Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Lars Peder Brekk

• statsråd Trond Giske

• statsråd Sylvia Brustad

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Ketil Solvik‑Olsen.

Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [10:05:40]: Jeg har et spørsmål til næringsministeren.

De siste ukene har energi‑ og industripolitikere fra Fremskrittspartiet reist rundt om i landet og besøkt store industribedrifter. Vi har vært på Elkem Aluminium Lista, på Eramet i Sauda, på Tinfos i Kvinesdal, på Finnfjord Smelteverk på Finnsnes og på Hydro Karmøy, Rogaland – for å nevne noen. Det vi treffer, er en kraftforedlende industri med stor optimisme, med stor innovasjonsevne, en industri som er en hjørnesteinsbedrift i mange deler av landet, som sysselsetter titusener av kunnskapsrike, arbeidsomme mennesker, som gjør at Norge ikke bare er en råvareleverandør av energi, men faktisk også er en eksportør av foredlet metall som oppnår store priser på verdensmarkedet.

Gjennom en stor industriklynge har vi fått miljøer som skaper nye produkter, som utvikler mer energieffektive produksjonsmetoder, som gjør at en slipper ut mindre skadelige stoffer til luft, til vann og til jord, og som gjør at disse produksjonsmetodene også blir en eksportnæring for mange av bedriftene. Uten denne industriklyngen i Norge ville vi hatt større utslipp av miljøskadelige stoffer, større energiforbruk og dårligere produkter på verdensmarkedet. Gjennom denne høye produktiviteten og innovasjonsevnen kan disse bedriftene tilby bedre lønninger og bedre arbeidsvilkår enn konkurrentene, og allikevel være lønnsomme. Og slik skal det være.

Samtidig er disse bedriftene svært eksponert for internasjonal konkurranse, og de trenger konkurransedyktige rammevilkår. Samtlige bedrifter har vist en vilje til å investere i Norge, gitt at det er to forutsetninger som kommer på plass. Det ene er et CO₂‑kvoteregime som er på linje med EUs, som ikke er strengere, slik Regjeringen ønsker. Det andre er et industrikraftregime, der Norge kan ta ut kraft på samme vilkår som en kan f.eks. i Frankrike.

Da er spørsmålet: Når vil Regjeringen legge fram dette industrikraftregimet som de selv har varslet ørten ganger i løpet av de siste tre og et halvt årene?

Statsråd Sylvia Brustad [10:07:51]: La meg først si at jeg er helt enig med representanten i hvor viktig denne industrien er for Norge, og derfor også hvor viktig det er å ha rammebetingelser som gjør at de fortsatt synes det er interessant å holde på i Norge, og at vi på den måten greier å beholde den gode kompetansen som er i svært mange av de bedriftene, og ikke minst å rekruttere enda flere. Jeg vil også si at i den tida vi nå er i, er det enda viktigere å holde på med innovasjon, altså omstille seg til nye tider. Det er også helt riktig, som representanten sier, at flere av de bedriftene vi her snakker om, er konjunkturutsatt. Det betyr at for flere av de bedriftene som representanten her nevner, er verden, om den ikke er snudd helt på hodet, i hvert fall ganske dramatisk endret på kort tid på grunn av den finanskrisen som vi nå har, og som startet i USA. Det gjør sjølsagt at vi følger den situasjonen nøye.

I forbindelse med budsjettet har Regjeringa, som representanten kjenner til, og jeg sammen med olje‑ og energiminister Terje Riis‑Johansen på vegne av Regjeringa, sagt klart fra om at vi er positive til at bedriftene etablerer f.eks. et innkjøpskonsortium, som har vært et krav fra industrien sjøl, etter fransk modell. Vi har også klare forventninger til at et viktig selskap som Statkraft bruker de muligheter de har til å inngå enda flere langsiktige kraftkontrakter, slik de f.eks. gjorde med Boliden, som var veldig bra for Oddas vedkommende, for industrien, arbeidsplassene og lokalmiljøet der.

Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [10:09:31]: Her er det ingen nyheter i det som statsråden sier. Dessverre har både denne statsråden og den foregående næringsministeren i denne regjeringen sagt det samme. Problemet er at det ble aldri levert et rammeverk som faktisk gjør at et industrikraftregime kan settes ut i livet. Det ble aldri levert prinsipielle avklaringer som sier at CO₂‑kvoteregimet i Norge etter 2012 skal være på linje med EUs, istedenfor å være veldig mye strengere. Når en ikke får rammebetingelsene på plass, blir næringslivet sittende på gjerdet uten å foreta investeringer, investeringer som ville kommet godt med i en lavkonjunktur, for da har man tilgang i byggenæringen som gjør at man kan få investeringene realisert billigere, men ikke minst har man en mer framtidsrettet næring som når oppgangstidene igjen kommer, kan produsere og konkurrere på det store markedet. Nå ser vi altså at Hydro Karmøy legger ned 450 arbeidsplasser uten at Regjeringen har kommet med de avklaringene med hensyn til industrikraftregimet som trengs for at de skal ta en ny investeringsbeslutning for framtidig produksjon.

Da er spørsmålet nok en gang: Når kommer Regjeringen med de konkrete avklaringene med hensyn til industrikraft?

Statsråd Sylvia Brustad [10:10:36]: Det er jo helt feil når Fremskrittspartiets representant her sier at Regjeringa ikke leverer. Hvis det er slik at representanten trur at det som nå kanskje er i ferd med å skje, f.eks. på Karmøy, har noe å gjøre med det som representanten her tar opp og sier, så er det feil. Hydro Karmøy har pr. nå kraft, og de har utslippstillatelse. Det som er situasjonen for Hydro Karmøy nå, og som flere liknende bedrifter kan komme opp i, er at vi har en finanskrise som gjør at verden på mange måter er snudd rundt. Det betyr bl.a. at markedet for aluminium er blitt totalt endret i løpet av veldig kort tid. Dette handler ikke om det som representanten her prøver å trekke opp som et problem – Regjeringa har levert. Men det det nå handler om, er å stå i den situasjonen vi er i, levere tiltak slik Regjeringa har gjort, både gjennom budsjett og bankpakker, og Norges Bank har satt ned styringsrenta. Det handler om det, det handler ikke om det som representanten her tar opp. For øvrig har vi levert i forbindelse med budsjettet, og vi har klare forventninger til at Statkraft leverer.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H) [10:11:55]: Det er nokså nedslående at statsråden møter fall i etterspørselen etter norske varer og tjenester med en serie bortforklaringer. Det er ingen tvil om at alle i dag kan registrere at Regjeringens politikk har bidratt til å gjøre norske arbeidsplasser mindre robuste. Spørreren har selvfølgelig helt rett når det gjelder eksempelet med Karmøy, hvor Regjeringen visste at man ikke hadde levert på industrikraftregimet. Tilbudet om ny fornybar kraft i Norge har vært en eneste lang flopp – skatteskjerpelser og fall i forsknings‑ og utviklingssatsingen. Så møter man denne situasjonen med å ta fra norsk industri den kraft de selv disponerte. Det er altså svaret fra statsråden i dag, hvor tusenvis av norske arbeidsplasser er i fare.

Hvor mange tusen arbeidsplasser må gå tapt før Regjeringen velger å lytte til andre enn bare til seg selv?

Statsråd Sylvia Brustad [10:12:59]: Det representanten Kristiansen her sier, er jo helt feil. Vi driver ikke med bortforklaringer, vi leverer. Vi leverer gjennom budsjettet, vi leverer i forhold til dette innkjøpskonsortiet som industrien sjøl har bedt om, og vi har – og det har jo Stortinget vedtatt – en ny ordning når det gjelder hjemfall. Det betyr f.eks. at når det gjelder Karmøy, har de kraft, og de har utslippstillatelse. Da er det altså slik at det Høyre ikke vil høre, forstår jeg, er at det er en helt ny situasjon. Jeg legger merke til at Høyres svar på det er mer skattelette, noe som mange eksperter i dagens og gårsdagens aviser sier at overhodet ikke er det som vil fungere i den situasjonen som vi nå er i. Vi følger denne situasjonen meget tett. Det betyr at jeg sjølsagt har nær dialog med f.eks. Hydro i forhold til situasjonen på Karmøy, som er bekymringsfull, og som vi følger nøye. Men Hydro er også veldig klar på at dette handler om rammebetingelser som kommer fra andre land, og markedet for aluminium, og ikke om det som representanten fra Høyre prøver å si at det gjør.

Presidenten: Kjell Arvid Svendsen – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [10:14:13]: Jeg er fra et av disse industristedene som opplever dette på kroppen. Jeg har faktisk vært ordfører i Karmøy de siste tretten årene. Jeg var med i valgkampen for tre år siden og hørte hvordan de rød‑grønne partiene sablet ned på en statsråd fra samme kommune for udyktighet. To–tre måneder skulle det ta, og så hadde man ordnet dette med kraftregimet. Det var lovnaden til folket. Etter valget har jeg hatt besøk av to statsråder, både olje‑ og energiministeren og næringsministeren: Dette skal vi ordne opp i, ja vi garanterer det innen et års tid. Det har jo ikke skjedd, det er ikke levert, det er ikke nok kraft, og det er ikke langsiktige avtaler til Karmøy fabrikker for en eventuell utbygging og K6.

