Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:09:37]: (ordfører for saken): Forslaget fra Fremskrittspartiet om en energipolitisk handlingsplan er langt fra nytt. Det er også grunnen til at en samlet komite viser til sine respektive merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:29 for 2006-2007.

Mens regjeringspartiene viser til at hovedtrekkene i Regjeringens energipolitiske handlingsplan framgår av Soria Moria-erklæringen, og at Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å øke kraftproduksjonen og redusere forbruksveksten, venter en samlet opposisjon fremdeles på konkret handling.

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg fullstendig uforstående til at Regjeringen ikke ønsker å utarbeide noen form for overordnet dokument for energipolitikken, slik som en energipolitisk handlingsplan, en stortingsmelding om energipolitikk e.l. Dette illustrerer dessverre utfordringen i norsk energipolitikk, hvor sektoren behandles stykkevis og delt, og hvor mange selvmotsigelser og mye kortsiktighet framgår av resultatene. Soria Moria-erklæringen har vist seg å være langt fra nok.

Satsingen på fornybar energi mangler sammenheng mellom politisk ambisjonsnivå, rammebetingelser og ikke minst støttesystem for bransjen. Saksbehandlingskapasiteten i NVE er også sjokkerende dårlig. Det vet statsråden om, men likevel skjer det intet. Resultatet er at vindkraftprosjekt er lagt på is, mens småkraftbransjen er frustrert over tvetydige signaler og økte skatter.

Det finnes dessverre altfor mange eksempler som illustrerer at det burde vært fremmet en stortingsmelding eller handlingsplan for å få et helhetlig perspektiv, slik at den politiske debatten får noen felles rammer rundt faktavurderinger o.l. Alt som skjer, er at opposisjonen tørt kan konstatere at det nok en gang er intern krangel i Regjeringen rundt viktige spørsmål, som hindrer at Norge tar helt nødvendige skritt videre. Denne gangen gjelder det energisektoren.

Jeg ber om at Regjeringen legger den interne kranglingen til side, og jeg fremmer herved en samlet opposisjons forslag, altså komiteens mindretallsforslag.

Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marianne Marthinsen (A) [11:12:17]: Dette forslaget har blitt en gjenganger i salen. Det er tredje gangen det fremmes, og jeg føler det litt unødvendig å bruke veldig mye tid på denne debatten. Jeg regner med at vi får enda en sjanse når forslaget fremmes på nytt neste år. Men vi kan jo for tredje gang slå fast at Regjeringen har en energipolitisk handlingsplan. Den er beskrevet i Soria Moria-erklæringen, og nå er det viktigere å få til handling enn enda flere planer.

Vi har helt klart utfordringer i norsk energiforsyning med en etterspørsel som er høy i forhold til produksjonen. Vi er alle enige om at vi trenger både økt energiproduksjon og ikke minst energieffektivisering. Vi har et stort potensial for energisparing, et område som ofte havner litt i bakleksa når vi diskuterer kraftbalanse og energisituasjonen i Norge, selv om alle forstår at det er langt mer effektivt å spare 1 TWh enn å produsere en ny når vi har knapphet.

Det virkelig utfordrende her er jo at de energipolitiske tiltakene vi treffer i tiden og årene framover, må skje uten at vi bidrar til å forsterke den klimakrisen vi står oppe i. Det betyr bl.a. satsing på fornybar energi, og jeg er veldig glad for at Enovas ramme er nær doblet fra 2007 til 2008. Målsettingen er 30 TWh fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2016.

Så har vi jo etter den enigheten som ble oppnådd i klimaforliket, gjenopptatt kontakten med svenskene om grønne sertifikater, og inntil de er på plass, er det viktig at vi har ordninger som er så gode at vi faktisk får bygd noe. Det er jo det som er viktig.

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å øke kraftproduksjonen og redusere forbruksveksten. Det har i løpet av 2006 og 2007 skjedd en betydelig økning i produksjonskapasiteten, noe man ikke skulle tro når man hører på en del av debatten. Kapasiteten i norsk elektrisitetsproduksjon er også forventet å øke ytterligere i 2008, bl.a. som følge av utbyggingen innenfor vann- og vindkraft.

Et sentralt punkt i klimaforliket handler om forskning og utvikling. På litt lengre sikt ligger det her mange spennende muligheter for energilandet Norge, f.eks. i forhold til havkraft. Mange er opptatt av havvindmøller, men også når det gjelder solceller, utvikling av bioenergi og andre mer eller mindre umodne teknologier, ligger det et stort potensial.

Det er for tidlig å si hva som vil bli svaret på hvilket virkemiddel som forener vårt behov for energi med nullutslippsvisjonen. I Arbeiderpartiet er vi glad for at det skal brukes betydelige summer på å forske på klimateknologi og på nye energiløsninger i tiden framover.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:15:39]: Forslaget om å utarbeide en energipolitisk handlingsplan er fremmet i den hensikt å skape et best mulig grunnlag for hvordan norsk kraftpolitikk bør utformes på en mer helhetlig og en mer framtidsrettet måte, noe forslagsstillerne mener er til det beste for både miljø, forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet.

En bakenforliggende årsak til å fremme dette dokumentet er at Norge ikke har hatt en godt nok fungerende kraftpolitikk siden 1960-, 1970-, 1980-tallet. Faktum er at helt siden tidlig på 1990-tallet og fram til i dag har den norske kraftpolitikken slumret i en slags tornerosesøvn. Man har altfor lenge oversett behovet for å bygge ut ny norsk kraftproduksjon i takt med forbruksøkningen.

