Berit Brørby (A) [14:55:45]: (ordfører for saken): Vinteren 1994–95 vedtok Stortinget å opprette et tredje fast parlamentarisk kontrollorgan, EOS-utvalget. Uroen rundt de hemmelige tjenester på 1990-tallet gjorde at det ble stilt spørsmål ved tilliten til tjenestene, og det ble fra mange hold stilt krav om innsyn og folkevalgt kontroll.

Loven om kontroll med hemmelige tjenester forelå i februar 1995, og et drøyt år senere trådte EOS-utvalget i funksjon. Formålet med kontrollen er, heter det i formålsparagrafen:

• «1. å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene,

  • 2. å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnslivet,

  • 3. å påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative og militære direktiver og ulovfestet rett.»

Hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter ble også omfattet av mandatet.

EOS-utvalget ble gitt vide fullmakter. Etter en innkjøringsperiode med avklaring av regelverk, rutiner og reformer i alle de tre tjenestene virker det som om utvalget har funnet fram til en god arbeidsform. Og la meg understreke hvor viktig det er at vi har et organ som på vegne av Stortinget fører kontroll med de hemmelige tjenestene. På den måten sikrer vi oss mot at overvåking, informasjonsutveksling eller etterretning skjer i strid med grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Kontrollen bidrar også til å bygge opp tillit til tjenestene og til å gi dem legitimitet i befolkningen.

Årsmeldingen slår fast at det heller ikke i 2006 er avdekket rutinesvikt eller graverende saker verken i Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet eller Etterretningstjenesten, og at samarbeidsforholdene mellom tjenestene og utvalget er gode. Årsmeldingen er oversiktlig og informativ.

I forbindelse med årsmeldingen for 2005 kom imidlertid komiteen med styringssignaler på en del områder. Det gjaldt bl.a. spørsmål om grensedragningen mellom politiske ytringer og ytringer som vurderes som oppfordring til terrorisme, om terskelen for registrering, viktigheten av å slette opplysninger det ikke lenger er behov for, om innsikt i samarbeidsrelasjonene mellom de organiserte EOS-tjenestene og andre myndigheter og om premisser for sikkerhetsklarering. Videre var komiteen opptatt av at utvalget sikres tilstrekkelig kompetanse til å følge med i de til dels vanskelige tekniske deler av tjenestenes virksomhet. Noen av anførslene er kommentert og fulgt opp, andre ikke.

En enstemmig komite ber om at de styringssignaler Stortinget gir under behandlingen av de årlige meldinger, for framtiden eksplisitt utkvitteres eller kommenteres i påfølgende årsmelding. Dette gjelder også spørsmål fra behandlingen av årsmeldingen for 2005, bl.a. om registrering av personer på grunnlag av uttalelser til media om støtte til opposisjonsgrupper som brukte voldelige virkemidler, hvor det ble bedt om en egen redegjørelse.

Som det framgår av innstillingen, har komiteen merknader til en rekke spørsmål. Tiden tillater ikke full gjennomgang, men noen kommentarer.

En viktig forutsetning for kontroll er mulighet for etterprøving og sporbarhet. Dette må også gjelde for de hemmelige tjenestene. Jeg forutsetter at kontroll med at avgjørelser lar seg dokumentere og etterprøve, er en viktig del av utvalgets oppgave.

I vårt demokratiske samfunn er åpenhet en felles verdi. Sikkerhetsgradering må derfor forbeholdes saker hvor det er et reelt behov for det. Meroffentlighet og avgradering må vurderes løpende, og kravene i gjeldende regelverk må etterleves.

Komiteen er tilfreds med at utvalget tar tak i problemstillinger rundt prosedyrene ved oppføring på og sletting fra FNs såkalte terrorlister. Likeledes er kontrollen med arkiver og registre viktig for å sikre at personer ikke urettmessig er registrert. Sletting av opplysninger som ikke lenger har noen relevans, så vel som oppdatering og sikring av relevante opplysninger, er nødvendig både for å sikre personvernet og for at tjenesten skal få et effektivt virkemiddel i sitt arbeid. Jeg er glad for at utvalget vil følge opp Stortingets ønske om å ha særlig oppmerksomhet rettet mot PSTs anvendelse av den utvidede lovhjemmel til å ta i bruk tvangsmidler under etterforskning i avvergende øyemed som tjenesten fikk i 2005.

