Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [10:57:24] (ordfører for saken): Stortinget behandler gjennom denne innstillingen et representantforslag fra undertegnede, Bård Hoksrud og Per Sandberg med forslag om at det skal legges frem en egen stortingsmelding om modernisering av norsk luftfart.

Flertallet avviser forslaget – de vil ikke snakke om det. Partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vedlegge forslaget protokollen – de vil ikke mene noe om det. Fremskrittspartiet fremmer forslag om en slik stortingsmelding. Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag.

Jeg minner om følgende: Før vi startet med nasjonale transportplaner, ble det utarbeidet sektorvise planer, siste gang i 1996–1997, da man bl.a. la frem St.meld. nr. 38 for 1996–1997, Norsk luftfartsplan 1998–2007. Dokumentet gav en bred drøftelse av mål, luftfartens rolle og utfordringer i tiårsperioden. Det ble laget egne stortingsmeldinger også om sjøtransport og om jernbanen, og egne dokument om grunnlag for samferdselspolitikken og om avveininger, prioriteringer og planrammer for transportsektoren i den samme tiårsperioden, 1998–2007. Det er slett ikke sikkert at én stor nasjonal plan, slik vi nå har hatt en tid i Norge, er en ubetinget bedre løsning.

Fremskrittspartiet mener det kan være bra å supplere Nasjonal transportplan med sektormeldinger for å få grundigere drøftelser av gode løsninger for de enkelte sektorer. I behandlingen av Nasjonal transportplan er det dominerende fokus på veier og jernbane. Behandlingen av planen gir ikke rom for grundigere behandling av viktige tema for de enkelte transportsektorene.

Fremskrittspartiet mener også det bør være en perspektivmelding om de ulike transportsektorene, med perspektiver som gjerne kan gå 30 år frem i tid, der viktige nasjonale mål og tilhørende strategier legges.

På denne bakgrunn har Fremskrittspartiet en rekke ganger tatt til orde for å få en ny luftfartsmelding. Først er vi blitt møtt med avvisning. Men i statsbudsjettet for 2007 ble det likevel sagt:

«På den bakgrunn vil Samferdselsdepartementet sette i gang et arbeid med å utarbeide en strategi for norsk luftfart. Formålet med strategien er å gi en oversikt over situasjonen i norsk luftfart og vurdere hvilke tiltak som ev. bør settes i verk.

Sikkerhet skal ha høyeste prioritet.»

I juni 2008 kom det et eget strateginotat, rapporten «Strategi for norsk luftfart». I forordet sier statstråden:

«Strategien vil vere eit viktig innspel til stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019 (…) Luftfartsstrategien er likevel eit sjølvstendig dokument som gjev høve til å drøfte luftfarten meir inngåande enn Nasjonal transportplan.»

I disse grønne tider er det tydeligvis ikke viktig og ikke «in» å snakke inngående om luftfart. Forslaget fra Fremskrittspartiet om en luftfartsmelding er viktig, det er nødvendig og det er aktuelt – ja, det er faktisk rykende aktuelt.

Utviklingen innenfor luftfarten med fremvekst av nye selskaper, nye ruter og etablerte selskapers fall gjør at luftfarten er i stor endring. Melding fra styremøtet i SAS-konsernet i går om en ny strategisk innretning for SAS med ny emisjon på 6 milliarder svenske kroner understreker at en luftfartsmelding er nødvendig. Dette aktualiserer igjen spørsmålet om norsk eierskap i SAS. Vi minner om at dette er blant de forhold Fremskrittspartiet ønsker vurdert i en stortingsmelding om luftfarten.

Dokumentet som er laget av Regjeringen er et godt dokument. Det har ikke vært underkastet noen politisk behandling, det er lagt frem i en pressemelding. Jeg understreker fra svarbrevet til statsråden at spørsmål når det gjelder strategien, som ligger utenfor Nasjonal transportplan, vil Regjeringen «kome attende til i andre samanhengar». Vi mener at en god sammenheng å gjøre det i er en egen stortingsmelding, som tar opp de utfordringer og muligheter som ligger innenfor luftfartsområdet i årene fremover – et område som er i stor utvikling.

Vi fremmer igjen forslaget – vi har gjort det før – om å ta vekk passasjertaket på Rygge. Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Da oppfattar presidenten det slik at representanten Arne Sortevik har teke opp forslaga nr. 1 og nr. 3.

Arne Sortevik (FrP) (fra salen): Det stemmer.

Eirin Faldet (A) [11:02:44]: Forslagsstillerne i denne saken ønsker en anledning til å debattere luftfartspolitikken i Norge, og foreslår en egen stortingsmelding. Den anledningen heter stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2010–2019, og den kommer om kort tid. Det er en god anledning til å diskutere luftfart i sammenheng med andre transport- og kommunikasjonsformer. En egen stortingsmelding om luftfarten er for meg og Arbeiderpartiet helt uaktuelt, fordi det vil bringe oss tilbake til en situasjon slik det var før 2002 med en plan for hver transportsektor – altså et tilbakeskritt.

