Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Magnhild Eia (Sp) [14:00:47] (ordfører for saken): Den internasjonale spillbransjen har på få år vokst til å bli en av de store bransjene innen underholdning og media, og det nordiske dataspillmarkedet er i kraftig utvikling. Stortingsmeldingen om dataspill er derfor en melding i rett tid.

Det er bred enighet om at utvikling av dataspill skal være en viktig del av den generelle kultursatsingen.

I det følgende legger jeg flertallets syn til grunn og antar at Fremskrittspartiet selv vil redegjøre for sitt syn på de områder der Fremskrittspartiet har et avvikende syn i saken.

I dag domineres markedet av importerte spill. Med den posisjon dataspill har i barn og ungdoms hverdag, er det viktig ut fra et språklig og kulturpolitisk perspektiv å øke tilfanget av dataspill på norsk og med norsk innhold.

Dataspill er noe langt mer enn ren underholdning eller et nyttig pedagogisk verktøy. Spillutvikling involverer ulike aktører med kunst- og kulturfaglig fagkompetanse og har i så måte et spennende potensial for å etablere flere kulturarbeidsplasser.

Dataspillnæringen i Norge er i hovedsak konsentrert i Oslo-området. Flertallet mener slik næringsutvikling vil kunne gi attraktive kompetansearbeidsplasser rundt om i hele landet. Dataspillbransjen er en kunnskapsintensiv næring som opplever sterk konkurranse fra andre næringer når det gjelder lønnsnivå og tilgangen på arbeidskraft. Flere norske institusjoner innen universitets- og høgskolesektoren tilbyr egne utdanninger rettet mot spillnæringen. Regjeringen varsler en kartlegging både av kompetansemiljøene og rekrutteringsbehovet.

Den norske dataspillnæringen kjennetegnes av flere små bedrifter og i realiteten av kun én større etablert aktør. At den er en ung næring i sterk konkurranse med dominerende utenlandske aktører, innebærer at dataspillbransjen i Norge er i en krevende posisjon. Siden det norske markedet er så lite, bør det være en målsetting å utvikle den norske dataspillnæringen, slik at den når ut og kan hevde seg også i andre markeder enn det norske.

Spillbransjen er en svært arbeidsintensiv bransje med høye lønnskostnader. Dette i kombinasjon med en lang utviklingsfase før et ferdig produkt kan settes i produksjon og gi inntjening, gjør at spillbransjen i Norge har et behov for å tiltrekke seg risikokapital.

Det samme flertallet vil peke på at det haster med å sikre bedre rammebetingelser for utvikling av gode norske dataspill i ulike sjangre, basert på norsk språk og innhold. I tillegg til målrettede tilskudds- og innkjøpsordninger og aktiv stimulering av forskning og utvikling vil tiltak mot piratkopiering og sikring av opphavsrettighetene være avgjørende for å styrke økonomien i næringen.

Flertallet viser til at utviklingen innen denne sektoren går veldig raskt. Regjeringen varsler videreføring og styrking av den eksisterende tilskuddsordningen for utvikling av dataspill. Bedre tilskuddsordninger må komme raskt på plass for å stimulere og styrke økonomien i de ulike delene av verdikjeden. Undersøkelser viser at norske forbrukere i liten grad er kjent med og oppmerksomme på norskproduserte dataspill. Det samme flertallet stiller seg derfor positiv til innføringen av et tilskudd til lansering av dataspill.

Kun ett regionalt filmfond har eksplisitt utlyst tilskudd til utvikling av dataspill. Flertallet mener mulighetene for slike regionale tilskudd bør gjøres kjent og gjeldende også i andre deler av landet.

Noen få folkebibliotek tilbyr allerede utlån av dataspill i sine filialer. En egen innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill i regi av folkebibliotekene skal utredes nærmere. Opprettelse av en innkjøps- og utlånsordning berører imidlertid opphavsrettslige spørsmål som må avklares nærmere.

