Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ketil Solvik‑Olsen til olje‑ og energiministeren, vil bli besvart av kommunal‑ og regionalministeren på vegne av olje‑ og energiministeren.
Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:01:16]: «Regjeringen ønsker å være minst like ambisiøse i sin klimapolitikk som EU. Satsingen på fornybar energi er både viktig for å kunne kutte CO2‑utslipp i fremtiden, og det er også god nærings‑ og energipolitikk. Et kraftoverskudd kan eksporteres for å tilføre EU mer CO2‑fri energi. I Teknisk Ukeblad sier Regjeringen at man ønsker å forhandle ned mulige forpliktelser i EUs fornybardirektiv, blant annet ut fra fokus på dårlig nettkapasitet.
Hvordan harmonerer et slikt signal i forhold til festtaler om Norge som energinasjon?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:02:10]: Det som skjer i Europa, påverkar Noreg i stor grad. Vi har blitt stadig meir integrerte i den europeiske energimarknaden, og internasjonale rammevilkår har blitt viktige for Noreg. Eg synest det er gledeleg at EU har høge mål innanfor fornybar energi, og vi ynskjer framleis eit nært samarbeid.
Noreg er eit land med store energiressursar. Det gjeld både vasskraft og vindkraft. Vi skil oss frå andre land ved at norsk elektrisitetsproduksjon nesten utelukkande består av vasskraft.
Innanfor EU blir det no arbeidd for å utvikla ein felles europeisk kraftmarknad. Noreg støttar denne utviklinga. Blant anna er den nye kabelen til Nederland eit viktig bidrag i denne utviklinga. Vi skal heller ikkje gløyma at norsk eksport av gass bidreg positivt til at Europa kan byta ut kol i elektrisitetsproduksjonen. Eit kraftverk som brukar gass, vil sleppa ut betydeleg mindre CO2 enn eit som brukar kol. Dette er eit klimatiltak som er viktig på kort sikt, før ein får bygt ut tilstrekkeleg med fornybar energi. Vidare har Regjeringa sett i gang ei betydelig satsing for å utvikla teknologi for å fjerna mesteparten av CO2‑utsleppa frå kol‑ og gasskraftverk. Dette kan bidra til å gjera det billegare å ta denne typen teknologi i bruk på europeiske kraftverk.
Noreg har høge ambisjonar innanfor ny fornybar energi og meir effektiv bruk av energien. Vi har sett oss eit mål om at årsproduksjonen av fornybar energi, samt energieffektivisering, skal aukast med 30 TWh frå 2001 til 2016.
Enova er Regjeringa sitt verktøy i satsinga på ny, miljøvennleg energi og energieffektivisering. Enova skal få mest mogleg resultat av pengane, har enkle mål og har fått eit stabilt og godt budsjett. I år disponerer Enova nærmare 2 milliardar kr. Dette er over fem gonger så mykje som Enova disponerte i 2002. Vi legg opp til ei vidare langsiktig styrking av satsinga på fornybar energi gjennom Enova. Enovas arbeid har gjeve gode resultat. For perioden 2001 til 2007 har Enova bidrege med støtte til å spara eller produsera ny miljøvennleg energi på til saman 10,1 TWh.
Regjeringa arbeider òg med tilrettelegging av vindkraft til havs. Dette er eit nytt område innan energipolitikken og krev ei heilskapleg tilnærming gjennom bl.a. utvikling av lovverk og forsking og utvikling av teknologi.
Noreg har altså høge ambisjonar i klimapolitikken, og vi har høge ambisjonar når det gjeld fornybar energi. Når det gjeld fornybardirektivet, vil eg understreka at behandlinga av det følgjer normale prosedyrar. Det inneber bl.a. at direktivet må bli vedteke i EU før Noreg eventuelt kan innlemma det i sin politikk.
Det er òg viktig å understreka at Noreg er i ein annan situasjon enn andre europeiske land når det gjeld fornybar energi. For det fyrste har vi allereie ein mykje høgare del fornybar energi enn alle EU‑landa, om lag 60 pst. Vasskrafta vår er hovudgrunnen til det. For det andre er Noregs situasjon annleis når det gjeld forsyningstryggleik på energiområdet. Forsyningstryggleik er det lagt stor vekt på i fornybardirektivet. Alt dette er forhold som det bør takast omsyn til i Regjeringa sitt arbeid med fornybardirektivet.
Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:06:00]: Her var det mye velkjent stoff. Allikevel berører ikke statsråden det som er den store utfordringen, nemlig de signalene som Regjeringen har sendt, så langt, hver gang EUs fornybardirektiv har kommet opp. Det så en da olje‑ og energiministeren snakket på NVEs energidager, og da han snakket på Statnetts høstkonferanse. Da var det ingen ting som tydet på at en ville gå inn og støtte fornybardirektivet hvis EU vedtok det – og det må en anta at de gjør. Hele veien var det fokus på at her må en forsøke å redusere sine forpliktelser, noe også to artikler i Teknisk Ukeblad de siste to ukene har vist. Istedenfor å prøve å være en pådriver for å få en stor satsing på dette området har fokuset for Norge hele veien vært å prøve å reservere seg mot den forpliktelsen som et EU‑direktiv kan bli. Det sender et veldig dårlig signal til bransjen. For én ting er de festtalene vi nå hørte om hvor flinke vi skal være. En annen ting er de virkemidlene Regjeringen faktisk kommer med, som stort sett går i motsatt retning.
Da må en spørre: Hvor er signalene fra Regjeringen om at her skal en være med og forplikte seg når det gjelder EUs fornybardirektiv?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:07:14]: Lat meg fyrst gje ros til representanten Ketil Solvik‑Olsen for det engasjementet han har, og den innsikt som han viser på eit område som faktisk òg er viktig for Regjeringa. Det meiner eg kjem fram òg i svaret.
Regjeringa vurderer no om fornybardirektivet er EØS‑relevant, og om det skal takast inn i norsk rett. Det er ei stor sak. Det er ei sak som har både juridiske og politiske sider. Det er heilt klart at Noreg har høge ambisjonar i klimapolitikken, og òg høge ambisjonar når det gjeld fornybar energi, og vi er difor glade for EU sin offensive politikk på desse områda. Samtidig er det slik at Noreg er i ein annan situasjon enn andre europeiske land når det gjeld fornybar energi. Det betyr at vi har ansvar for aktivt å følgja opp norske interesser i denne saka.
Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:08:28]: Jeg tviler ikke på at Regjeringen ønsker å gi et inntrykk av at den satser på forbybar energi. Problemet med EØS‑direktivet er jo at når en hele veien fokuserer på at en ønsker å nedskalere forpliktelsene, gir det et helt feil signal både til den norske bransjen og òg til EU i forhold til hvilken rolle Norge selv ønsker å ta som energinasjon.
Norge er en stor energieksportør til EU. Mange europeiske land ville ikke ha fungert energimessig uten norsk olje og gass og tidvis norsk strøm, og så skal vi si at nei, dette vil vi ikke, vi ønsker å nedskalere. Så er det også en debatt i Norge, som regjeringspartiene står bak, om å kutte olje‑ og gassproduksjonen, slik SV vil. Man vil trenge 334 000 vindmøller for å erstatte oljeproduksjonen i Norge i fjor, med ett års produksjon fra vindmøllene. Det skaper en usikkerhet, og da burde Regjeringen i større grad si at vi ønsker at EØS‑direktivet skal brukes i Norge, uansett om vi er forpliktet eller ikke, for vi ønsker å få stadfestet oss som en energinasjon.
Kan statsråden bekrefte at den stadfestingen vil komme, og ikke skape mer usikkerhet?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:09:38]: Lat meg fyrst seia litt om sjølve prosessen. Det er jo slik at utkastet til fornybardirektivet no er til behandling i Europaparlamentet. Siktemålet er eit endeleg vedtak i EU, i rådet, våren 2009. Regjeringa arbeider aktivt både for å følgja opp våre eigne ambisjonar i Noreg og for å vareta norske interesser i denne saka.
No skjønar eg det slik at Framstegspartiet vil godta dette direktivet usett, før det er ferdigbehandla. Det er ei haldning som Regjeringa ikkje kan ha. Fornybardirektivet er ikkje ferdigbehandla. Vi kan heller ikkje no veta kva konsekvensane blir dersom direktivet blir gjennomført i dette landet. Men vi held fast ved dei ambisjonane vi har på vegner av Noreg.