvar når det gjelder å ansette lærere og styrke skolen generelt. Denne regjeringen har økt de frie midlene til kommunene, og fra vår side mener vi at fortsatt går altfor lite av disse midlene til skolen.

Jeg mener også det er viktig å bruke lærerkrefter utenfra. Jeg leste i gårsdagens avis at en skole i Troms nettopp har gått i gang med glassblåsing på ungdomstrinnet i programfag til valg. Jeg mener at å styrke denne type kompetanse overfor andre yrkesgrupper inn i skolen er viktig for utviklingen av skolen. Å ha en praktisk tilnærming til læring er viktig. De fleste av oss lærer gjennom praktisk tilnærming. Dette understreker også forskning.

Jeg er veldig fornøyd med at Regjeringen ønsker å utvide timetallet på småskoletrinnet fra første til fjerde trinn fra 23 timer i uka opp til 28 timer. Dette vil gi mer rom for fysisk aktivitet, tid for leksehjelp og ernæring. Ikke minst vil man få en mer praktisk innretting av opplæringen. SV er opptatt av matte og norsk. Vi er opptatt av at realfagene skal styrkes. Men vi vet alle at disse typer fag krever en praktisk tilnærming, og denne type praktisk tilnærming krever tid.

I St.meld. nr. 16 for 2006-2007, … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, som Regjeringen la fram, er slike forslag godt begrunnet, også sett i forhold til det Dokument nr. 8-forslaget vi tidligere behandlet om frafall i den videregående skolen. Vi vet at frafallet vises i den videregående skolen, men starter alt fra elevene begynner i skolen. At elevene får en god start, er veldig viktig.

Det er også avgjørende å ha en god skoleledelse som fokuserer på læring og læringsprosesser inn mot skolen. Jeg er glad for at også her har Regjeringen, da den kom i gang med Øystein Djupedal som kunnskapsminister, fokusert på dette og bevilget mer penger til etterutdanning innen skoleledelse.

Jeg vil utfordre statsråd Djupedal til å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om det arbeidet statsråden gjør når det gjelder lærerutdanningen, slik at vi får en diskusjon i Stortinget om denne. Det er viktig å komme i gang, og jeg er veldig glad for at Regjeringen har kommet med tiltak etter den evalueringsrapporten vi fikk, som mildt sagt ikke bare var fornøyelig lesning. Men vi må få en bred debatt om dette i Stortinget, slik at vi kan få løftet læreren fram som den aller viktigste ressursen i skolen. I innstillingen har man også fokusert på at man ønsker å øke lærernes status. Gjennom en redegjørelse i Stortinget tror jeg vi kan være med på å løfte både lærerens posisjon og stilling og få til en mye bedre lærerutdanning.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:20:57]: Jeg vil først benytte anledningen til å berømme forslagsstillerne for et godt forslag, som vi i Kristelig Folkeparti kan stille oss helhjertet bak. Jeg må nok også si at jeg synes det er litt rart at det kun er opposisjonen som finner å kunne støtte denne type forslag. Her hadde regjeringspartiene og statsråden muligheten til å få et helt samlet storting med trøkk bak seg for å utarbeide en nasjonal plan for rekruttering av lærere. Dessverre velger regjeringspartiene å avstå fra denne muligheten, og det er litt uforståelig, sett med Kristelig Folkepartis øyne.

Lærermangelen i skolen vil om få år bli ganske prekær. Allerede nå merkes den gjennom at det er vanskelig å få tilstrekkelig med vikarer bl.a. til å kunne videreføre undervisningen når lærerne deltar i kompetansehevingstiltak. Utdanningsforbundet er tydelig på at en må sette inn tiltak straks. Spesielt gjelder dette i videregående skole. Lærerutdanningen har vært debattert mye det siste året etter at NOKUTs evaluering av lærerutdannelsen kom. Vi kan vel si at resultatene var en tilnærmet slakt av allmennlærerutdanningen. Vi politikere i storting og regjering gjorde da, som vi ofte pleier, vi rykket ut med malende beskrivelser av hvor elendig situasjonen var, og vi lovet handling.

Jeg tror at vi både med tanke på debatten den gang og med tanke på framtidige evalueringer av andre utdanninger, som vi vet kommer, bør tenke litt over hva slags signaler vi sender til de unge, som kanskje går med tanker om hvilken utdanning de skal velge. Vi må passe oss for at vi i vår behandling av evalueringene ikke svekker den statusen lærerutdanningen har og bør ha. Lærerutdanningen må ha en status som gjør den attraktiv for å få rekruttert gode studenter til læreryrket. Derfor er det minst like viktig at de tiltak som vi nå setter inn for å rette opp svakhetene, gjøres, og søkes å gjøres, like kjent som beskrivelsen av situasjonen.

Økt lærerrekruttering handler bl.a. om å gjøre læreryrket attraktivt. Jeg mener at dagens lærere kan være de beste til å rekruttere unge dersom de selv trives, har gode arbeidsforhold og en lønn som står i forhold til ansvar og oppgaver.

Økt lærerrekruttering handler også om en god seniorpolitikk, om å ta vare på de gode lærerne vi allerede har. Tall fra Utdanningsforbundets medlemspanel viser at så mange som tre av fire lærere ønsker å arbeide etter fylte 60 år. Samtidig viser tallene at det kanskje i liten grad legges til rette for dette. Jeg mener det er avgjørende at vi i sterkere grad legger arbeidsforholdene bedre til rette, slik at de som ønsker det, får en mulighet til å arbeide lengst mulig.