I den siste 10-15-årsperioden har forbruket av elektrisk energi økt så sterkt her til lands at vi er blitt avhengige av en stor nettoimport av kullkraft og kjernekraft fra våre naboland. Fremskrittspartiet mener at vi må ta et mer aktivt tak i den svekkelsen av kraftbalansen som er oppstått, og så fort som råd er igangsette prosesser og planer for hvordan vi igjen kan styrke kraftbalansen, bli mindre importavhengige og øke landets forsyningssikkerhet til et igjen betryggende nivå. Det er nettopp dette den handlingsplanen vi nå foreslår, skal bidra til.

Fremskrittspartiet er mildt sagt både forbløffet og skuffet over at regjeringspartiene og Regjeringen heller ikke denne gangen vil innse at det er et behov for å utarbeide en energipolitisk handlingsplan, gjerne i form av en stortingsmelding.

Fremskrittspartiet konstaterer at den rød-grønne regjeringen følger opp den passive linjen i kraftpolitikken som siden begynnelsen av 1990-tallet har rådet grunnen her i Norge. Vi registrerer også at alt snakket fra Regjeringens side om at de skulle sørge for et kraftpolitisk løft, dessverre bare framstår som tomme ord og slag i luften. Resultatet av rundt 15 års fravær av aktiv norsk kraftpolitikk er at energinasjonen Norge er havnet i den absurde forsyningssituasjonen at landet i de aller fleste år er blitt avhengig av import av kullkraft og kjernekraft for å dekke opp det innenlandske forbruket av elektrisk energi. At Norge som verdens sjette største produsent av vannkraft og en av verdens største eksportører av både olje og gass, er blitt importavhengig av elektrisk energi, er i realiteten en fallitterklæring for norsk kraftpolitikk. Hvordan har en europeisk energistormakt som Norge kunnet havne i en situasjon der vi kun i år med ekstremt mye nedbør er selvforsynte med strøm? Vi kjenner svaret. Årsakene blir ytterligere understreket her i dag når vi ser at både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er helt uinteresserte i å få utarbeidet en energipolitisk handlingsplan.

Vi lever i dag i et høyteknologisk samfunn der selv små avbrudd i energiforsyningen kan få dramatiske konsekvenser for mange vitale samfunnsområder. Det er slik at en kraftkrise i Norge faktisk bare er et tørrår unna. Vi trenger av disse grunner et overordnet plandokument som drøfter utfordringene knyttet til det forventede kraftforbruket de neste årene. Vi trenger også en nærmere drøfting av hvordan vi kan utnytte det resterende vannkraftpotensialet vårt bedre. Vi må også drøfte mer inngående hvordan vi kan legge til rette for satsing på et mangfold av ulike energiteknologier, slik at vi kan skape et mer robust energiforsyningssystem som er mindre vannkraftavhengig. Vi trenger også en plan der vi kan drøfte innsatsnivået innen forskning og utvikling og bruk av nye alternative energikilder i Norge.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:20:32]: Norge er et rikt energiland. Vi har naturgitte forutsetninger. Vi har mye vannkraft. Vi har olje og gass, ifølge vindkartene i Europa har vi de beste vindressursene, og vi har også mange andre energiformer innenfor ny fornybar energi som bør gjøre oss til eksportør av ren energi. Verden trenger noen som setter seg som mål å eksportere ren energi. FNs klimapanel gir oss årene fram til 2015 til å redusere klimagassene i atmosfæren hvis vi skal nå målet om 2 grader økning i forhold til førindustriell tid.

De naturgitte forutsetningene bør sette oss i førersetet. Vi har også penger vi kan bruke på teknologiutvikling. Vi har mange gode teknologiske miljøer rundt omkring i landet, og vi er så heldige at vi i tillegg til de teknologiske miljøene har mange petter smarter. De må også brukes i den utfordringen vi står overfor.

I møte med klimaproblemet er vi nødt til å lykkes, og vi er nødt til å se helhetlig. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi burde hatt en helhetlig politisk handlingsplan for energifeltet. Det er trist at Regjeringen ikke ser denne nødvendigheten, når vi har det for rikets miljøtilstand og for oljepolitikken. At vi som en stor energinasjon ikke skal ha det innenfor energi, forundrer meg.

I brevet til komiteen skriver statsråden at hovedtrekkene i Regjeringens handlingsplan ligger i Soria Moria-erklæringen. Soria Moria-erklæringen er sikkert en vel og bra erklæring å regjere ut fra, men det er noe annet å ha et offentlig dokument som har blitt utredet, som har vært på høring, og som hele Stortinget står bak når det gjelder hvilken energiproduksjon og retning vi skal ha.

Det ble også sagt fra representanten Marianne Marthinsen at vi allerede har en energipolitisk handlingsplan - og hun viser til Soria Moria-erklæringen.

Jeg skal ikke legge meg opp i Soria Moria-erklæringens prosesser og hvordan den ble laget, men jeg tror kanskje at det er vel frimodig å sammenligne Soria Moria-erklæringen med en handlingsplan som er laget i departementet og med den strukturen vi har der.

Per i dag har vi i Norge dessverre det dårligste støttesystemet når det gjelder ny fornybar energi. Det vi skulle hatt godkjent 1. januar, det er ennå ikke godkjent, og vi er fem måneder på overtid.