Nå spør hele lokalsamfunnet og fagbevegelsen: Hvilke verktøy har denne regjeringen? Og eventuelt: Når har en tenkt å bruke de verktøyene?

Hele samfunnet vet hva som er lovet, men en har altså ikke levert på dette området.

Statsråd Sylvia Brustad (10:15:12): Når det gjelder Karmøy spesielt, som er i en bekymringsfull situasjon – den bekymringen deler jeg fullt ut – trur jeg at det viktigste på Karmøy er å få til noe nytt og håndtere den situasjonen som er der nå. Det har vi nær dialog med Hydro om. Når det så gjelder langsiktige kraftkontrakter, som jeg er helt enig i er avgjørende for norsk industri, er det nå inngått en avtale med Boliden Odda. Det er bra. Men, på vegne av staten har jeg klare forventninger til at det blir inngått flere langsiktige kraftkontrakter, hvilket også er helt nødvendig. Det har vi også en dialog med Statkraft om, sjølsagt.

Så til dette innkjøpskonsortiet, som industrien sjøl gjerne vil iverksette. Vi har sagt at vi er positive til at de kommer tilbake med et forslag på det området. Vi skal få til flere langsiktige kontrakter som vil gjøre at vi kan trygge industrien i lang tid framover. Det er ikke riktig å si at vi ikke jobber med dette. Det gjør vi. Det er allerede blitt resultater av det.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) (10:16:14): Det virker som om Regjeringen vil gjøre Nord‑Rogaland til et utstillingsvindu for sine løftebrudd. Der ligger gasskraftverket på Kårstø, som skulle renses innen 2009. Nå kommer det stadig flere signaler fra Regjeringen som tyder på at en ikke vil rense gasskraftverket i det hele tatt. I Nord‑Rogaland ligger Hydros bedrift på Karmøy, som hadde klare forventninger om et nytt kraftregime hvis en fikk regjeringsskifte, for det var det som var løftet fra regjeringspartiene – et nytt kraftregime. Det som trengtes, var regjeringsskifte og vilje.

Nå har Regjeringen gitt beskjed om at et slikt nytt kraftregime ikke vil komme. Har statsråden i det hele tatt ikke forståelse for at mange i Industri‑Norge føler seg rundlurt av Regjeringen?

Statsråd Sylvia Brustad (10:17:27): Jeg tar avstand fra utsagn som «løftebrudd». Vi er svært opptatt av denne industrien. Derfor har vi også nær dialog med industrien. Det er også tilfellet når det gjelder Karmøy og Hydro. Jeg trur det nå er veldig viktig at en tar inn over seg hva som er årsaken til den akutte situasjonen de er i, at det er verden rundt oss som i høyeste grad har bidratt til det. Jeg trur også det er viktig å prøve å bidra til å få på plass noe nytt som er mer framtidsrettet. Det har jeg også opplevd at Venstre er opptatt av. Vi har sjølsagt nær dialog om akkurat det. Men det er jo styret som må fatte de beslutningene.

Vi jobber intensivt med dette med tanke på å få flere langsiktige avtaler. Det som har kommet på plass, er bra, men vi trenger enda mer. Det er klart noe vi også følger opp når det gjelder bl.a. Statkraft.

Presidenten: Kåre Fostervold – til oppfølgingsspørsmål.

Presidenten vil minne om at representantene bør stå klare her nede når de skal ha ordet.

Kåre Fostervold (FrP) (10:18:35): Jeg synes statsråden har et omtrentlig forhold til sannheten, fordi det jeg opplever nå, er at statsråden drar frem finanskrisen som grunnlag for manglende investeringer. Det det var snakk om i forbindelse med industrikraft, var fremtidige investeringer. Regjeringen har absolutt ikke levert på det området. Nå er det igjen opp til næringslivet selv. Alle valgløfter er brutt.

Anser statsråden, ut fra den argumentasjonen som er lagt frem her i salen i dag, at Regjeringen har levert det den har lovet når det gjelder industrikraftregime?

Statsråd Sylvia Brustad (10:19:15): Vi kan vise til flere inngåelser av langsiktige avtaler som er bra for norsk industri. Jeg håper det også kommer flere. Vi har klare forventninger til at det skal skje. Jeg vet at det er uenighet om hjemfallsordningen i denne salen. Der har Stortinget gjort sitt vedtak. Når det gjelder noen av de bedriftene som her spesielt har vært nevnt, bl.a. Karmøy, er det altså slik at de har kraft, og de har utslippstillatelse. Det å prøve å skape et inntrykk av at det som skjer bl.a. der, ikke dreier seg om den situasjonen som nå er rundt om i verden, er rett og slett ikke riktig.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) (10:20:05): Næringsministeren kan godt bli stående.

Den selvtilfredse holdningen som Regjeringen nå møter nedgangstidene med, står i sterk kontrast til den uro og utrygghet som nå sprer seg i mange lokalsamfunn.

VG kunne mandag vise en oversikt over 178 små og store bedrifter, fra Finnmark i nord til Kristiansand i sør, som har startet nedbemanningen, og som har begynt å si opp ansatte.

Regjeringens svar til bedrifter som slåss for å redde arbeidsplasser, er høyere skatt, høyere skatt som ikke først og fremst rammer de rike, men som innebærer at man må tappe egenkapitalen i små og store bedrifter, egenkapital som skulle vært brukt til å investere i nye arbeidsplasser. Dette kommer på toppen av at Regjeringen i løpet av de tre siste årene har økt skattene for næringslivet med over 10 milliarder kr, og at næringslivets konkurranseevne er blitt svekket hvert eneste år under rød‑grønt styre. Dette rammer bedrifter i Distrikts‑Norge.

I Firda i forrige uke kunne vi lese om hotelleier Sigurd Kvikne i Balestrand. Hans familie har der drevet familiehotell siden 1877. Han kunne fortelle at Regjeringens formuesskatt og arveavgift er en trussel mot familiebedriftene i Distrikts‑Norge.

I Bergens Tidende kunne vi forrige uke lese om Måløy‑patrioten Gunnar Carlson, som på grunn av Regjeringens politikk nå legger bort planene om å investere i et nytt designsenter som ville skapt nye arbeidsplasser.

Når skal statsråden innse at økte skatter ikke er medisinen for å redde bedrifter som slåss for å redde arbeidsplassene sine?

Statsråd Sylvia Brustad (10:22:05): Regjeringa er ikke sjøltilfreds. Vi tar sjølsagt på alvor den uro som en del enkeltmennesker nå føler, og som en del bedrifter rundt om i landet melder om. Det er noen bransjer, særlig bygg og anlegg, som er hardt rammet, slik det ser ut her nå.

Det vi kanskje kan komme til å se mer av, er at det vil fordele seg litt ulikt geografisk, fordi bedriftene holder til på forskjellige steder rundt om i landet. Det er også grunnen til at vi har nær dialog med organisasjonene i næringslivet. Det var også derfor statsministeren og flere statsråder for en drøy uke siden hadde et møte med de viktigste organisasjonene både på arbeidstaker‑ og arbeidsgiversida. De hadde ett tydelig budskap til oss, og det var at det aller viktigste nå er å få pengepolitikken til å fungere igjen og få bankvesenet til å gå rundt. Dette er viktig for å få hjulene i næringslivet til å gå rundt. Ingen av oss kan med sikkerhet si hvordan dette bildet kommer til å se ut. Men vi har levert et godt statsbudsjett, vi har levert en bankpakke som representanten kjenner godt til – og som vi er glad for er blitt vedtatt i Stortinget, noe som er helt avgjørende – og Norges Bank har satt ned styringsrenta to ganger, som representanten kjenner til.

Så har vi høy beredskap. Det betyr at vi følger utviklinga veldig nøye. Jeg registrerer at Høyres oppskrift er den samme som den har vært i nesten alle de årene jeg har vært i Stortinget – nesten 20 år – og det er at skattene må settes ned. Det hørte vi også i fjor. Jeg registrerer at flere eksperter, i aviser både i går og i dag, sier at det ikke er den medisinen som skal til i den situasjonen vi nå er i.

Jan Tore Sanner (H) [10:23:05]: Hvis statsråden ikke vil lytte til Høyre, kan hun kanskje heller lytte til dem som driver små og mellomstore bedrifter rundt omkring i Norge. Jeg er nemlig enig med næringsministeren i at nedgangskonjunkturene kommer til å slå ulikt ut. Dette kommer særlig til å ramme små lokalsamfunn i Distrikts‑Norge, hvor hovedtyngden av de familieeide og små og mellomstore bedriftene ligger.