Ungdomstrinnet står overfor helt spesielle utfordringer. Evalueringen av Reform 97 viste at ungdomstrinnet på mange måter var uteglemt gjennom de reformene som lå forut for Kunnskapsløftet. En av utfordringene handler om en altfor teoretisk undervisning. Jeg mener det er viktig å kunne tilby elever som kommer til kort på det teoretiske, en mer praktisk skolehverdag. Vi må ha et ungdomstrinn som kan ivareta både de teoristerke og de praksissterke elvene. Derfor er det viktig at det rekrutteres lærere med kunnskap om ungdomstrinnet, som kan møte elevene på en best mulig måte. Lykkes vi med det, vil vi også kunne gjøre noe med det som vi diskuterte i forrige sak, nemlig å hindre frafallet i videregående skole.

Kristelig Folkeparti støtter de forslagene som står i innstillingen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Odd Einar Dørum (V) [11:25:29]: Først en litt personlig bekjennelse. Jeg regner meg selv som et produkt av en gnistrende god sjuårig folkeskole. Det er lenge siden det var slik i Norge. Jeg var utsatt for gnistrende gode lærere, og jeg gjorde en feil – jeg takket dem ikke i tide. Det å fremme forslaget i dag, som Venstre gjør, om å sikre en rekruttering av mange nok og gode nok lærere, både til videregående skole og grunnskole, er min takk post festum.

Det er også noe mer. Det er min sterke overbevisning, som jeg selv og mange andre opplevde, at elever fortjener gode lærere, og lærerne fortjener å vite at samfunnet synes de er viktige.

Jeg ser det slik: Tenke det – ja, det gjør regjeringspartiene. De vil gjerne tenke på at vi skal få flere lærere. Ville det – ja, det vil de gjerne. Men gjøre det – nei, det kan de ikke. Derimot kan statsråden gjerne gjøre det i møte med media, med et dypt hjertesukk. Da skal man gjerne få fram lærerne. Statsråden har en beundringsverdig – og dette er ikke sarkastisk ment, det er positivt ment – vilje til å sørge for at verken han eller partilederen hans blir hengende å dingle fordi man ikke skaffer nok barnehageplasser. Han er opptatt av å rekruttere førskolelærere.

Etter de rundene, som det bare skal gis positive uttalelser om – fra Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet, fra Solhjell, og senest fra statsråden – om å ha en skole som er god når det gjelder det faglige og pedagogiske innhold, skulle man tro at det neste trinnet ville være helt umiddelbart å ta inn over seg de meldingene som kommer fra Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Tekna, nemlig at det er nødvendig å begynne å tenke på rekruttering av lærere, fordi vi vet hvor mange som kan tenke seg å gå av før aldergrensen, i løpet av f.eks. ti år.

For å sikre at de som allerede er der, kan tenke seg å fortsette å være der, er det klokt å lage en seniorpolitikk som er slik at folk synes at det skinner av den. For å ta vare på realfag er det klokt å stille seg spørsmål om man kan rekruttere ingeniører og andre, som jeg har fått e-post fra, og som sier at de gjerne gjør det, men da må noen i hvert fall gi dem et stipend for den pedagogiske tilleggsutdannelsen de må ha for å kunne gjøre det. Det må jo i hvert fall være slik at når omtrent alle mener at for å få de lærerne som er der, til å forbli i skolen og ikke gå før aldersgrensen, må man gi dem et kompetanseår – altså en systematisk videreutdanning.

Det er et ganske sterkt tankekors at samtidig med at den svenske regjering nå lanserer lærerløftet – som er en systematisk videreutdanning i Sverige, og som starter i 2008 og skal vare i tre år i første omgang – er svaret i Norge at statsråden har stor sinnsro. Det er nesten som å tenke på min avdøde partifelle, Gunnar Knudsen, som rett før utbruddet av første verdenskrig i 1914 mente at solen skinte i Europa, og at alt var i orden. Etterpå smalt det. Jeg er sikker på at han angret på det.

Poenget med å fremme en plan er å skape en systematikk for å ta vare på dem som er der, klok seniorpolitikk og rekruttering fra andre yrker. Men systematikken er jo også å få på plass den systematiske videreutdanningen. Jeg lurer på, på vegne av Venstre, om dette ikke bunner i noe annet, nemlig følgende: Regjeringspartiene har allerede brukt pengene sine, de har brukt dem for i første omgang å bygge ut en heldagsskole for de aller yngste. Ja vel, men hvis man vil bruke penger på det, så har man fortsatt et lærerproblem. Man må jo ha noen lærere til å være der. Hvis man har brukt pengene til noe som forutsetter lærere, må det jo være gnistrende logisk å prøve å få tak i lærerne og sørge for at de er på plass.

For meg er det en kontrast mellom viljen til å satse positivt steinhardt for å få til barnehageplasser og det man systematisk mangler – ikke ord, ikke tanker, men praktisk handlingsevne til å gjøre noe med kunnskap, skolen, høyere utdanning og forskning. Det er jo et helt systematisk skille her. For meg er dette bortimot ubegripelig. Det er jo svært bra at statsråden og alle andre – Arbeiderpartiet inkludert – fører en god dialog med Kommunenes Sentralforbund, men vi må vel anta at forskjellige organisasjoner, som Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Tekna, har en viss brukerinnsikt i hvordan medlemmene deres tenker om hva som skal til for at de står løpet ut og fortsetter også når de har passert 50 år. De må også ha tanker om hva som skal til for å rekruttere yngre mennesker. Vi må legge til grunn at de mener det. Vi må også legge til grunn at de tror at alle myndigheter mener alvor med å satse på skole og satse på en opprusting av skolen på forskjellige måter.