Det de som ønsker å bygge ut ny fornybar energi i Norge, skulle møtt, er jo den røde løperen - og ikke spikermatta, som dessverre er det de møter. Det gjelder krav som blir stilt til dokumentasjon. Det gjelder et støttesystem som ikke utløser energi. Det gjelder å få lov til å koble seg til nettet når de først ønsker å produsere. Det gjelder konsesjonsbehandlingen i NVE. Det gjelder også anketiden i Olje- og energidepartementet.

Jeg tror at både posisjon og opposisjon er enige om at vi har utfordringer innenfor alle disse områdene. Det må da være mulig å få til noen arenaer der vi kan diskutere dette og komme fram til helhetlige løsninger. Energi er viktig for oss som enkeltmennesker. Energi er viktig for Norge med de naturgitte ressursene vi har. Energi er også viktig i et verdenssamfunn og i et bærekraftig samfunn. Derfor håper jeg at vi på et eller annet tidspunkt i denne perioden kan komme ett steg videre, kanskje med utspill fra Regjeringen, at de tar initiativ til en handlingsplan på dette området, for når det kommer fra opposisjonen, har vi iallfall ikke lyktes så langt.

Erling Sande (Sp) [11:25:34]: Vi blir i dette framlegget bedne av forslagsstillarane om å støtte utarbeiding av ein energipolitisk handlingsplan som omfattar all forventa bruk og produksjon av energi samt tilgangen på ulike energiteknologiar og heilskapleg satsing på utvikling av nye energikjelder.

Det er ikkje fyrste gongen i denne perioden at Framstegspartiet ber om heilskaplege handlingsplanar. Tanken er heilt sikkert god, men for Senterpartiet er det handlinga som fyrst og fremst tel. Dette er særleg sentralt i energipolitikken. Ny produksjon av vindkraft er f.eks. viktigare enn heilskaplege nasjonale planar for vindkraftproduksjon, og meir produksjon av småskala vasskraft er viktigare enn nasjonale planar for småkraftverk. Soria Moria-erklæringa er utgangspunktet for dei målsetjingane som Regjeringa har i energipolitikken. Regjeringa varsla i regjeringserklæringa overordna tenking på energiområdet gjennom evaluering av energilova, f.eks.

Regjeringa er godt i gang med å oppfylle målsetjingane frå regjeringserklæringa, og det har skjedd ein markant auke i norsk elektrisitetsproduksjon i løpet av dei fyrste åra til denne regjeringa. Det er forventa at produksjonen vil auke ytterlegare i det året vi er inne i.

Statsråden og Regjeringa har vist eit prisverdig engasjement for å fremme produksjon av ny fornybar energi, og Regjeringa har eksempelvis dobla støtta til Enova til energieffektivisering og produksjon av fornybar energi. Ein har m.a. starta samtalar med Sverige om innføring av ein felles grønt sertifikat-marknad som målsetjing.

Senterpartiet kjem til å arbeide aktivt for å halde oppe trykket for å få auka produksjonen av ny fornybar energi for å sikre at Noreg har nok tilgang på energi, og rein energi, men òg fordi vi meiner det er viktig at Noreg i framtida skal vere ein stor eksportør av miljøvenleg energi til Europa. Klimautfordringane fordrar endå sterkare satsing for å erstatte den fossile energien med den fornybare. Senterpartiet meiner at mindre vasskraftutbygging, statsing på vindkraft on- og offshore og ei stor satsing på bioenergi er viktige verkemiddel i framtidas energipolitikk. Eit godt linjenett er avgjerande for å sikre forsyning av energi til alle delar av landet og for å sikre framføring av ny energiproduksjon.

Vi treng no å rette innsatsen mot forsking og utvikling samt stimuli til ny produksjon framfor å bruke energien på ulike planar innanfor energifeltet. Det er eit prisverdig engasjement opposisjonen viser for å få på plass produksjon av ny fornybar energi, og det må jo tolkast som at ein her ynskjer å gje Regjeringa støtte i det viktige arbeidet ein er i gang med på dette området.

Gunnar Kvassheim (V) [11:28:48]: (komiteens leder): Venstre støtter Fremskrittspartiets forslag om en energipolitisk handlingsplan. Men jeg har lyst til å reflektere litt rundt den begrunnelse og den situasjonsbeskrivelse som Fremskrittspartiet gir, fordi jeg mener det ikke er en rett beskrivelse.

Torbjørn Andersen sier at en de fleste år er avhengig av importert kullkraft i Norge. Situasjonen er den at dette varierer sterkt fra år til år, og at en mange år har et stort eksportoverskudd.

En kan stille spørsmål om hvor relevant betegnelsen «normalår», som ofte brukes som fasit, er for å beskrive situasjonen.

Men selv om bildet er mer nyansert enn slik som Torbjørn Andersen beskriver det, er det rett at det er et stort potensial når det gjelder både produksjon og energieffektivisering, som ikke er tatt i bruk på en god nok måte.