Vi er ikke uenige i viktigheten av å få renten ned og at pengemarkedet skal fungere. Men det jeg stilte spørsmål om til statsråden, er om den skatteøkningen som Regjeringen har foreslått i sitt budsjett for neste år, er riktig medisin. Når bedrifter slåss for å unngå nedbemanninger, sender man en høyere skatteregning til de samme bedriftene. Vi ser i Aftenposten at Aass Bryggeri nå straffes for nøkternhet og får en tredobling av arveavgiften av Regjeringen i neste års budsjett. Mener statsråden virkelig at skatteøkninger er medisinen?

Statsråd Sylvia Brustad [10:24:17]: Vi er, som Høyre, sjølsagt også opptatt av både de familieeide bedriftene og de små og mellomstore bedriftene, som er ryggraden i norsk næringsliv. Men så er spørsmålet: Hvordan er situasjonen? Det er ikke slik at Norge er et dårlig land å drive næringsvirksomhet i. Vi fikk nylig en rapport som Verdensbanken hadde utarbeidet, der Norge er nummer ti av de beste i verden til å kunne drive næringsvirksomhet, og nummer fire i Europa. Det er ikke noe å skamme seg over.

Så er det spørsmålet om arv og formue. For det første mener jeg at de totale rammebetingelsene for å drive næringsvirksomhet i Norge er gode. Så er det riktig at Regjeringa har lagt opp til et nytt grep – et mer rettferdig grep – når det gjelder arv og formue, men det er også slik, som representanten Sanner sjølsagt velger å hoppe over, at om lag 90–95 pst. vil få lavere arveavgift med vårt opplegg.

Lavere skatt er altså ikke det som er svaret i denne situasjonen. Omtrent alle som har meldt tilbake til oss, støtter oss i den politikken vi har for å håndtere den situasjonen vi er i.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Korsberg.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:26:19]: Det økonomiske verdensbildet har jo endret seg siden statsbudsjettet ble lagt fram. Næringslivet tar det inn over seg. Svaret fra Regjeringen – også i denne saken – er at den følger situasjonen nøye.

Det næringslivet nå opplever, er bl.a. kapitaltørke. Det rammer enkeltbedrifter, og det rammer bransjer. Selv om finansnæringen har fått en krisepakke på 350 milliarder kr, er det ingen vilje til å ta særlig risiko for å låne ut midler. Fremskrittspartiet synes situasjonen er alvorlig, og vi styrker Innovasjon Norge bl.a. med 160 mill. kr i vårt alternative statsbudsjett, og 5 milliarder kr mer til Argentum.

Hva vil statsråden gjøre for at næringslivet skal få tilgang til kapital til investeringer, og også til drift?

Statsråd Sylvia Brustad [10:27:20]: Vi mener, som jeg har sagt, at det viktigste nå er å få flyt i pengene, altså å få pengepolitikken til å fungere, og få bankene til «å rulle» igjen, slik at næringslivet også kan «rulle» bedre. Det er et viktig svar.

Så har vi sjølsagt et virkemiddelapparat, som representanten viser til. Og Regjeringa la jo også fram – som representanten sjølsagt kjenner godt til – et forslag til utvidelse av ramma for GIEK fra 50 milliarder til 60 milliarder kr, som det ser ut til at Stortinget kommer til å vedta i morgen. I hvert fall foreligger det en enstemmig innstilling fra finanskomiteen, så vidt jeg vet. Det er bra! Det er også helt nødvendig i forhold til den situasjonen vi er i.

Jeg tror det viktigste nå er å ha is i magen, i den forstand at vi har lagt fram et godt budsjett, at vi har lagt fram en bankpakke som Stortinget har vedtatt, at styringsrenta er satt ned to ganger, og at vi har beredskap og følger situasjonen veldig nøye. Da er det et kjempeviktig poeng, slik vi ser det, å sette inn riktige tiltak når tida er inne for det. Det betyr at det er ikke en floskel å snakke om at vi følger situasjonen nøye. Vi gjør det, og vi har beredskap hvis det skulle bli nødvendig.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:28:33]: Å ha is i magen kan jo vera ein fordel av og til, men det kan òg føra til frostskadar. Situasjonen no krev handling. Kristeleg Folkeparti vil ha ei ekstra tiltakspakke i statsbudsjettet på 4,8 milliardar kr for å dempa den arbeidsløysa som vil koma. Me ser for oss bygging og vedlikehald av vegar, jernbaner, skular og sjukeheimsplassar. Dette kan setjast i verk ganske kjapt. Forbundsleiar Arve Bakke krev ytterlegare tiltak, og Maskinentreprenørenes Forbund skriv til samferdselsministeren og ber om strakstiltak.

Kvar einaste dag møter eg folk som ikkje forstår kvifor ikkje Regjeringa kan gjera noko. Folk er bekymra, folk er urolege. Kva kjem dette av? Kvifor vil ikkje statsråden gjera noko – har ho ei ukritisk tru på ein eller annan økonomisk modell? Trur statsråden dette vil gli over av seg sjølv, eller veit Regjeringa noko som me andre ikkje veit?

Statsråd Sylvia Brustad [10:29:35]: Det er helt feil når representanten Sørfonn sier at Regjeringa ikke handler. Det går ikke an å si at Regjeringa ikke handler når vi har lagt fram det statsbudsjettet vi har gjort, når vi har lagt fram den bankpakka vi har gjort, og når Norges Bank har fulgt opp med å sette ned styringsrenta. Vi har jevnlige møter med folk i næringslivet hver uke – kanskje flere ganger i uka – for å høre hvordan situasjonen er nå. Da er det beredskap som er det viktige, slik at man har mulighet til å sette inn riktige tiltak når det eventuelt skulle være nødvendig.

Så er det det å si at, ja, det er klart vi tar på alvor den bekymring som en del folk nå går og kjenner på, både enkeltpersoner og bedrifter. Det er jo slik, som representanten også veldig godt vet, at budsjettet for neste år ikke er endelig vedtatt, og at det heller ikke trer i kraft før neste år, så en kan ikke forvente virkninger av det allerede nå.

Vi vet ikke alt om hvordan situasjonen kommer til å se ut om noen måneder, men nettopp derfor er det så viktig at vi følger den nøye. Det er også viktig å si at Norge er bedre rustet enn svært mange andre land, fordi vi har ført en ansvarlig økonomisk politikk over mange år.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:30:51]: Regjeringens statsbudsjett inneholder en rekke skatteskjerpelser overfor næringslivet som Venstre er imot. Det landet nå trenger, er en næringspolitikk som stimulerer til verdiskaping og stimulerer til nye arbeidsplasser. Venstre er glad i og setter pris på dem som skaper arbeidsplassene, og vi ønsker å gi dem et klapp på skulderen istedenfor å legge flere steiner i ryggsekken deres. Det var bekymringsfullt å få rapporten fra Statistisk sentralbyrå, og vi registrerte at det i tredje kvartal i år var en økning i antallet konkurser på mellom 40 og 50 pst.

Jeg ønsker å utfordre statsråden: Innrømmer hun at diagnosen for næringslivet ble stilt på feil tidspunkt da statsbudsjettet ble laget, og at det også derfor er feil medisin som nå ligger i statsbudsjettet for neste år med tanke på et verdiskapende næringsliv?

Statsråd Sylvia Brustad [10:31:49]: Jeg mener sjølsagt ikke at statsbudsjettet er feil medisin. Vi mener jo at statsbudsjettet vil håndtere den situasjonen vi er i, på en god måte, sammen med de andre tingene som også er iverksatt.

Noe av det som ligger i statsbudsjettet, som representanten veldig godt kjenner til, er en offensiv satsing ikke minst på samferdsel, vei og bane – hvor det nå er en del næringer som sliter – en satsing på offentlige bygg, det være seg i eldreomsorgen, studentboliger, høgskoler, for den saks skyld, og mange andre ting. Det er også en ganske massiv satsing på forskning og kompetanseheving, som ikke minst i tider som disse er svært viktig, bl.a. vrir vi mer penger over til næringsrettet forskning, slik næringslivet har bedt om i mange år. GIEK er altså et nytt eksempel på at vi handler når situasjonen tilsier det, og vi følger situasjonen meget nøye og har beredskap i forhold til det.

Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Torbjørn Hansen (H) [10:32:54]: Jeg synes det er spesielt at Regjeringen i denne situasjonen prioriterer angrep på de rike i samfunnet foran å sikre norske arbeidsplasser. Jeg synes det er spesielt at vi må forklare næringsministeren i Norge at det er en sammenheng mellom bedriftenes egenkapital og måten de må håndtere sine ansatte på til neste år.

