Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [14:43:19]: (ordfører for saken): I underkant av halvparten av alle barn som går i barnehage, har i dag plass i en privat barnehage. Og andelen private plasser har økt mye etter barnehageforliket i 2003. Private utbyggere har stått for en betydelig større andel av nye plasser enn kommunene.

Dette stiller oss overfor utfordringer når det gjelder å sikre våre barn et kvalitativt like godt tilbud, uavhengig av om barnet går i en privat eller i en kommunal barnehage.

Finansieringen av de private barnehagene er tredelt, gjennom øremerket statstilskudd, foreldrebetaling og kommunalt tilskudd. Den kommunale finansieringsplikten overfor private barnehager er regulert i forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. I dag har ikke-kommunale barnehager krav på å få dekket sine driftskostnader ut fra et historisk kostnadsnivå fra 2003, dog slik at tilskuddet utgjør minimum 85 pst. av det kommunens egne barnehager mottar i støtte. Ikke-kommunale barnehager etablert etter 2003 har full likeverdig behandling.

Dette innebærer at det er store forskjeller i den økonomiske situasjonen mellom de private barnehagene og mellom private og kommunale barnehager. Det er ingen hemmelighet at noen private barnehager går med betydelig overskudd, mens andre er på konkursens rand. Derfor har Regjeringen satt i verk et arbeid for å kartlegge den økonomiske situasjonen i de private barnehagene.

Resultatet av den kartleggingen vil bli fulgt opp i forbindelse med arbeidet med innlemmingen av barnehagene i den kommunale rammeoverføringen. I den forbindelse har Regjeringen sendt ut på høring forslag til endringer i barnehageloven som bl.a. innebærer lovfesting av retten til barnehageplass og kommunal plikt for kommunene til å finansiere private barnehager.

Arbeiderpartiet mener det derfor er uhensiktsmessig å foreta endringer i det eksisterende regelverket, når det legges opp til en helt annen måte å finansiere barnehagene på fra 2009. Men det er viktig i forbindelse med den forestående omleggingen at det arbeides med en økonomisk likestilling mellom de private og de kommunale barnehagene. Fra Arbeiderpartiets side er vi opptatt av at barna skal ha et like godt tilbud uavhengig av om de blir tildelt en kommunal eller en privat plass. Dessuten er vi opptatt av at lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte også skal være like.

Stortinget vil altså få rikelig anledning til å komme nærmere inn på disse spørsmålene i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen nå til våren og når forslaget til endringer i barnehageloven blir framlagt for Stortinget.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:46:25]: Det er vel neppe noen overraskelse at Fremskrittspartiet ønsker en stykkprisfinansiering av barnehagene. Dette har vi ønsket oss helt fra begynnelsen i 2002. Slik gikk det ikke. Når man inngår kompromisser, må man gi noe og ta noe. Men dessverre ser vi at konsekvensene av den finurlige finansieringen vi la opp til for å få til et forlik, ser ut til å ha kommet helt ut av kontroll.

Det er vel en kjensgjerning at det er svært få som faktisk har oversikten over dette kompliserte regnestykket, som pr. i dag har økt fra 6 milliarder kr i 2003 til 21 milliarder kr for 2008. Jeg er slett ikke sikker på at alle disse resursene har gått til barnehager.

Grunnen til dette er vel at finansieringen nå er fordelt mellom rammen til kommunen og staten. En av forutsetningene i 2002/2003 var at kommunene skulle økonomisk likebehandle offentlige og private barnehager, og at kommunene ikke skulle bruke de friske midlene de fikk til barnehagene, til å finansiere andre ting.

Nå vet vi i dag at flere kommuner har fått påpekt at de nettopp har gjort dette, i tillegg til at private og offentlige barnehager fremdeles forskjellsbehandles. Ingen kan komme bort fra at uten de private barnehagene hadde det aldri skjedd noen barnehagereform i landet. Kommunene ønsker at private skal ta investeringen med å bygge barnehager, men de ønsker ikke å sikre en skikkelig finansiering av disse.

Fremskrittspartiet er svært kritisk til denne uoversiktlige finansieringsformen, og til forskjellsbehandlingen. Vi er kjent med at det nå er ute på høring forslag til endringer i barnehageloven, hvor en av endringene er at man overfører hele barnehagefinansieringen til rammen i kommunen uten å øremerke. Dette skremmer oss, særlig fordi det i dette forslaget til endringer også legges opp til at kommunene skal utøve skjønn, og at kommunene ikke plikter å finansiere nye private barnehageplasser.