Jeg lærte den gangen jeg var litt innom latin, at man sa: Jeg kom, jeg så, jeg vant. Statsråden har vel antakelig bestemt seg for linjen: Jeg kom, jeg så, jeg fortsetter å tenke.

Venstre tar på vegne av opposisjonen, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, opp de to forslagene som oppfordrer til å omsette tenkningen i konkret handling.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har tatt opp de forslag han refererte til.

Statsråd Øystein Djupedal [11:30:55]: Rekruttering av lærere til grunnskole og videregående opplæring er et meget viktig tema. Regjeringen er meget opptatt av dette og har gjort en masse som jeg har behov for å komme tilbake til. Regjeringen går ikke inn for å utarbeide en ny plan for rekruttering til yrket nå, fordi de tiltakene vi allerede har satt i verk eller er i ferd med å sette i verk, vil gi bedre effekt enn å lage en ny strategi. En god dialog med skolens folk, både elevorganisasjoner og lærere, og ikke minst skoleeiere er en viktig bit i dette.

Mange faktorer spiller sammen når unge mennesker skal velge utdanning og yrke. Utdanningen skal framstå som attraktiv, og yrket skal fortone seg som spennende og innholdsrikt. Det er flere utdanningsveier som fører fram til læreryrket. I grunnskolen er det flest allmennlærere, både med og uten faglig fordypning, mens det i videregående opplæring er et bredt spekter av faglærere.

Evalueringen av allmennlærerutdanningen viser at vi har noen utfordringer. På bakgrunn av de områdene evalueringen peker på, har jeg bedt den enkelte institusjon om å redegjøre for tiltak på deres nivå. Oppsummeringen av disse tilbakemeldingene viser at utfordringene tas på alvor, og at det skjer mye positivt utviklingsarbeid ved den enkelte lærerutdanningsinstitusjon.

For å kunne sette i verk relevante tiltak på nasjonalt nivå har jeg invitert en rekke enkeltpersoner og organisasjoner til å komme med innspill til forbedringer i lærerutdanningen. Fristen for disse innspillene er satt til 1. oktober, og jeg ser fram til en spennende prosess videre. Men jeg må understreke at jeg er enig i at 17 pst. nedgang i antall primærsøkere til lærerutdanningen i høst er uheldig. Jeg forventer imidlertid at den videre prosessen vil bidra til å styrke utdanningen og ikke minst gi den et bedre omdømme og på den måten sørge for at flere ønsker å bli lærere.

Allerede til høsten setter vi i gang to prosjekt med nye utdanninger. Høgskolen i Vestfold har fått tillatelse til å starte et prosjekt for ungdomsskolelærerutdanning med 40 plasser, og Høgskolen i Telemark starter en praksisbasert allmennlærerutdanning med 30 plasser. Begge disse tilbudene har jeg stor tro på, og jeg er glad for at vi får et tilbud spesielt rettet mot ungdomstrinnet og ikke minst et tilbud som tar praksis i utdanningen på alvor.

I 2006 økte vi kapasiteten i lærerutdanningen med 500 nye studieplasser. Det er videreført. Dimensjoneringen av utdanningstilbudene må vi vurdere fortløpende, men antall studieplasser er som kjent ingen garanti for verken kvantitet eller kvalitet på lærere som begynner i skolen.

Skolen må være et sted der unge mennesker ønsker å arbeide. Ansvaret for det er det mange som deler, men hovedansvaret ligger hos den enkelte skoleeier. Likevel skal det også legges til rette for sentrale myndigheter slik at læreryrket blir attraktivt og lærerrollen har status. Stortinget kjenner til den store satsingen på kompetanseutvikling, veiledning av nyutdannede lærere og ikke minst tiltakene som ligger i St.meld. nr. 16 for 2006-2007. Vi gjør med andre ord svært mye av det som vil bli omfattet av en eventuell rekrutteringsplan. Alle tiltak som er nyttige for de lærerne som er i skolen, er også viktige som rekrutteringstiltak, fordi de gir signaler om at lærerutdanningen og læreryrket er viktig.

Et annet signal om at læreryrket er viktig, er de vurderingene vi nå gjør av forskriften om krav til kompetanse. Jeg tror at faglig kompetanse er et sentralt kriterium for å lykkes med læringsarbeidet blant elevene, og derfor har vi nå startet med første trinn av en omfattende prosess, der kravene til kompetanse for tilsetting i skolen vil bli skjerpet.

Kombinert med skjerping av krav må vi også vurdere hvordan vi skal legge til rette for at lærere blir værende i yrket. Jeg observerer at flere kommuner setter inn tiltak som kan bidra til at lærere vurderer en videre yrkeskarriere istedenfor tidlig pensjon. Jeg er derfor i dialog med KS om hvordan dette kan gjøres og hvilken virkning det kan vise seg å ha. La meg også understreke at Regjeringen i siste lønnsoppgjør bidrog med penger som var øremerket seniortiltak, som vi håper har effekt gjennom lønnsoppgjøret. Vi er avhengige av god kunnskap om situasjonen i skolen, og vi har derfor bedt SSB om en oppgradering av grunnlaget for framskriving av lærere.