Når det er sagt, må jeg innrømme at jeg og Arbeiderpartiet er uenige i forslagsstillernes oppfatning av hvilke utfordringer luftfarten står overfor og dermed hele bakgrunnen for forslaget. Ett eksempel er kritikken mot den solidariske ordningen hvor Avinor bruker inntektene fra noen få store flyplasser til å holde liv i de mange små i det lange landet vårt. Ordningen er god og avgjørende viktig for distriktene, og Arbeiderpartiet ser ingen grunn til å ta noen diskusjon om den ordningen. Men vi vet at Fremskrittspartiet ønsker en slik diskusjon. I et avisoppslag med en av forslagsstillerne, Per Sandberg, i Verdens Gang i mai i fjor, ble det tydelig at han ønsker færre flyplasser. Under overskriften «25 norske flyplasser skal vekk» argumenterer han for en halvering av antall flyplasser. Folk i distriktene har nok lagt merke til disse konsekvensene av Fremskrittspartiets ønskede luftfartspolitikk. Arbeiderpartiet ønsker gode kommunikasjoner i hele landet.

Forslagsstillerne vil også saksbehandle konsesjonen til Moss Lufthavn Rygge over bordet her i Stortinget. Jeg skjønner at de håper det kan være politiske gevinster å hente på et slikt forslag, men mange vil nok avsløre dette og se at det er et forsøk på fullstendig uforsvarlig saksbehandling.

Så kort oppsummert: Nasjonal transportplan-forslaget fra Regjeringen vil komme om en måneds tid, og da får vi muligheten til å diskutere de store linjene i samferdselspolitikken hele våren. I tillegg er flertallspartiene uenig i forslagsstillernes syn på hva som er sentrale utfordringer i luftfarten, og vi har slett ikke tenkt å saksbehandle noen konsesjonssøknad i stortingssalen.

En naturlig konsekvens av denne oppsummeringen er at vi anbefaler forslaget avvist i Stortinget, og ber om forståelse for denne holdningen.

Øyvind Halleraker (H) [11:05:47]: Fra Høyres side vil jeg si at det er viktige og strategiske spørsmål for utviklingen innenfor norsk luftfart som tas opp i dette representantforslaget. Det er spørsmål som bør engasjere alle som er opptatt av luftfartspolitikken og at denne stadig må moderniseres og utvikles i tråd med brukernes forventninger. Så Høyre er klar for en bred debatt om disse spørsmålene, men vi tror en slik debatt blir bedre og mer nyansert når vi kjenner Regjeringens strategidokument, Nasjonal transportplan, som kommer i nær framtid.

For øvrig kan jeg opplyse at vi i Høyre allerede har begynt å utarbeide vår egen nasjonale transportplan, der vi selvsagt også vil ta opp disse spørsmålene.

Statsråden sier i brev til komiteen at de fleste forholdene som er omtalt i representantforslaget, vil bli tatt opp i NTP, og det får vi ha tillit til.

Så fra vår side ønsker vi ikke på nåværende tidspunkt å gå inn i noen realitetsbehandling av de mange forholdene som tas opp i representantforslaget, så nær som ett punkt, og det gjelder en akuttsituasjon, nemlig utviklingen på Moss Lufthavn Rygge – både av hensyn til likebehandling og hensynet til at i de fleste sammenhenger fører konkurranse til bedre tilbud for brukerne. Dette er Høyres hovedfokus, og derfor mener vi det er viktig å få en snarlig endring av konsesjonsvilkårene på Rygge, med hensyn til både passasjertaket og åpningstidene. Derfor mener vi det er riktig å realitetsbehandle dette spørsmålet i dag.

Jeg vil til slutt ta opp det forslaget hvor Høyre er medforslagsstiller, og som ikke er blitt fremmet tidligere.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har teke opp det forslaget han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [11:08:22]: Det er turbulente tider i norsk luftfart. Som også representanten Sortevik viste til, kom det ganske dramatiske signaler fra styremøtet i SAS i går, og jeg vil bare si at det blir utrolig viktig å få en god debatt omkring norsk luftfart når Nasjonal transportplan kommer.

I motsetning til regjeringspartiene mener Kristelig Folkeparti at flere av de spørsmålene som berøres i representantforslaget, er av betydning og fortjener oppmerksomhet. Jeg synes nok det er litt underlig når flertallet skriver i innstillingen at man ikke deler «forslagsstillernes oppfatning av hva som er sentrale utfordringer for luftfarten.» En rekke forhold som representantforslaget berører, står helt sentralt i norsk luftfartspolitikk, etter Kristelig Folkepartis mening. Det er forhold som man må ha et aktivt standpunkt til uansett parti. Det å avvise viktige utfordringer er å ta det vel langt, etter Kristelig Folkepartis mening.