Resultatene av undersøkelsen av ordningen fra 1999 med oppnevning av særskilt advokat for mistenkte når det framsettes begjæring for retten om å ta i bruk skjulte tvangsmidler, er oppløftende. At advokatene i ca. 55 pst. av tilfellene ikke har innsigelser mot begjæringen, og at PST ikke får medhold i 15 pst., viser hvor viktig det er å sikre mulighet for kontradiksjon i slike saker. Det er positivt at utvalget også i årene som kommer, vil ha fokus på hvorledes ordningen fungerer.

Jeg har også med interesse merket meg redegjørelsen for PSTs samarbeid med tollmyndighetene, og vil understreke viktigheten av at begrunnelser for anmodning om bistand og grunnlaget for å iverksette tollkontroller lar seg etterprøve av kontrollorganet. Som det framgår av innstillingen, forutsetter komiteen at det utarbeides retningslinjer for samarbeidet mellom PST og tollmyndighetene, og at det informeres om framdriften i dette arbeidet i forbindelse med EOS-utvalgets årsmelding for 2007.

Jeg har forståelse for at det føres en restriktiv praksis med hensyn til sikkerhetsklarering av vernepliktige som har vært i befatning med narkotika, ja, at det for Forsvarets militære organisasjon, FMO, gjelder et prinsipp om nulltoleranse for narkotikabruk. Jeg er imidlertid enig med utvalget i at det må skje en individuell vurdering, og hvor spørsmålet om hvor stor sikkerhetsmessig vekt det etter samfunnsutviklingen er riktig å legge på enkeltstående tilfeller av bruk av lette narkotiske stoffer i ungdomstiden, må tillegges vekt. Det er viktig å gi ungdommen informasjon om konsekvensene av handlinger som kan skape problemer i forbindelse med klarering til førstegangstjenesten.

I årsmeldingen redegjøres det for to saker om brudd på dokumentsikkerheten i FMO. Det er positivt at sakene har ført til skjerpet kontroll når det gjelder sikkerhetslovens bestemmelser om autorisasjon og om sikkerhetsmessig ledelse.

Tiden tillater vel ikke at jeg går inn på flere av de mange interessante problemstillinger årsmeldingen berører. La meg bare si helt til slutt at opprettelsen av EOS-utvalget har gitt de resultater forslagsstillerne håpet på, nemlig en reell kontroll av og økt tillit til de hemmelige tjenestene.

Inge Ryan (SV) [15:04:31]: Jeg vil takke saksordføreren for en god gjennomgang. Jeg er enig med saksordføreren i at EOS-utvalget har vært en suksess. Vi har nå hatt det i over ti år. SV var i sin tid pådriver for å få det opprettet, etter Lund-kommisjonen, og formålet var at Stortinget måtte ha bedre kontroll med de hemmelige tjenestene. Gjennom dette utvalget har vi altså fått til det, og når vi reiser rundt på besøk i andre land, i hvert fall i de nordiske, blir vi stadig vekk spurt om hvordan vi har organisert dette arbeidet – man kikker altså til Norge når det gjelder den måten vi velger å kontrollere de hemmelige tjenestene på, gjennom vårt eget parlament.

Jeg tillater meg i denne sammenheng å rette en spesiell takk til Stein Ørnhøi, som var en av initiativtakerne til å få utvalget opprettet i sin tid, og som også har vært medlem av utvalget i mer enn et tiår. Han gir seg nå. Jeg vil bare si at jeg syns han har gjort en glimrende jobb for å sørge for at utvalget har gjort jobben sin, og stadig tatt tak i nye utfordringer, slik at vi i dag har et utvalg, slik som saksordføreren sier, som fungerer svært godt.