Dette betyr en ytterligere forverring av rammebetingelsene til de private barnehagene og en grov forskjellsbehandling. Ikke minst er det også et klart brudd på det brede barnehageforliket som var i Stortinget. I realiteten fjerner man seg så langt fra forliket at Fremskrittspartiet nå vurderer om det fortsatt forplikter oss som parti. Dette er og har riktignok vært vår egen pålagte forpliktelse, men nå begynner vi virkelig å lure på om det fortsatt er verdt strevet.

Det som burde bekymre regjeringspartiene, er at hvis man velger å stikke kjepper i hjulene for privat barnehageutbygging og privat barnehagefinansiering, får man heller aldri gjennomført full barnehagedekning – noe som i sin tur legger lokk på makspris, trinn to. Hva skal man så med en rettighet til en barnehageplass, hvis det ikke finnes barnehager å ha barna i?

Vi ser et ønske fra regjeringspartiene om en dreining fra private til offentlige barnehager. Dette er, etter Fremskrittspartiets syn, svært leit. Vi ønsker oss mangfold i alle sektorer. Men det er åpenbart at det sosialistiske prosjekt er på vei inn i Norge, det som både Russland og Tsjekkia kvittet seg med på slutten av 1980-årene.

Skulle Regjeringen vinne fram med denne forskjellsbehandlingen av private og offentlige barnehager, har ikke foreldrene lenger et reelt valg for sine barn. Da har staten gjort valget for dem.

Jeg tar med dette opp forslaget.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Olemic Thommessen (H) [14:50:37]: På felt etter felt ser vi at Regjeringen har en lite entusiastisk holdning overfor private aktører. Hva enten vi diskuterer barnevernet eller rehabilitering, er det en halvhjertet tilnærming som viser at det å håndtere private aktører sitter en smule inne. Over halvparten av norske barnehagebarn går i private barnehager. De private utbyggerne er helt nødvendige for å holde tempoet i utbyggingen oppe, slik at vi kan nå full barnehagedekning fortest mulig.

Det spørsmålet som ligger i luften, er imidlertid hvilken linje Regjeringen vil legge seg på den dagen det er full barnehagedekning og det blir konkurranse om plassene. Vil man fortsatt høre forsikringene fra de rød-grønne partiene om at private aktører er bra – eller vil det bli lagt opp til et løp som marginaliserer de private aktørene, slik vi nå ser det innenfor de private barnehagene og innenfor rehabiliteringen. Det er i dette perspektiv det er lett å forstå at de private utbyggerne føler usikkerhet rundt hvilke rammebetingelser de egentlig har å holde seg til.

Når vi har fremmet dette forslaget, er det fordi vi mener at dagens regelverk ikke gir det sikkerhetsnettet som de private aktørene trenger – heller ikke i forståelsen av hvilken fremtid de har. Jeg tar brevet fra statsråden til komiteen til etterretning, og ser at det her er klagemuligheter i lange baner. Inntrykket vi sitter igjen med etter mange møter med frustrerte barnehageeiere og etter godt dokumenterte tall fra Private Barnehagers Landsforbund, er nok dessverre et annet. Det faktum at frustrasjonene er så mange og så uttalte, er i seg selv et utgangspunkt for at statsråden kanskje burde innta en mer ydmyk holdning og vise større imøtekommenhet i forhold til å ta tak i dette. Jeg innrømmer gjerne at det ikke er lett. Vi strevet også med dette da vi satt i regjering, men vi later ikke som om det er godt nok. Vi lener oss ikke tilbake i stolen og hevder at dette fungerer greit, og at klageadgangen er til stede, når vi ser aktører som så ettertrykkelig kan vise til at dette faktisk ikke fungerer i det praktiske liv. Vi mener det er et sykdomstegn når folk føler seg urettferdig behandlet og man kan dokumentere – i hvert fall på dette punktet – at ting ikke er på stell. Da bør vi, enten vi mener det er riktig eller ikke, faktisk gå inn og gjøre en jobb for å skape et grunnlag for å forsikre oss om at ting er på stell.

Vi ser f.eks. at det heller ikke er fastsatt noen tidsfrist for når kommunene plikter å gi tilbakemelding om finansiering, for å sikre forutsigbarhet om de økonomiske rammevilkårene. En slik sak burde det være enkelt å ta tak i. Skal man drive virksomhet, vil alle forstå at man faktisk må ha beskjed om hvilke rammer man har å holde seg til, på et relativt tidlig tidspunkt.