Vi er enig med forslagsstillerne i at det er behov for en offensiv og moderne luftfartspolitikk. Samtidig har vi merket oss at statsråden i sitt brev til komiteen går langt i å love at forholdene som er omtalt i representantforslaget, vil bli tatt opp i Nasjonal transportplan. Vi velger å ha tillit til at så vil skje. Derfor mener vi at det er naturlig å avvente denne planen, og vi er derfor medforslagsstillere til at representantforslaget skal vedlegges protokollen.

Borghild Tenden (V) [11:10:25]: Venstre mener at representantforslaget tar opp flere viktige problemstillinger innenfor norsk luftfart. Dette er imidlertid en omfattende sak, og den kan ikke ses på isolert. Regjeringen har varslet at Nasjonal transportplan vil legges fram om kort tid. Det er naturlig at Regjeringen tar med seg innspillene i forbindelse med dette arbeidet.

Venstre legger også til grunn at Regjeringen legger opp til at Stortinget får en bred gjennomgang av problemstillingene innenfor luftfarten i forbindelse med NTP. Venstre er opptatt av god kommunikasjon i hele landet. Kortbanenettet er viktig i så måte. Kryssubsidieringen internt i Avinor og offentlig kjøp av flytrafikk sikrer dette landsdekkende nettet, som flere har vært inne på her. Dette er viktig både for folk og næringsliv i distriktene, hvor mange ikke har andre alternativ. Det er også viktig for næringslivet i sentrale strøk. Store deler av vårt ressursgrunnlag er i distriktene. Dette er ressurser som skaper verdier for hele landet. Dagens ordning med Gardermoen som navet i det nasjonale flyplassnettet er en god ordning som bidrar til gode tilbud og gode kommunikasjoner.

Når det gjelder de private flyplassene på Østlandet, ønsker Venstre disse velkommen som et supplement til Gardermoen. Venstre mener det er viktig å legge til rette for et mangfold innen flyplasstrukturen også der det er markedsgrunnlag for det. Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge er viktige i et samspill med landets hovedflyplass Gardermoen. Venstre mener disse to lufthavnene bør ha innbyrdes like konsesjonsrammer og for øvrig så like økonomiske og driftsmessige rammebetingelser som mulig i forhold til Oslo Lufthavn Gardermoen.

Moss Lufthavn Rygge har gitt uttrykk for at flyplassen forskjellsbehandles ved at det innføres et tak på antall passasjerer. Denne lufthavnen er den eneste større norske flyplassen med begrensninger på antall passasjerer. Venstre vil derfor endre konsesjonen for Moss Lufthavn Rygge. Med eksisterende konsesjon er det åpenbart misforhold mellom tillatt antall flybevegelser og tillatt antall passasjerer.

Venstre støtter forslaget det er gjort rede for i sakens innstilling om å heve passasjertaket og tillate sene landinger i spesielle situasjoner. Flyplassen kan på den måten også fungere som reserve for Gardermoen ved eventuell tåke på sistnevnte flyplass.

Avslutningsvis: Lokalt har Venstre som miljøparti over lang tid vært bekymret for at spillvannet fra flyplassen skulle forurense Vansjø, som også er drikkevannskilde. Slik de nå ser det lokalt, blir dette godt ivaretatt, men man må hele tiden være føre var, og Venstre vil følge godt med på dette området. I tillegg mener de lokalt – noe som de har min fulle støtte i – at når flyplassen først ligger der, er det liten miljøgevinst i at folk fra Østfold frakter seg selv til og fra Gardermoen når de kan fly direkte fra Rygge.

Østfold Venstre har vært tydelige på, bl.a. i fylkestinget og overfor meg, at de ønsker å klarlegge rammene for driften ved at Rygge Sivile Lufthavn bør søke de nødvendige endringer i konsesjonen. Dette er viktig for å kunne gjennomføre den demokratiske prosessen på nytt gjennom en ny konsesjonsrunde.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:14:00]: Ingen skal tvile på denne regjeringa sin vilje til å sikre eit godt flytilbod i heile landet. Me held oppe ein finmaska flyplasstruktur, satsar på kjøp av flyruter på ulønsame strekningar og har ei aktiv rolle i det europeiske og internasjonale samarbeidet innan luftfarten. Dette er fordi ein velfungerande luftfart er viktig for landet og for å sikre vekst og utvikling i heile landet.