I går kunne vi lese hvordan Regjeringens skatteøkning virker. NHO‑presidenten må betale 2,2 mill. kr i skatt av en inntekt på 1,8 mill. Søsteren hans må betale 1,1 mill. kr i skatt av en inntekt på vel 400 000 kr. Konsekvensen er at bedriften må ta ut egenkapital for å betale eiernes formuesskatt, og skatten påløper helt uavhengig av overskudd eller underskudd i bedriften. Denne symbolpolitikken vil ramme hundrevis av familiebedrifter i Norge, som derfor må svekke egenkapitalen sin for å betale Regjeringens formuesskatt. Er Arbeiderpartiet blitt så arrogant etter tre år i regjering at en er mer opptatt av symbolpolitikk enn av å sikre egenkapitalen og arbeidsplasser i Norge?

Statsråd Sylvia Brustad [10:33:56]: Jeg synes det er interessant at Høyre kaller det Regjeringa har gjort i denne situasjonen, «symbolpolitikk». At Høyre og regjeringspartiene er uenige om skattepolitikken, er ikke noe nytt. Det er heller ikke noe nytt i og for seg det Høyre, slik jeg har lest det, har lagt fram i sitt alternative budsjett, det er bare det at det nå selges under en litt annen overskrift enn det som var situasjonen i fjor eller året før.

Ja, vi er uenige i spørsmålet om lavere skatt. Jeg mener at norsk næringsliv har gode rammebetingelser i forhold til den situasjonen vi er i, og de har også meldt veldig klart fra om at det viktigste nå, er å få flyt i pengene igjen. Det er det som er mest avgjørende for at hjulene skal fortsette å gå bra framover, også i forhold til den situasjonen vi er i. At Høyre ikke er så opptatt av rettferdig fordeling, opplever jeg heller ikke som noe veldig nytt. At det er noen bedrifter som sjølsagt kommer til å merke dette, er åpenbart. Men det er altså slik at mellom 90 og 95 pst. kommer til å få lettelser med vårt opplegg for arveavgift.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:35:08]: Eg har også eit spørsmål til næringsministeren, så ho kan for så vidt berre verta ståande.

Eg har lytta med interesse til det som har vorte sagt her, men eg oppfattar hovudbodskapen frå Regjeringa slik at dei vil følgja utviklinga. Me må ta inn over oss at føresetnadene har endra seg dramatisk sidan budsjettet vart lagt fram, og endå meir sidan premissane for budsjettet vart lagde fram. Det er mange, mange enkeltpersonar, familiar osv., som no er skikkeleg bekymra og urolege for framtida – det gjeld enkeltskjebnar.

Det var ei deprimerande lesing i VG på måndag, der det stod ei liste på over 170 bedrifter over heile landet som no er ramma av finanskrisa. Eg vil lesa litt frå den lista. Dette er alvorleg, dette dreiar seg om enkeltmenneske, enkeltskjebnar, og dette er ikkje teori, dette er ikkje modellar. Glava AS i Askim har varsla seks–tolv årsverkskutt. Flexit AS i Ørje har sagt opp ni tilsette. Noral AS i Ørje har ca. 65 tilsette, og av dei er ti oppsagde, tre er permitterte. Moelven trelastbedrift i Moelv skal fjerna 200 av 3 300 tilsette. Bergene Holm AS trelast i Larvik kuttar 70–80 av 481 stillingar, og Fibo AS, aluminiumprodusent i Holmestrand med ca. 80 tilsette, må permittera – og slik kan me fortsetja.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kva har statsråden å seia til den verkelegheita som dette er ein liten bit av, utover det å seia at ein følgjer utviklinga?

Statsråd Sylvia Brustad [10:37:14]: Det er ingen tvil om at det er enkeltmennesker som nå går rundt og har vondt i magen fordi de er bekymret for at de enten har blitt permittert eller er i ferd med å bli det, og for hvordan de skal greie å betale huslånet f.eks. Det tar vi på største alvor. Jeg kjenner også noen som er i den situasjonen.

Det finanskrisa også har gjort med Norge, er bekymringsfullt for flere bedrifter, og særlig noen bransjer spesielt.

Men da er det det å følge situasjonen som sjølsagt nå er avgjørende, i tillegg til de grep som Regjeringa har gjort, har foreslått, og som det ser ut til at Stortinget kommer til å slutte seg til. Det å ha nær kontakt med dem dette gjelder, er avgjørende viktig. Det har Regjeringa i bred front, og vi har også beredskap hvis det skulle være nødvendig. Men det er om å gjøre ikke bare å pøse på, men heller sette inn riktige tiltak når tida eventuelt skulle være inne for det. Men det er helt klart at vi følger dette meget tett. I mitt eget departement har vi egne grupper f.eks. som følger dette fra dag til dag.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:38:28]: Her prøver me å vera konstruktive frå opposisjonen si side, koma med forslag til løysingar, tilleggspakkar osb., men me når ikkje gjennom. Det aukar på med folk som er redde for å mista bustaden sin, mista jobben sin. Dei er skikkeleg urolege for framtida. Og eg begynte berre så vidt å lesa av den lange, deprimerande lista i VG.

I mitt eige heimfylke, Hordaland, har me Munck Cranes i Bergen. Dei innskrenkar med tolv tilsette. Origo arkitektgruppe i Bergen har 13 tilsette, og dei har permittert fire. Henrik J. Askviks Sønner, båtprodusent i Os, har 119 permitterte, det er berre 16 igjen på jobb.

Gjer dette inntrykk på statsråden? Kan ho verkeleg sitja roleg og sjå på at dette utviklar seg utan å gjera noko meir enn å følgja utviklinga og ha kontakt med næringslivet? Det krevst ganske andre tiltak dersom ein skal få løyst denne situasjonen.

Statsråd Sylvia Brustad [10:39:38]: Verken jeg eller mine kollegaer i Regjeringa sitter rolig når det gjelder denne situasjonen. Når vi har lagt fram statsbudsjettet for neste år – som ikke kommer til å virke før fra neste år, det er først da en kan se endringer av positiv karakter f.eks. i bygg‑ og anleggsbransjen, hvis Stortinget slutter seg til det budsjettet – mener vi at det budsjettet er godt tilpasset den situasjonen vi er i, sammen med bankpakka og sammen med at det er lagt grunnlag for å få lavere rente.

Så vi sitter ikke rolig. Vi følger det veldig tett og veldig nøye, og vi tar sjølsagt veldig på alvor det vi nå ser klare tendenser til i ulike deler av landet, det fordeler seg litt ulikt ettersom hvilke bransjer vi her snakker om. Vi mener vi har lagt fram et godt forslag med flere deler som er godt egnet til å håndtere denne situasjonen. Og det er viktig å si at vi er så heldige i Norge at fordi det er ført en ansvarlig økonomisk politikk over mange år, er vi også bedre rustet til å håndtere denne situasjonen enn mange land rundt oss.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Korsberg.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:40:52]: Fremskrittspartiet har hatt møter med en lang rekke bedrifter og organisasjoner. Det de er bekymret for, er den økonomiske situasjonen landet står oppe i, og de ber om at det blir satt i verk tiltak for å møte den situasjonen. Da er det ikke bare renten de er opptatt av, men de er rett og slett opptatt av å få fart på norsk økonomi igjen. Og da er det viktig med en rekke tiltak, som investeringer, som at forbrukerne får bedre rammevilkår, for å få fart på økonomien.

Vi ser at det er ting som er i ferd med å skje. Hittil i år er det flere konkurser enn det var i fjor. Det er langt færre bedriftsetableringer enn i fjor, og i tredje kvartal var nedgangen på over 12 pst. når det gjelder nye bedriftsetableringer.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å motvirke denne negative trenden?

Statsråd Sylvia Brustad [10:41:50]: Jeg kan gjerne gjenta de svarene jeg allerede har gitt når det gjelder statsbudsjettet, bankpakke og nedsettelse av styringsrenta, og at vi følger denne situasjonen veldig nøye.

Men det er egentlig ikke noe å le av at et ganske samlet næringsliv, i hvert fall slik vi hører det, gir klart uttrykk for at det aller viktigste er å få pengepolitikken til å fungere igjen. Derfor er det avgjørende viktig at bankene nå begynner å låne ut igjen, at det blir en strøm der, for å holde hjulene i gang i næringslivet.

Ellers er det interessant å merke seg at den finanskrisa som i stor grad startet i USA, som i stor grad skyldtes at markedskreftene fikk styre seg sjøl, ikke akkurat har vært noen god medisin verken for USA eller for Norge. Og det siste landet trenger nå, er masse eksperimenter. Det det trenger nå, er stø kurs, og det er det Regjeringa legger opp til. Vi er også i beredskap hvis det skulle være behov for å gjøre noe mer.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:42:58]: I strømmen av de ordene statsråden nå har klart å holde på med i en halv time, har statsråden ikke på ett tidspunkt, ikke på ett eneste tidspunkt, kunnet svare på eller forklare for noen hvorfor det er nødvendig – i en tid hvor norske bedrifter har problemer med å få penger til å investere og fornye seg – å ta ut mer av egenkapitalen fra bedriftene, ta ut de sparepengene som bedriftene har nettopp for å være rustet i en situasjon hvor det er nedgang i ordretilgangen og man fortsatt skal ha folk i jobb. På dette tidspunktet, kanskje det verst tenkelige tidspunktet, velger Regjeringen en strategi hvor den henter ut sparepengene, egenkapitalen, av norske bedrifter.