Vi ønsker oss et system som er mer oversiktlig, mer transparent og mer tillitvekkende overfor dem som skal arbeide opp mot det. Vi ønsker oss et regelverk som skaper trygghet for de private barnehagene, også etter at full barnehagedekning er på plass. Vi ønsker oss faktisk også en politikk som ikke fremstår som halvhjertet i forhold til det å ønske de private bidragsyterne velkommen.

Vi tar til etterretning at man jobber med en ny fordelingsordning, og at man skal komme tilbake med en sak om det. Vi avventer den med en viss spenning og forventning i forhold til hva den faktisk vil inneholde.

Når man ikke vil imøtekomme oss ved denne korsvei, håper jeg i alle fall at det er godt trykk på fremdriften i forhold til det man nå jobber med. Jeg håper også at man tar inn over seg det behov som vi gjennom dette forslaget ønsker å sette fingeren på, nemlig behovet for at det er enkelt tilgjengelig hva som er der – at vi ikke på nytt opplever at en samlet privat sektor på dette området kommer og ikke forstår hva de står overfor, ikke føler at de har ryddige regler å forholde seg til, og ikke har redskap til – i hver sine kommuner – å etterprøve om den behandlingen de har fått, er riktig. Det bør vi altså ikke oppleve. Jeg håper at man legger seg det på minne.

Så er jeg lei for at vi ikke får oppslutning om det forslaget vi nå har fremmet. Vi tror det vil være nyttig, for det innebærer noe vesentlig mer enn en kartlegging, noe jeg forstår at det arbeides med, men vi får nok anledning til å følge opp dette etter hvert.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:56:05]: (leiar i komiteen): Kristeleg Folkeparti ønskjer eit mangfaldig barnehagetilbod av god kvalitet. Det fordrar økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehagar. I barnehageforliket blei det lagt opp til ei trinnvis innfasing av dette. Regjeringa Bondevik II forskriftsfesta likeverdig behandling av offentlege tilskot frå 1. mai 2004. Andre trinn i innfasinga av likeverdig behandling kom 1. august 2005. Det gav auka tilskot til rundt 60 pst. av dei private barnehagane. Dette er likevel ikkje godt nok. Mange private barnehagar slit med uføreseielege tilskot, og vi har framleis ikkje nådd målet om full likeverdig behandling.

Når vi ser i media at nokre barnehagar framleis ikkje har fått utbetalt kommunalt tilskot for 2006, er dette problematisk. I tillegg har det komme ei rekkje signal om at kommunar som på ideologisk grunnlag er velvillig innstilte til private aktørar, i mindre grad opplever at deira berekningar av offentlege tilskot blir påklaga. Fafo har utgitt ein rapport om modellar for driftstilskot til barnehagesektoren, Fafo-rapport nr. 500. Rapporten peiker på at mange private barnehagar er misfornøgde med dagens tilskotsordning, m.a. fordi ho er uføreseieleg. Det betyr at vi må finne alternativ, anten dette blir ein variant av jamførkostnadsprinsippet eller ei anna ordning som er meir føreseieleg for den enkelte barnehage. Kristeleg Folkeparti har derfor i lag med dei andre opposisjonspartia her fremma forslag om ein ny finansieringsmodell for barnehagane.

Regjeringa har sendt forslag til endringar i barnehagelova ut på høyring. Forslaget om lovfesta rett til barnehageplass er etter Kristeleg Folkeparti sitt syn i utgangspunktet positivt, men fleire ting må på plass før ein slik rett blir reell. Vi manglar 3 700 førskulelærarar. Vi vil mangle endå fleire når full barnehagedekning er nådd. Mange barnehagar slit med manglande vedlikehald, elendig inneklima og låge eller ikkje-eksisterande vikarbudsjett. Når sjukefråværet er om lag 10 pst., betyr det at det mange plassar er to vaksne som er ansvarlege for 18 barn i lange periodar. Om barnehagen skal vere både eit pedagogisk tilbod og eit omsorgstilbod, trengst det meir fokusering på kvalitet – det hjelper ikkje med lovfesta rett til plass. Kvaliteten på tilbodet er avgjerande for både barn, foreldre og tilsette.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av å sikre ei god og føreseieleg finansieringsordning for alle barnehagar. Forslaget Regjeringa har sendt på høyring, etterlèt mange uavklarte spørsmål, spesielt når det gjeld finansiering av private barnehagar. Vi forventar at Regjeringa kjem med forslag til reguleringar som gir barnehagane ein økonomi som sikrar god kvalitet, og som gir likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for alle tilsette i barnehagane. Vi fryktar at ei dårleg finansieringsordning for private barnehagar vil føre til redusert barnehageutbygging, og at fleire av dei små barnehagane vil gå konkurs.

