Stortinget - Møte onsdag den 10. oktober 2007 kl. 10

Dato: 10.10.2007

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Vera Lysklætt (V) [12:02:12]: Jeg har et spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«I «Nasjonal standard for tolketjenesten» hos NAV står det at «hjelpemiddelsentralen skal ha tilgjengelig tolketjeneste og ha hensiktsmessige rutiner som gir brukerne av tolk en enhetlig og forutsigbar tjeneste uavhengig av geografi». I Finnmark har tolkestillingen stått ubesatt de siste årene og ansvaret har vært tillagt tolketjenesten i Troms. I løpet av høsten slutter alle de fast ansatte tolkene i Troms.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre en mer forutsigbar tolketjeneste i Finnmark og Troms?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:02:55]: Hjelpemiddelsentral Troms overtok administrasjon og betjening av tolkeområdet for Finnmark for ca. 1 år siden. Årsaken var at det ikke var mulig å få søkere til den ene tolkestillingen ved hjelpemiddelsentralen i Finnmark. Ordningen med at Troms overtok, har, etter det jeg har fått opplyst, fungert godt. Jeg har fått opplyst at brukerne i Finnmark har like gode kommunikasjonsmuligheter med Hjelpemiddelsentral Troms som med Hjelpemiddelsentral Finnmark i Lakselv.

Brukerne i Finnmark har i hovedsak blitt betjent av frilanstolker. Det er fem frilanstolker i Troms og to i Finnmark som er operative pr. i dag. Hjelpemiddelsentral Troms har tre faste tolkestillinger. To av dem er i permisjon, og den tredje har sagt opp sin stilling. Troms og Finnmark er derfor for øyeblikket uten fast ansatte tolker. Jeg har imidlertid fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at Hjelpemiddelsentral Troms i disse dager er i ferd med å ansette to tolker og en formidler som forhåpentligvis kan tiltre raskt.

Når det er sagt, vil jeg likevel peke på at det er behov for en helhetlig gjennomgang av tolkeområdet. Ett problem er det som representanten Lysklætt har reist, nemlig at det i de mer tynt befolkede områdene, som Troms og Finnmark, er vanskelig å få dekket ubesatte stillinger. Etter endt treårig utdanning i Oslo, Bergen eller Trondheim blir svært mange tolker igjen i disse områdene, bl.a. fordi det her er et etablert tolkemiljø.

Jeg har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å sette i gang et utredningsarbeid på tolkeområdet. Senest innen utgangen av mai neste år skal direktoratet levere en rapport der det gis en samlet og framtidsrettet oversikt over området tolking og kommunikasjonstjenester med forslag til en helhetlig plan for videreutvikling av tjenestetilbudet.

Vera Lysklætt (V) [12:04:59]: Jeg takker for dette svaret.

Hørselstekniske hjelpemidler som formidles av hjelpemiddelsentralene, er bl.a. teleslynger og lydoverføringssystemer. Utgiftene til dette beløper seg til over 100 mill. kr pr. år. Likevel opplever mange av bl.a. høstens nye folkevalgte at de ikke kan ta del i lokaldemokratiet på samme vilkår som normalt hørende. Hva vil statsråden gjøre for at flere offentlige bygg skal få montert teleslynger og lydoverføringssystemer?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:05:46]: Jeg må si at i oppfølgingsspørsmålet har vi nå fått et helt nytt tema på banen, nemlig spredning av tekniske hjelpemidler, som jo ikke har noe som helst med døvetolker å gjøre. Hvis representanten ønsker et skikkelig svar på hva vi gjør på det området, må jeg be om å få komme tilbake til det, utover bare å si at jeg er veldig enig i at dette er kjerneoppgaver for hjelpemiddelsentralene. Dersom det ikke fungerer godt nok, bør det reises berettiget kritikk mot det, og da må vi ta tak i det. Jeg ber om å få anledning til å komme tilbake med en nærmere redegjørelse av hvor vi mener vi er hen, og hvor vi skal hen på dette området.

Presidenten: Oppfølgingsspørsmål skal følge hovedspørsmålet.

Vera Lysklætt (V) [12:06:35] Jeg har et siste oppfølgingsspørsmål:

Sosial- og helsedirektoratet fikk i juli 2006 i oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomgå hørselssentralenes oppgaver og komme med konkrete tiltak for å sikre en god formidling og oppfølging av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler. Rapporten ble avgitt av Sosial- og helsedirektoratet i august i år. Ett av forslagene fra statsrådens departement er å innføre et tilskudd til kjøp av høreapparater og i praksis privatisere høreapparatformidlingen i Norge. Er statsråden innstilt på å følge opp dette forslaget?

Presidenten: Det startet med tolketjenesten – statsråden kan besvare spørsmålet hvis han ønsker.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:07:32]: Jeg stiller meg også litt undrende til formålet med denne type spørring – det er ikke spontanspørretimen vi er i nå. Også på dette området ber jeg om å få sjekke sakens fakta, og så skal representanten få et svar. Det skal jeg ta initiativ til på egen hånd, så det trengs ikke noe mer oppfølging på det. Så skal representanten få et ordenlig svar fra meg.