Så spør Torbjørn Andersen: Hvorfor er det slik? Jeg tror det hovedsakelig er to grunner til det. For det første har ikke politiske myndigheter vært offensive nok verken når det gjelder fornybar energiproduksjon, eller når det gjelder å ta ut sparepotensialet. Det andre er det åpenbare faktum at vi i Norge har vært i den heldige situasjonen at vi over lang tid har hatt lav pris på energiressursene, noe som har gjort at det ikke har vært lønnsomt nok verken å spare eller å lage ny produksjon. Jeg tror det er nødvendig å ha et slikt virkelighetsbilde foran seg for å kunne lage den handlingsplanen eller de tiltakene som trengs.

Venstre har altså sagt at vi ønsker en energipolitisk handlingsplan. En av grunnene til det er at det vil gi Regjeringen anledning til å rydde opp i intern uenighet og presentere sin helhetlige politikk på dette området. Det er nødvendig, for det er et område som i altfor stor grad preges av at ting gjøres stykkevis og delt. Og det hadde vært en god anledning til å få fremmet tiltak både på kort sikt og på lang sikt og få forankret det gjennom en behandling i Stortinget.

Jeg er forundret over at regjeringspartiene begrunner at en ikke har behov for en energipolitisk handlingsplan, med at en har Soria Moria-erklæringen. Det mener jeg med respekt å melde er et utilstrekkelig dokument når det gjelder de utfordringene vi står overfor. En av de utfordringene vi står overfor, er å få samsvar mellom det vi sier vi skal gjøre, og det vi faktisk gjør, når det gjelder fornybar energiproduksjon.

Jeg hører at Erling Sande lar seg begeistre over at en nå har gjenopptatt forhandlinger med Sverige om grønne sertifikat. Ja, men det triste er jo at det har gått flere år hvor dette stod i stampe, fordi Regjeringen skrotet den løsningen. Men de gikk med på det igjen i forbindelse med klimaforhandlingene i Stortinget.

Jeg tror også det er viktig å få en helhetlig plan når det gjelder marin energiproduksjon. Der sa Stortinget nei til Venstres forslag om å lage en slik nasjonal strategi. Derfor er det positivt at dette igjen har kommet inn i forbindelse med klimaforhandlingene. Jeg har også veldig sterkt behov for å understreke det store potensialet som er knyttet til energieffektivisering og enøk-arbeidet. De nye kilowatt-timene som vi sparer inn, er ikke bare de som er lettest å skaffe, det er også de som åpenbart har minst negativ miljøeffekt.

Norge er i den gunstige stillingen at hvis vi kombinerer de utviklingstrekkene internasjonalt som gjør en rein energiproduksjon mer konkurransekraftig, med det store potensialet vi har, så kan vi bli en stor eksportør av rein energi. Men det vil også i framtiden være store svingninger i hvor mye som eksporteres og importeres, i en nasjon som har en så stor del av sin produksjon knyttet til vannkraften - der det varierer naturligvis fra år til år hvor mye en kan levere.

Statsråd Åslaug Haga [11:33:03]: Regjeringa presenterte hovedtrekkene i sin energipolitikk i Soria Moria-erklæringa. Denne masterplanen ligger til grunn for Regjeringas arbeid i denne stortingsperioden. Som det går fram av erklæringa, er det overordna målet å legge til rette for sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri.

En sikker tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, for verdiskapinga og for arbeidsplassene. Regjeringa har derfor gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske kraftforsyninga.

Regjeringa vil legge til rette for økt kraftproduksjon ved en aktiv satsing på miljøvennlige energiformer. Det innebærer for det første å utnytte potensialet som ligger i opprustning av eksisterende vannkraftverk. Videre vil Regjeringa stimulere til økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk.

Satsinga på energieffektivisering, varme og elektrisitet fra fornybare energikilder er sentrale elementer i Regjeringas politikk for utviklinga av en miljøvennlig energiforsyning. Enovas ramme i år er på om lag 1 450 000 000 kr - bortimot en dobling av rammene i forhold til 2007. Den økte økonomiske rammen gir grunnlag for en styrket satsing på alle områdene innafor fornybar energi.

Regjeringa har et ambisiøst mål, som det er nevnt her, om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og en energieffektivisering innen 2016. For å nå dette målet må gode ordninger som stimulerer til produksjon av fornybar energi, på plass. Regjeringa har derfor startet nye samtaler med Sverige om grønne sertifikat. Dette er også et sentralt punkt i avtalen mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om klimameldinga. For å få fart på vindkraftutbygginga mens vi venter på sertifikatmarkedet, har vi utlyst en ny runde med investeringsstøtte til vindkraft gjennom Enova.

Det skjer også omfattende forbedringer av overføringsnettet. Blant annet har NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland åpnet. Regjeringa er opptatt av å ha et sentralnett med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Det er et mål at overføringsnettet utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte både innenlands og mellom de nordiske landene. Statnett SF er i gang med flere store prosjekter, og har skissert en portefølje av investeringer for de neste ti årene på rundt 16 milliarder kr.

En satsing på forskning og ny teknologi er viktig for å bygge opp under utviklinga av en miljøvennlig energiforsyning på sikt. Regjeringa vil styrke forskning og utvikling av fornybare og effektive energiteknologier og CO₂-håndteringsteknologier med 70 mill. kr i inneværende år og med 300 mill. kr i 2009, slik det er definert i klimaforliket. I tillegg vil vi sette av 150 mill. kr til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier. Dette skal vi gjøre innafor rammen av Energi21, den nye FoU-strategien for energisektoren, som vi nå er i ferd med å etablere.