Forslaget inneber dessutan i praksis at den frie etableringsretten blir fjerna, når kommunen får fullt eller avgrensa kommunalt skjønn til å bestemme om ein skal gi barnehagen finansiering eller ikkje. Det er vi kritiske til. Det er viktig at kommunane sørgjer for eit mangfald i barnehagetilbodet, både når det gjeld eigarskap og opningstider, uavhengig av politisk fleirtal. Foreldra sine ønske og behov bør vere styrande for kva slags barnehagar som skal etablerast, og det bør ikkje vere godkjenningsordningar som kan verke konkurransevridande for nye barnehagar, f.eks. barnehagar med ein spesiell pedagogikk eller livssynsbarnehagar. Valfridomen for foreldra bidreg positivt til samarbeidet mellom heim og barnehage.

Eg håper at Regjeringa vil ta vare på intensjonen i det forslaget som vi behandlar i dag, når saka blir lagd fram for Stortinget – med omsyn til både kvalitet, barnehageutbygging og mangfald.

Trine Skei Grande (V) [15:01:15]: Veldig mange av de fellesskapsordningene vi har i samfunnet vårt, har sin basis i frivillige organisasjoners initiativ – så også barnehagen som institusjon. Det var snakk om husmorforeninger og alle de andre foreningene som slo seg sammen for å lage et tilbud for barna. Det betyr at vi i bunn og grunn har hatt et mangfold i tilbudet på barnehagesida. Om det så er hvilken gud man tilber, om man bor på gård, på fjellet eller i byen, har det påvirket barnehagetilbudet – barnehagenes tema, barnehagenes kompetanse, omverdenen og alt rundt dem. Det eksemplet som vi så foran Stortinget her i dag, fra Onkel Tomm’s hytte, en friluftsbarnehage med basis i T-banerutene gjennom byen, viser hvor mangfoldig et tilbud kan være, fordi barn er forskjellige, og fordi foreldre er forskjellige.

Jeg hørte en sann historie fra en dame som bestemte seg for å flytte tilbake til sin egen hjembygd, og som fant ut at en av de tingene hun kunne gjøre som kommunen hadde behov for, var å starte en barnehage. Da hun møtte kommunen, fikk hun beskjed om at regelverket knyttet til starting av barnehager var så komplisert og vanskelig at det kunne hun nok bare glemme. Dette ville nok bli for byråkratisk, og i tillegg hadde man prinsippet om at det bare var offentlige barnehager som gav et godt tilbud til barna.

Store løft i hele det norske samfunnet har tradisjonelt vært knyttet til ordet dugnad, en felles dugnad, der alle la sine ting i korga for å få det til. Jeg er noe redd for at Regjeringa i ideologisk fanatisme ødelegger en dugnad for det barnehageløftet som man var enige om her på huset, fordi de private barnehagene enten ikke passer inn i det sosialistiske skjemaet eller ikke passer inn i et konkurranseutsatt skjema. Når vi vet at de aller fleste barnehagene som er private, bygger på en stor grad av idealisme, enten knyttet til en sak, til det å ta vare på barn eller faktisk det å skape arbeidsplasser i eget bygdemiljø, savner jeg Senterpartiet her i debatten.

Regjeringa har en stor utfordring på dette området når det gjelder å øke dialogen. Regjeringa må stille i denne saken med en helt annen holdning til de private barnehagene, for at de som faktisk gjør en fantastisk innsats for å oppnå Regjeringas mål på barnehagesida, blir verdsatt betraktelig bedre og får mer forutsigbare rammevilkår, vise at man faktisk har glede av forskjelligheten, og ikke ser på forskjelligheten som en trussel, for barna er forskjellige, foreldrene er forskjellige og landet er forskjellig.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:04:35]: Eg føler behov for å minne om at vi har hatt ein dugnad dei siste fem åra for å kome endeleg i mål med eit fantastisk lyft for full barnehagedekking. Eg hugsar òg kven som tok initiativet og gjennomførte den dugnaden, og kven som måtte pressast på plass for å vere med. For å få det til har det vore heilt nødvendig med både offentlege og private barnehagar, og det vil det vere i fortsetjinga òg. Vi treng eit mangfaldig tilbod. Vi treng både dei offentlege og dei private.