Innstillinga fra komiteen viser at vi stort sett er enige om det meste. Blant annet er SV svært glad for at man påpeker at dersom det kommer nye metoder inn, skal også utvalget bli informert om det, slik at det ikke oppstår nye situasjoner som kan bli krevende med hensyn til rettssikkerheten m.m.

Men det er et problem som bekymrer oss, som det framgår av den merknaden som SV står alene om i innstillinga. Det handler om utlevering av materiell om enkeltpersoner, eller opplysninger om enkeltpersoner, til andre lands etterretningstjenester. Her sier EOS-utvalget at det er vanskelig å få til rutiner som kan kontrollere hvordan disse opplysningene blir brukt. Jeg og SV håper at man jobber videre med hvordan man kan sikre seg at disse opplysningene ikke blir misbrukt, for når man gir ut opplysninger om enkeltpersoner til andre lands etterretningstjenester, er det viktig at de ikke blir brukt på en måte som de ikke er tenkt brukt til. Det vil med andre ord true rettssikkerheten dersom man ikke har en kontroll med hvordan de blir brukt. Så vi håper at man i det videre arbeid jobber for at den typen opplysninger også blir kontrollert på en tilfredsstillende måte.

Ola T. Lånke (KrF) [15:07:20]: Jeg vil også vise til saksordførerens grundige gjennomgang, og kan for så vidt slutte meg til det som hun sa. Likevel tillater jeg meg å ta tid til noen få merknader.

EOS-utvalget er et av Stortingets viktigste kontrollorganer. Det er viktig at vi har folkevalgt kontroll med de hemmelige tjenestene, slik også andre har uttrykt det. Slik kan befolkningen ha trygghet for at tjenestene følger de retningslinjer som er trukket opp, og ikke arbeider i strid med grunnleggende menneskerettigheter og rettsprinsipper.

Det er positivt at EOS-utvalget heller ikke i 2006 har avdekket rutinesvikt eller graverende enkeltsaker. Vi noterer oss det. I kontrollen av Politiets sikkerhetstjeneste og med klareringsmyndighetene har imidlertid utvalget hatt kritiske merknader i enkelte saker.

I den løpende inspeksjonsvirksomheten i Politiets sikkerhetstjeneste er det fortsatt kontroll med arkiver og registre som er kjernen. Dette er av betydning for å sikre at enkeltmennesker ikke uriktig står oppført i slike registre, og at det som eventuelt står der, er korrekt.

Det har ellers vært interessant å merke seg at advokater i 55 pst. av tilfellene ikke har hatt innsigelser mot begjæringer om å ta i bruk skjulte tvangsmidler. Politiets sikkerhetstjeneste har ikke fått medhold i 15 pst. av sakene, og da bare i saker hvor advokater har tatt til motmæle.

Komiteen har i innstillingen kommet med noen synspunkter på den strenge praksis Forsvaret har når det gjelder sikkerhetsklarering av vernepliktige som har vært i befatning med narkotika. La meg si helt klart: Kristelig Folkeparti har nulltoleranse når det gjelder narkotika, i alle sammenhenger. Men det betyr ikke at et feilskjær i ungdomstiden skal ødelegge for en person resten av livet. Det må gå an å legge det bak seg. Det må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt dette i seg selv innebærer en sikkerhetsrisiko.

Heller ikke i 2006 har det kommet inn klager på Etterretningstjenesten, og det er positivt. Ved behandlingen av forrige årsmelding var rekkevidden av etterretningsloven som selvstendig hjemmelsgrunnlag for bruk av inngripende metoder et tema. Dette ble særlig sett på i sammenheng med om lovligheten av metoden var vurdert og godkjent av ansvarlige politiske myndigheter. Dette er fulgt videre opp fra Forsvarsdepartementets side. Jeg er glad for at departementet har orientert EOS-utvalget om viktigheten av at nye metoder klareres med departementet, og at klarering så langt som mulig skal skje skriftlig. Det er også positivt at departementets gjennomgang så langt viser at tjenesten forelegger alle prinsipielle saker for departementet. La meg understreke at det er viktig at dette også skjer i fortsettelsen.

