Svein Flåtten (H) [11:18:41]: Jeg har et spørsmål til finansministeren: «Ifølge Dagens Næringsliv 25. august stiller statsråden seg positiv til lovendring som tillater offentliggjøring av navn på personer som er ilagt 60 pst. tilleggsskatt ved ligningen.

Mener statsråden at ordinær ligningsbehandling er tilstrekkelig bakgrunn for slik offentliggjøring av flere tusen skattytere i året, og hvor langt er statsråden kommet i sitt arbeid med dette?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:20]: Forslaget om offentliggjøring av navn på skattytere som har blitt ilagt tilleggsskatt, kom opp under en paneldebatt på et seminar om skatte- og regnskapskriminalitet. Seminaret ble arrangert av Oslo ligningskontor i august i år. Spørsmålet om innføring av en slik ordning var ett av flere tiltak som ble diskutert, i lys av behovet for å bekjempe skatteunndragelser blant store næringslivsaktører.

Under paneldebatten uttalte jeg at jeg ikke vil utelukke at en slik offentliggjøring kan være et virkningsfullt tiltak for å bekjempe skatte- og avgiftskriminalitet. Skattemoralen i samfunnet er i stor grad avhengig av at vi klarer å avsløre og begrense flere av de virkelig store unndragelsene som begås av store selskaper og personer i viktige samfunnsposisjoner. For slike skattytere vil tap av omdømme ved en offentlig avsløring kunne være en konsekvens som virker mer preventivt enn faren for å bli ilagt tilleggsskatt i all stillhet.

Samtidig ser jeg at et tiltak som dette reiser prinsipielle motforestillinger. I utgangspunktet er skatteetatens behandling av den enkelte skattyters ligning og eventuell ileggelse av tilleggsskatt underlagt streng taushetsplikt. I en ordning med offentliggjøring av ilagt tilleggsskatt av en viss størrelse vil man derfor måtte gjøre unntak fra denne hovedregelen. Her vil også hensynet til personvernet veie tungt. Det må også tas hensyn til at klagebehandling kan føre til oppretting av feil ved ileggelse av tilleggsskatt under den ordinære ligningsbehandling.

I tillegg oppstår det en god del avgrensningsproblemer ved en slik eventuell ordning. For eksempel er det slik at tilfeller hvor det ilegges ordinær tilleggsskatt på grunn av opplysningsfeil, uten krav til skyld, står i en annen stilling enn forhøyet tilleggsskatt ved forsettelig eller grovt uaktsom unndragelse. Jeg ser også at det er betydelig forskjell mellom private skattytere og virksomheter, samt at det også vil være store forskjeller på overtredelsenes grovhet.

Skatteetaten er under omstilling, i det såkalte ROS-prosjektet. Som ledd i dette opprettes kompetente og spesialiserte skattekrimenheter i etaten. Både de grovere tilleggsskattesaker og de enda grovere som bør anmeldes til politiet, vil være naturlige arbeidsområder for disse spesialiserte enhetene. Kvaliteten på bl.a. avgjørelser om ileggelse av tilleggsskatt kan da sikres bedre enn i dag.

En ordning med offentliggjøring av navn på personer som får tilleggsskatt, er foreløpig bare på idéstadiet. Dette er et komplisert tema med behov for grundige vurderinger. Et slikt arbeid vil ta tid. Det er derfor altfor tidlig å konkludere i spørsmålet om ordningen bør innføres eller ikke, og hvordan den i tilfelle bør utformes.

Svein Flåtten (H) [11:22:17]: Jeg takker for svaret.

Ja, jeg har også forstått at dette er på idéstadiet, og mitt håp var at det skulle forbli der. Det er noe av bakgrunnen for spørsmålet. Jeg kunne tenke meg å utfordre finansministeren på følgende: Vil det ikke egentlig være helt umulig, på bakgrunn av den jevne ligningsfunksjonærs kompetanse i vanskelige skattesaker, i det hele tatt å offentliggjøre navnene på dem som er ilagt 60 pst. tilleggsskatt? Hvis ideen i det hele tatt skal forfølges videre, måtte man ikke vente til det forelå en dom etter at klagesakene var avsluttet?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:08]: Det er jo et av de momentene som må diskuteres. Men jeg har lyst til å understreke alvoret bak at denne typen forslag kommer opp. Det er jo fordi vi har et betydelig problem når det gjelder skatteunndragelser, som betyr at en del kanskje ressurssterke mennesker unndrar seg den skatten som de i utgangspunktet egentlig skal betale, noe som undergraver hele samfunnets skattemoral, og særlig i forhold til folk som har helt vanlige og alminnelige inntekter og betaler sin skatt, om ikke med jublende glede, så i hvert med forståelse. Så jeg har ikke tenkt å bidra til å skyte ned noen forslag som kommer, og særlig ikke fra dem som arbeider med dette feltet, nemlig de ansatte i skatteetaten og i ligningsvesenet, fordi for dem er jo dette et problem der de må komme opp med forslag også om hvordan vi skal kunne bekjempe dette i større grad, og jeg tar imot dem med det største alvor.

Svein Flåtten (H) [11:24:08]: Jeg er enda mer usikker etter disse svarene enn det jeg var da jeg sendte mitt opprinnelige spørsmål. Jeg tror at det er mulig ikke bare å spørre fra denne talerstolen, men også å gi råd, og jeg er helt enig i at skatteunndragelser må vi ta veldig alvorlig, men jeg tror det er minst like alvorlig å se på enkeltmenneskers skjebner her. Det er helt sikkert riktig, som finansministeren sier, at det blant de 8 000 enkelttilfellene som hvert år blir ilagt 60 pst. tilleggsskatt, er veldig mange grove overtredelser. Og det vil finnes feilbehandlinger slik at denne tilleggsskatten etter at sakens realiteter kommer opp, ikke vil bli gjennomført. Det er dem vi selvsagt må beskytte.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:10]: Nå har jeg gitt Stortinget og Svein Flåtten et nyansert og drøftende svar, for dette er ikke enkle spørsmål, og det er klart at spørsmål rundt personvernhensyn må være nøye med i denne vurderingen.

Det er heller ikke slik at jeg nå varsler at en offentliggjøring av tilleggsskatt kommer til å bli gjennomført, men det er ett av de virkemidlene som jeg mener at det er rimelig å vurdere, og så må vi gå balansegangen i forhold til hva som er rimelig når det gjelder personvernhensyn. Jeg har altså ikke konkludert på om dette er et forslag som jeg kommer til å legge fram for Stortinget, men jeg ønsker å være åpen i forhold til forslag som kan være effektive når det gjelder å bekjempe skattekriminalitet. For en del av dem som virkelig har store midler i samfunnet, er det ikke straffeskatten i seg selv som kanskje svir mest, men det omdømmetapet det vil være å ha vært blant dem som med åpne øyne har ønsket å unndra fellesskapet penger som de er pliktige til å betale.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: I tråd med de endringer som er forelagt representantene, skal altså spørsmål 17 tas opp nå.