Den kommunle finansieringsplikta til ikkje-kommunale barnehagar er regulert i forskrift om likeverdig behandling av barnehagar når det gjeld offentlege tilskott, og seier at kommunen skal dekkje dei kostnadene som ikkje er dekte av andre offentlege tilskott eller av foreldrebetaling. Samtidig må kommunen sørgje for at tilskottet utgjer minst 85 pst. av det tilsvarande kommunale barnehagar i gjennomsnitt får. Dersom tilskottet, som er rekna ut etter 85 pst.-regelen, ikkje fullt ut dekkjer kostnadene i den ikkje-kommunale barnehagen, har kommunen etter forskrifta som utgangspunkt ei plikt til å auke tilskottet sitt opp til ein sum som dekkjer dei kostnadene barnehagen har.

Kommunen har likevel ikkje plikt til å dekkje den veksten i kostnader i ikkje-kommunale barnehagar som eventuelt går utover normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. Derfor vert det årlege kostnadsnivået i dei kommunale barnehagane, saman med den normale pris- og kostnadsveksten for kommunesektoren, i nokon grad avgjerande for kor stort tilskott dei ikkje-kommunale barnehagane får frå kommunen.

Eg vedkjenner at regelverket rundt utrekninga av kommunalt tilskott til ikkje-kommunale barnehagar kan vere vanskeleg å forstå. I merknadene til forskrift om likeverdig behandling er det peika på at kommunen alltid må stadfeste korleis han reknar ut tilskott til ikkje-kommunale barnehagar, og at dette grunnlaget skal liggje ved vedtaket frå kommunen. Fylkesmennene har fått i oppdrag å vere særleg merksame på informasjon og rettleiing i samband med forskrift om likeverdig behandling, og kan på bakgrunn av det medverke til at kommunen fattar vedtaka sine om tilskott på ein rettferdig og forståeleg måte. Så har eigarane, etter forvaltingslova, alltid rett til å klage på eit vedtak om kommunalt tilskott og rett til innsyn i saka. Når vi i Kunnskapsdepartementet får førespurnad om konkrete saker, tek vi òg kontakt med Fylkesmannen eller kommunen for at dei skal følgje opp sakene.

Når det gjeld skjønnsmidlane, er dei ei overføring frå staten til kommunene, der føremålet er å kompensere for dei meirkostnadene kommunane har. Det gjeld både innføring av makspris, kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar og drift av nye barnehageplassar.

Regjeringa tek sikte på å innlemme dei øyremerkte tilskotta i kommuneramma, og vil i kommuneproposisjonen for 2009 kome tilbake med nærmare omtale av kva tilskott som skal innlemmast. Forslag til endringar i barnehagelova er allereie sendt på høyring. Det vil i samanheng med behandlinga av desse sakene vere behov for å vurdere korleis eit framtidig regelverk kan vere føreseieleg nok og enkelt nok for alle barnehagar.

I lovforslaget som departementet har ute på høyring, er det ikkje lagt opp til å føre vidare regelen om likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar i forhold til offentleg tilskott. I høyringsnotatet foreslår ein derimot to nye modellar for offentleg finansiering av ikkje-kommunale barnehagar. Den eine går ut på at kommunen får ei lovfesta finansieringsplikt til dei ikkje-kommunale barnehagane i kommunen. Da kan kommunen sjølv vurdere om tilskottet til dei ikkje-kommunale barnehagane skal vere like stort som kostnadene i dei kommunale barnehagane. Den andre modellen går ut på at dei ikkje-kommunale barnehagane får tilskott etter ein nasjonalt fastsett prosentsats.

Kva som til slutt vert foreslått for Stortinget, kjem vi tilbake til når ein odelstingsproposisjon om endringane i barnehagelova vert lagd fram. Måla i Soria Moria-erklæringa om å sikre tilstrekkeleg og førehandkjend finansiering for dei ikkje-kommunale aktørane i barnehagesektoren, vil sjølvsagt liggje til grunn òg for den nye ordninga. Regjeringa ønskjer å få meir kunnskap om kostnadsforskjellane mellom kommunale og ikkje-kommunale barnehagar, og departementet startar derfor eit arbeid for å kartleggje det nærmare.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:09:27]:Jeg er veldig glad for at statsråden sier at man har behov for private barnehager, selv om man i forslaget til den nye loven, som nå er ute på høring, ikke nødvendigvis kan få det inntrykket. For der står det altså at man fjerner retten til driftstilskudd ved bygging av barnehager, og at driftstilskuddet kun skal gis dersom kommunen finner barnehagen nødvendig.