Statsråd Knut Storberget [15:10:45]: Jeg har innledningsvis lyst til å gi uttrykk for honnør og begeistring for det arbeidet som gjøres i EOS-utvalget, Stortingets organ. Det er svært nyttig, og vi trenger det. I den tida vi lever i, kan krav om utvidet metodebruk, bruk av mer tvang når det er berettiget, det å få kontroll, innsyn, for å avdekke både kriminelle handlinger, forberedelse til kriminelle handlinger og andre uønskede handlinger, uønsket atferd, raskt overskygges av behovet for rettssikkerhet for den enkelte, og ikke minst det behovet vi alltid vil ha for å sikre legitimitet og tillit til de metodene som bl.a. politiet bruker. De siste dagers debatt viser jo klart og tydelig hvor viktig det er å ha den dimensjonen med når vi skal utvikle nye metoder, og også se på i hvilken grad kontrollen faktisk fungerer effektivt. I så måte kunne jo denne debatten i Stortinget kanskje ha vært mer omfattende og hatt flere deltakere for å se på hvordan vi sikrer nettopp det.

Innledningsvis vil jeg også si at i det arbeidet som vi driver med i departementene og i Regjeringa for å sikre disse metodenes legitimitet, er nettopp det arbeidet som gjøres på kontrollsiden og også av Stortingets kontrollutvalg, særs viktig. I løpet av det siste halvåret har både forsvarsministeren og jeg hatt den glede å avlegge besøk både hos PST, E-tjenesten og NSM, bl.a. med henblikk på å se på hvordan man oppfatter kontrollaspektet og samarbeidet med kontrollinstansene, og ikke minst samarbeidet mellom disse tjenestene. Det er gledelig å få høre at også de som blir kontrollert, føler at det er veldig riktig og veldig viktig.

Innledningsvis viser jeg også til at EOS-utvalget på generelt grunnlag gir uttrykk for at man i 2006 ikke har avdekket graverende enkeltsaker eller rutinesvikt i forbindelse med kontrollen av PST, som ligger under Justisdepartementet, og at dette også er gjeldende for utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester. EOS-utvalget gir videre uttrykk for at det ikke har forekommet problemer i samarbeidsforholdet mellom utvalget og PST, at tjenesten forholder seg profesjonelt til kontrollen, og at utvalget legger til grunn at tjenesten gir utvalget all informasjon som kan være av kontrollmessig relevans. Det er tilfredsstillende.

Utvalget har i 2006 mottatt 14 klager fra enkeltpersoner rettet mot PST, mot henholdsvis tolv i 2004 og ti i 2005. Jeg registrerer at antallet klagesaker er relativt stabilt, og at det ikke er uttalt kritikk mot PST i noen av sakene. Men selvfølgelig skulle vi helst ha vært også disse foruten.

Kontrollen med tjenestens arkiver og registre utgjør kjernen i EOS-utvalgets løpende inspeksjon overfor PST, og tjenestens relativt nye arbeidsregister SMART, som det heter, har gjort det mulig for utvalget å utføre en bedre kontroll enn tidligere. I denne forbindelse registrerer jeg med tilfredshet at utvalgets kontroll av arbeidsregisteret ikke har avdekket kritikkverdige forhold av generell karakter.

Den rutinemessige og stikkprøvebaserte kontrollen med tjenestens behandling av personopplysninger er av grunnleggende betydning for å kunne vurdere på en forsvarlig måte om PST i praksis overholder kravet om en individuell vurdering før opplysninger om enkeltindivider blir registrert, og at den skjønnsmessige terskelen for registrering ikke legges for lavt. I denne forbindelse tar jeg til etterretning at EOS-utvalget i løpet av 2006 har tatt opp enkelte registreringer med PST og stilt spørsmål ved grunnlaget for registrering eller for videreføring etter fem år. Dette har ført til at tjenesten i noen tilfeller har revurdert og slettet registrering, og i andre tilfeller har registreringsgrunnlaget blitt bedre klarlagt som følge av undersøkelsen.