Departementet tar i meldingen til orde for en utredning om mulighetene for å utvide den eksisterende avgiften på omsetning av film og dvd til også å omfatte dataspill, noe som vil gi økt tilskuddsgrunnlag for produksjon av norske dataspill. En slik sektoravgift vil kunne få konsekvenser for hele verdikjeden. Flertallet deler derfor Regjeringens standpunkt om at et slikt forslag må undergis en grundig utredning der både de økonomiske og juridiske implikasjonene blir vurdert.

Både Spillprodusentforeningen og Produsentforeningen støtter en videre utredning av en slik sektoravgift. Høyre og Venstre vil ikke motsette seg en utredning, men jeg antar at disse partiene selv vil redegjøre for de betenkelighetene knyttet til innføringen av en eventuell sektoravgift disse partiene har.

Dataspill er i all hovedsak en kilde til positive opplevelser og av nytteverdi for ulike formål. Komiteen er likevel bekymret for en tendens der det rapporteres om en økning i antall henvendelser fra mennesker som er blitt hektet på dataspill, og ber derfor departementet prioritere arbeidet med å styrke kunnskapen om utbredelsen av problemskapende bruk av dataspill. For øvrig er komiteen positiv til at deler av avsetningen fra Norsk Tipping til tiltak mot pengespill også kan brukes til tiltak mot problemskapende bruk av dataspill.

Flertallet vil til slutt understreke viktigheten av økt kunnskap om sammenhengen mellom problemskapende bruk og spill uten penger for å sikre at statlige tilskuddsordninger kun understøtter gode, norske dataspill.

Med dette anbefaler jeg innstillingen.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Britt Hildeng (A) [14:05:57]: Som mor og gammel bestemor har det vært spennende å se hvordan en helt ny verden har åpnet seg for barn og ungdom gjennom data- og medieverdenen. Jeg har også hatt noen refleksjoner om hvordan mine egne holdninger til denne verdenen har blitt utfordret og endret, fra først med bekymring å betrakte ungdom i huset som nerder med skylapper uten andre interesser enn denne dataskjermen, til å konstatere at denne aktiviteten åpnet for nye muligheter, nye treffpunkter, andre venner og andre interesser enn det jeg kunne motivere for.

Utviklingen har fortsatt, og i dataspill ser jeg en ny arena for underholdning, for læring og for ferdighetstrening. At det er omseggripende, får jeg demonstrert i disse førjulsdager, der dataspill står øverst på mine barnebarns ønskelister.

Omsetning av dataspill over disk utgjør i Norden 4 milliarder kr. I USA, som er det største enkeltmarkedet innen spillindustrien, var omsetningen i 2006 på 54 milliarder kr, og bransjen er fortsatt i vekst.

Denne utviklingen vil berøre forbrukere der mange er barn og unge. Den vil prege utviklingen av opplevelsesindustrien, næringsutviklingen og økonomien knyttet til den. Og fordi spillutvikling i høy grad er et kunnskaps- og innovasjonsdrevet felt, vil den sette krav til utvikling, forskning og utdanning.

Med de tallene jeg har referert tidligere, kunne en kanskje lene seg tilbake og si at her er markedet så stort at dette kan få styre seg selv uten politisk involvering. Men faren er her som i annen underholdningsindustri at vi blir kolonisert av den amerikanske kulturen hvis vi ikke gjør noe. Det er derfor kulturpolitisk viktig at vi trekker opp en politikk for utvikling av norskproduserte dataspill, en politikk for innovasjon, forskning, produksjon og finansiering. Dataspillutvikling er både tidskrevende og økonomisk krevende. Norge er et lite marked, og det må derfor ha ekstra stimulans for å kunne konkurrere bl.a. med den amerikanske produksjonen.