Jeg kunne gjerne tenke meg, for å være helt sikker på at jeg har forstått statsråden rett, at han bekrefter at han ikke dreier mot offentlige barnehager, men altså ønsker mangfoldet, og ønsker likeverdig behandling av offentlige og private barnehager.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:10:16]:Vi har i Noreg gjennom mange år hatt mange offentlege og mange privateigde barnehagar, i eit mangfald av ulike eigedomsformer. Vi er, og vil vere, heilt avhengige, framleis, av eit mangfald av barnehagar: offentlege og private. Det er viktig å sikre ei god finansiering av heile barnehagesektoren i Noreg, fordi det dreier seg om ungar som skal vekse opp, verte tekne godt vare på og ha gode moglegheiter til å utvikle seg og til å lære. Så ja, eg er oppteken av at vi skal sikre ei god finansieringsordning både for offentlege og private barnehagar i Noreg.

Olemic Thommessen (H) [15:11:13]:La meg følge opp der hvor representanten Woldseth slapp.

På tampen av statsrådens innlegg viste han også til Soria Moria-erklæringen, der det, både ifølge departementets brev og statsrådens innlegg, heter seg at man skal sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering for de ikke-kommunale aktørene i barnehagesektoren. Det var vel også det statsråden i og for seg svarte Woldseth med.

Nå har det ledet hen til en ganske krevende øvelse, men dog: Vi har lett og lett i Soria Moria-erklæringen for å finne dette. Det har vi ikke funnet. Derimot har vi funnet at Regjeringen vil arbeide for likeverdige lønns- og arbeidsforhold for ansatte i private og kommunale barnehager.

Mitt spørsmål til statsråden er: Burde jeg lett bedre? Er det dette statsråden sikter til i forhold til forutsigbar finansiering, eller står det et annet sted? Når han snakker om forutsigbar finansiering, mener han da også likebehandling?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:12:13]:Det er heilt riktig som representanten peikar på, at lønns- og arbeidsforholda i dei private og dei offentlege barnehagane er spesielt nemnde i Soria Moria-erklæringa. Det er faktisk eit ganske viktig spørsmål, som vil vere sentralt i åra framover innanfor barnehagesektoren.

Så vil eg også gjenta det eg no har sagt her, nemleg at det er heilt klart at det er nokre utfordringar når det gjeld detaljane i det regelverket vi i dag har, og at det derfor er behov for å vurdere korleis ein kan sikre eit føreseieleg og enkelt nok regelverk når vi skal gå gjennom det for framtida, i samband med at finansieringa vert overført til rammene for kommunane.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:13:09]:Eg trur at alle som leier ein barnehage, ønskjer å gi sine tilsette ordna lønns- og arbeidsvilkår, men eg veit samtidig at ein del private barnehagar føler at dei er såpass pressa økonomisk at dei ikkje greier det. Det er eit mål at alle skal ha det. Korleis vil Regjeringa sikre økonomien i dei private barnehagane på ein slik måte at alle kan få gitt ordna og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår? Det er det eine spørsmålet.

Det andre går på det som er sendt ut på høyring, dette med at kommunane skal kunne bruke skjønn til å bestemme om private barnehagar skal givast finansiering eller ikkje. Er ikkje statsråden då engsteleg for at ein på den måten vil prøve å sortere ut, luke ut, eit mangfald som i dag har sin eksistens, og at det ikkje nødvendigvis går på kva foreldre etterspør, men at kommunen styrer, og då først og fremst prioriterer sine eigne barnehagar og ikkje opnar for at vi kan opne opp nye og alternative barnehagar?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:14:20]:Ein kan av og til verte slått av paradokset i korleis vi verdset dei som passar på pengane våre, i forhold til dei som passar på ungane våre. Det er ei betydeleg utfordring, generelt. I tillegg ser vi nokre særlege utfordringar som ligg i forskjellane mellom dei offentlege barnehagane og dei ikkje-offentlege barnehagane. Det er ei utfordring vi er nøydde til å ta tak i.

Til det siste spørsmålet frå representanten: Eg vil vise til at vi no er nøydde til å leggje fram eit forslag om korleis vi skal overføre rammer til kommunane. Her er det to svært ulike forslag. Eg kjem til å leggje betydeleg vekt på kva høyringsinstansane seier. Eg reknar med at det vil vere eit ganske stort engasjement om det og ulike synspunkt på det. Eg vil gå nøye igjennom dei synspunkta og leggje fram det synspunktet eg trur i det heile sikrar barnehagesektoren i Noreg best.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [15:15:43]: Jeg takker statsråden for svaret under replikkordskiftet. Men jeg fikk egentlig ikke noe svar på om det man mener når man sier at det sikrer tilstrekkelig og forutsigbar finansiering, er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, og at det faktisk refererer seg til likeverdige lønns- og arbeidsforhold. Det kan vi sikkert avklare på et senere tidspunkt, men jeg vil minne om at det ene handler om rettigheter i form av å få sikret noe, mens det andre handler om plikter i forhold til å oppfylle noe. Det er altså helt motsatte ting.

