Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:22:50]: «Bemanningssituasjonen og rekrutteringen av sykepleiere og annet helse- og omsorgspersonell vil være svært viktig i årene som kommer, særlig sett i lys av den kommende eldrebølgen. I dag har en sykepleier med tre års høyere utdanning i snitt en startlønn på 280 000 kr.
Hva er statsrådens vurdering i forhold til å bruke lønn som incentiv for å få rekruttert og beholdt denne yrkesgruppen i pleie- og omsorgssektoren?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:23:26]: Jeg er enig med representanten i at personellsituasjonen i omsorgssektoren er en stor utfordring i åra som kommer. Dette ble bl.a. omtalt i St.meld. nr. 25 for 2005-2006 om framtidas omsorgstjenester, som ble behandlet i Stortinget for litt over ett år siden. Vi står overfor et økende behov for personell og kompetanse, både i forhold til kapasitet og i forhold til tverrfaglighet.
Lønn er ett av flere virkemidler for å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgssektoren. Andre virkemidler er arbeidsmiljø, fagmiljø, karrieremuligheter og kompetanseutvikling. Til forskjell fra de andre virkemidlene er lønnsvilkårene til de ansatte som kjent et resultat av lønnsforhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
Omsorgsyrkene er kvinnedominerte yrker. Regjeringa nedsatte i 2006 Likelønnskommisjonen, som bl.a. skulle se på effekter av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og vurdere hva som kunne bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Denne kommisjonen avleverte sin rapport til barne- og likestillingsministeren 21. februar i år.
Regjeringa har satt arbeidet med å møte personellutfordringene i de kommunale omsorgstjenestene høyt på sin dagsorden. Styrkinga av kommuneøkonomien har lagt til rette for at vi skal nå målet om 10 000 nye årsverk med relevant fagutdanning i omsorgssektoren innen utgangen av 2009. I tillegg lanserte Regjeringa i St.meld. nr. 25 en egen kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene, Kompetanseløftet 2015.
Kompetanseløftet har som hovedmål å sikre de kommunale omsorgstjenestene tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. I de første åra er hovedmålene å heve det formelle utdanningsnivået i sektoren, sikre en bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere pr. år, skape større faglig bredde med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglighet, styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning, og å bidra til målet om 10 000 nye årsverk.
Det er en god dialog mellom helse- og omsorgsmyndighetene og utdanningsmyndighetene om å sikre en god kapasitet på utdanninger innenfor helse- og sosialutdanningene. Arbeidet med å sikre omsorgssektoren god tilgang på personell er i tillegg avhengig av at kommunene er dyktige til å rekruttere og beholde ansatte i egen sektor, og til å gjøre yrket attraktivt for ungdom og voksne som står overfor et utdanningsvalg.
Deler av omsorgssektoren sliter nok noe med et dårlig omdømme. Den beste måten å rekruttere og beholde kvalifisert personell på er å kunne tilby nyskapende og spennende arbeidsplasser, og å greie å synliggjøre dette. Mange kommuner lykkes med det, men ikke alle.
Regjeringas satsing på kompetanse er en del av et felles løft for omsorgssektoren, der statlige myndigheter, kommuner, arbeidstakere og utdanningsaktører må spille på lag.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:26:30]: Jeg takker statsråden for svaret, selv om jeg hadde håpet på en noe mer positiv holdning når det går på det å bruke lønn som et incitament.
Det er altså slik i dag at Sykepleierforbundet frykter at 12 000 sykepleiere kan forsvinne til det private næringsliv. Vi ser at søkningen til helsefagene går tilbake i skolene. Går man inn på en gruppe som kliniske ernæringsfysiologer, ser man at 40-50 pst. av denne yrkesgruppen som utdannet seg for åtte-ti år siden, har gått inn i det private næringsliv.
Når vi vet at vi har en stor eldrebølge foran oss, burde vi bruke lønn som et incitament. Jeg håper å kunne få et noe mer positivt svar relatert til saken. Det er nemlig slik at man ønsker å ansette 10 000 flere, men da må man også bruke noen incitamenter for å få det til. Kan statsråden komme med noe mer konkret?
Statsråd Sylvia Brustad [12:27:40]: Da Regjeringa varslet at den i samarbeid med kommunene ville jobbe for å få til 10 000 flere årsverk i denne viktige sektoren i løpet av 2009, var det flere av våre politiske motstandere som «bleste» litt, som vi sier i Engerdal, av det løftet. Nå tyder alt på at vi kommer til å oppfylle det - og kanskje også overoppfylle det. Langt flere av de nye årsverkene enn det som er tilfellet i dag, kommer til å ha fagutdanning - i dag er en stor andel ufaglærte. De gjør sjølsagt en god jobb allikevel, men de må få mer påfyll kompetansemessig, fordi de som trenger hjelp, er sjukere.
Når det gjelder lønn, er jeg helt sikker på at representanten Fredriksen veldig godt vet at lønn ikke er noe Regjeringa bestemmer. Det bestemmes ved forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, og det ville ha vært galt av meg som helseminister å kommentere pågående lønnsforhandlinger. At lønn er ett av flere virkemidler for å tiltrekke seg folk og beholde dem, er sikkert, men hvordan dette skal se ut, er altså en sak for partene i arbeidslivet.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:28:45]: Jeg synes det er litt kjedelig og trist å høre at statsråden har en såpass passiv holdning. Én ting er at vi trenger veldig mange omsorgsarbeidere i Norge. En annen side av saken er at den rød-grønne regjeringen egentlig kan, hvis den vil, vedta hva som helst som er relatert til saken. Når man vet at omsorgsarbeidere i dag ikke er reelt likestilt med arbeidskraft bestående av menn, burde man jo i hvert fall tro at man var interessert i å rette opp denne mangelen på likebehandling som helt åpenbart er til stede i dag.
La meg si at det er litt trist at man på sett og vis snakker med to tunger: Man ønsker å ha likestilling, men i realiteten gjør man ingenting med det.
Statsråd Sylvia Brustad [12:29:50]: Det er ganske utrolig å høre representanten fra Fremskrittspartiet si at ikke Arbeiderpartiet og denne regjeringa er opptatt av likestilling. Jeg trur ikke jeg skal si mer om det. Det er vanskelig for meg å gjøre noe med at representanten Fredriksen synes dette er både kjedelig og trist, men at det i denne regjeringa er noen passiv holdning til likestilling og til det å rekruttere folk til omsorgssektoren, er faktisk helt galt. Det var vi som satte ned Likelønnskommisjonen. Det er vi som har lagt fram en egen plan for hvordan vi skal få flere inn i sektoren og gi dem mer kompetanse i åra framover. Det er vi som har lovt - og som nå bidrar til gjennom en betydelig sterkere satsing på kommuneøkonomien enn det den regjeringa som Fredriksen og hans parti støttet i forrige periode, hadde overfor kommunene - at det i denne sektoren skal komme flere dyktige fagpersoner med mer kompetanse, som vi absolutt trenger. Vi har også lagt opp til at vi skal få et tilstrekkelig antall læreplasser for helsefagarbeidere. Vi har rekrutteringstiltak for helsefagarbeiderutdanninga. Vi kvalifiserer nå helt konkret voksne helsefagarbeidere - og sånn kunne jeg fortsatt med en lang rekke konkrete tiltak. At det karakteriseres som «passivitet», betyr i hvert fall at Fremskrittspartiet og denne regjeringa legger to forskjellige ting i det ordet - passivitet er det faktisk ikke.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.