Hvorfor er det et avgjørende viktig tiltak for denne regjeringen å slåss for, annet enn at det er en del av valgkampstrategien til Arbeiderpartiet?

Statsråd Sylvia Brustad [10:44:03]: Jeg mener, åpenbart i motsetning til Høyre, at det er gode forutsetninger for å drive næringsvirksomhet i Norge. Jeg mener at de totale rammebetingelsene for det er gode i Norge.

At vi er uenige om det som er lagt fram når det gjelder arv og formue, er heller ikke noe nytt.

Vi tar hensyn til muligheten for generasjonsskifte, som jeg er helt enig med representanten Solberg i er veldig viktig, ved at vi bevarer deler av aksjerabatten i arveavgifta. Det er også sånn, som representanten Solberg kjenner godt til, at vi legger til rette for at eierskifte nå kan planlegges og foretas over lengre tid enn det som har vært tilfellet før.

Det som er interessant, er at i strømmen av ord fra Høyre er lavere skatt det som kommer hver eneste gang, og det er veldig interessant at flere eksperter som jeg ikke akkurat mistenker for å stemme på denne regjeringa, sier at det er helt feil medisin i den situasjonen vi nå er i. Det er også interessant å merke seg at Høyre i sitt alternative budsjett kutter i arbeidsmarkedstiltak, øker ventetida og tar en hel del andre grep som ikke virker positivt på situasjonen.

Erna Solberg (H) [10:45:12]: President! Er det ikke en forutsetning i spørretimen at man får svar på spørsmålene? Statsråden svarer ikke på spørsmålet.

Presidenten: Det er en del av den politiske debatt. Om man svarer eller ikke svarer, derom er det sannsynligvis delte oppfatninger.

Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:45:29]: Arbeidsledighet er tungt for dem som blir rammet. Det har med egenverdi å gjøre, det har med selvrespekt å gjøre å ha et arbeid å gå til, og det har faktisk med livskvalitet å gjøre.

Dessverre er det nå mange signaler som tilsier at arbeidsledigheten vil øke, jf. det som har blitt sagt tidligere om antall konkurser osv. Så er det også tilfellet at de fleste kommunene sliter med sin økonomi for å få neste års budsjett i havn. Dette, kombinert med uro på børsene, finanskrise og stram kommuneøkonomi, gjør at det ser noe dystert ut når det gjelder arbeidsmarkedet.

Er statsråden engstelig for at de tapte skatteinntektene til kommunene på grunn av vanskeligheter i næringslivet og de skatteskjerpelsene som næringslivet får, også vil forverre den kommunale økonomien, og at vi dermed kan få flere tapte arbeidsplasser også i det offentlige?

Statsråd Sylvia Brustad [10:46:33]: Det representanten Kongshaug tar opp med hensyn til en eventuell ytterligere økning i arbeidsledigheten, er sjølsagt noe vi er veldig opptatt av å følge nøye med på. Det er derfor vi har den nære dialogen med aktørene, både på arbeidsmarkedet og i forhold til hele det virkemiddelapparatet vi har å spille på. Der er det jo også, som representanten kjenner til, lagt inn flere konkrete økninger i budsjettet for neste år for å kunne møte den situasjonen.

Når det så gjelder kommuneøkonomien spesielt, har jo denne regjeringa lagt inn betydelig mer til kommunene for at de skal kunne ha mer penger til f.eks. eldreomsorg, skole, barn, eller til det som skulle være nødvendig for å få til mer satsing på fellesskapsløsninger. Vi mener også at det kommuneopplegget vi har foreslått for Stortinget for neste år, er et bra budsjett for kommunene, sjøl om det sjølsagt er variasjoner kommunene imellom. Det er vi veldig klar over.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:47:43]: På tross av den virkeligheten som en samlet opposisjon har tegnet med bred pensel for næringsministeren angående den stigende arbeidsledigheten, tviholder ministeren på at statsbudsjettet er den medisinen som er gitt, og som skal virke, og så skal vi ha is i magen og vente til tiden er inne. Spørsmålet er jo om ikke tiden var inne akkurat nå. Regjeringen har spilt fra seg muligheten til å legge fram en tilleggsproposisjon til budsjettet som kunne ha vært en god tilleggsmedisin, der man kunne ha fått et samarbeid i Stortinget om å berge en del av de arbeidsplassene, også i Nord‑Norge, som vi nå ser går tapt. Så skal vi altså vente til utpå nyåret. Det betyr et par måneder med fortsatt usikkerhet og gjenspikrede industridører.

Det har vært snakket mye om verktøykasser, og det har vært snakket om smykkeskrin. Nå har vi jo en næringsminister som har bakgrunn som helseminister. Det kunne kanskje ha vært nødvendig med en nødhjelpspakke – men det ser ikke ut til at den kommer.

Statsråd Sylvia Brustad [10:48:55]: Nei, Regjeringa mente at tida ikke var inne for noe mer enn det vi har lagt fram nå. Det er fordi vi – og veldig mange med oss – mener at de klare signalene vi har fått både fra bankvesenet og fra store deler av næringslivet, har vært at nå må vi få pengene til å flyte igjen, og det er det som er det avgjørende.

Derfor er de tingene som vi har lagt fram, og som jeg har redegjort for flere ganger, det vi mener er nødvendig pr. nå. Men vi har beredskap, og vi følger dette nøye. Vi mener derfor at det vi nå har lagt fram, er godt nok til å håndtere den situasjonen vi er i – men vi følger sjølsagt dette hele tida.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:49:45]: Næringsministeren kan bli stående.

Det er slik at kanskje noe av det mest vitale og det kraftigste vi kan gjøre både for det nålevende og det ufødte næringsliv, er å satse på forskning. Og noe av det viktigste vi kan gjøre på tvers av trender og på tvers av konjunkturer, er å satse på forskning. Vi vet at når det strammer seg til, vil næringslivet ofte kutte i de kronene som går til forskning.

Når det gjelder budsjettrammene som nå er framlagt – og Venstre har lagt fram sitt – er Venstre innenfor de samme budsjettrammene som Regjeringen fordi vi ønsker at renten skal ned. Vi har valgt å prioritere forskningen med ca. 1,7 milliarder kr. Når vi regner med at vi innfører de gamle beløpsgrensene på SkatteFUNN‑ordningen og ser bort fra det som er dette budsjettet med 1,2 milliarder kr, styrker vi næringsrettet forskning og sørger for at universiteter og høyskoler – som er helt avgjørende for å få den næringsrettede forskningen – kan drive på en skikkelig måte og slippe å bli påført skade.

Når vi gjør dette, er det fordi vi tenker langsiktig. Noe av det som faktisk bekymrer oss, er at vi ser ut til å ha en regjering som ikke har styrke og vilje til å prioritere langsiktig og tenke langsiktig når det gjelder forskning. Det virker nesten slik at man ikke oppfatter at forskning – også næringsrettet forskning – nærmest er en glitrende motkonjunkturpolitikk. Det er en politikk som går på tvers av det vi kan se bryte rundt oss.

I denne situasjonen blir mitt spørsmål til statsråden: Hvordan kan Regjeringen påføre universiteter og høyskoler to nye hvileskjær, når de som jobber i denne sektoren, bl.a. medisineren Jarle Aarbakke, sier at først og fremst vil det ramme realfag og medisin, som er de delene av forskningen som gir de største effektene på næringsutvikling? Hvordan kan Regjeringen gjør noe så vanvittig kortsiktig som å innføre to nye hvileskjær når det gjelder grunnleggende forskning, som er avgjørende for realfag og medisin, og som gir næringsutvikling?

Statsråd Sylvia Brustad [10:51:44]: La meg først si at jeg er helt enig med representanten Dørum i at forskning og kompetanseheving er kjempeviktig Det er særlig viktig i de tider vi nå er inne i, slik at en er budd på å møte framtida, budd på å drive innovasjon, budd på å omstille seg så vel i næringslivet som i arbeidsmarkedet eller i Norge for øvrig. Det gjelder også f.eks. offentlig sektor.

Så mener jeg at representanten Dørum tar feil når han sier at det er innført to nye hvileskjær. Jeg mener også det er feil å gi inntrykk av at denne regjeringa ikke satser på forskning. Vi har satset betydelig på hele forskningsfeltet siden vi tok over Regjeringa. Det er også slik at vi har vridd mer av forskninga mot nettopp det som jeg skjønner representanten Dørum også er opptatt av, den næringsretta forskninga. I tider som disse mener jeg det er veldig viktig, fordi vi er nødt til å gjøre mer av det. SkatteFUNN‑ordninga er ett eksempel. Vi foreslår å videreføre den. Så skjønner jeg at Venstre vil ha enda mer enn det. Men vi har altså forsøkt å ha en viktig profil i forhold til å vri mer mot næringsretta forskning, slik som også næringslivet sjøl har bedt om.