Jeg fikk overrakt et forslag til strategi fra strategigruppa for Energi21 den 5. februar, og vi er nå i ferd med å opprette et styre for strategien. Styret skal bestå av representanter for energiselskap, industri, FoU-miljøer og myndighetene. Styret skal bidra til å organisere og gjennomføre Energi21-strategien i henhold til dens mål. Jeg har store forventninger til dette arbeidet og gleder meg veldig over at hele sektoren har greid å samle seg om de strategiske målene som ligger i planen.

Regjeringa er i gang med et omfattende arbeid for å utvikle og realisere CO₂ -håndtering. Fangst og lagring av CO₂ er et svært viktig tiltak for å håndtere de store klimautfordringene vi står overfor, samtidig som det er behov for en styrket energiforsyning. Det er bevilget over 1 milliard kr til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2008. Det legges til grunn at investeringsbeslutningene for CO₂-fangstanleggene på henholdsvis Kårstø og Mongstad tas høsten 2009 og i 2012. Parallelt utreder vi transport og lagringsløsninger for CO₂.

Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringa startet Olje- og energidepartementet vinteren 2006-2007 arbeidet med evalueringa av energiloven, og i forbindelse med dette ble flere sentrale energipolitiske temaer utredet. Det har i ettertid gått en prosess på dette med seminarer og høringer, og vi er i gang med arbeidet med sikte på å legge fram forslag for Stortinget i løpet av denne perioden.

Regjeringa vil følge opp politikken for en sikker og miljøvennlig energiforsyning med ytterligere tiltak og vil komme tilbake til Stortinget på vanlig måte knyttet til aktuelle saker. I tillegg tar jeg sikte på å legge fram en stortingsmelding ved årsskiftet hvor jeg vil ta opp ulike sentrale energipolitiske temaer. Dermed skulle jeg tro at noe av saksordførerens - la meg tillate meg å si - rituelle kritikk faller bort, og Fremskrittspartiet bør kunne være noe mindre «sjokka» og skuffet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:39:10]: Jeg lyttet med interesse til statsrådens innlegg. Men hvordan man enn vrir og vrenger på dette, er det en realitet at i seks eller syv av de elleve siste årene har vi vært avhengige av å importere strøm, gjerne dansk kullkraft eller svensk kjernekraft, for å dekke opp det innenlandske sluttforbruket i Norge. Det er en realitet - og også et hint til det som representanten Kvassheim sa på talerstolen.

Det har vært en målsetting for norsk kraftpolitikk at vi skal være selvforsynte i et såkalt normalår for nedbør. Jeg har lyst til å gripe litt fatt i det, for det å være selvforsynt i en situasjon der vi kanskje får lite nedbør, er viktig ut fra mange samfunnssikkerhetsmessige perspektiver. Jeg vil spørre statsråden: Er det et mål for denne regjeringen at Norge rett og slett skal kunne være selvforsynt med elektrisk energi?

Statsråd Åslaug Haga [11:40:15]: Jeg syns at Fremskrittspartiet er litt smålåtne, jeg, når det eneste de ønsker seg, er at vi skal være sjølforsynte med fornybar energi. Mitt klare mål er at Norge skal bli en betydelig eksportør av fornybar energi, fordi vi har et formidabelt utgangspunkt for å bli nettopp det, i en tid hvor man på kontinentet er levende opptatt av å bruke mer rein og fornybar energi. Vi kommer ikke dit over natta, men vi må starte arbeidet nå med sikte på at dette skal bli virkelighet om noen år. Det er først og fremst ved at vi kombinerer den fantastiske ressursen som vannkrafta vår er, med offshore vindmøller, at vi kan bidra til virkelig betydelige mengder med fornybar energi.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:41:37]: Statsråden sa i sitt innlegg at vi skal ha gode støtteordninger på plass for ny fornybar energi. Mitt spørsmål blir da: Hvilken kontakt har det vært mellom Regjeringen og ESA de siste fem månedene?

Statsråd Åslaug Haga [11:41:58]: Det er svært mye kontakt mellom olje- og energiministeren og ESA og mitt departement og ESA i en rekke saker. Det handler ikke minst om CO₂-håndtering, men det handler også om fornybar energi.

Det som er situasjonen, er at vi har en sak liggende i ESA, en notifikasjon av feed-in-ordningen. Den velger vi å legge på is, fordi vi er opptatt av å få en ordning med grønne sertifikater på plass så fort som mulig. Realitetene er at de støttesatsene som lå i feed-in-ordningen, i hvert fall for vinds vedkommende vil være for svake, og derfor har vi valgt ikke å forfølge det sporet videre, men å utlyse en ny runde basert på investeringsstøtte for vind.

Gunnar Kvassheim (V) [11:43:14]: Det kommer stadig nye forslag til hvordan en kan utløse ny fornybar energiproduksjon, og noen av dem er begrunnet med en svartmaling av situasjonen som det ikke er dekning for. Det siste er at en rød-grønn politiker i Sogn og Fjordane synes det er en grunnleggende god idé å ta fatt på verna vassdrag og foreslå kraftutbygging der. Det er et område hvor det har vært bred enighet i Norge om at noe er bygd ut og noe er varig verna. Den brede enigheten er av stor verdi, og det å begynne å løse opp i denne modellen vil ha store skadevirkninger for miljøet. Jeg ser at Senterpartiets stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane også har latt seg begeistre og vil se nærmere på dette. Jeg ønsker at statsråden klargjør hva som er Regjeringens syn. Kan hun forsikre om at det er slik som det lenge har vært, at verna vassdrag skal være verna, og at de som ønsker å utløse ny energiproduksjon, får kikke på andre alternativer?