Når jeg sier at jeg vil følge utviklingen nøye, er det med tanke på hvilken kunnskap vi til enhver tid har om feltet, kombinert med effekten av de tiltakene vi setter i verk. Feltet er sammensatt og komplisert, og en god utvikling er avhengig av summen av tiltak. La meg derfor til slutt understreke det representanten Dagrunn Eriksen sa i sitt innlegg, og peke på hvor viktig det er at vi alle gir vår skjerv for å styrke lærerutdanningens og læreryrkets status: Vi må omtale skolen og læreryrket med respekt og anerkjennelse. Vi har mye å være stolte av i norsk grunnopplæring, og det er viktig at vi som politikere ikke glemmer å gi honnør til lærerne for den jobben de gjør. Selv om vi har utfordringer både når det gjelder lærerutdanningen og læreryrket, må vi sette disse inn i en positiv helhet som bidrar til å rekruttere, utvikle og beholde de beste lærerne, og ikke framstille skolen som noe annet enn det den faktisk er, en arena for veldig dyktige mennesker som underviser barna våre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse M. Schmidt (FrP) [11:36:17]: Det noe som bekymrer meg, og det er at man har lett for bare å bruke ord. Det er også nevnt av flere representanter her i dag. Men det å være konkret og det å være tydelig med hensyn til hva man vil gjøre, er egentlig det aller viktigste.

Og som sagt: Det er stor grunn til bekymring når søkerprosenten til allmennlærerutdanningen viser så stor nedgang fra i fjor til i år. Da er det ikke nok bare å følge med på situasjonen, da må tiltakene inn – nå! Det må på plass en rekrutteringsplan for grunnskolen. Da undres jeg når jeg hører at statsråden ønsker en slik plan for barnehagesektoren, men altså ikke for grunnskolen og videregående skole.

Er det slik at alle de barna som nå befinner seg i en skolehverdag, på sett og vis skal ofres fordi statsråden egentlig vil starte på scratch? Vi har ikke tid til å vente. Bekrefter ikke det vår oppfattelse av at det først og fremst har gått lite grann prestisje i barnehagesaken, og at den ordinære skolen har blitt taperen?

Statsråd Øystein Djupedal [11:37:24]: Man må være litt varsom med hvordan man framstiller disse tallene. En nedgang på 17 pst. er selvfølgelig ikke ønskelig. Men la meg understreke at vi har en rekordstor søkning til førskoleutdanningen. Det vi også vet, er at det fremdeles er en betydelig oversøkning til lærerutdanningen, noe som gjør at man fremdeles har flere kvalifiserte kandidater å velge mellom.

Vi tar denne utfordringen på alvor, og derfor kommer vi nå med, som jeg sa i mitt innlegg, en rekke tiltak for å styrke læreryrkets status og styrke lærerutdanningen som sådan. Vi er i dialog med hver enkelt institusjon. Vi ser at ved noen av våre institusjoner er det en tredjedel som ramler fra første året av lærerutdanningen. Det betyr at mange unge mennesker kommer inn på lærerutdanningen og ikke får den støtte og veiledning de trenger for å loses fram til å bli gode lærere. Det er et institusjonsansvar.

Når en tredjedel ramler fra på noen institusjoner, er det klart at det kan vi ikke leve med. Men dette kan ikke statsråden gjøre noe med direkte, hvis jeg ikke går i dialog med den enkelte dekan, med den enkelte institusjon. Det er den prosessen vi nå er i gang med. Man kan jo like eller mislike det, men politikk og prosesser tar ofte litt tid. Det betyr at dialogen med institusjonene, med organisasjonene, er prosesser som nødvendigvis må ta noe tid. Det fins ikke noen kvikk-fiks på dette.

Gunnar Gundersen (H) [11:38:45]: Jeg noterte meg at statsråden mener at alle skal omtale skolen i positive vendinger, og det tror jeg alle gjør. Det er vel ingen som ikke legger vekt på hvor sentrale lærerne er. Likevel ser vi at det er 17 pst. nedgang i antall søknader til lærerutdanningen, og vi vet, både ut fra signalene her i salen og fra andre steder, at det vil komme store nye utfordringer når det gjelder det å rekruttere lærere.

Jeg registrerer bare at det er en betydelig forskjell på hvordan opposisjonen ser på utfordringen, og hvordan Regjeringen ser på den. Vi vet at vi står overfor en utvidet skoledag, og vi vet at dette kommer til å medføre krav når det gjelder rekruttering av lærere. I et slikt lys ville jeg tro at det hadde vært verdifullt å jobbe fram en rekrutteringsplan bare for å få belyst problemstillingen med et totalt overblikk – statsråden var i og for seg inne på en rekke slike separate tiltak. Det undrer meg fortsatt – liksom Dagrun Eriksen var inne på – at det ikke er mulig å få et solid flertall for å utvikle den type planer her i Stortinget.

Statsråd Øystein Djupedal [11:39:59]: I mitt innlegg trakk jeg fram en rekke av de tiltak vi er i gang med. Vi har opprettet 500 nye studieplasser innenfor lærerutdanningen, og vi vil opprette flere hvis det er nødvendig. Men det er klart at det å opprette nye studieplasser ikke gir noen effekt hvis en tredjedel ramler fra før de har kommet i gang med studiet. Å ta tak i den enkelte institusjon og sørge for at flere av disse ungdommene som faktisk har kommet inn på lærerutdanningen, fortsetter i læreryrket og lærerutdanningen, og gi dem støtte og veiledning under studiet, er en veldig viktig bit.

Mange ungdommer søker sikkert på flere utdanninger og havner kanskje på en utdanning de i utgangspunktet ikke ønsket. Men man skal ikke underslå at denne kontakten på den enkelte institusjon dypest sett kanskje er noe av det aller viktigste. De mange tiltak vi kommer med for å heve status og kvalitet på lærerutdanningen, er også en viktig bit. Mange av de tingene vi er i gang med, krever ingen egen rekrutteringsplan, for vi er allerede i gang, og vi er i dialog. Og vi har god tro på at dette vil ha effekt.