Jeg er enig med Dørum i at forskning og kompetanseheving er viktig, og at det er særlig viktig nå. Det er også derfor Regjeringa har en så betydelig satsing på det i sitt forslag til statsbudsjett for neste år.

Odd Einar Dørum (V) [10:53:07]: Det er fritt ord, så statsråden kan godt mene at jeg tar feil. Men de som har hatt skoen på, mener at jeg har rett. De som jobber ved universiteter og høyskoler, sier at den beskrivelsen jeg gir, er riktig. Det er medisineren Jarle Aarbakke som sier at det er riktig, og at det rammer realfag og medisin, noe som gir næringsutvikling.

Men la meg ta statsråden på ordet. Statsråden snakket om SkatteFUNN. Det synes som om Regjeringen har det prinsipp at det er best å gi folk en melding om at de fortsatt kan være i live, for det er det som skjer med SkatteFUNN‑ordningen. Man strammer først inn på ordningen, og så lar man det være en gladmelding til folket at man ikke har avskaffet ordningen. Venstre mener at vi bør gå tilbake til de gamle beløpsgrensene i SkatteFUNN‑ordningen. Vi foreslår, med den virkning det har i budsjettet for neste år, på nytt å innføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats. Når det gjelder SkatteFUNN‑ordningen, vet vi at for hver krone som legges inn i den, får du to kroner tilbake igjen fra næringslivet.

Hva er det som gjør at Regjeringen ikke kan ha kraft og styrke til å satse på SkatteFUNN‑ordningen, som er ubyråkratisk? Det rammer de små og mellomstore bedriftene, som er hjertet i næringslivet, og hvor det er en stor ære og heder i å skape en jobb for seg selv og andre. Hva er det som gjør at Regjeringen ikke kan styrke SkatteFUNN‑ordningen?

Statsråd Sylvia Brustad [10:54:10]: Jeg er helt enig i at SkatteFUNN‑ordningen er en veldig god ordning, at det er en ordning vi får mye igjen fra, og det er en ordning som fungerer bra. Nettopp derfor har Regjeringa valgt å videreføre den for neste år. Så hører jeg at representanten Dørum mener at vi burde ha styrket den ytterligere, men det må sjølsagt også ses i sammenheng med den styrking vi for øvrig har av ulike næringsretta ordninger innenfor forskning og utvikling, forsknings‑ og utviklingskontrakter bl.a.

Jeg mener at summen av det vi har lagt fram, hvis jeg nå snakker om den næringsretta delen av det, er veldig bra for næringslivet, og jeg opplever også at de har vært godt fornøyd med det vi har lagt fram. Men så vil det jo alltid være sånn at det er noen næringer som sier at de gjerne skulle hatt mer. Det trur jeg representanten Dørum, som har sittet i regjering, også har opplevd. Men jeg opplever at man mener at den kursen vi ligger på, er veldig bra.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [10:55:13]: Jeg merker meg at statsråden sier at det ikke er riktig at denne regjeringen påfører universitets‑ og høyskolesektoren to hvileskjær, og da kunne spørsmålet vært så enkelt som: Benekter statsråden faktum? Men da ville svaret måtte bli ja, så det skal jeg ikke spørre om.

Men uansett hvordan statsråden forholder seg til dette må altså universitets‑ og høyskolesektoren gjennomføre store radikale kutt som følge av at de nå er påført to hvileskjær. Fremskrittspartiet frykter selvfølgelig at dette i sin tur vil gå ut over den næringsrettede forskningen og samarbeidet mellom universitetene og høyskolene og næringslivet, og vi ligger nå milevis unna å nå målsettingen om at 2 pst. av BNP skal være næringsforskning innen 2010. Hvorfor står statsråden som passiv tilskuer og ser på at dette skjer?

Statsråd Sylvia Brustad [10:56:01]: Jeg er ikke noen tilskuer til noe som helst, ei heller til forskning og utvikling. Jeg er enig med representanten Anundsen i at det å få til mer felleskoblinger mellom universiteter og høyskoler og næringslivet er veldig fornuftig. Derfor har vi også flere ordninger som fungerer bra i forhold til det, og vi har også styrket noen av de ordningene.

Så er det altså slik at denne regjeringa totalt sett har økt forskningsinnsatsen betydelig siden vi overtok, og det er nettopp for å kunne ta høyde for at her ligger det mye som vi må få mer ut av i framtida. Et eksempel på det, som er kjempespennende i Nord‑Norge, er marin bioprospektering, som er en av havets skatter som vi også har satset betydelig mer penger på både i inneværende år og for neste år. Så gjelder det at vi greier å bygge brua fra å drive med forskning til at en også kan kommersialisere det, altså tjene penger på det en greier å forske.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:57:15]: Regjeringa finner stadig nye og mer kreative argumenter mot å øke forskningsinnsatsen. I de historisk gode økonomiske tidene vi nå er i ferd med å legge bak oss, har argumentet hele tida vært at vi ikke kan satse i oppgangstider. Mens Høyre har vært opptatt av at det nettopp er i oppgangstider vi er nødt til å investere for framtida, har Regjeringa argumentert mot å investere i forskning og kunnskap i framtida. Når vi nå går inn i dårligere tider, er argumentet nesten akkurat det samme. Nå kan vi heller ikke bruke penger på å investere for framtida og investere i forskning og kunnskap.

Oppigjennom de fire åra som gikk forut for denne regjeringas tid, brukte Bondevik‑regjeringa 90 pst. av det økte handlingsrommet i økonomien på bl.a. investeringer i forskning og samferdsel og på vekstfremmende skattelettelser. Denne regjeringa har brukt 15 pst. på de samme tiltakene. Spørsmålet er: Hvorfor satser ikke Regjeringa på forskning og høyere utdanning? Og ikke minst: Hvorfor satser ikke Regjeringa på SkatteFUNN‑ordninga, som er en ubyråkratisk ordning, for at næringslivet skal forske mer?

Statsråd Sylvia Brustad [10:58:20]: Når representanten her sier at Regjeringa er imot å øke forskningsinnsatsen, må jeg be henne om å lese vårt budsjettforslag. Der er det jo vitterlig sånn at Regjeringa på et bredt felt nettopp foreslår å øke forskningsinnsatsen, og vi øker den betydelig både i vårt forslag for neste år og i forhold til det vi har gjort i de årene etter at Bondevik‑regjeringa gikk av. Det er også sånn at vi i vår samferdselssatsing, som representanten nå tar opp, overoppfyller det vi har sagt i Nasjonal transportplan. Den regjering som representantens parti var en del av, var ikke i nærheten av det mens de satt i regjering.

Det er greit at en kan være uenig, og det er vel kanskje også sånn at en kan bruke uttrykk som at denne regjeringa er imot å øke forskningsinnsatsen. Men når vi vitterlig kan bevise at vi øker den på et bredt felt, er det jo det som er faktum, og det kan alle lese i vårt budsjettforslag.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:59:29]: Som spørreren var inne på, er det viktig å ha en målrettet satsing på framtiden gjennom et nyskapende miljø‑ og klimavennlig næringsliv og en storsatsing på forskning. Hvis vi er villige til å prioritere, har vi i Norge en gyllen mulighet til å investere i framtiden og kommende generasjoner ved å satse på kunnskap og forskning, slik som Venstre gjør.

Er statsråden enig i at det nå er rett medisin å satse på forskning og legge til rette for klimagründere og forskning på klimateknologi? Jeg håper at statsråden har lagt merke til det gode forslaget til alternativt statsbudsjett som Venstre har, der vi har opprettet et investeringsselskap som heter Klimatek. Synes statsråden det er et godt tiltak, og vil statsråden snakke positivt om det og kanskje til og med støtte det?

Statsråd Sylvia Brustad [11:00:30]: Jeg er helt enig med representanten Kongshaug i at det ligger utrulig mange positive muligheter i å kunne gjøre noe positivt for også næringslivet, bruke kunnskapen og den kompetansen vi har mye av i Norge for å ta miljøutfordringene alvorlig. Der er det et stort marked for norske bedrifter, og da trenger vi sjølsagt forskning og kompetanse og godt samarbeid mellom høyskoler og universiteter og næringsliv for å kunne utnytte de mulighetene enda mer. Det er et enormt marked. Noen bedrifter har allerede kommet langt – seinest i går besøkte jeg noen i Aker Solutions. Det er mange andre eksempler rundt omkring i landet.

Til spørsmålet om det nye selskapet som jeg skjønner Venstre foreslår å opprette, er det i hvert fall det å si at vi nå oppretter et nytt selskap, Investinor, som vi opplever det har vært bred støtte til også her i huset. Det er oppe og går rundt juletider – pluss–minus – det skal ansettes folk osv. Det er et selskap som får 2,2 milliarder kr til disposisjon som bl.a. også skal bruke noen av de pengene nettopp til energi og miljø. Da blir det jo et spørsmål hvorvidt en trenger to slike.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:01:51]: Jeg skal ikke stille spørsmål til næringsministeren. Mitt spørsmål går til kulturministeren.