I forslaget ber representantane Sortevik, Hoksrud og Sandberg Regjeringa om å leggje fram ei eiga stortingsmelding om luftfartspolitikken, med basis i strategien for norsk luftfart som eg la fram i juni 2008.

Tidlegare la Regjeringa fram eigne sektorplanar for kvar av transportsektorane, m.a. for luftfarten. Stortinget peikte ved fleire høve på at sektorplanane ikkje gav Stortinget moglegheit til å sjå transportpolitikken i ein overordna samanheng. I St.meld. nr. 4 for 1996–1997, Langtidsprogrammet 1998–2001, varsla den dåverande regjeringa at ho ville leggje fram ein heilskapleg plan for veg og vegtrafikk, luftfart, bane, hamner og farleier. Forslaget fekk tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 211 for 1996–1997.

Det har fram til no vore lagt fram to stortingsmeldingar om Nasjonal transportplan. Eg er no i ferd med å avslutte arbeidet med den tredje planen, som omfattar perioden 2010–2019.

I juni 2008 la eg fram ein strategi for norsk luftfart. Bakgrunnen for strategiarbeidet var den uroa vi opplevde i norsk luftfart i slutten av 2005 og byrjinga av 2006. Føremålet med strategien var å peike ut strategiar for den politikken Regjeringa vil føre på dette området dei neste åra.

Forslagsstillarane viser til ei liste med saker som dei meiner ikkje er tilstrekkeleg avklarde i strategien, og som dei meiner bør avklarast i ei eiga stortingsmelding om luftfartspolitikken. Generelt vil eg vise til at strategien gjer greie for dagens situasjon og drøftar utfordringar og tiltak på eit overordna nivå. Strategien hadde ikkje til føremål å kome med detaljerte løysingar på alle saker. Men eg vil òg peike på at lista frå forslagsstillarane viser at det er reell politisk usemje mellom regjeringspartia og Framstegspartiet på ei rekkje område, også når det gjeld luftfartspolitikken.

For meg var det ein føresetnad at strategien ikkje skulle medverke til å undergrave den rolla stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan har som overordna planleggingsverktøy for transportsektoren. Eg var difor medveten på at strategien ikkje skulle leggjast fram som ei eiga stortingsmelding. I staden har strategien fungert som eit innspel til stortingsmeldinga om transportplanen. Elles tek strategien opp tema som er spesielle for luftfarten, og som det ikkje ville vere naturleg å ta opp i transportplanen. Dette siste gjeld m.a. spørsmål som ligg utanfor transportpolitikken.

Eg tek òg sikte på å leggje fram ei eigarmelding om Avinor i vårsesjonen. I tillegg til Nasjonal transportplan vil det gi nok ei moglegheit til å drøfte ulike sider av norsk luftfartspolitikk.

Dei fleste transportpolitiske sakene som er tekne opp i strategien, vil eg kome attende til i transportplanen, der dei vil verte behandla i ein samla transportpolitisk samanheng. I tillegg tek eg som sagt sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om verksemda i Avinor.

Det er òg frå opposisjonens side gjort til eit tema at flyplassen på Rygge er inne i ein diskusjon om utviding av konsesjonsvilkåra. Konsesjonen for flyplassen på Rygge vart i si tid gitt av Bondevik II-regjeringa. Både trafikktala og andre mål for flyplassen si verksemd vart då fastsett. Som svar på førespurnadene frå kommunane rundt lufthamna, Østfold fylkeskommune og selskapet sjølv har eg sagt at eg er innstilt på å føreta ei vurdering av konsesjonen etter søknad. I dette ligg òg at innhaldet i takstregulativet for lufthamner bør vurderast. Så vidt eg veit, har korkje departementet eller Luftfartstilsynet motteke ein slik søknad. Me har varsla konsesjonshavar om at me ønskjer eit møte for å gå gjennom rammene for konsesjonsprosessen. Det er viktig at ein slik konsesjonsprosess får den rette handsaminga, slik at alle sider vert vurderte. Eg har stilt meg open for å gjere det, men det kan ikkje gjerast gjennom eit hastevedtak. Det må gjerast gjennom ein prosess der me skal ta på alvor dei utfordringane som Rygge står overfor, og setje dei inn i ein samfunnsmessig og god samanheng.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [11:18:49]: To ting:

Når statsråden i brev har svart at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmål som ligger utenfor strategien, utenfor Nasjonal transportplan, er det meldingen om Avinors virksomhet, eller er det andre forhold som på annen måte vil bli tatt opp, bl.a. med Stortinget? Da er jo referansen til gårsdagens jordskjelv i SAS et godt eksempel på at rammebetingelsene og situasjonen i luftfarten blir endret ganske dramatisk og ganske fort.