Statsråd Åslaug Haga [11:44:20]: Det henvises til uttalelser fra Senterpartiets utmerkede stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane. Jeg har ikke full oversikt over hvordan ordene har falt, men jeg har vel en fornemmelse av at man som god senterpartist hadde et ønske om å uttrykke respekt for tenkninga lokalt.

Når det er sagt, er mitt klare utgangspunkt at verna vassdrag er verna. Vi har muligheter til klok utbygging av vannkraft i Norge uten at vi skal gå inn på områder som er verna. Da snakker vi om opprustningsprosjekter og utvidelsesprosjekter, og vi snakker definitivt også om økt utbygging av småkraftverk.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:45:16]: La meg følge opp der forrige representant slapp. Det var ingen tvil om det som representanten Sande sa til NRK i går, nemlig at han syntes dette var spennende, og at han gjerne skulle ha sett at dette kunne bli realisert, for det vernet som er gjort, eksisterer, men den kraftutbyggingen en ser for seg, og som vi ønsker lokalt, kan gjøres med veldig små inngrep, og som sagt, lokaldemokratiet ønsker det, men verneplanen setter en stopp. Det er et enormt vannkraftpotensial som kan realiseres på en skånsom måte, også innenfor vernede områder, og vi vet at en del av vannkraftproduksjonen i dag er i områder som i etterkant har blitt vernet. Statsråden sier at det er et potensial for å oppruste dette, men vi ser jo også at mange vannkraftverk, slik som når det gjelder Rauma i Midt-Norge, ikke kan opprustes, nettopp fordi vassdraget nå er blitt vernet. Da er spørsmålet: Vil statsråden ta initiativet til en grundig gjennomgang av Samlet plan slik at en kan få ryddet opp i dette, slik at eksisterende vannkraftverk i verneområder kan oppgraderes, men også at en ser på potensialet for skånsom utbygging i verneområdet?

Statsråd Åslaug Haga [11:46:25]: Jeg er levende opptatt av at vi skal utnytte vannkraften i Norge på en enda bedre måte enn det vi gjør i dag, og jeg mener vi har store muligheter for å gjøre det uten at vi skal gå inn i de vernede områdene. Det betyr at jeg vil legge vekt på å bidra til kloke og fornuftige utbygginger i områder som ikke er vernet, og jeg vil definitivt også sørge for at vi utnytter de mulighetene som ligger i ny utbygging.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:47:09]: Da vil jeg gjerne ta en replikk på grønne sertifikater. Det har vært kjent at det i Soria Moria-erklæringen går fram at småkraftverk ikke skal være en del av et grønt sertifikat-marked. Tidligere har en sagt at grunnen til at en ikke fikk til en ordning med grønne sertifikater i 2006, var at det ble en skjev byrdefordeling. Analytikere fra Econ har sagt at grunnen til at denne byrdefordelingen ble skjev, åpenbart var at Regjeringen utelot småkraftverk fra grønne sertifikater. Småkraftverk ville vært den billigste produksjon av ny fornybar energi i Norge. Når du ekskluderer det, blir neste prosjekt dyrere i Norge enn i Sverige. Da er det jo veldig relevant både for småkraftbransjen, for energibransjen og for dem som jobber for grønne sertifikater, å få vite: Vil Regjeringen i denne omgang inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked? Eller står Regjeringen fast på Soria Moria-erklæringen, slik som Inga Marte Thorkildsen fra SV også sa i bladet Energi, at småkraftverk ikke skal være med i grønt sertifikat-marked, slik at vi må kunne konkludere med at det sannsynligvis ikke blir et marked denne gangen heller?

Statsråd Åslaug Haga [11:48:14]: Vi er, som representanten Solvik-Olsen veldig godt kjenner til, inne i en prosess med Sverige knyttet til å etablere et marked basert på grønne sertifikater. Når vi er i en prosess med Sverige, er det svært vanskelig å kommentere enkelte elementer i det som vil inngå i en avtale, og det må jeg ganske enkelt be om respekt for. Slik vil det være i enhver forhandling, og derfor må jeg komme tilbake til det innholdsmessige ved en grønn sertifikatordning når vi har en avklaring med Sverige.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:49:15]: La meg begynne med en kommentar til siste replikk fra statsråden. For selvsagt, hvis Regjeringen faktisk ønsker småkraftverk, er det ikke noe problem å si at en i utgangspunktet ønsker å inkludere det i grønne sertifikater, men vil komme tilbake til detaljene om hvordan det inkluderes. Men når det sågar går fram av Soria Moria-erklæringen at det ikke skal være med, viser jo det at Regjeringen faktisk har tatt en del prinsipielle standpunkter der. Og årsaken til at Fremskrittspartiet gang på gang fremmer dette forslaget om å få på plass en energipolitisk handlingsplan, er jo at Regjeringens energipolitikk, slik som den er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, er så motstridende på mange områder at vi trenger å få en grundig debatt om den i stortingssalen, slik at vi kan få en helhetlig tilnærming til målsettinger, til myndighetsorganer, til støtteordninger, til forskningsprosjekter. For nå ser vi at Regjeringen gang på gang har gått ut og lovet gull og grønne skoger til bionæringen, til vannkraft, til småkraft, til vindkraft, til havvindmøller, til gasskraft med CO₂-rensing, til forskning og utvikling, til industrikraft, men ingen av gangene har dette blitt fulgt opp med tiltak der en faktisk dimensjonerer myndighetsorganet tilsvarende, og en har ikke fulgt opp med å dimensjonere støtteordningene tilsvarende.

