Stortinget - Møte onsdag den 23. april 2008 kl. 10

Dato: 23.04.2008

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Vigdis Giltun (FrP) [12:08:26]: «Barn med autisme trenger ofte spesielt kosthold for å redusere virkningen av medisinske problemer. Refusjon for utgifter til kosthold til barn med autisme gis ikke gjennom folketrygden, mens slik refusjon gis i forbindelse med andre lidelser. Utgiftene kan heller ikke trekkes fra i forbindelse med skatteligningen. Det ville være logisk at utgifter til kosthold i forbindelse med sykdom behandles likt uavhengig av diagnose.

Vil statsråden vurdere å innføre refusjon for særlige utgifter til kosthold for autister?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:09:01]: Grunnstønad fra folketrygden kan ytes til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter som følge av fordyret kosthold ved diett. Det følger av folketrygdloven at nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.

Arbeids- og velferdsetaten gjør løpende vurderinger av hva som kan defineres som vitenskapelig godkjente dietter. Ved tvilstilfeller innhenter de uttalelser og dokumentasjon fra bl.a. helsemyndigheter og spesialister.

På bakgrunn av flere spørsmål om autisme og diett, bad jeg i 2006 om Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering av forholdet. Direktoratet konkluderte i sitt svarbrev av 15. januar 2007 med at personer med autismediagnose alene ikke fyller vilkåret for grunnstønad til diett. Konklusjonen var bl.a. basert på et møte de hadde avholdt med overlege Beint Bentsen fra Ullevål universitetssykehus. Han presiserte da at dagens forskningsresultater ikke har kunnet påvise noen klar sammenheng mellom psykiske symptomer ved autisme og sammensetning av kostholdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet er ikke kjent med at det etter dette møtet har kommet ny forskning som tilsier noe annet.

Jeg vil fortsette å forsikre meg om at Arbeids- og velferdsdirektoratet i sin praktisering av gjeldende regelverk jevnlig foretar de nødvendige vurderingene av hva som er status for forskningen på dette området, i tråd med det som følger av folketrygdloven.

Vigdis Giltun (FrP) [12:10:52]: Jeg takker for svaret.

Jeg er kjent med de strenge reglene som gjelder for å få refusjon for denne type utgifter. Blant annet ble dette regelverket strammet inn i 2004, noe som gjorde det enda vanskeligere for nettopp denne pasientgruppen å få refusjon eller mulighet for skattefratrekk.

Det er også slik at Helsedirektoratet har utarbeidet og anbefaler en veileder når det gjelder spesielt kosthold til autister. Det er en del norske barn, og også norske fagfolk, som jobber med prosjekter som nå klart begynner å vise at autister har veldig god effekt av spesielle dietter, som er kostbare. Det ville da være greit om også disse barna - som ikke har denne dietten på grunn av matvareallergi, men av helt andre årsaker - får refusjon på lik linje med andre.

Jeg vil nok en gang be om at man vurderer likebehandling, også innenfor de forskjellige NAV-kontorene i landet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:11:58]: Jeg har vel egentlig ikke så veldig mye mer å tilføye, annet enn å presisere at jeg selvfølgelig ikke har noe politisk imot at man gir grunnstønad til folk med autisme som da vil få forbedret situasjonen sin som følge av kosthold.

Men det jeg må understreke, er at en politisk beslutning om dette jo må bygge på en faglig vurdering fra et anerkjent, faglig miljø, hvor man sier at en slik diett, vitenskapelig dokumentert, vil kunne ha betydning for autister. Så lenge jeg ikke har det, så lenge det bare er snakk om noen erfaringer og om noe noen har opplevd, og så lenge det ikke finnes forskning eller dokumentasjon, kan ikke jeg bruke folketrygdens midler til å gi den type støtte. Men vi må følge med. Vi vet at det hele tiden foregår forskning, og så fort det er mulig å kunne si at det er nye resultater i en slik sammenheng, så vil ikke jeg politisk ha noe imot det.

Vigdis Giltun (FrP) [12:13:10]: Jeg takker for det svaret, men jeg håper likevel at det vil gå noe raskere enn at man må legge tunge vitenskapelige forskningsprosjekter til grunn. Det er allerede i dag norske leger, ansatt i det norske helsevesenet, som anbefaler dette til barn. Det skulle jo egentlig kunne være nok at norske leger i det norske helsevesenet anbefaler en type diett og mener at den skal forsøkes. Og hvis det gir en effekt, skal man da få muligheten til å fortsette med dette. Det bør jo også veie tungt at Helsedirektoratet har gitt ut en veileder.

Noen ganger tar det veldig lang tid å få helt konkrete forskningsresultater som omfatter alle, men i dag er det faktisk slik at NAV-kontorene behandler dette veldig ulikt. Noen foreldre får 1 730 kr i refusjon hver måned, mens andre ikke får noe. Ofte er det slik at når man først har fått et nei, er det vanskelig å gå videre. Så jeg håper at man ser nærmere på det, så vi får en likebehandling også av disse pasientene.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:14:15]: Jeg er enig i at det skal være likebehandling. Hvis det er noen som får f.eks. grunnstønad fra folketrygden fordi dietten skal hjelpe i forhold til den psykologiske tilstanden knyttet til autisme, så er det jo feil. Det skulle de ikke ha fått. Likebehandling betyr i så fall at de burde ha mistet den stønaden de får.

Matvareallergi er overrepresentert blant autister, så det kan være mange autister som får grunnstønad til en spesiell diett. Men det er knyttet til matvareallergien, ikke til psykologiske effekter av dietten i forhold til autismen. Jeg må vel si, med all mulig respekt for den norske legestanden, at det ikke kan være slik at fordi om en lege anbefaler en eller annen behandling, skal det i seg selv være godt nok for å få grunnstønad fra folketrygden. Jeg tror at vi hadde fått en stor folketrygd etter hvert, hvis det skulle vært innfallsvinkelen. Vi må nok ha et litt strammere sett av kriterier for å godkjenne grunnstønad fra folketrygden. Men som sagt, hvis det er mulig å oppdrive, vil det ikke politisk sett være noe i veien for å gjøre det. Men vi skal bruke penger på det vi føler oss trygge på virker, fordi vi har nok å bruke penger på.