Hvis en tar satsingen på realfag – som den forrige regjeringen prisverdig begynte, og som vi viderefører med fornyet kraft – ser vi at det tar mange år før en nedadgående trend snur. Det betyr at vi er i gang med å snu en nedadgående trend, i samarbeid med Stortinget.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:41:15]: Drømmen om heldagsskolen har resultert i at de aller minste nå skal få ytterligere syv timer i uken på skolen. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 for 2006-2007 og andre saker har vi snakket om frafallet i videregående skole og i skolen generelt, og det viser at vi har en utfordring når det gjelder det å skape mestrere gjennom skoleløpet.

Kristelig Folkeparti støtter tanken om både mer fysisk aktivitet og mer praksisrettet teori, men vi burde vel kanskje først og fremst sørge for at vi hadde nok og bra nok personell. Mener statsråden at det nå er en viktig prioritering å få flere timer, i stedet for å satse på å få de timene vi allerede har i skolen, til å bli gode, og med mange nok lærere til stede?

Statsråd Øystein Djupedal [11:42:09]: Svaret vil være: begge deler.

Vi starter nå et omfattende forsøk med heldagsskole. Det vil kreve flere pedagoger, og det betyr at vi må rekruttere flere lærere. Som jeg har sagt gjentatte ganger: Det å få flere til å velge læreryrket, til å forbli i læreryrket gjennom utdanning, og ikke minst sørge for seniortiltak slik at voksne lærere velger å forbli lærere, innebærer et sett av tiltak. Her er vi i gang med en dialog med skoleeiere og med institusjonene, og ikke minst et samarbeid med Stortinget, som jo har et sterkt engasjement. La meg si at det setter jeg pris på.

Dette med lærerutdanningen er en helt avgjørende faktor, som jeg registrerer at mange har vært opptatt av i sine innlegg.

La meg tillate meg å replisere til representanten Jensen, som spurte om jeg ville komme til Stortinget med en redegjørelse om tiltak når det gjelder lærerutdanningen, at jeg selvfølgelig vil gjøre det hvis det er Stortingets ønske. Lærerutdanningen er en av våre aller viktigste utdanninger – om ikke den viktigste. Med det brede engasjementet jeg registrerer i Stortinget, vil jeg gjerne kunne komme hit og redegjøre for hva Regjeringen gjør, og forsterke dialogen for å understreke hvor viktig læreryrket er.

Men til det konkrete spørsmålet: Jeg oppfatter ikke at det er noen motsetning mellom de to tingene – vi har bruk for begge deler.

Odd Einar Dørum (V) [11:43:23]: Dette har med rette vært en god diskusjon med oppmerksomhet mot grunnskolen, men det er jo i den videregående skolen vi vet at vi kan miste inntil 50 pst. av lærerne. De går av for aldersgrensen i løpet av det nærmeste ti årene.

Jeg må spørre statsråden: Når f.eks. Utdanningsforbundet «mener forslagsstillerne peker på helt sentrale utfordringer. Lærere og skoleledere er nøkkelpersonell i utviklingen av kunnskaps- og velferdssamfunnet», og når Lektorlaget sier at man «bør ta for seg tiltak for å heve læreryrkets status, for å rekruttere lærere fra andre yrkesgrupper, for systematisk og forpliktende kompetanseheving hos lærerne», og når den svenske regjering for øyeblikket har satt i gang et lærerløft for nettopp å innføre et kompetanseår for å sikre lærere, er det da slik at alle disse egentlig ikke ser det de ser? Jeg må jo spørre statsråden om det. Alle disse meldingene er jo sterke meldinger om at man må ta tak i både små og store initiativ for å rekruttere lærere. Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at vi har tilstrekkelig rekruttering, i første omgang i den videregående skolen?

Statsråd Øystein Djupedal [11:44:29]: Jeg oppfatter ikke at det er noen stor uenighet mellom opposisjonen og posisjonen i dette spørsmålet. Spørsmålet om man skal ha en plan eller ha mange ulike tiltak som sammen fører i samme retning, er en stor del av det samme.

Jeg er helt enig i at vi har bruk for flere lærere og dyktige lærere som forblir i skolen. Det engasjementet har regjeringspartiene vist gjennom praktisk handling i to år, og det vil vi fortsette med.

Når det gjelder rekruttering til videregående skole, er det riktig at de nok står overfor en større utfordring, særlig når det gjelder realfag og språk. Der har jeg god tro på at den femårige masterutdanningen som nå er ved NTNU og Universitetet i Oslo, der de første kandidatene om kort tid vil bli uteksaminert, vil være et godt svar på den gamle lektoren vi hadde i skolen i Dørums og Djupedals tid – den gangen vi hadde lektorer med støvfrakk. Det er mulig at vi nå får dem tilbake, uten støvfrakk. Den femårige masterutdanningen som nå er ved våre to store universiteter, har jeg stor tro på vil være ett tiltak. Samtidig er dialogen med skoleeier og de seniortiltak vi satte i inn i forbindelse med statsbudsjettet, der vi bidro med 90 mill. kr i en omforent løsning mellom KS og Utdanningsforbundet, noe jeg håper også vil bidra til at flere velger å forbli i skolen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Vera Lysklætt (V) [11:45:59]: Det er en veldig viktig sak vi setter i fokus i dag, nemlig rekruttering av kvalifiserte lærere i skolen.

I Finnmark var det i desember 2006 hele 724 lærere i grunnskolen og videregående skole som var 50 år eller eldre, viser tall fra Utdanningsforbundet. Mer enn halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år. Høgskolen i Finnmark anslår at det vil bli behov for 600 nye lærere de neste ti årene, og det er høyst usikkert om antallet nyutdannede lærere vil kunne kompensere for disse utviklingstrekkene. Bekymringen er også stor for rekrutteringen til grunnskolen.