Det har vært mye støy rundt tildeling av konsesjoner for lokalradio – det vi før kalte nærradio. Grunnen er at flere innarbeidede og folkekjære radioer har mistet sin konsesjon. En av de mest omtalte sakene er de forhold som har vært rundt Radio 1 i Oslo, som har mistet sin konsesjon. Det interessante er at Medietilsynet, som ledes av en tidligere arbeiderpartitopp, innstiller på at konsesjonen skal gis til en person som kommer fra en kjent arbeiderpartifamilie og har bakgrunn som mektig sekretær i Oslo Arbeiderparti. Saken ligger nå til behandling hos arbeiderpartistatsråd Trond Giske.

Jeg har forståelse for at statsråden ikke kan drive klagebehandling fra Stortingets talerstol. Jeg vil gjerne at statsråden opplyser om hvor mange klager som er kommet på Medietilsynets håndtering av lokalradiokonsesjoner, og hvor mange arbeiderpartirelaterte virksomheter som har fått konsesjon, eller som er innstilt til å få konsesjon, fra Medietilsynet. Til sist: Når har statsråden tenkt å avslutte klagebehandlingen i denne sammenheng?

Statsråd Trond Giske [11:03:28]: Det er riktig at vi har til behandling – jeg tror – et titalls klager på de beslutningene Medietilsynet har fattet når det gjelder radiokonsesjoner. Det er en vanskelig materie, for det er mange ulike radiostasjoner. Det er veldig mange hensyn å ta, og det er veldig mange lyttere som er opptatt av hvordan det går med deres radiokanal – den som de liker best å høre på.

Vi har et regime hvor regler, bl.a. fra EU, styrer hvordan slike saker kan behandles. Det må være objektive kriterier. Det kriteriet som tillegges størst vekt, er hvor stort lokalt innhold de ulike radiostasjonene har. Det må også være slik at nye aktører har mulighet for å slippe til, og at det ikke er noen automatikk i at eksisterende radiostasjoner får fornyet sin konsesjon. Det må være en reell konkurranse.

Representanten Knudsen spør hvor mange arbeiderpartirelaterte kanaler det er. Selvsagt spør verken Medietilsynet eller departementet om partibakgrunnen til de ulike radiooperatører. Det måtte i så fall være hvis partiene selv drev radioer. Det finnes det jo eksempler på. Meg bekjent er det ikke en eneste av de klagene eller de sakene vi har til behandling i departementet nå, hvor det er radiokanaler som er eid eller drevet av politiske partier.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:04:53]: Jeg takker for det svaret.

For en tid tilbake avslørte Dagens Næringsliv at av 20 utnevnelser som statsråd Giske har foretatt til viktige verv i kultursektoren, var hele elleve folk fra Arbeiderpartiet og SV. Ingen – jeg gjentar ingen – hadde bakgrunn fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre eller Fremskrittspartiet. Dette, sammen med relativt markante saker som denne konsesjonssaken, hvor en arbeiderpartirepresentant får et gode fra en som sitter sentralt, og som er tidligere arbeiderpartitopp, er egnet til å svekke troverdigheten når det gjelder hvordan man behandler saker fra statsrådens side. Ser statsråden at det kan være grunn til, for mange, å tvile på om det er objektive vurderinger som foretas?

Statsråd Trond Giske [11:05:56]: Det var et voldsomt sprang, fra radiokonsesjoner til oppnevninger til styreverv. For det første er det dokumentert at tallene i Dagens Næringsliv var feil, det var faktisk folk som ble sagt å tilhøre ulike partier, som selv sa at det var uriktig. For det andre er det nok av eksempler på at borgerlige politikere er oppnevnt til verv i ulike kulturstyrer, senest tidligere finansbyråd i Oslo, André Støylen, som nå er oppnevnt til verv i Nasjonalmuseets styre. På Trøndelag Teater har vi en styreleder som så visst ikke er sosialdemokrat, osv. At det er veldig få fremskrittspartifolk, tror jeg mer skyldes Fremskrittspartiets, i hvert fall hittil, manglende interesse for kulturfeltet. Med større interesse fra det hold, skal vi også helt sikkert finne styrmedlemmer fra Knudsens parti.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Olemic Thommessen.

Olemic Thommessen (H) [11:06:59]: Det er riktig som statsråden påpeker, at det er nødvendig å ha gode og objektive kriterier for radiokonsesjonene.

Nå ser vi at i den runden vi har vært igjennom nå, har det blitt en del bølger. Det må selvfølgelig ikke bli slik, som statsråden også påpekte, at det ikke skal være mulig å komme til for nye. Men: Vi som politikere har nok hatt et veldig sterkt blikk for innhold, og i mange av de meldingene og sakene som har vært i Stortinget, har vi hatt en veldig ensidig fokusering på innhold. Den runden vi har vært gjennom nå, kan nok peke i retning av at man kanskje også burde hatt en litt sterkere oppfatning av hvordan driften skulle skje – altså soliditeten i virksomheten. Jeg har, når vi nå har den erfaringen vi har, lyst til å reise spørsmålet til statsråden: Er det grunn til å gå tilbake og se på tildelingskriteriene – ikke gjøre dette til en ren skjønnhetskonkurranse, men legge større vekt på drift og langsiktighet?

Statsråd Trond Giske [11:08:05]: Jeg deler langt på vei representanten Thommessens synspunkter. Det er likevel et problem, særlig fordi EU‑direktivet sier om kringkasting at det ikke må være forskjellsbehandling mellom dem som allerede er i drift, og nye utfordrere. Det er jo for så vidt også rimelig. Nye aktører må ha en sjanse til å komme til, og det må være en reell konkurranse mellom dem og de eksisterende. Men det finnes selvsagt mange flere lyttere som ønsker å beholde det man kjenner, enn det finnes lyttere som stiller som heiagjeng for nye aktører som aldri har fått sjansen til å sende.

Likevel tror jeg kanskje vi må erkjenne at kriteriene denne gangen har vært utformet litt for firkantet. Det er litt for lite rom for skjønn og sunn fornuft. Det bør vi lære av til neste gang vi skal utlyse konsesjoner på radioområdet.

Presidenten: Karin S. Woldseth – til oppfølgingsspørsmål.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:09:02]: Jeg har merket meg svarene fra statsråden på både det ene og det andre spørsmålet fra representanten Knudsen.

Vi husker vel alle bråket for noen år siden da daværende Kanal 24 fikk en konsesjon som P4 hadde hatt i mange år. Det skjedde etter at Kanal 24 leverte en svært velskrevet konsesjonssøknad. Er statsråden fornøyd med den måten Kanal 24, nå Radio Norge, som er mer eller mindre en musikkanal, har etterlevd konsesjonen sin på? Og: Mener statsråden at denne saken gir et godt grunnlag for å frata godt innarbeidede virksomheter konsesjon og gi den til dem som er flinke til å skrive søknader, men som åpenbart lover mer enn det de kan holde?

Statsråd Trond Giske [11:09:48]: Dette er et dilemma ved det systemet vi har, men det finnes ikke – i hvert ikke som vi har oppdaget – noe bedre system. Vi må ha en søknadsbasert tildeling. Men det er klart at det er riktig det som representanten Woldseth sier; man vet ikke hvor godt de ulike aktørene faktisk vil oppfylle de vilkårene som legges inn i søknadene. Dette er det Medietilsynets oppgave å etterprøve. Det er ikke vi som politikere som skal passe på hva radiostasjonene sender. Der må det være en stor grad av frihet, men vi har et medietilsyn som skal passe på at vilkårene i konsesjonen og de søknadsløftene som ble gitt, faktisk overholdes.

Jeg er kjent med at når det gjelder Radio Norge, har Medietilsynet saker under behandling for å se om de løftene som lå til grunn da de i sin tid vant over P4, faktisk blir ivaretatt.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [11:10:52]: Kulturstatsråden kan bli stående.

En av gledene ved å være i en flertallsregjering må være at man har utsikt til å få loset sitt budsjett igjennom. For kulturstatsråden tror jeg det vil være en utsøkt glede denne gangen, fordi han der har sikret seg en disposisjonspost på hele 30 mill. kr – et meget betydelig beløp, i hvert fall i forhold til de dimensjonene vi jobber med innenfor kulturbudsjettet. Det er dobbelt så mye som i fjor, og ganske mange ganger så mye som f.eks. tidligere statsråd Valgerd Svarstad Haugland hadde.

Det er klart at det må være mulig å ha en disposisjonspost for å kunne håndtere kriser, og jeg synes det er rimelig at statsråden skal ha en viss handlingsevne til å håndtere løpende saker. Men med forrige valgkamp i friskt minne må jeg si at det er nærliggende å gjøre seg noen refleksjoner om hvorvidt dette handler om å styrke sitt eget valgkampbudsjett og også styrke sin egen rolle som ren velgjører i kulturlivet – det første med åpenbare betenkeligheter i forhold til grensen mellom det vi driver med som politikere, og det vi driver med som statsrådsjobb, og det andre, synes jeg, med ganske store betenkeligheter i forhold til den avstand det bør være mellom stat og kulturliv, og den avstand det bør være mellom statsråd og kulturlivets aktører.