Det andre som jeg heller ikke hørte i svaret, dreide seg om hvorvidt tilstrekkelig og forutsigbar finansiering faktisk også betyr likebehandling. Én ting er hva staten måtte synes er passende for at private skal kunne klare seg. Det vi ser nå f.eks. fra barnevernet, er at private bør kunne klare seg med langt mindre enn det man tydelig anser at staten bør stille opp med.

Spørsmålet gjelder så troverdigheten og tryggheten rundt situasjonen med full barnehagedekning. Hvis det er slik at man ikke mener at man skal ha likebehandling mellom offentlige og private aktører, så ville jo det bety at man har åpnet veien for å sluse mer penger inn på den offentlige siden av dette, samtidig som man gjennom prisreguleringer har et tak på hva de private skal kunne ta. Da er ikke veien lang til at man har et ganske effektivt virkemiddel til faktisk å skvise ut de private aktørene. Dette er et viktig poeng, for det handler nettopp om det forutsigbare i praksis, ikke bare i forhold til hva man måtte si på dette tidspunkt. Jeg håper at i de sakene vi står overfor, vil dette bli avspeilt og besvart.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:18:00]: Jeg føler vel heller ikke at jeg fikk noe svar da jeg spurte om statsråden kunne avkrefte at det var en dreining fra privat mot offentlig drift av samtlige barnehager.

Jeg er svært bekymret når vi skal putte hele barnehagefinansieringen inn i kommunale rammer. Nå hører vi fra barnehage til barnehage landet over at kommunene ikke oppfyller sine plikter. Vi vet alle at det er kommuner som har svært trang økonomi, og at de dermed ikke kan se seg tjent med å bruke alle de pengene de har fått i rammene sine til barnehager, nettopp til barnehager. Hvis vi skal putte hele denne barnehagefinansieringen inn i rammen – og selv om statsråden sier at kommunene får en plikt til å finansiere private barnehager – så får ikke kommunene noen plikt til å finansiere nye barnehager. Det betyr også at de mister retten til driftstilskudd hvis kommunene ikke finner at det er nødvendig med disse barnehagene.

Jeg kunne godt tenke meg å høre om det bekymrer statsråden like mye som det bekymrer meg. Vi vet jo begge to at vi har vært med på dette fra starten av, og intensjonene våre var å få full barnehagedekning. Vi skulle også ha makspris trinn 2. Jeg skulle gjerne ønske å høre om statsråden er like bekymret som jeg hvis det skal bli slik at det er opp til kommunene å avgjøre hvorvidt det er nødvendig med en privat barnehage, at man da kan risikere å få full stopp for privat utbygging. Den umiddelbare reaksjonen er jo faktisk at bare å sende dette ut på høring som et høringsforslag vil resultere i byggestopp blant de private, for ingen tør putte penger inn hvis man ikke er sikker på om man skal få driftstilskudd.

Så jeg er bekymret. Jeg skulle ønske at statsråden kunne gi meg et svar på det.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:20:28]: La meg først få lov til å seie eit par ting for endeleg å avklare dette med både offentlege og private barnehagar. Dersom ein er så engasjert i kor viktig det er at barn skal gå i barnehage og ha moglegheit til det når foreldra vil, og vi veit at fordelinga i talet på barnehagar og talet på barn ligg rundt 50–50, seier det seg sjølv at vi er heilt nøydde til å leggje opp til eit system som sikrar både offentlege og private barnehagar i Noreg. Vi må sikre eit system som gjer at det framleis vert bygt nye barnehagar i Noreg, fordi vi framleis vil trenge det. Etterspørselen etter barnehageplassar i Noreg går framleis opp. Lat meg vere veldig tydeleg på det. Det er mi målsetjing.

Så har vi eit nokså komplekst regelverk når det gjeld barnehagesektoren og finansieringa. Som representantane kjenner til, har det kome til gradvis etter kvart. Når vi no skal gjere det vedtaket som representantane kjenner til, så er det varsla for lenge sidan. Det er då viktig at vi på nytt kan gå igjennom og sjå på eit system der vi legg barnehagefinansieringa over i ramma. Det er mange ulike problemstillingar som bl.a. vert tekne opp her, men det er nokre som ikkje er nemnde. Eg trur eg må få be om at vi, når vi legg fram ein odelstingsproposisjon til Stortinget og kjem med kommuneproposisjonen, kan få komme tilbake igjen med svar på korleis vi vil føreslå ein modell som sikrar føreseielegheit, som sikrar at han er enkel nok, og som sikrar ei finansiering både for dei offentlege og dei privare barnehagane i framtida.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:22:54]: Jeg skal være kort.