Det andre som vi har pekt på, er bekymringer for sikkerheten i luftfarten. Det var et stort oppslag i Aftenposten på fredag: «Mer flytrøbbel enn noen ante.» Vi har vist til den rapporten som kom fra Direktoratet for forvaltning og IKT i november i fjor, der man har hele syv anbefalinger knyttet til manglende kompetanse hos luftfartskontrollerende myndigheter. Hva vil statsråden gjøre med dette?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:19:57]: Når det gjeld situasjonen i SAS, er det ei konsernsak som eg sjølvsagt ikkje i forkant kan gå ut og drøfte med Stortinget. Det er ei sak som SAS-konsernet sjølv saman med sine eigarar, deriblant staten – statens eigarskap er forvalta av Nærings- og handelsdepartementet – må gjere opp. Men sjølvsagt vil den utviklinga som me ser i SAS, kunne få implikasjonar som er viktige å drøfte med Stortinget. Det vil berre fortsetjinga kunne vise oss, i og med at me i dag er forsikra om at luftfartsverksemda i SAS i Noreg skal fortsetje.

Når det gjeld vilkåra for sikkerheita i luftfarten, vil eg understreke at det, som elles i transportpolitikken, er punkt nr. 1. Det vil ein òg sjølvsagt diskutere i Nasjonal transportplan.

Øyvind Halleraker (H) [11:21:08]: Statsråden fremhever dokumentet Strategi for norsk luftfart som et viktig dokument i utviklingen av NTP. Fra Høyres side mener vi dette er et interessant dokument, og støtter derfor det synet. Men vi synes også at mange, langt de fleste, av de temaene som tas opp i representantforslaget, er viktige i så henseende. Statsråden har jo henvist disse spørsmålene til NTP-behandlingen, selv om hun nå tilkjennegir at hun er uenig i mange av temaene, slik de er fremstilt. De er likevel interessante for den politiske debatt. Jeg vil da spørre statsråden: Kan hun bekrefte at de temaene som er listet opp i representantforslaget, blir behandlet i Nasjonal transportplan, som legges frem om en måneds tid?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:22:04]: Eg kan ikkje seie at alle tema som er omtala i dette Dokument nr. 8-forslaget, vil verte tekne opp. For eksempel er luftromskapasitet, totalt innanlands og regionalt, nemnt som ei utfordring, som me vil kome tilbake til i eigarmeldinga om Avinor, der det høyrer heime.

Eg er nøydd til å sortere det som ligg her – kva som naturleg vil høyre heime i Nasjonal transportplan, kva som vil høyre heime i eigarmeldinga, og kva som vil vere naturleg å ta opp f.eks. i budsjettsamanheng. Det må eg få lov til å sortere litt og kome tilbake til Stortinget med.

Borghild Tenden (V) [11:22:46]: Den forrige regjeringen gav 19. november 2004, med samferdselsminister fra Venstre, konsesjon til drift av sivil trafikk ved Moss Lufthavn Rygge, som statsråden også var inne på. Konsesjonen ble gitt etter en bred demokratisk prosess hvor alle interesser hadde en mulighet for å bli hørt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil nåværende samferdselsminister gjøre det samme med hensyn til de utfordringene vi står overfor når det gjelder passasjertaket, som det har vært en del debatt rundt?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:23:31]: Ei endring av konsesjonsvilkåra tilseier ein brei prosess, fordi det har implikasjonar. Me må sjå på kva følgjer det vil få for støy, for kommersielle omsyn, for flyplassen si rolle i den totale lufthamnstrukturen, for miljøomsyn, for næringsutviklingsomsyn osv. Alt dette er relevant å ta inn i den diskusjonen. Difor krevst det ein grundig og brei prosess. Det er Luftfartstilsynet som har ansvar for å førebu saka, så søknaden vert send dit. Deretter er det Samferdselsdepartementet som tek avgjerda.

Bård Hoksrud (FrP) [11:24:16]: Jeg synes det er litt spesielt at statsråden sier at dette er ting man vil komme tilbake til i forbindelse med Nasjonal transportplan, og at sikkerhet er i høysetet og nummer én innenfor luftfarten. Da synes jeg det er noe spesielt at departementet velger å holde tilbake en rapport som på mange områder slakter eller er svært kritisk til en del av Luftfartstilsynets virksomhet og utførelse, og som bl.a. slår fast treghet: Man har innenfor sikkerhet hos Luftfartstilsynet ulykker på 1990-tallet som fortsatt står som åpne.

Spørsmålet til statsråden er hvorfor hun ikke kommer tilbake til Stortinget og på egnet måte orienterer om den type alvorlige rapporter som man får kjennskap til, og hvorfor hun faktisk også velger å tilbakeholde rapporten og først utgir den etter massivt press.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:25:21]: Eg vil nok meine at representanten Hoksrud framstiller saka noko skeivt. Det er viktig for oss når me får ein rapport, at me får gå igjennom rapporten og premissane han er laga på, med Luftfartstilsynet i ro og mak. Det har aldri vore hensikten vår å halde denne rapporten borte frå offentlegheita.

Det viktigaste me kan gjere med denne rapporten, er å syte for at dei påpeikingane som er gjorde der, vert følgde opp og retta opp. Det er me i gang med. Eg vil òg understreke at det ikkje på noko tidspunkt har vore ein fare for at norsk luftfart skulle vere utrygg. Som elles i transportpolitikken er som sagt det viktigaste me gjer, å sikre tryggleiken til passasjerane, i tillegg til å sikre at me har ein velfungerande luftfartssektor, noko som i starten av min periode tok ganske mykje tid og krefter.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [11:26:37]: Jeg vil først tilbake til det statsråden sa i svaret på min replikk når det gjaldt rapporten fra Difi – at det var viktig at departementet satte seg ned og brukte god tid på å se på de tingene som kom fram. Nå er det jo sånn at rapporten lå ganske lenge i Samferdselsdepartementet uten at noen ting skjedde. Det var først da man begynte å etterspørre rapporten og det ble stilt en del kritiske spørsmål, at rapporten ble offentliggjort. Jeg synes det er svært kritikkverdig at ting tilbake til 1990-tallet fortsatt står som åpne hos Luftfartstilsynet, at de ikke er rettet opp. Dette viser jo med all tydelighet at det er viktig at man får denne debatten, at vi får en skikkelig debatt om norsk luftfartspolitikk.

Min frykt er at hvis man skal diskutere dette i forbindelse med Nasjonal transportplan, kan det fort drukne i diskusjonen om veistrekninger, jernbanestrekninger og andre også viktige ting som folk er opptatt av. Frykten min er at sikkerheten innenfor luftfarten faktisk blir en veldig liten del av den store diskusjonen. Det er også noe av bakgrunnen for at man nå ønsker å få en bred diskusjon og en bred stortingsmelding som faktisk tar for seg de utfordringene man har innenfor norsk luftfart.

Representanten Sortevik og flere andre var inne på situasjonen til bl.a. SAS, som nå altså trenger ytterligere påfyll, som vurderer å si opp opp mot 3 000 ansatte i selskapet. Det er en alvorlig situasjon, og det viser at norsk luftfart, sammen med internasjonal luftfart, står overfor store utfordringer. Derfor ønsker vi å diskutere dette. Det er litt beklagelig at Arbeiderpartiets motargument når det gjelder å diskutere det, er at man vil komme tilbake til det i forbindelse med Nasjonal transportplan, og at de derfor ikke har behov for å ta disse diskusjonene nå.

Man sier at NTP kommer snart. Ja, nå har vi opplevd at NTP er utsatt tre ganger, og signalene tyder på at det faktisk kan gå enda litt tid før Nasjonal transportplan kommer til behandling i Stortinget, ut fra den fristen som pr. i dag er satt. Det kunne vært interessant, når statsråden er til stede her i dag, å få vite når Nasjonal transportplan endelig kommer til behandling i Stortinget.

Så går representanten fra Arbeiderpartiet til angrep på Fremskrittspartiet fordi vi ønsker en annen måte å finansiere dette på og mener at kryssubsidieringssystemet er en god måte å finansiere luftfarten og de regionale flyplassene som ikke går med overskudd, på. Problemstillingen nå er at man har en regjering som ikke er veldig glad i luftfart, og som faktisk ønsker å legge mange restriksjoner på luftfarten. Det betyr at de flyplassene som i dag ikke er lønnsomme, vil få større utfordringer når de flyplassene som pr. i dag er lønnsomme, men som med den kraftige nedgangen vi nå ser i flytrafikken, vil bli mindre lønnsomme. Da kan man altså risikere at man får mindre kjøp av persontrafikk på flyplassene. Derfor blir det viktigere å ta inn over seg utfordringene og sørge for at man får et statlig kjøp – som man har på jernbane, som man har på sjøtransporten, og som man også til en viss grad har innenfor luftfarten – så man er sikker på at man får det tilbudet og den tjenesten man vil ha, også innenfor luftfart.

Arne Sortevik (FrP) [11:29:58]: Jeg viser til rapporten fra Direktoratet for forvaltning og IKT om kompetansen i Luftfartstilsynet. Jeg skal kort referere fra side 2:

«I denne evalueringen konkluderer vi med at problemet både dreier seg om varierende forvaltningskompetanse på individnivå og om systematiske svakheter på organisasjonsnivå.»

Dette er den tilsynsmyndighet som skal ivareta flysikkerheten til alle oss som reiser med fly i Norge. Vi er opptatt av at den blir fulgt opp på en god og grundig måte og ikke blir tildekket og puttet i en skuff i departementet.

En liten kommentar til representanten Faldet: Når vi ønsker oss sektorspesifikke drøftelser gjennom egne dokumenter, stortingsmeldinger, er det etter Fremskrittspartiets syn ikke å gå tilbake, men det er å supplere en nasjonal plan, slik som vi nå kjenner plansystemet med Nasjonal transportplan, med anledning til å se på de spesifikke sektorutfordringene som hver transportsektor faktisk har. Ved å gjøre det i tilleggsdokumenter oppfatter vi at vi ikke innfører et tilbakeskritt, men vi gjør ting bedre. Vi gjør det mulig, på en langt mer inngående og grundig måte enn det vi kommer til å klare i NTP-behandlingen i Stortinget, å se på de spesifikke strategier som skal til for å møte utfordringene som er spesifikke for hver sektor.

Nå er jeg veldig glad for at statsråden startet med å understreke at det er viktig med et godt flytilbud i hele landet, og at det åpenbart er en strategi for Regjeringen. Men strateginotatet er altså ikke lagt frem til politisk behandling. Det ønsker vi. Vi mener det er et godt dokument. Vi er glad for at det er kommet, vi har faktisk etterlyst noe lignende i lang tid, og ble først avvist på det. Vi er glade for at Regjeringen har laget en strategi om noe så viktig som norsk luftfart, men vi ønsker at det skal være en bred politisk behandling av det, og det mener vi best kan skje ved at vi får en tilleggsmelding, en egen stortingsmelding, om luftfarten. Vi kan gjerne trekke en parallell: Sjøtransport i Norge er like stemoderlig behandlet som luftfarten er i ferd med å bli. Dette understreker at to viktige sektorer faktisk har behov for å få sine områder spesifikt og spesielt behandlet.

Til slutt om Rygge: Vi opplever ikke forslaget om å ta vekk taket som en saksbehandling. Vi oppfatter det som et viktig signal fra Stortinget hvis de ønsker det, og slår fast at ingen store flyplasser i Norge skal ha passasjertak.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:33:16]: Eg føler behov for å utdjupe litt og knyte nokre kommentarer til SAS, som har vore nemnt av fleire, for det er ei viktig sak.

Når det gjeld den emisjonen som det er gjort kjent i dag at ein skal gå inn på, er det sjølvsagt teke atterhald om Stortinget si godkjenning. Eg er trygg på at Sylvia Brustad, nærings- og handelsministeren, vil vareta både god opplysning og kommunikasjon og sjølvsagt sikre forankring og vedtak i Stortinget før Regjeringa går inn på noko som helst som forpliktar den norske staten. Eg er sjølvsagt som samferdsleminister mest oppteken av dei transportpolitiske sidene av saka. Det er ingen tvil om at SAS har ei sentral rolle i norsk samferdsle, og at det samspelet som Widerøe og SAS har, gir eit saumlaust tilbod både for innanlands- og utanlandsreiser. Så det eg har oppfatta og er informert om, er at forretningsstrategien inneber at SAS vil konsentrere seg om ruter innan Norden og til og frå Norden, at innanriksnettet i Noreg skal verte halde oppe i samband med den nye forretningsstrategien, og at SAS, som tidlegare, sjølvsagt vil måtte vurdere rutetilbodet/frekvensar på forretningsmessige vilkår. For Noreg, som kjøper tenester frå Widerøe på det regionale nettet, er det òg viktig å merke seg at ein vil halde fram med Widerøe si drift som eige selskap, med same rolle som no, og slik sett ligg det i forretningsstrategien eit grunnlag for at rutetilbodet i Skandinavia kan verte halde oppe på ein god måte. Det er jo viktig for oss at me har eit godt tilbod både frå SAS og andre flyselskap som konkurrerer på den norske marknaden.

Når det gjeld Difi-rapporten, dreier denne seg om forvaltningskompetansen i Luftfartstilsynet kan betrast. Det har jo ikkje konsekvensar for sjølve flytryggleiken, det er viktig å slå fast. Det er snakk om forvaltningskompetansen i ein organisasjon som har flytta, som har måtta bygd opp ganske mykje ny kompetanse, og som eg meiner er i ferd med å etablere seg med den tyngda som den skal ha kompetansemessig. Men sjølvsagt ser me no nøye gjennom og ikkje minst følgjer opp det som er påpeikt i Difi-rapporten. Det er likevel viktig å skilje litt her mellom kva type kompetanse ein set spørsmålsteikn ved, slik at me ikkje no reiser tvil om at norsk luftfart er trygg. Det meiner eg at det er ingen grunn til. Me skal følgje opp frå departementet si side overfor tilsynet i etatsstyringa og eventuelt orientere Stortinget om denne saka i budsjettsamanheng.