Den politikken som trekkes opp i denne meldingen, er også i tråd med det prosjektinitiativ som Norge har tatt i Nordisk Råd for å utvikle nordiske dataprogram – et ledd i en større strategi for å møte globaliseringsutfordringene. Ved å synliggjøre og dyrke fram de nordiske velferdsverdiene vil en utvikle Norden som en konkurransekraftig region. Både gjennom den nordiske språkdeklarasjonen og i den framlagte språkmeldingen bekymres en over språklig domenetap. Jeg ser på mine barnebarn og synes det er fint med all den engelsken som de lærer seg gjennom dataspillene, men jeg er samtidig bekymret over tap av norske ord og over verdier og holdninger i spillene. I så måte vil norske og nordiske dataspill være en ønsket motvekt.

Helt til slutt: Jeg har et juleønske til mitt eldste barnebarn – Robin – at han tar meg med på gutterommet og gir meg noen timers opplæring i praktisk dataspill, slik at også jeg kan få del i denne spennende verdenen som vi i dag trekker opp politiske retningslinjer for.

Knut Gjerde (FrP) [14:11:30]: Dataspillbransjen har på få år vokst til å bli en av de store bransjene. Dataspillene finnes i nesten alle hjem der det er beboere under 50 år. Man omsetter for milliarder av kroner, og opplysninger som legges fram i denne meldingen, tyder på at man er i ferd med å passere markedet for platesalg og lovlig nedlasting av musikk. Også i Norge er omsetningen betydelig, ca. 4 milliarder kr.

Dataspill er i dag en svært sentral del av manges kultur- og mediehverdag, særlig for barn og unge. Man skal ikke ha ruslet mye rundt i julehandelen før man ser at kreativiteten er stor med hensyn til spill. Det finnes alle mulige typer, alt fra pedagogiske spill til idrettssimulatorer og andre ferdighetsspill – og også spill med rå vold, som man selvfølgelig kan diskutere både nytten og ønskeligheten av.

Vi i Fremskrittspartiet har merket oss at de andre partiene mener man nå skal gå inn og regulere denne bransjen gjennom særavgifter, krav til språk og innhold, tilskudds- og innkjøpsordninger og aktiv stimulering av forskning og utvikling. Man skal altså ta for seg en bransje som har klart seg bra og vokst, og begynne å særregulere denne fra politisk hold, dette til tross for at all erfaring tilsier at der politikerne begynner å blande seg inn i godt fungerende markeder, blir resultatet ikke bra.

Fremskrittspartiet mener at man skal være svært forsiktig med særtiltak og særordninger. Det beste vi kan gjøre, er å legge til rette best mulig rammebetingelser for alle næringer – også i denne sammenheng – særlig for dem som er basert på høyteknologi og kompetanse. Alt bør kunne legges til rette for at Norge skal kunne utvikle både gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold og spill for det internasjonale markedet.

Fremskrittspartiet stiller seg altså kritisk til om egne tilskudds- og innkjøpsordninger for bransjen er veien å gå. Men det er åpenbart at dette er en bransje som vil kunne nyte godt av det generelle nivået med hensyn til forskning og utvikling. I den sammenheng vil vi minne om det betydelige «hvileskjær» den sittende regjering har tatt på dette felt.

Komiteen mener dataspillnæringen har et stort potensial til å videreutvikles.

Vi merker oss at de andre partiene nærmest ukritisk hyller forslaget i meldingen om å utrede en egen innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill i regi av folkebibliotekene. Vi mener at det ikke skal være en primæroppgave for folkebibliotek å tilby utlån av dataspill og dvd i sine filialer. Så å si alle barn i Norge har tilgang på datamaskin, spill og dvd. Vi kan ikke se behovet for å opprette en slik ordning. For øvrig er det klart at opprettelse av en innkjøps- og utlånsordning berører opphavsrettslige spørsmål som må avklares, og vi kan ikke se at disse spørsmål er endelig avklart.

Fremskrittspartiet mener at departementet i meldingen tar til orde for å utvide den eksisterende avgiften på omsetning av film og dvd til også å omfatte dataspill. I likhet med flertallet av bransjens aktører mener vi at denne tanken bør skrinlegges, og vi fremmer et konkret forslag om dette.

Om politikerne kunne holde fingrene unna denne bransjen, er det kun én ting som bekymrer Fremskrittspartiet, og det er det forhold at enkelte barn og unge bruker for mye tid foran sine datamaskiner, og dermed blir fysisk inaktive.

Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Knut Gjerde har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [14:15:46]: Vi behandler en stortingsmelding som er instruktiv og god, og som tar opp de fleste av de spørsmålene man kunne tenke seg var relevante. Jeg slutter meg til saksordførerens utmerkede fremstilling av denne saken.

Jeg kjenner jo som Høyre-mann at angsten griper meg lite grann når representanten Hildeng snakker om politisk involvering, eller å utvikle en politikk med for mye styring. Jeg slutter meg til det i den grad det dreier seg om å stimulere, og så vokser skepsisen når det dreier seg om å regulere. Det kan nok tenkes at det må litt regulering til, men først og fremst møter vi her et behov for å stimulere en bransje i vekst, og sørge for at vi får en god bransje som fungerer i Norge, som kan bidra til å produsere spill og fylle den delen av den digitale allmenningen, slik at vi har et godt norsk innhold å forholde oss til.

Dette er en bransje som blir stilt overfor store krav. Her er det tøff konkurranse utenfra. Og det er vel kanskje mer enn på noe annet område en bransje som slik sett er vevet inn i et internasjonalt marked, ikke bare på salgssiden, men også gjennom måter å produsere på – det å være foran i hele tiden å ha et godt uttrykk.

Så vi er med. Høyre er med på alt som kan stimulere denne bransjen, berede grunnen og sørge for at vi kan få til en god vekst i Norge. Meldingen er jo så pass åpen at jeg regner med at det vil bli mange korsveier fremover når dette skal konkretiseres i forhold til saker eller budsjetter.

Når det gjelder spørsmålet om sektoravgift, har vi de samme innvendingene ved denne korsvei som vi hadde når det gjaldt dvd-avgiften, og det er rett og slett at vi er litt bekymret for om avgifter her heller vil være noe som hemmer bransjen enn stimulerer den. Det synes vi i så fall er en dårlig idé. Vi er også usikre på i hvilken grad den vil være mulig å håndheve. Dette vil vi sikkert også komme tilbake til, men så langt er ikke entusiasmen stor for sektoravgiften.

Avslutningsvis vil jeg si litt om opphavsrett. Den senere tid har det vært noen saker som først og fremst knytter seg til elektronisk kunst – og det er jo noe litt annet enn dette, i hvert fall i forhold til hva vi tradisjonelt forbinder med det. Der har det kommet opp problemstillinger knyttet til lagring, knyttet til aktsomhetskrav i forbindelse med sletting, knyttet til spørsmål om krav til utlevering – kort og godt en del spørsmål som jeg tror bør forankres i åndsverkloven og ikke, som jeg tror er tilfellet i dag, først og fremst overlates til avtaleverk og til mer obligasjonsrettslige lovgivninger. Ikke minst tror jeg at dette vil være aktuelt innenfor en bransje som vil være liten i Norge. Her vil man benytte seg av operatører av tjenester utenfra, og verk, og deler av verk, vil fort kunne bli liggende hos andre. Jeg tror faktisk det vil være viktig å legge noen prinsipper i bunnen for hvordan dette juridisk sett skal formuleres.

Jeg slutter meg altså i alle hovedtrekk til meldingen. Jeg ønsker alt godt for en norsk spillbransje og håper at vi greier å få til det som er en stor utfordring, nemlig å få til god kompetanse på dette området i vårt lille land.

May Hansen (SV) [14:20:41]: Vi behandler i dag en viktig melding, St.meld. nr. 14 for 2007–2008 om dataspill. Dataspill er blitt en viktig del av barn og unges kultur og mediehverdag, og dataspillbruken er økende – også blant bestemødre, som vi har hørt tidligere her i dag. Det er derfor viktig at barn og unge får tilgang til spill av høy kvalitet, basert på norsk språk og kultur. Dette blir en viktig satsing framover i vår kulturpolitikk.

Dataspill kan bidra positivt til å stimulere barn og unges fantasi, kreativitet og læringsevne. Gode norske dataspill bør derfor kunne bli et viktig element i utviklingen av Den kulturelle skolesekken. Bransjen er avhengig av gode tilskuddsordninger, tiltak mot piratkopiering og sikring av opphavsrettigheter. Det er helt nødvendig for å styrke økonomien i næringen.

Spillbransjen er en næring i stor vekst. Det skapes mange nye arbeidsplasser, og utvikling av dataspill er avhengig av en profesjon som bygger på kreativitet, nyskaping og teknologisk kompetanse.

Enkelte spill inneholder elementer som ikke egner seg for barn, mens andre spill kan være en kilde til læring og kunnskap. Det er alvorlig at noen spill kan skape avhengighet. Høy kvalitet innen forskning og utdanning er derfor viktig, sammen med informasjon, for å bevisstgjøre og sikre trygg bruk av dataspill.

Dataspill er ikke bare underholdning, det er også et nyttig pedagogisk verktøy.

En undersøkelse viser at norske forbrukere i liten grad er oppmerksomme på norskproduserte dataspill, samtidig som det er positive holdninger til norske spill. Dette kan bety at det er et potensial for norske spill på markedet. SV mener derfor, sammen med flertallet, at det må være en målsetting å utvikle den norske dataspillnæringen. Det foreslås også i meldingen å utrede en egen innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill i regi av folkebibliotekene. Vi mener dette vil bidra til at biblioteket blir enda mer attraktivt for barn og unge. I denne sammenheng må opphavsrettslige spørsmål avklares. SV er også positiv til en sektoravgift på dataspill som kan gi mulighet for økt tilskuddsgrunnlag for produksjon av norske dataspill. Forslaget må utredes.

SV er, i tråd med flertallet, bekymret for at det rapporteres om en økning av henvendelser fra mennesker som er hektet på dataspill. Arbeidet med å styrke kunnskapen om utbredelse av problemskapende bruk av dataspill må derfor prioriteres, og utviklingen må følges nøye.

Statsråd Trond Giske [14:24:24]: Meldingen om dataspill er kanskje den første stortingsmeldingen i verden som omhandler mediet dataspill.

Dataspill er en kilde til glede og underholdning for svært mange mennesker. Den teknologiske utviklingen på spillfeltet har vært enorm de siste årene, og stadig flere spiller, særlig barn og unge. Spillene kan være ren underholdning, men mange spill gir også muligheter for læring og utvikling av ulike evner. I tillegg gir dataspillbransjen viktige arbeids- og utviklingsmuligheter for kulturarbeidere innen musikk, grafikk og mye annet. Dette gjør dataspill til en viktig sektor, og denne stortingsmeldingen viser at vi tar dataspill på alvor.

Med denne meldingen gjør vi det klart at dataspill er en del av Regjeringens kultursatsing. Vi har fire hovedmål når det gjelder dataspill: Det skal utvikles gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold. Vi skal ha en livskraftig norsk spillprodusentbransje. Norge skal ha kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling innen dataspill, og det skal være trygt å bruke dataspill.

Det er ambisiøse mål som krever konkrete tiltak. Derfor foreslår vi både nye tiltak og styrker eksisterende ordninger.

For å nå målet om livskraftige norske spillprodusentmiljøer som kan lage gode dataspill for barn og unge, vil vi styrke den eksisterende tilskuddsordningen til spillutvikling. Denne ordningen har vært en suksess, og uten tilskudd hadde det ikke vært mulig å lage de fleste norskproduserte spillene som har kommet de siste årene. Vi vil gi mer penger til denne ordningen og sikre at det kommer ut enda flere gode spill.

Det er også viktig at spillene blir lansert på en god måte, slik at de kommer ut til forbrukerne. Vi vil derfor innføre en ny ordning med lanseringstilskudd til dataspill, slik vi har på filmområdet. Slik kan norske spilldistributører få hjelp i konkurransen med de store utenlandske titlene.

Vi vil videreføre den nordiske tilskuddsordningen til dataspill, Nordisk dataspillprogram. Dette programmet har nylig blitt evaluert og er en suksess som har styrket den nordiske spillindustrien.

Regjeringen vil også utrede en innkjøpsordning for dataspill i bibliotek. Flere bibliotek tilbyr allerede i dag dataspill, og det er behov for å avklare de opphavsrettslige problemstillingene. Dette vil vi også behandle i bibliotekmeldingen som kommer til våren.

For å finansiere en økt satsing på tilskudd til dataspill foreslår vi å utrede en utvidelse av sektoravgiften på film- og videogram til også å omfatte dataspill. Dette er en avgift som film- og videobransjen har levd med i mange år, og som har bidratt til en rekke viktige kulturtiltak på filmområdet. I forbindelse med denne utredningen vil det bli gjennomført en høring, slik at hele bransjen får anledning til å framføre sine synspunkter. Det er ikke slik at Regjeringen har trukket en konklusjon på forhånd. Dette går vi til med et åpent sinn.

Dataspill er også en kilde til læring. Jeg er derfor glad for det utmerkede innspillet som har kommet fra komiteens medlemmer fra regjeringspartiene om å gjøre dataspill til et element i Den kulturelle skolesekken. Dette er et forslag vi ser positivt på i departementet og vil ta med oss i det videre arbeidet.

Til sist til det fjerde målet: Vi behandler også enkelte problematiske sider ved dataspill i meldingen, bl.a. voldsinnhold og problemskapende bruk. Vi foreslår å styrke Medietilsynets informasjonsvirksomhet om trygg bruk av dataspill, og vi vil undersøke hvor utbredt avhengighet av dataspill er. Vi vet fra Hjelpelinjen for spilleavhengige at det også er en del henvendelser som er knyttet til spill, som ikke har pengepremier involvert. Til dette formålet vil vi bruke noe av avsetningen fra Norsk Tipping til tiltak mot pengespill.

Jeg tror dette er en sektor som både gir muligheter for gode arbeidsplasser, for at Norge kan delta i et internasjonalt marked, og for at vi skaper produkter med norsk innhold. Så tror jeg at det er viktige møtepunkt mellom dataspillbransjen, filmproduksjon, som også bruker mange av de samme teknologiene, og utvikling av læremidler og utviklingsprosjekter som styrker utdanningssektoren, som jeg også kjenner til fra min tid som utdanningsminister. Jeg tror nye læremidler også kan bruke noe av den teknologien som dataspillsektoren bruker.

Jeg er glad for at Norge har fått sin første stortingsmelding om dataspill – sannsynligvis den første noe sted i verden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:28:59]: Som kjent er Fremskrittspartiet imot en sektoravgift på dataspill på linje med den som er på film og dvd, som vi også var imot. Flertallet argumenterer med at sektoravgiften kan gi mulighet for økt tilskuddsgrunnlag for produksjon av norske dataspill.

Da har jeg to spørsmål til statsråden. For det første: Når det gjelder tilskudd til norske dataspill, er ikke dette konkurransevridende og i konflikt med EØS-avtalen? For det andre: Hva er kriteriene for tilskudd til produksjon av norske dataspill?

Statsråd Trond Giske [14:29:35]: Det er mulig innenfor EØS-regelverket å gi tilskudd til dataspillproduksjon. Vi har jo også i dag ordninger for det. Særlig de nordiske ordninger, hvor de nordiske land har gått sammen om en slik støtteordning, har gitt gode resultater. Vi må selvsagt sertifisere de ordningene vi eventuelt innfører som nyordninger innenfor EØS-systemet, eller i hvert fall sikre oss at det er innenfor regelverket.

Men som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, er sektoravgift noe vi utreder. Vi har slett ikke konkludert her. Dersom det skulle bli aktuelt med en slik sektoravgift, må den saken selvsagt tilbake til Stortinget til behandling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.