På Norsk vindkraftforenings årsmøte 7. april sa vindkraftbransjen selv at hvis en skal innfri målsettingen om 3 TWh vindkraft innen 2010, slik som Regjeringen har sagt, må en mangedoble støtteordningen, for det Regjeringen har lagt på bordet, er ikke godt nok. Da sa statssekretær Guri Størvold: Jammen, det skal ikke stå på penger! Problemet er jo bare at de pengene finnes ikke i den virkelige verden. Det nytter ikke å stå på årsmøtet til Småkraftforeningen, slik som statsråden har gjort, eller på årsmøtet til Norsk vindkraftforening, slik som statssekretæren har gjort, og love at mye skal skje, når det som blir levert i Regjeringen, går i en helt annen retning. Det eneste Regjeringen har levert av politikk overfor Stortinget, er en stortingsmelding, en eneste stortingsmelding, for å konkretisere noenlunde hva Regjeringen mener. Det var en stortingsmelding på fire sider om fornybar energi-politikk. Det var en historisk kort stortingsmelding, som allerede nå er skrinlagt. Vindkraftbransjen står overfor sitt tredje støttesystem i løpet av to og et halvt år - først var det grønne sertifikater, så var det feed-in-ordningen, nå er det investeringsstøtte, og alle går og håper at det allikevel skal bli grønne sertifikater. Så i løpet av fire år har en gjerne vært innom fire støttesystemer. Er det rart at bransjen, alle bransjeorganisasjonene, sitter og sier at det finnes ingen helhet i dette? Vi må få denne helheten, og det kunne en fått til i en stortingsmelding.

Arbeiderpartiet sier at Soria Moria-erklæringen er utfyllende. Soria Moria-erklæringens punkt på energipolitikk er på lengde med en kronikk i Klassekampen. Er det nok til å si noe utfyllende om hva Regjeringen vil? Senterpartiet sier: Handling teller. Ja vel, men da er det jo på tide å komme i gang. For ser vi på resultatene, skjer det fint lite. Tvert imot fortviler jo bransjen over manglende helhet, og de fleste kraftprosjekter som har vært varslet før Regjeringen overtok, er jo blitt lagt på is. De få som realiseres, er unntaket fra regelen snarere enn en konsekvens av det Regjeringen har levert. Derfor burde en helhetlig tilnærming vært diskutert i Stortinget for å få helheten på plass.

Statsråd Åslaug Haga [11:52:35]: Når jeg hører representanten Solvik-Olsen hisse seg så fenomenalt opp, må jeg spørre om han var i salen da jeg holdt mitt innlegg. Jeg sa jo nettopp at jeg planlegger ei energimelding som skal komme ved nyttår. Da skal vi ta for oss helheten i energipolitikken. Det skal handle om alt fra olje og gass til fornybarpolitikken. Det kommer. Det er bare å ta det med ro, og i mellomtida skal vi sørge for at det skjer masse utviklingsarbeid på fornybarfeltet. Vi skal jobbe med å få de grønne sertifikatene på plass. Det er avgjørende viktig, mener jeg. Det vil gi oss et rammeverk som i best mulig grad vil ivareta arbeidet med fornybar energi i åra framover.

Så kan vi jo ikke sitte med hendene i fanget fram til vi har et grønt sertifikatmarked på plass. Derfor har vi - og det har skjedd etter at min statssekretær var i Vindkraftforeningen - utlyst en ny runde med investeringsstøtte til vindkraft. Den kom 21. april, og målsettinga med den runden er sjølsagt at vi skal utløse ny vindkraft, og målet om at vi skal være i gang med prosjekter konkret, slik at vi sikrer 3 TWh innen 2010, står ved lag.

Så har vi nettopp lagt fram en bioenergistrategi. Den er viktig for at vi skal ta tak i utfordringene først og fremst på varmeområdet, hvor vi har et formidabelt potensial for energisparing.

La meg også minne om at vi 5. februar fikk planen Energi21. Der har bransjen, altså næringa, industrien, forskningsinstitusjonene og myndighetene jobba sammen for å drive fram hovedprioriteringene innenfor energifeltet - meget viktig - ikke minst fordi vi da veit at vi greier å ta helhetlige grep for å utvikle dette viktige feltet. Vi har hatt meget gode erfaringer med tilsvarende tilnærming på petroleumsfeltet, og derfor føler jeg meg veldig sikker på at dette skal bli vellykka, ikke minst fordi de prioriteringene som ble nedfelt i dette breie arbeidet, sammenfaller helt med Regjeringas prioriteringer.

Dette er et felt der det skjer mye. Stortinget får muligheten til å ta den breie debatten når energimeldinga kommer. I mellomtida skal vi jobbe systematisk på område etter område for å få ting til å skje i den virkelige verden.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:55:55]: Den retorikken vi nå hørte fra statsråden, er dessverre blitt typisk for olje- og energiministeren i denne Regjeringen. Vi hørte det under Enoksen som i løpet av sitt første halvår i statsrådstolen lovte å ordne opp i det meste som han påstod var Bondevik II-regjeringens feil. Problemet var at da han gikk av to år senere, hadde han kun levert en stortingsmelding som er blitt skrinlagt av Regjeringen.