Torstein Rudihagen (A) [11:36:27]: Eg er glad for at eit stort fleirtal her meiner at luftfartsdiskusjonar, luftfartsstrategi og luftfartspolitikk høyrer heime i Nasjonal transportplan. Det vil vere eit tilbakeskritt dersom ein ikkje skal sjå luftfarten i hop med både veg, bane og ferje og ha eit totalt blikk på samferdselsutfordringane. Det er godt at det er Framstegspartiet som blir ståande aleine om akkurat det. Det andre gjeld jo innhaldet i det, og som representanten Faldet sa, og som for så vidt òg statsråden var innom, er det ei reell ueinigheit, bl.a. når det gjeld kryssubsidiering. Framstegspartiet ønskjer altså at det skal vere statlege kjøp, på lik linje med jernbanen og andre område, som det var nemnt. Eg trur vi skal vere veldig glade for at vi greier å halde oppe denne kryssubsidieringa innafor luftfarten. Det gjer jo at luftfarten i stor grad er sjølvfinansiert. Dersom vi skal leggje det inn på statsbudsjettet, er det ei utfordring, for innanfor gitte rammer vil det då gå ut over noko. Kva skal vi redusere innan samferdselssektoren for å finansiere det?

Det andre er at heile flyplasstrukturen vår vil bli meir usikker når ein skal vere avhengig av dei statlege budsjetta. Vi ser jo at det heile tida er ei utfordring for Avinor å greie denne kryssubsidieringa og eigenfinansieringa. Derfor har jo òg Regjeringa klart signalisert at ein ikkje skal ta utbytte, og ein har auka lånemoglegheitene for Avinor. Så å endre på det systemet trur eg ville vere ei framtidig svekking av den luftfartsstrukturen vi har.

Så litt til SAS. Eg trur at dei strategiske trekka som SAS no sjølv gjer, er heilt riktige. Dei vil konsentrere seg om kjerneverksemda, rutetrafikk til og frå Skandinavia, dei reduserer fritidstrafikken, som dei har store underskot på, og dei prøver å selje unna ein del anna verksemd som dei har engasjert seg i. For oss, som òg statsråden var innom, er det jo det som vil vere avgjerande – ikkje eigarskapen primært, men at vi har SAS med sitt gode rutetilbod i Skandinavia, både innan Skandinavia og mellom Skandinavia og andre land.

Eg håper at det som SAS no gjer, nettopp er med på å styrkje og konsolidere det transporttilbodet SAS har, og som vi som brukarar alle saman er totalt avhengige av.

Arne Sortevik (FrP) [11:39:42]: To ting helt til slutt. Det ene gjelder sikkerhet, og jeg refererer fra side 3 i samme rapport, Difi-rapporten:

«Tilsynet består av et stort antall nye og uerfarne inspektører, og fremdeles arbeides det med rekruttering til Bodø. Det er vanlig å regne at det tar minst to år å lære opp en inspektør. Dette betyr at tilsynet også de nærmeste årene vil være i ekstraordinær situasjon (…).»

Hvis det er sånn som Aftenposten refererte sist fredag, at Luftfartstilsynet bruker 15 år på å følge opp ulykker, og at halvparten av rådene fra Havarikommisjonen ikke er tatt stilling til ennå, er det grunn til å se nærmere på det.

Så til kryssubsidiering. Fremskrittspartiet mener at alternativet, nemlig statlig kjøp av tjenester, er et utmerket alternativ, og det brukes innenfor andre samferdselssektorer. Men det er jo litt av et paradoks, bl.a. illustrert ved innlegget til representanten Rudihagen der han gir uttrykk for hvor velfungerende dette systemet er, og hvor viktig det er for å opprettholde en rekke flyplasser, at samtidig har Regjeringen og andre partier som har sluttet seg til det såkalte klimaforliket, som ett av sine mål å dempe bruken av luftfartstransport, altså passasjertrafikk med fly, i Sør-Norge og erstatte det med andre transportmidler. Da angriper man jo selve den økonomiske hovednerven i krysssubsidieringssystemet. Og da må man si det like tydelig som man velger å kritisere Fremskrittspartiets alternativ til kryssubsidiering, som er statlig kjøp av tjenester.

Så til slutt – og da blir det faktisk tre ting, men jeg glemte det i sted – til representanten Faldet, som refererte til et oppslag med Per Sandberg i VG i fjor: Det han sa, var at når vi får et velutbygd motorveinett over hele landet, også til Nord-Norge, vil det være mulig å se på flyplasstrukturen på en helt annen måte enn det vi kan gjøre i dag. Og det er jo noe helt annet enn slik representanten Faldet forsøker å fremstille det.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå nedanfor)