Jeg takker statsråden for svaret. Jeg hadde jo håpet og ønsket at vi kunne få et fundert forlik i likhet med det brede barnehageforliket som vi fikk til i Stortinget. Jeg håper statsråden gir oss rom til faktisk å diskutere dette skikkelig, at vi gjerne har noen ordentlige møter i likhet med dem vi hadde i forbindelse med barnehageforliket. Hvis vi nå skal endre hele finansieringsmodellen, hadde det vært all right med et bredt fundert forlik, slik at rammebetingelsene for alle barnehager, både private og offentlige, kunne bli forutsigbare de neste ti årene.

Gunn Karin Gjul (A) [15:23:58]: La meg slå fast at barnehageforliket står fast, og at det vil vi følge opp. Alle partier på Stortinget hadde store ambisjoner på vegne av barnehagene den gangen, også ambisjoner om at det skulle bygges like mange barnehager i privat som i offentlig regi. Vi la ingen føringer i forhold til det.

Når det gjelder hvem som virkelig har bidratt til full barnehagedekning, er det ingen tvil om at de som driver private barnehager, har gitt et viktig bidrag for at vi nå snart er i havn med full barnehagedekning. Ingen, aller minst vi som har ambisjoner om full barnehagedekning i landet i mange år framover, er tjent med at vi ikke viderefører de private barnehagene. Jeg synes at opposisjonen nå stiller opp et skremmebilde av hva Regjeringen ønsker med de private barnehagene. Vi ønsker å legge til rette for gode rammevilkår framover også for disse.

Dessuten synes jeg opposisjonens fokusering på det med likeverdig behandling i forhold til dette er forunderlig. Jeg mener at fokuseringen på likeverdig behandling må rettes mot forholdene til ungene. Det betyr at ungene må få et like bra tilbud enten de går i en privat eller i en offentlig barnehage. De må ha et like godt pedagogisk tilbud. Vi må sørge for at det er like mange ansatte enten det er en privat barnehage eller en kommunal barnehage. Det må også være bidraget når man satser på likverdig behandling, at man har økonomi og ressurser til å gi et godt tilbud til ungene.

Så må man ikke underslå det faktum når det gjelder de private barnehagene, at det er store forskjeller internt mellom dem. Vi har sett en form for AS-ifisering de senere årene, der det kommer inn store barnehagekonsern på privat side, som har ganske gode inntekter fra barnehagene, samtidig som vi ser at det er små barnehager drevet av husmorlag eller andre frivillige organisasjoner, som sliter fryktelig. Så når vi nå skal jobbe videre i Stortinget med å sørge for en likeverdig behandling, er vi nødt til å ta hensyn til alle disse forholdene. Det som er viktig, og som det kommer til å bli lagt opp til, er at vi får god anledning i Stortinget til å diskutere dette i tida framover. Vi kommer bl.a. til å komme tilbake til det i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2009, som vil gi oss en mulighet til å diskutere det, og også når saken blir presentert som en odelstingsproposisjon i forbindelse med lovendringen. Så Stortinget vil få mange muligheter til å diskutere en likeverdig behandling av, og framtida til, de private og kommunale barnehagene.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [15:27:05]: Jeg takker statsråden for å forsøke å avklare situasjonen. Det synes jeg statsråden gjorde ganske bra. Men ett punkt gikk han ikke inn på, og det gjaldt spørsmålet om likebehandling. Jeg merker meg at det er vanskelig å få statsråden til å si ordet «likebehandling». Jeg understreker faktisk at likebehandling er en forutsetning for forutsigbarhet. Det må man ta med seg i det videre arbeidet.

Når man hører på representanten Gunn Karin Gjuls innlegg, kunne det være opptakten til en ny debatt, som vi vel ikke skal ta her. Hele innlegget avspeiler at man har et uavklart og halvhjertet forhold til det private området i dette. Det gjør at man selvfølgelig er nødt til å følge med i timen. I en situasjon hvor vi har en flertallsregjering, og hvor toget er gått når saken kommer til Stortinget, er de innspillene som vi får gitt på forhånd, som vi forsøker å gi her, viktigere enn noen gang.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen.