Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bjørg Tørresdal (KrF) [16:37:34] (ordfører for saken): Kommunalkomiteen har behandlet et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Vera Lysklætt og André N. Skjelstad om startlån og boligpolitikk.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er et av fundamentene i den norske velferdsmodellen.

I løpet av våren 2008 er det kommet rapporter fra Riksrevisjonen og NIBR som viser at de offentlige tiltakene for å skaffe seg bolig og beholde den, ikke virker etter hensikten. Et bredt flertall i komiteen mener derfor at det er behov for nye tiltak i boligpolitikken.

En samlet komité er enig med forslagsstillerne i at det kan være aktuelt å utvide den maksimale nedbetalingstiden for startlån fra 20 til 30 år. Det vil gjøre det lettere for personer med lave inntekter som har startlån, å klare å betjene lånene. Størrelsen på de månedlige avdragene går ned. Det er positivt at også statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i sitt svarbrev til komiteen sier at økt nedbetalingstid for startlån kan være et aktuelt tiltak, sammen med bl.a. økt boutgiftstak i bostøtteordningen.

Ifølge Riksrevisjonen og NIBR er reglene for bostøtte, startlån og boligtilskudd i Husbanken for kompliserte, for lite målrettede og for dårlig samordnet. I tillegg uttalte statsråd Magnhild Meltveit Kleppa etter sitt møte med ulike aktører i boligsektoren den 25. november 2008 at «startlån er en godt bevart hemmelighet». For at flere skal få tilgang til startlån, foreslår en samlet opposisjon at det må åpnes for et eller flere forsøk der flere aktører enn kommunene i en avgrenset periode får lov til å forvalte startlån eller deler av ordningen på vegne av Husbanken.

Det er en tendens til at personer som har økonomi til å betjene månedlige boutgifter i leid bolig, sliter med å reise depositum. Derfor mener et bredt flertall i komiteen, bestående av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, at det bør åpnes for å vurdere om startlån også kan gis til personer som skal bruke pengene til depositum.

Forslagsstillerne ønsker at Regjeringen legger fram forslag til en norsk modell av den engelske modellen «Shared ownership» eller «hjemkjøp», hvor en gjennom nedbetaling eller innbetaling gradvis kan opparbeide seg eierandel i en i utgangspunktet leid bolig, og der staten bidrar med målrettede virkemidler gjennom Husbanken eller kommunene. Det norske boligmarkedet skiller seg på mange måter fra det engelske, og det er derfor ikke mulig å overføre modeller som er utviklet for en engelsk sammenheng, direkte til Norge. Det er derfor positivt at NIBR på oppdrag fra Husbanken i løpet av våren 2009 skal se på de engelske erfaringene slik at Regjeringen kan vurdere en modell for «hjemkjøp» i lys av NIBR-rapporten, som også Venstre-representantene foreslo.

Kommunene har en plikt til å skaffe bolig til dem som ikke selv er i stand til å skaffe seg bolig eller husvære. Forslagsstillerne ønsker at Regjeringen skal utrede hvordan denne plikten kan skjerpes. I svaret fra statsråden framgår det at det nå pågår et arbeid med å harmonisere dagens sosialtjenestelov og kommunehelsetjenestelov til en ny felles lov, der en også har tatt med forhold til annen lovgivning. Spørsmålet om hvorvidt kommunenes plikt til å skaffe vanskeligstilte bolig skal videreføres eller skjerpes, vil inngå i dette arbeidet. Det kan være nødvendig å skjerpe kommunenes plikt til å skaffe vanskeligstilte bolig, og komiteen mener at forslaget om å utrede denne plikten er godt ivaretatt i det pågående arbeidet.

Forslagsstillerne ønsker å be Regjeringen fremme forslag om innskjerping av sosialtjenesteloven med tanke på kommunenes mulighet til salg av kommunale boliger. I svarbrevet fra statsråden står det at sosialtjenesteloven er «lite egnet» til å skjerpe kommunens plikt til å framskaffe og disponere boliger, da den ikke regulerer kommunens salg og kjøp av boliger. Komiteen støtter derfor ikke V i representantforslaget.

Det er behov for flere tiltak som øker det totale antall kommunalt disponerte boliger. Det kan bl.a. gjøres ved at det settes krav til kommunene om nettovekst av boliger ved tildeling av boligtilskudd til utleieboliger.

Til slutt vil jeg anbefale innstillingen og ta opp forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Karin Yrvin (A) [16:42:27]: Bolig er sammen med arbeid, utdanning, helse og omsorg en av hjørnesteinene i velferdssamfunnet vårt. Hvordan vi behandler de menneskene som henger i en tråd, viser hva slags samfunn vi egentlig har, hvilke verdier som ligger i bunnen, og hvordan vi klarer samfunnets grunnleggende samspill. Det er derfor veldig interessant å lese prosjektrapporten om bostedsløse i Norge i 2005. Den viser at vi har 5 500 bostedsløse, noe som er færre enn i 1996, men 300 flere enn i 2003. Flesteparten av de bostedsløse bor i de store byene, men vi ser at det er oppgang i antall bostedsløse i noen av de mindre byene også. For den enkelte er det å være bostedsløs alvorlig i seg selv, samme hvor i landet det er. For lokalpolitikere bør økende bostedsløshet være et politisk varsko.

De bostedsløse er ofte unge, flere menn enn kvinner, og slektninger, venner og kjente stiller ofte opp for dem. For en del er også bostedsløshet et tilbakevendende problem, mange har sammensatte problemer, noen er rusavhengige, og i økende grad ser man at det er psykiske problemer. Det er alltid vanskelig å si hva som kommer først av dette, men alvorlig er det, og mønsteret er tydelig.

Det er i lys av dette svært viktig og riktig at Regjeringen og statsråden tar slike initiativ som vi har sett her og tidligere. Endringene i bostøtteordningene vil kunne løse noen av de problemene vi ser med bostedsløshet. Det er ventet at ordningen vil gjøre at flere får flytte fra kommunale boliger til egne boliger. Dermed frigjør man faktisk flere kommunale boliger, og folk som står i kø, kan komme inn i de kommunale boligene og få et sted å bo. Det er et sterkt og riktig grep fra Regjeringen å endre bostøtteordningen. Dette vil allikevel ikke være nok. Derfor mener alle utenom Fremskrittspartiet at det er behov for nye tiltak i boligpolitikken. Flertallet mener at det kan være aktuelt å utvide den maksimale nedbetalingstiden for startlån fra 20 til 30 år, og dette kan, som statsråden skriver i sitt brev til Stortinget, være et aktuelt tiltak, sammen med bl.a. økt boutgiftstak i bostøtteordningen.

Siden bostedsløshet ofte er en del av et sammensatt problem, er det viktig å få med at vi har stoppet innlemmingen av de øremerkede tilskuddene til psykiatri i de store byene, og at det er varslet nye tiltak i rusomsorgen.

NIBR holder på med en ny kartlegging av bostedsløse i Norge. De bostedsløse og deres familier og bekjente kan være trygge på at det er mange som nøye følger med på deres situasjon, og som vil prøve å finne et sett av virkemidler som virker for at de skal kunne finne et trygt og godt sted å bo.

Opposisjonen har i forslag nr. 1 skissert et forsøksprosjekt med forvaltning av startlån. Dette kan vi støtte dersom det gjøres om til et oversendelsesforslag.

Ib Thomsen (FrP) [16:45:27]: Jeg er noe forundret over at siste taler refererte til at Fremskrittspartiet ikke ønsker nye tiltak innenfor denne sektoren. Og like etter at hun hadde sagt det, sa hun at hun kunne støtte forslag nr. 1 – som nettopp er fra Fremskrittspartiet, og som viser til nye tiltak – hvis det ble gjort om til et oversendelsesforslag. Jeg vil be representanten lese innstillingen før hun kommer med sånne bombastiske beskyldninger.

Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at det å ha et sted å bo, er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Rapporter fra Riksrevisjonen og NIBR viser at de offentlige tiltakene for å skaffe seg bolig og beholde den, ikke virker helt etter sin hensikt.

Det er behov for nye tiltak i boligpolitikken. Det kan bl.a. være aktuelt å utvide den maksimale nedbetalingstiden for startlån fra 20 til 30 år, noe Fremskrittspartiet synes det er meget viktig at man ser på. Dette kan være et godt tiltak, og det vil gjøre det lettere for personer med lave inntekter som har startlån, å betjene lånene sine. Videre vil det føre til at flere får betjeningsevne, da størrelsen på de månedlige avdragene går ned.

Etter sitt møte med ulike aktører i boligsektoren konkluderte statsråden med at «startlån er en godt bevart hemmelighet». Det ligger en innrømmelse i den uttalelsen.

For at flere skal få tilgang til startlån, må det åpnes for et forsøk der flere aktører får konkurrere med kommunene om å forvalte startlånet på vegne av Husbanken. Startlån er ofte ikke nok for førstegangsetablerere på boligmarkedet. Man er også ofte avhengig av tilleggslån fra andre utlånere. På mange kommuners nettsider står det – og dette antakeligvis for å selge lånene: Inntil 100 pst. av lånesummen, ingen krav til egenkapital eller kausjon og ingen øvre aldersgrense.

Men som vanlig når det ser ut til å være for godt til å være sant, er det som regel det. Hvorfor skriver kommunene dette på nettsidene sine? Er det for å lure noen? Er det for å gi inntrykk av at tilbudet er bedre enn det er? Jeg synes statsråden bør se på dette.

Fremskrittspartiet mener også at hovedproblemet i det norske boligmarkedet er at tilbudssiden i markedet ikke fungerer godt nok, og at de høye boligprisene i Norge i stor grad skyldes bevisste politiske valg.

Fremskrittspartiet mener at bostøtte er en god ordning, og er glad for at den posten i budsjettet er økt. Vi går også inn for å fjerne både kravene knyttet til minstestandard for bolig på 40 m², kravet om eget, separat kjøkken og soverom, og kravet knyttet til husbanklån for pensjonister. Dette er tiltak som Fremskrittspartiet synes er gode, og vi synes denne saken er viktig.

Bent Høie (H) [16:49:10]: Først vil jeg berømme Venstre for å ha tatt mange spennende og viktige boligpolitiske initiativ. Ett av dem behandler vi i dag, og det en ser, er at det er bred støtte for mye av den tankegangen som ligger bak forslaget.

Vi har i høst fått en gryende diskusjon om boligpolitikken, der en også har hatt ulike utspill og synspunkter. Nå er en jo i en situasjon der en ser at boligprisene har en tendens til å flate ut eller falle. I de siste årene har det vært veldig sterkt fokus på at boligprisene har steget, og at det har vært et problem for nyetablerere. Jeg tror at en nå når en opplever at en eventuelt får et fall i boligprisene, vil oppdage at det bare er én ting som er verre for nyetablerere enn stigende boligpriser, og det er synkende boligpriser. For med synkende boligpriser er det ikke mulig for veldig mange nyetablerere å få finansiert boligen sin gjennom banklån. Derfor er det også veldig viktig å ha med seg at en boligpolitikk må basere seg på at en har et fungerende boligmarked.

Det har vært ganske bred politisk enighet i Norge om at det er en målsetting at flest mulig i Norge skal eie sin egen bolig. Jeg håper at ingen har tanker om å forlate den målsettingen, selv om en ser enkelte utspill, spesielt fra Sosialistisk Venstreparti, som kan tyde på at en går i retning av å mene at en større del av innbyggerne i Norge skal leie leilighet istedenfor å eie bolig. Det mener jeg vil være feil, ikke minst fordi det vil innebære at de som med kanskje litt hjelp kunne kommet inn i boligmarkedet, forblir i leiemarkedet, og dermed i realiteten er fanget i en fattigdomsfelle der en ikke får ta del i den økonomiske utviklingen på samme måte som de som er inne på boligmarkedet.

Jeg mener det er en styrke for Norge at vi skiller oss ut i Europa gjennom å ha en høy andel av befolkningen som eier sin egen bolig, og dermed har en sikkerhet knyttet til eiendom også i vanskelige situasjoner. Derfor er det f.eks. veldig feil å tenke seg at en skal dreie støttesystemet vekk fra å støtte dem som har behov for hjelp i boligmarkedet, til i større grad å støtte boligen eller leiligheten. Gjør en det, kan en risikere at mennesker som i utgangspunktet kommer inn i en bolig med lav leie, men som får en bedre økonomisk situasjon, ikke ser seg råd til å flytte videre, f.eks. til det private markedet eller inn i egeneid leilighet. Da vil en oppleve at disse igjen blir fanget i en form for fattigdomsfelle, at køene for å komme inn i disse ordningene bare vil vokse og vokse, og at en stadig større andel vil ha behov for kommunalt eide leiligheter og boliger. Det er en feilslått politikk. Politikken må være lagt opp til å støtte dem som har behov på boligmarkedet, ikke boligen. Boligen klarer seg fint på egen hånd.

Det andre er ideer om markedsreguleringer, og spesielt markedsreguleringer knyttet til leie. Det virker som om den politiske hukommelsen er ganske kort, og at en ikke har med seg de erfaringene som en hadde sist en hadde denne type regulering.

For det første førte det til en stor boligmangel gjennom at private interesser ikke så grunn til å bygge ut utleieleiligheter eller leiligheter – noe som igjen økte boligkøene. For det andre førte det til dårlig standard både på de boligene som var bygd, fordi det var manglende interesse for å vedlikeholde dem, og til dårlig standard på dem som ble bygd, fordi en måtte bygge billigst mulig. Det førte til en fattigdomsfelle for dem som bodde der, og ikke minst førte det til en svart økonomi knyttet til omsetning av leiekontrakter.

Det er en vei å gå som, selv om jeg har sett utslag fra Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet i Oslo på at dette kan være ideer, jeg håper er ideer som forblir ideer, og ikke blir reell politikk. Jeg har også sett utslag både fra Senterpartiet og SV på at en tror at det vil være en fordel å øke boligskatten i Norge og fjerne rentefradraget på lån. Begge de tiltakene vil også være stikk i strid med målsettingen om at folk skal eie sin egen bolig, og en sosial boligpolitikk som det har vært bred politisk enighet om i Norge til nå.

Vera Lysklætt (V) [16:54:07]: Riksrevisjonen og Norsk institutt for by- og regionforskning har påvist at mange av dem som trenger det mest, faller utenom ordninger for bostøtte, startlån og boligtilskudd. Reglene for bostøtte, startlån og boligtilskudd i Husbanken er for kompliserte, for lite målrettede og for dårlig samordnet. Ett eksempel er at mange tjener for lite eller har for mye gjeld til å få startlån, men tjener for mye til å få bostøtte.

Å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn, og bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.

De vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som er avhengig av hjelp og støtte for å etablere seg i og beholde en egnet bolig. Dette er en sammensatt gruppe som omfatter både personer med behov for tett oppfølging for å klare å bo, og personer som hovedsakelig har økonomiske problemer når det gjelder boligmarkedet. Det vil alltid være slik at noen fra tid til annen havner i situasjoner preget av dårlig inntektsevne og i fattigdom. Samfunnets håndtering av fattigdom hviler på hvordan man skal komme tilbake til en rimelig inntektssituasjon. Særlig for dem som har hatt problemer i en tidlig fase av livet, vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold.

Mange rusmiddelmisbrukere har etter opphold på avrusningsinstitusjon eller soning problemer med å skaffe seg bolig i rusfrie miljøer. Uten fast adresse er det svært vanskelig å skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet.

For å få startlån er det avgjørende at man har betjeningsevne, noe svært mange vanskeligstilte ikke har. 70 pst. av alle avslag på søknad om startlån skyldes manglende betalingsevne. Hvilke inntekter kommunen legger til grunn når de vurderer betjeningsevnen, blir derfor veldig sentralt for store grupper av vanskeligstilte. Det er store forskjeller i hva som regnes inn i beregningsgrunnlaget. I tillegg går det fram av NIBRs undersøkelse at mange startlån ikke blir realisert fordi personer som har fått tildelt startlån, ikke er i stand til å finne seg en egnet bolig, og at lånet derfor ikke blir utbetalt.

Vi er derfor spesielt opptatt av at det gjøres endringer i ordningen med startlån, samtidig med en endring og utvidelse av bostøtten. NIBR peker i sin rapport på at det å utvide nedbetalingstiden fra 20 til 30 år, kombinert med endringer i bostøtten, vil kunne være et effektivt virkemiddel for å hjelpe flere til egen bolig. Det er gledelig at et stort flertall i komiteen stiller seg bak vårt forslag, og at statsråden i forbindelse med debatten om Dokument nr. 8:100 for 2007–2008, om å forebygge antallet unge gjeldsslaver, sa at hun ønsker å vurdere dette.

Det må videre foretas en oppfølging av kommunene, slik at det blir en mest mulig lik praksis for hvilke inntekter som legges til grunn for tildeling og betjening av startlån. I tillegg må startlånet gjøres mer kjent. Som statsråden selv sier, er «startlån en godt bevart hemmelighet» for altfor mange. Vi tror derfor at konkurranse om forvaltning av startlånet kan bidra til at flere får tilgang til det. Om ikke annet kan vi, slik som vi foreslår, starte med et avgrenset forsøk, der to boligbyggelag og kommunen får konkurrere. Vi hører dessverre altfor ofte at det tar tid og virker byråkratisk for dem som søker om startlån i sin kommune. Når det virker mer avskrekkende enn tiltrekkende å få hjelp, må vi se på hvordan vi møter dem som har behov for støtte.

Flere kommuner må dessuten utarbeide en boligsosial handlingsplan, og tilgangen på rimelige boliger må økes.

De siste årene er det bygd og omsatt et stort antall små og mellomstore leiligheter innenfor borettslagsmodellen. Ofte har disse blitt omtalt som lavinnskuddsboliger, mens de i realiteten er boliger med svært høye utgifter over tid. Vi ser derfor et behov for å få fram flere modeller for rimelige boliger rettet mot personer med lav betjeningsevne eller nedsatt boevne, der staten og kommunene er med på å ta en litt større del av kaka og ser nytten av en stabil bosituasjon som et forebyggende tiltak i seg selv.

Når det gjelder en norsk modell for «hjemkjøp», ønsker ikke vi en blåkopi av den engelske modellen. Vi etterlyser flere alternativer til såkalte lavinnskuddsboliger, som dessverre for mange er blitt til en bolig med en gjeldsgrad som de over tid ikke kan betjene. Da har vi gjort både dem og oss en bjørnetjeneste.

Jeg tar herved på vegne av Venstre opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:59:26]: Lat meg fyrst kommentera dei forslaga som her går på behovet for samspel mellom dei verkemidla vi har i bustadspolitikken og for startlån. Begge desse to rapportane, altså Riksrevisjonen sin rapport og NIBR sin rapport, har vore til stor nytte for Regjeringa sitt arbeid i dette året.

Det er nokre som minner meg om sitat. Eg varsla for godt og vel eit år sidan at eg ville ta tak i og lyfta fram ein meir sosial bustadpolitikk. Det er klart at desse to rapportane, som viste kor nødvendig det var å sjå på betre samspel, har vore til hjelp. Det kjem fram i statsbudsjettet for 2009. Bustøtta er det viktigaste tiltaket for å forbetra samspelet. Det er difor vi har lagt fram eit forslag som blir vedteke i dag, om ei betydeleg styrking av bustøtta.

Det er nok mogleg at eg var vel kvass då eg slo fast at startlånet var ei godt bevart hemmelegheit. Det er heldigvis slik at mange kjenner til ordninga. Vel 400 kommunar tek opp startlån og låner vidare ut. Men eg har registrert at det er kommunar som kjenner lite til korleis dei kan bruka startlånet. Særleg i denne tida, når mange har behov for å refinansiera låna sine, er det ei moglegheit som er til stades, og òg det å kunna spela desse verkemidla saman, altså bustadtilskott, startlån og bustøtte. Eg har i dag fått ei påminning om dette, har eg sett, i innstillinga frå komiteen. Eg kan fortelja at eg har fått innspel frå nokre som sit og jobbar med startlåna ute, og som meiner at dei er til god hjelp i enkelte kommunar slik som dei er. Så kjem eg til å følgja opp, som eg har skrive, når det gjeld moglegheitene for ytterlegare bruk av startlån. Lat meg òg nemna at eg no har skrive eit eige brev til kommunane og gjort dei merksame på kva startlånet kan brukast til i denne tida.

Så til dei engelske erfaringane knytte til deira ordning for heimkjøp. Der har NIBR eit oppdrag. Dei kjem i løpet av våren til å sjå på dei engelske erfaringane. Så skal vi vurdera eventuelle nye tiltak, men det er klart at engelsk og norsk bustadsektor er ulike, som nemnt i svarbrevet mitt til komiteen.

Når det gjeld kommunane og deira plikt, er det svara på det i eit ganske omfattande brev til komiteen, og også orientert om av saksordføraren. Lat meg berre understreka overfor Stortinget at det er ein ny giv i mange kommunar når det gjeld dei mest vanskelegstilte på bustadmarknaden. Godt halvparten av kommunane har no utarbeidd ein ny bustadsosial plan. Alle bør sjølvsagt gjera det. KS og departementet har skrive under ein avtale om og ei forplikting på eit sterkare sosialt engasjement. Nokre kommunar har av den grunn forsterka eigen innsats. Andre gjer det fordi dei heilt tydeleg ser behovet.

Så finn eg grunn til å minna om den moglegheita som ligg i Husbanken til å kombinera fleire bustader for såkalla vanskelegstilte, som er ulike grupper, med ei universell utforming og låg energibruk.

Mitt samarbeid med kommunane dette året har ført til ein eigen konferanse med nye innspel og sterkt engasjement. Eg har òg stor glede av med jamne mellomrom å møta KS sitt storbynettverk og få del i deira erfaringar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bent Høie (H) [17:04:55]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, har det vært en del boligpolitiske utspill fra regjeringspartiene denne høsten. Oppsummert har det vært utspill om å øke boligskatten, fjerne rentefradraget på lån og regulering av leieprisene. Det har vært utspill både fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet i disse retningene.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor ganske enkelt: Kan statsråden garantere at disse tre elementene ikke kommer til å være en del av Regjeringens boligpolitikk?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:05:32]: Regjeringa sin bustadpolitikk går fram av statsbudsjettet, inklusiv både innretting av skatten og at det ikkje er nokon forslag som gjeld rentefrådrag.

Så vil eg seia at det er viktig til kvar tid å vera open for å drøfta kva for tiltak det er som fungerer, både for å sikra alle ein heim og når det gjeld leigemarknaden. Eg har gjeve uttrykk for ei open haldning til ulike forslag, inklusiv det som SV no har kome med, men eg har sagt at det ikkje er så enkelt som dei framstiller det. Vi må ikkje risikera å fremja forslag som kan innebera at det blir færre og ikkje fleire utleigebustader.

Bjørg Tørresdal (KrF) [17:06:40]: Statsråden sa i sitt innlegg at hun var interessert i at startlånet skulle bli mer tilgjengelig. Det vil hele komiteen støtte opp om. Det er en god ordning, som vi må ta helt og fullt i bruk. Når den har vært lite tilgjengelig, er det viktig å gjøre grep som gjør at flere får benyttet ordningen. Derfor har en samlet opposisjon foreslått i innstillingen at en skal sette i gang med forsøk i en tidsbegrenset periode der andre får forvalte startlån på vegne av Husbanken.

Så sa representanten Yrvin fra regjeringspartiene at de ønsker å støtte forslaget dersom det ble omgjort til et oversendelsesforslag. Da er mitt åpenbare spørsmål til statsråden: Hva er statsrådens syn på en slik forsøksordning?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:07:27]: Lat meg fyrst seia om tilgjengelegheit til startlån: Husbanken har fått klar melding om å kunna gjera dette endå meir og å innretta sine ordningar slik at startlånet blir endå meir tilgjengeleg, og òg koma med forslag til departementet om det skulle visa seg at det her er sperrer som vi ikkje er klar over.

Så til forslaget. Ja, eg er open for å sjå nærare på dette fordi eg veit at det i nokre kommunar er lang saksbehandlingstid. Men det vil nok her vera juridiske avvegingar som må gjerast før ein eventuelt kan gå inn på slike forsøk. Det kjem eg til å følgja opp og sjå nærare på. Så for min del: Send gjerne forslaget over. Vi skal vurdera det nærare.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Yrvin (A) [17:08:52]: For ordens skyld: Ordet «eplekjekke» har vært nevnt her i dag – og det vil jo helst ingen være.

Så til Ib Thomsen: Jeg siterte direkte fra innstillingen, der det står at komiteens flertall – alle unntatt Fremskrittspartiet – mener det er behov for nye tiltak i boligpolitikken. Det var altså ikke mine ord, men referert fra innstillingen. Det viktigste er allikevel at Fremskrittspartiet støtter at forslaget om startlån blir oversendt. Det var et godt initiativ i denne saken, og det hele ser ganske så lyst ut.

Bjørg Tørresdal (KrF) [17:09:35]: Jeg skal bare helt kort si at hele opposisjonen er enig om å oversende forslag nr. 1, spesielt etter at vi fikk positive forsikringer fra statsråden. Jeg tror at det er klokt å sette i gang forsøk av denne art slik at en kan ta startlån enda mer i bruk i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.