I fjor var det bare 12 søkere til lærerutdanningen ved Høgskolen i Finnmark. Ved Samisk høgskole i Kautokeino innførte man i 2003 inntak av lærerstudenter kun annethvert år grunnet lave søkertall. Det er med andre ord et åpenbart behov for både en nasjonal og en fylkesvis plan for å rekruttere nye lærere og i større grad beholde eldre lærere.

Virkemiddelordningen for lærere i Nord-Norge opphørte i 2003, og man ser en klar tendens til at andelen ufaglærte på skoler i fylket igjen øker. Virkemiddelordningen hadde en positiv effekt på søkertallet. Flere ønsket å bli lærere på bakgrunn av virkemidler som var gunstige i forhold til å bosette seg og jobbe i fylket.

Fra høsten av prøver man å gå nye veier ved Høgskolen i Finnmark, noe som er veldig bra. Prosjektet Utinor blir igangsatt, hvor det i større grad enn tidligere vil bli lagt vekt på natur og uteområder i utdanningen. Dette ser ut til å vekke stor interesse blant søkerne. Nærmere 100 søknader har kommet inn for neste skoleår, men en vet ennå ikke hvor mange av disse som blir tatt opp til studiet. Egne lokaltilpassede lærerstudier som dette kan være en god måte å legge til rette på slik at flere ønsker å ta lærerutdanning.

Læreryrket må dessuten gjøres mer attraktivt, og statusen til yrket må heves. En endring og utvidelse av allmennlærerutdanningen vil bl.a. kunne bidra til det, i tillegg til at det må settes et større fokus på arbeidsmiljø og de forhold lærerne jobber under så vel i den norske som i den samiske skolen. Skolen i de samiske områdene av landet har spesielt et stort behov for utvikling av nye læremidler og lærebøker. Et annet viktig forslag er at vi må se på hvordan vi i større grad kan trekke veksler på den kompetansen som finnes utenfor skolen. Det er et stort behov for realfagskompetanse, og derfor innehar så vel ingeniører som økonomer viktig kompetanse som skolen har behov for. Vi ønsker derfor en ordning med stipend til dem som ønsker å ta en pedagogisk tilleggsutdanning.

Og sist, men ikke minst ønsker vi seniortiltak for å kunne beholde verdifull kompetanse. Så mange som tre av fire lærere ønsker å arbeide etter fylte 60 år. I dag legges det dessverre ikke godt nok til rette for det. Redusert arbeidstid og arbeidsbyrde kan her være veien å gå, slik at de som ønsker det, kan jobbe lenger i skolen.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:49:28]: I Norge er spørsmålet om lærerrekruttering veldig sammensatt. En ting er jo spørsmålet om hvor mange som søker seg inn til lærerutdanningene hvert eneste år. Som vi har hørt flere ganger her i dag, har altså søkningen til allmennlærerutdanningene gått ned med 17 pst. fra i fjor til i år. Det betyr at det er ca. 3 100 studenter som kommer til å begynne ved allmennlærerutdanningene nå i høst.

Men problemet strekker seg videre. NIFU STEP har beregnet at allmennlærerutdanningene er de utdanningene med høyest frafall av alle utdanninger. 27 pst. av studentene faller fra i løpet av studiet. En femtedel av dem faller fra allerede det første året. Det må vi igjen kombinere med at veldig mange av dem som er lærere i dag, er i ferd med å gå av for aldersgrensen, og mange av dem ønsker å gå av tidligere enn normal pensjonsalder skulle tilsi.

Vi har altså en kombinasjon av skjev alderssammensetning blant dem som er lærere, dårlig rekruttering til allmennlærerutdanningene, mange lærere som i dag gjør andre ting enn å jobbe i skolen og være lærere, og på toppen av det hele har vi altså et stort frafall når de som har valgt lærerutdanningen, begynner å studere.

KS har gjort beregninger på at en utvidelse av skoledagen til 28 timer i uka vil kreve 4 000–5 000 nye lærerårsverk. Per i dag virker det ikke som Regjeringa eller statsråden klarer å gi noe svar på hvor de lærerne skal hentes fra. Vi vet også at vi har store utfordringer når det gjelder å holde lærerne i yrket over lengre tid.

Det svarbrevet datert 2. mai 2007 som statsråden gav til komiteen gir etter min oppfatning ikke særlig stor grunn til ro. Selv om statsråden i brevet gir uttrykk for at det ikke er grunn til uro, mener jeg det er stor grunn til bekymring nettopp fordi situasjonen i dag faktisk er enda mer dramatisk enn da SSB gjorde sine siste framskrivinger i 2005.

Vi vet også at vi er nødt til å handle aktivt i dag hvis vi skal ha godt utdannede lærere og mange nok lærere i framtida. Statsråden har helt rett i at det er ingenting som skjer over natta her, det tar lang tid. Derfor er det selvfølgelig veldig uheldig at også lærerutdanningsinstitusjonene nå opplever å bli rammet av det kuttet som kom i basisbevilgningene til høyere utdanning i budsjettet for 2007.

Jeg vil oppfordre statsråden nok en gang til å se på om det ikke er mulig å ha en noe mer offensiv holdning til det forslaget som opposisjonspartiene nå står sammen om, og om det ikke er mulig å være mer imøtekommende når det gjelder å ta de problemene vi ser, på alvor, og ikke minst kompleksiteten i problemene. Det er ikke én faktor her som er avgjørende, det er ganske mange. Det alvoret må også statsråden ta inn over seg.