Det en nå hører statsråd Haga skryte av, akkurat den samme offensive tilnærmingen, er som å høre en fotballtrener skryte av flotte mål i en kamp der de ligger under 10-0. Det er ikke særlig troverdig. Når en ser det en sier om Enova og satsing på ny vindkraft - ja, en har en målsetting om 3 TWh ny vindkraft innen 2010. Jeg tror de aller fleste som hørte den målsettingen, trodde at det skulle være vindmøller som stod og produserte 3 TWh i 2010. Statssekretær Guri Størvold gav inntrykk av det i Dagens Næringsliv senest for et par uker siden.

Samtidig har statsråden mange ganger sagt at det skal ikke være ferdig produsert vindkraft. Det er nok at det er kontraktsfestet i Enova. Statsråden bør gjerne bekrefte om det skal produseres 3 TWh vindkraft i 2010, eller er det nok at det er kontraktsfestet i Enova? Der er en veldig ulikhet i måten en framstiller dette på. Spesielt bør statsråden kommentere om dette skal realiseres på den måten som Enova føler at de nå har klarsignal til, i hvert fall ifølge et oppslag i Dagens Næringsliv for to uker siden, der en sier at målet om 3 TWh vindkraft skal nås - koste hva det koste vil. Det er jo det som har vært problemet, at Regjeringens signal underveis hele veien ikke på noen måte har vært helhetlige. Det har vært gitt signal som gjør at Enova kan bruke milliarder av kroner på å realisere den siste terrawatten eller kilowatten, bare fordi Regjeringen har sagt hva målet skal være.

Ja, det er flott hvis Regjeringen kommer med en stortingsmelding om dette. Men da er jo spørsmålet: Hvorfor stemmer en imot dette i Stortinget? Det klarer ikke statsråden å gi et eneste svar på, og representanten fra Arbeiderpartiet snakket i sitt hovedinnlegg om at Soria Moria-erklæringen er god nok. Ja, hva er det egentlig en mener da? Jeg ser gjerne fram til en slik stortingsmelding. Problemet er at den stortingsmeldingen burde ha kommet i det første året av denne regjeringens periode, ikke i den siste. Det som eventuelt skjer når den er ferdig behandlet, er at Stortinget tar sommerferie, og så er det valgkamp. Men det er gjerne det som det greie, for da kan Regjeringen skryte av at de har lagt fram noe og gjemme seg bak det, uten at de blir vurdert på det de faktisk skal gjennomføre. Det blir som når statsråden skryter av biosatsingen. Ja, det ble lagt fram en biostrategi som heller ikke er blitt forankret i Stortinget gjennom en melding eller proposisjon. Men det som er verdt å merke seg, er at bransjen, når de skriver sine kronikker og leserbrev i bransjeorgan, slakter denne biosatsingen og sier at dette bare er gammelt oppgulp. Det er gamle penger, det er gamle tiltak. Der er ingen ting nytt, og det står ikke til troende i forhold til de mål Regjeringen har.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:59:10]: Når vi går til stortingssalen, kanskje Norges viktigste talerstol, er det viktig å forberede seg. Jeg pleier å lese gjennom dokumentene og vedleggene i enhver sak som vi har. Det har jeg også gjort denne gangen, og i den første setningen i brevet fra statsråden som vi fikk til denne saken, står det:

«Regjeringen presenterte hovedtrekkene i sin energipolitiske handlingsplan i Soria Moria-erklæringen. Denne planen ligger til grunn for Regjeringens arbeid i denne stortingsperioden.»

Når jeg leser innstillingen til dagens sak, står det ikke et eneste lite ord om at det vil komme en egen energimelding. Så fra denne saken ble avgitt i komiteen for noen uker siden, og fram til vi står her i dag, 8. mai, har det tydeligvis skjedd noe i Regjeringen. Ingenting er bedre. For vi i opposisjonen mener at vi trenger en energimelding. Så ingenting er mer gledelig. Men det vi da nok en gang ser, er at presset fra en samlet opposisjon gir resultater. Det har gitt resultat i form av grønne sertifikater, og det vil nå gi resultat gjennom en energimelding.

Jeg gleder meg til vi kanskje om et års tid, på denne tiden, skal diskutere energimeldingen. Jeg gleder meg til det og ser fram til det, for det er en avgjørende, viktig sak som kommer.

Statsråd Åslaug Haga [12:00:57]: Det er sjølsagt opp til enhver stortingsrepresentant å skryte på seg akkurat det han vil, men nå er det engang sånn at det er svært lenge siden Regjeringa sa at vi skulle legge fram ei petroleumsmelding mot slutten av året - og den meldinga kommer. Og jeg utvider den til å bli ei breiere energimelding. Jeg mener at det er en klok tilnærming, for da får vi sett helheten i det jeg velger å kalle energipolitikken. For meg omhandler energipolitikken både petroleumsvirksomheten og den øvrige klassiske energivirksomheten.

Så det vi snakker om, er at vi legger petroleumsmeldinga, som vi har omtalt i denne salen flere ganger, til grunn, og tar den som et utgangspunkt, og så utvider vi den til også å ta med det breiere energiperspektivet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.