Disse forholdene vil også bli fulgt opp gjennom Justisdepartementets inspeksjonsvirksomhet i PST.

Så til noen særskilte forhold som er berørt i årsmeldingen.

Når det gjelder PSTs samarbeid med tollmyndighetene, har utvalget i 2006 foretatt undersøkelser hos tollmyndighetene av grunnlaget for to tollkontroller av personer og bagasje som ble utført etter anmodning fra PST. Tollmyndighetene var ikke i stand til å dokumentere hva som hadde vært begrunnelsen for denne kontrollen, et forhold utvalget kritiserte fordi det medførte at det ikke var mulig å slå fast ut fra tollmyndighetenes opplysninger om kontrollen var foretatt innenfor tollovens rammer.

Justisdepartementet har merket seg at utvalget har tatt opp enkelte generelle spørsmål med Toll- og avgiftsdirektoratet angående etterprøvbarheten av samarbeidet med PST og det rettslige grunnlaget for samarbeidet. Videre ser en at kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsetter at det utarbeides retningslinjer for samarbeidet mellom PST og tollmyndighetene, og forventer å bli informert om framdriften i dette arbeidet i forbindelse med EOS-utvalgets årsmelding for 2007, noe vi merker oss.

Når det gjelder PSTs bruk av skjulte tvangsmidler i etterforskningssporet, inkludert i avvergende øyemed og i det forebyggende sporet, jf. endringer i straffeprosessloven og politiloven som trådte i kraft i august 2005, er det til det å si at her er det særs nyttig med det arbeidet som gjøres av EOS-utvalget. Der ligger det ikke bare et domstolsmessig/kontrollmessig aspekt. Det ligger også et konstitusjonelt ansvar for regjeringa og for justisministeren i det forebyggende sporet.

Kontrollen i enkeltsaker i 2006 har ikke gitt grunnlag for å rette kritikk mot PST. Den samlede bruken av de nye hjemlene er fortsatt beskjeden, men det har vært en økende tendens utover i året 2006. Det gjelder i både avvergende og forebyggende øyemed. Det er ikke til å legge skjul på at dette er noe vi fokuserer sterkt på der hvor det konstitusjonelle ansvaret slår inn over Justisdepartementets politiske ledelse og regjeringa.

Undersøkelsen viser også at de advokatene som oppnevnes i slike saker for å ivareta mistenktes interesser, i flertallet av sakene ikke har hatt innsigelser mot PSTs begjæringer. Samtidig har PSTs begjæringer om bruk av skjulte tvangsmidler helt eller delvis ikke blitt tatt til følge av retten i ca. 15 pst. av sakene, som også saksordføreren var inne på. Som utvalget skriver, gir tallmaterialet ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvilken betydning advokatenes utføring av oppdraget har for saksbehandlingen og mistenktes rettsstilling. Men tallene antyder at kontradiksjon kan ha stor betydning for utfallet, ettersom retten kun har motsatt seg begjæringer i saker hvor advokaten har tatt til motmæle.

Utvalget uttaler at de på bakgrunn av forutsetninger gitt av Stortinget – at hjemmelen til å bruke tvangsmidler i forebyggende øyemed skulle være et begrenset supplement og en smal sikkerhetsventil for PST, og at tjenesten alltid skulle velge etterforskningssporet der det var mulig – fortsatt vil følge opp dette.

Dette var et vesentlig og viktig poeng bl.a. for meg da Stortinget etter en grundig debatt åpnet for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed, og der det opprinnelige forslaget under Stortingets behandling ble klargjort og, etter min mening, innsnevret,

Til slutt, når det gjelder sikkerhetsgradering, mer- offentlighet og avgradering: Justisdepartementet har merket seg utvalgets vurdering av praksis for innsyn i dokumenter i PSTs besittelse, hvor det understreker viktigheten av at sikkerhetsgradering forbeholdes saker hvor det er et reelt behov for det. Videre må spørsmål om meroffentlighet og avgradering vurderes i tråd med kravene i gjeldende regelverk.