Odd Einar Dørum (V) [11:52:45]: La meg bruke noe felles kulturgods – det er iallfall blitt slik etter hvert – nemlig Vømmøl Spellmannslag. Det var ikke helt felles på den tiden de dukket opp, men det er blitt det nå. De har sagt følgende kloke ord: «Det er itjnå som kjem tå seg sjøl». Det er fortsatt like gyldig, det.

Statsråden er jo i stand til å sette seg ned systematisk for å skaffe førskolelærere, han har en imponerende evne til å sørge for at det blir barnehager både her og der, så jeg begriper ikke hvorfor man ikke kan se samme energi når det gjelder det å rekruttere lærere først til videregående skole og så til grunnskolen. Er problemet at forslaget støttes av Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Tekna? Er problemet at det er fremmet av Venstre? Er problemet at det ikke er fremmet av regjeringspartiene? Eller er problemet i sin innerste kjerne at statsråden i praksis, for å få til barnehagesatsing, er nødt til å betale en regning på indre bane i Regjeringen, hvor det ikke er vilje til å bruke de pengene som skal til bl.a. for å sikre seniortiltakene, som jo vil koste noe, ikke er vilje til å bruke de pengene som skal til for å satse på en systematisk videreutdanning i en eller annen form, rett og slett fordi de pengene som skal brukes til dette, er brukt? Eller er problemet at de pengene man skal bruke, skal man bruke til en gratis midttime på SFO, eller man skal bruke dem til å ha en utvidelse av skoledagen til å begynne med? For hvis det er problemet, er det jo fullt mulig å omdisponere de pengene slik at de meningsfylt kan brukes, slik representanten Eriksen spurte om. Da svarte statsråden «begge deler».

Ja vel, hvis det er slik at man ikke får til begge deler, får jo spørsmålet bli: Er statsråden villig til å sikre seg at de pengene som man har i systemet, i hvert fall blir brukt til å sikre kvaliteten på innholdet i skolen, rekruttering gjennom seniortiltak, fra andre yrker, systematisk kompetanseheving gjennom videreutdanning i kloke former? Jeg skal ikke insistere på at statsråden skal akseptere Venstres forslag i første omgang, men i hvert fall finne en systematikk på dette. Hvis det er slik at man har valget mellom å bruke pengene til dette, eller å bruke dem til å gjøre noe med heldagsskolen, er i hvert fall Venstres entydige råd – og det oppfatter jeg også er opposisjonens råd – å bruke pengene først på å sikre grunnlaget. Jeg blir bare stående igjen når statsråden sier at han står så nær oss. Da er det jo bare en ting som mangler, og det er å ta ut sin legning og ville handle. Da er det fortsatt ingen som kan si det bedre enn Vømmøl Spellmannslag: «Det er itjnå som kjem tå seg sjøl».

Jeg ble såpass engasjert i det første innlegget at jeg gjorde meg skyldig i den ukorrekthet å glemme å ta med Fremskrittspartiet blant de partier som støtter forslaget. Det forslaget jeg tok opp, var på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Så da skulle det formelt være i orden. Presidenten var også så overbærende at jeg ikke fikk et undrende spørsmål. På den måten er dette en dag da vi bare lytter intenst til hverandres gode vilje, og ikke henger oss opp i alle formaliteter. Men det er nå herved i orden.

Presidenten: Da har representanten Odd Einar Dørum foretatt en oppretting når det gjelder forslagsstillerne. Det skal selvfølgelig bli tatt vare på.

Lena Jensen (SV) [11:56:19]: Representanten Eriksens og representanten Dørums innlegg kan ikke stå uimotsagt.

Disse representantene prøver å si at Regjeringen ikke har tiltak, og at det bare er snakk om ord. Men når vi ser på redegjørelsen fra statsråden i denne debatten om de tiltakene man gjør, f.eks. når det gjelder seniortiltak, når Regjeringen har gått inn med tiltak når det gjelder lærerutdanningen, når det vil komme en redegjørelse for Stortinget om de tiltak man ser for seg, både de man har satt i gang og de man vil gjøre for lærerutdanningen, når denne regjeringen har satt i gang 500 nye studieplasser på lærerutdanningen osv., osv., viser det at Regjeringen har satt i gang tiltak. Det er ikke bare ord.

Denne debatten har også vist at på det nåværende tidspunkt har man ikke behov for en rekrutteringsplan, fordi man gjennomfører tiltakene på ulike måter. Og disse tiltakene blir gjennomført.

Men fra opposisjonens side er det jo faktisk bare ord. I denne debatten har de ikke fremmet noen konkrete tiltak i det hele tatt for hva en slik plan bør inneholde, annet enn det som statsråden har redegjort for, og som han gjennomfører. Det er slik at det er viktig med lærerrekruttering. Lærere og skoleledelse er den aller viktigste ressursen i skolene våre, både for å gi kompetanse og for å forme det samfunnet som vi har i dag. Da mener jeg at når opposisjonen tilegner seg den måten å snakke på i Stortinget, som om denne regjeringen og flertallet i denne salen ikke er opptatt av rekruttering til læreryrket, så er dette fullstendig feil.

Statsråd Øystein Djupedal [11:58:33]: La meg svare på noen av de utfordringene som har kommet, for dette er en sentral debatt. La meg understreke det. Jeg tror ingen i Stortinget ikke mener at dette er en sentral debatt, og at det er utfordringer vi som samfunn står sammen om.

Så er spørsmålet om man skal ha en plan, eller om man skal gjøre mange enkelttiltak som peker i samme retning. Jeg oppfatter at mye av debatten her egentlig er en skinndebatt, for i substans er vi enige. Når det gjelder oppfølgingen av lærerutdanningen, eller NOKUTs evaluering, registrerer jeg et bredt engasjement i Stortinget for at vi er nødt til å gjøre noe med det. Det kan man ikke gjøre på annen måte enn ved å gå inn og snakke med hver enkelt institusjon. Det betyr at vi tidlig sendte ut et brev til hver enkelt lærerutdanningsinstitusjon om hvilke tiltak de skal gjøre for å følge opp NOKUTs rapport. Den mottok jeg 1. mars. I etatsstyringssamtaler med hver enkelt institusjon stiller vi nå krav på en helt annen måte for at vi skal møte ikke minst frafallsproblematikken. Derfor er det helt sentralt, som også representanten Eriksen Søreide tar opp, at det er svært mange ungdommer som ramler fra i lærerutdanningen. Det er vi veldig opptatt av.

Det betyr at svaret ikke bare er nye studieplasser i lærerutdanningen. Det er også et svar, men det er klart at vi må sørge for at alle de som er der, blir der, og at de får en faglig oppfølging og veiledning som gjør at de har lyst til å bli flinke lærere i norsk skole. Det er klart at det er et institusjonsansvar. Stortinget kan si at det er viktig, ja, men jeg må gå inn i dialog med hver enkelt institusjon for å sørge for at de tar det ansvaret. Og det gjør de. Det å få flere lærere, eller kanskje flere studenter til å bli i lærerutdanningen, er kanskje det viktigste enkelttiltak.

Seniortiltakene som vi var med på å finansiere under lønnsoppgjøret sist, var forhandlet fram mellom Utdanningsforbundet og KS. Vi bidrog med 90 mill. kr i siste sving, og det bidrog heldigvis til at vi ikke fikk konflikt i læreroppgjøret. Bare det at det ikke ble konflikt, var i seg selv meget viktig. Disse tiltakene håper jeg har den effekt at seniorene forblir lenger i skolen, fordi de voksne, litt gråhårede lærerne er en veldig viktig ressurs. Det er et skoleledelsesansvar å bidra til at de finner sin plass i skolen. Vi ser f.eks. at noen driver med forsøk der yngre lærere og godt voksne lærere underviser sammen i klassen, for på den måten å få samspill mellom erfarne og nye lærere, og også samspill mellom unge og voksne lærere. Det er et veldig viktig tiltak som jeg tror flere også skal prøve på.

At skoleeierne har et ansvar for å bidra til at godt voksne lærere har sin plass i skolen, er viktig. Men her igjen – og det tror jeg understrekes av flere i denne debatten: Det finnes ingen lettvinte svar, og det er ikke ett tiltak som er svaret her. Men Regjeringen har altså på bred basis iverksatt mange tiltak – la meg bare si det, for jeg registrerer jo at opposisjonens retorikk er høy. Jeg tror nok man vil se at mange av de tiltakene er veldig gode, treffsikre, og dialogen mot organisasjoner og institusjoner er det som dypest sett vil ha størst effekt. Det betyr at vi nå ber SSB om en framskriving på nytt for å se om situasjonen er annerledes enn den var ved den forrige SSB-undersøkelsen vi hadde. Hvis det viser seg at den er mer dramatisk, vil vi selvfølgelig komme tilbake til Stortinget og vurdere hvordan vi da håndterer det. Men pr. dato er det riktig som flertallet skriver, det er ikke grunnlag for veldig dramatikk. Men det er grunnlag for tiltak, som vi er i gang med.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:01:51]: La meg få kommentere representanten Jensens innlegg.

Da vi i Kristelig Folkeparti og resten av opposisjonen gjøv løs på Soria Morias formuleringer, sa Jens Stoltenberg, statsministeren vår: Mål oss ikke på det vi sier, men mål oss på det vi faktisk gjør. Ja, vi hører hva de sier, og vi registrerer hva Regjeringen gjør. Det vi kan registrere i dag, er at regjeringspartiene ikke vil stemme for forslag som sier at man snarest mulig, og senest innen utgangen av 2007, skal iverksette en forpliktende nasjonal rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i den videregående skolen. Det gjør man ikke. Og man vil heller ikke senest innen utgangen av 2008 iverksette en forpliktende nasjonal rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunnskolen.

Vi har tatt dem på ordet. Vi måler dem på hva de gjør, og ikke bare på hva de sier. Dette er resultatet. Jeg skulle ønske at de hadde benyttet sjansen til å få et helt storting – Venstre har tatt initiativet, opposisjonen følger med – til å sette dette på dagsordenen. Vi trenger ikke flere redegjørelser og debatter. Nå trenger vi handling.

Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil 1 minutt.

Odd Einar Dørum (V) [12:03:44]: Jeg konstaterer at regjeringspartiene ikke synes det er noen grunn til å legge vekt på hva jeg sier. Men de burde i hvert fall lyttet til stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen fra Arbeiderpartiet, som i 1998 fremmet et initiativ lignende det jeg fremmer i dag. Han sier selv til bladet Utdanning at han ble usedvanlig godt mottatt av daværende statsråd Lilletun, og han råder alle i Stortinget til å opptre likedan nå når dette initiativet fremmes av Venstre. Jeg lar bare de ordene stå der, for det er kanskje den tyngste kommentaren som i det hele tatt kan komme. Dette er en stortingsrepresentant med lang erfaring, også fra utdanningsspørsmål, og som i et tidligere regime, av en annen regjering, ble møtt på en annen måte. Men nå får vi høre at det bare er skinnuenighet. Det er bare å lese Oppebøen Hansens innlegg slik som det er sitert i bladet Utdanning, for øvrig et blad som kan anbefales å leses av de fleste. Her finner man de sitatene som jeg synes setter denne debatten i et meget skarpt og viktig relieff.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.