Med 30 mill. kr i ermet ser jeg for meg en triumfferd i august – land og strand rundt – på linje med den vi så sist, hvor man altså kan riste ut av ermet mer eller mindre velbegrunnede prosjekter. Vi så vel sist at ikke alle akkurat lot til å ha den mest kvalitetssikrede saksbehandlingsgang.

Er det dette vi kan vente denne gangen også?

Statsråd Trond Giske [11:13:01]: Min erfaring er at veldig mye av budsjettene på kulturfeltet er bundet opp og tildeles av helt andre aktører enn Kulturdepartementet. Det er stort sett Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og mange andre aktører som bestemmer hvordan pengene skal brukes.

Men det er helt riktig som representanten sier, at ymseposten er økt ganske mye, fordi vi ser at den har vært altfor liten i forhold til den fleksibiliteten som trengs gjennom et år. Det er helt riktig at den har økt veldig mye i forhold til de kulturbudsjettene man var vant med under den forrige regjering, men siden 2005 har kulturbudsjettet økt med nesten 2 milliarder kr. Når ymseposten har økt med 20 mill. kr, er det altså 1 pst. av den økningen vi har hatt siden regjeringsskiftet.

I flere av årene under Bondevik‑regjeringen var det faktisk realnedgang i kulturbudsjettet, og da sier det selv at slike poster som ymseposten blir ganske barbert. Økningen i 2009 er faktisk i reelle tall dobbelt så stor som hele økningen i de fire budsjettene som Bondevik la fram. Det forteller noe om dimensjonene på Kulturløftet til Regjeringen.

Grunnen til at vi trenger en stor fleksibilitet er at vi gjennomfører mange store reformer. I løpet av ett år la vi fram ti stortingsmeldinger. Det er like mange som tidligere statsråd Svarstad Haugland la fram på fire år. Det er mange store reformer som gjennomføres, bl.a. Løken‑utvalget, som ser på strukturene i kulturfeltet. Da trengs det også noen penger i beredskap for de tingene som kommer underveis. Vi kan ikke når budsjettet lages forutse alle de kostnadene som vi får ved gjennomføringen av alle disse reformene, og da trengs en ymsepost.

Olemic Thommessen (H) [11:14:40]: Jeg skjønner at det ikke bare er i næringslivet man tenker i retning av å skulle ha bonus for gode resultater. Jeg skjønner at også kulturministeren synes han fortjener mer handlingsrom til egen glede, også fordi kulturbudsjettene er økt. Det er en logikk som er litt vanskelig å følge. Man har store tillegg til budsjettet – det har det ganske riktig vært – men man har gjennom det faste budsjettet hatt rom for å løse flere kriser, noe som kunne tenkes å ligge i ymseposten. Jeg merker meg også at kulturministeren med flid unngikk å svare på hvorvidt han tenker å bruke dette i en periode som ligger nær valget. Jeg synes det er et ganske sentralt spørsmål i denne sammenhengen – om saksbehandlingen av budsjettet og det som det i en valgkamp kan komme budsjettlekkasjer fra, er kvalitetssikret. Det har vi ikke inntrykk av når det gjelder pengedryss i august.

Statsråd Trond Giske [11:15:49]: Kulturbudsjettet for 2009 øker med nesten 750 mill.kr. Det er dobbelt så mye som realveksten i Bondeviks fire budsjett. 20 mill.kr av dette er satt av til ymseposten. Det sier seg selv at grunnen til at pengene står på ymseposten, er at de skal dekke uforutsette utgifter. Hadde det vært forutsette utgifter, kunne vi ha plassert dem der det var behov for dem. Det er jo ikke noen forskjell fra å behandle dette her i salen. Den rød‑grønne regjeringen har flertall, og kulturlivet er akkurat like glad for pengene om de vedtas av det rød‑grønne flertallet i Stortinget, eller om de kommer fra en ymsepost på kulturbudsjettet. Grunnen til at de må stå på ymseposten, er at vi gjennomfører store reformer. Vi gjør så mange forbedringstiltak på kulturfeltet at vi trenger noen penger i beredskap for å ta uforutsette kostnader. At kulturfeltet er glad for Kulturløftet, for økningen og den store endringen som kom etter regjeringsskiftet, er et faktum. Men det har lite med ymseposten å gjøre.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:17:03]: Jeg registrerer at statsråd Giske med sin vanlige retorikk ikke svarer på spørsmålet fra representanten Olemic Thommessen. Jeg registrerer også at statsråden i Bergens Tidende i dag forsvarer sitt forslag om mer enn å doble disposisjonskontoen sin med at det er satt i gang mange prosjekter i departementet. Men dette hadde statsråden fint kunnet bake inn i budsjettet på vanlig måte og ikke satt på sin disposisjonskonto. Altfor mange ganger de siste tre årene har representanter for komiteen kommet etter statsråden på festivaler og andre arrangementer der statsråden i forkant rundhåndet har delt ut fra sin disposisjonskonto, som har økt fra 5 mill. kr i forrige periode til 37 mill. kr for 2009. Kan statsråden virkelig forsvare denne bruken av skattebetalernes penger til privat valgkamp? Synes ikke statsråden det er umoralsk og uforsvarlig når en rekke frivillige lag og organisasjoner over hele landet sliter med å få endene til å møtes?

Statsråd Trond Giske [11:18:02]: Det representanten Woldseth sier, er feil. Jeg tror hun skal ha vanskeligheter med å kunne dokumentere en eneste festival som har fått penger gjennom et besøk av meg eller andre rød‑grønne representanter. Festivalstøtten i Norge tildeles av et eget utvalg under Kulturrådet. De eneste som får penger direkte fra statsbudsjettet, er knutepunktinstitusjonene. Det er riktig at vi gjennom Kulturløftet har gitt rock og blues en økt status ved å tildele Notodden Blues Festival og Øyafestivalen knutepunktstatus. Men det er noe annet enn å reise rundt og rundhåndet dele ut penger, som representanten Woldseth sier.

Men det er riktig at Regjeringen deler rundhåndet ut til kulturlivet – 2 milliarder kr mer siden regjeringsskiftet. Det betyr mer penger til kor og korps, til frivillighet, til teaterlag – til mange aktiviteter rundt omkring i hele landet. Det store spørsmålet er jo ikke hvorfor vi gjør dette, men hvorfor ikke andre har gjort det lenge før, og hvorfor Bondevik‑regjeringen faktisk knapt satset på kultur, med Fremskrittspartiets støtte.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [11:19:08]: La meg få lov til å si at jeg er noe forbauset over at statsråden ikke ser den prinsipielle forskjellen mellom penger som bevilges av et stortingsflertall, selv om det måtte være rød‑grønt, og en disposisjonskonto som statsråden selv sitter på. Det går rett inn i en kjerne – måten statsråd Giske opptrer på, er hyppig diskutert mange steder, og kulturlivet føler til tider at de må logre for statsråden for å få støtte.

Mitt spørsmål er rett og slett om ikke statsråden oppfatter at det også er et problem. Det er nemlig slik at når det er prinsipper i forbindelse med tildelinger og åpenhet om hvor man kan søke om penger, er det mulig å kontrollere om prinsippene faktisk er fulgt. Når statsråden har en egen disposisjonskonto, er det fordi statsråden må finne ut av hva han har lyst til å støtte. Det betyr altså at flere må logre, fordi de ser en pott som statsråden har hånd om. Det gir mindre gjennomsiktighet i beslutningsstrukturen. Er ikke dette et problem?

Statsråd Trond Giske [11:20:14]: Som sagt er kulturbudsjettet økt med 2 milliarder kr siden vi overtok. 20 mill. av dette – altså ymseposten – er 1 pst. Det betyr at 99 pst. ikke er på ymseposten. Det skulle si noe om forholdet mellom hva som faktisk blir bestemt her, og hva som finnes av fleksible muligheter til å ta uforutsette kostnader. Mitt inntrykk er at kulturlivet er svært fornøyd med Kulturløftet.

Det er feil det representanten sier, at det er mindre åpenhet. Tvert imot foreslo vi i budsjettet for 2008 at denne sal og ikke Regjeringen skulle bestemme hovedfordelingen til Kulturrådet, altså hvor mye som skal gå til litteratur, musikk, dans, osv. Det gikk faktisk partiet Høyre imot. De mente at det fortsatt skulle bestemmes av Kongen i statsråd, istedenfor i en åpen debatt i Stortinget. Hvis representanten nå har endret synspunkt, er det veldig velkommen. Det tror jeg er en fornuftig endring i så fall.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed over. Vi går over til den ordinære spørretimen.