Justisdepartementet vil følge opp samtlige punkter i sin kontrollvirksomhet med tjenesten.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:19:00]: Jeg har lyst til å begynne med å si at EOS-utvalget gjør en viktig jobb for Stortinget, også når det gjelder kontrollen av de tjenestene som er omtalt her.

Jeg har også lyst til å takke for en god gjennomgang ved saksordføreren, som viser til de merknadene som er kommet i forbindelse med årsrapporten. Jeg vil understreke at vi fra Forsvarsdepartementets side tar fatt i alle de merknader som kommer i forbindelse med behandlingen i komiteen, og ser det som viktig at vi kan følge dem opp og kvittere dem ut.

Det er tre forhold som har vært nevnt her, som jeg har lyst til å si litt om. Det første dreier seg om den lange saksbehandlingstiden for klarering av vernepliktige. Opp til 80 pst. av vernepliktsmassen blir sikkerhetsklarert til forventet nivå i løpet av den tiden de går på rekruttskolen. De fleste sakene blir dermed ferdigbehandlet innenfor rimelig tid. Den resterende del av saksmengden er saker hvor det normalt foreligger negativ informasjon som gjør at saken krever ytterligere undersøkelser. I disse sakene blir behandlingstiden gjerne lang. En av årsakene til dette er sikkerhetslovens strenge krav til grundig og individuell behandling, hvilket skal verne om vedkommendes rettssikkerhet. Imidlertid er saksbehandlingstiden i klareringssaker en problemstilling som vi nå er bevisste på, og som vi skal gjøre noe med. Tiltak som vi nå vurderer for å få ned behandlingstiden, er å øke bemanningen ved Forsvarets sikkerhetsavdeling, få bedre elektronisk understøttelse av saksbehandlingsprosessen og saksbehandlingsmetodikk. For øvrig vil Forsvarsdepartementet om dette nedsette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på eventuelle andre tiltak, herunder regelverket, som kan bidra til kortere saksbehandlingstid for de vernepliktige.

Restriktiv praksis med hensyn til klarering i forbindelse med dem som har vært borte i narkotika, kanskje i ungdomsårene, har vært tatt opp av flere her. Jeg vil begynne med å slå fast at Forsvarets personell skal ha en høy etisk standard. Jeg er helt sikker på at det er det en meget bred enighet om. I dette ligger også et forbud mot å benytte ulovlige rusmidler. Dette har også med sikkerhet å gjøre for de mannskapene vi har. I henhold til reglene i sikkerhetsloven er dette et forhold som må vektlegges i forbindelse med en klareringsavgjørelse. Imidlertid kan det ikke være slik, som noen har vært inne på, at befatning med narkotika en eller annen gang i løpet av ungdommen automatisk skal føre til nektelse eller tap av klarering. Jeg er derfor helt enig med komiteen når den påpeker viktigheten av en individuell behandling og krav om vurdering av hvor stor sikkerhetsmessig vekt det etter samfunnsutviklingen er riktig å legge på enkeltstående tilfeller av bruk av lette narkotiske stoffer. Jeg er derfor tilfreds med at Nasjonal sikkerhetsmyndighet som tilsynsmyndighet er bevisst på viktigheten av den individuelle vurderingen vedrørende denne problemstillingen.

Avslutningsvis vil jeg bare si, med henvisning til akkurat dette, at Forsvaret har samarbeidet med Vernepliktsverket, Politidirektoratet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet og tatt initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å informere ungdom i forbindelse med ungdomsskolen om hva som kan være konsekvensene av å komme i en uønsket situasjon tidlig i ungdomsårene. Det kan føre til at man ikke får klarering. Dette er viktig, og jeg er i hvert fall veldig glad for at Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å se på denne saken og ta det opp som en del av arbeidet med lærings- og oppvekstmiljø.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen.