Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torbjørn Hansen (H) [10:56:41] (ordfører for saken): Stortinget skal da behandle St.prp. nr. 35 for 2008–2009, om salg av statens aksjer i BaneTele AS.

Virksomheten til BaneTele er knyttet til etablering og drift av fast og trådløs infrastruktur for transport av elektroniske kommunikasjonstjenester. BaneTele leverer tjenester til bedriftsmarkedet. Grunnlaget for virksomheten er et fiberoptisk nett som følger jernbanenettet og energiselskapenes infrastruktur rundt omkring i Norge.

I proposisjonen ber Regjeringen om samtykke til å utnytte sin avtalefestede rett til å selge statens aksjepost på 50 pst. i BaneTele til Bredbåndsalliansen på de vilkår som er fastsatt i aksjeeieravtale av 16. november 2006. Et salg av statens aksjer vil legge til rette for etablering av en felles eierstruktur under Bredbåndsalliansen og en samordning av virksomhetene til BaneTele og Ventelos norske virksomhet.

Bredbåndsalliansen inngikk nemlig i desember 2007 avtale om kjøp av Ventelos norske virksomhet for 2,3 milliarder kr. Med Bredbåndsalliansens egen regionale satsing, BaneTeles landsdekkende infrastruktur og Ventelos kundebase og brede tjenestetilbud vil denne konstellasjonen ha forutsetning for å utvikle seg til å bli en sterk, landsdekkende aktør i det norske telemarkedet.

Det framgår av saken at Regjeringen siden våren 2008, med bistand av finansielle og juridiske rådgivere, har ført forhandlinger med Bredbåndsalliansen om å etablere en enhetlig eierstruktur for BaneTele og Ventelo. Dette kan oppnås ved at Bredbåndsalliansen kjøper statens aksjer i BaneTele mot kontanter, eller gjennom bytte av aksjer, slik at staten blir eier i Bredbåndsalliansen. Alternativet, at staten beholdt sine aksjer i BaneTele, ville begrenset muligheten for industriell samordning og var derfor ikke en god løsning for noen av partene.

Regjeringen har tydeligvis ønsket en statlig eierpost i Bredbåndsalliansen. 18. november i fjor ble det lagt fram et tilbud om bytte av aksjene i BaneTele mot en viss eierandel i Bredbåndsalliansen. Bredbåndsalliansen takket imidlertid nei og aksepterte at staten brukte sin salgsopsjon.

Fallet i aksjemarkedet gjør at salgsopsjonen Regjeringen fikk i avtalen fra november 2006, med en fast pris på aksjene, er meget økonomisk fordelaktig med tanke på salg. Likevel kan det bemerkes at det selvsagt ville vært mulig, hvis det var ønskelig, å finne en løsning her som medførte at staten fikk riktig pris for aksjene, og samtidig kjøpte en aksjepost i Bredbåndsalliansen til vilkår som stemmer overens med dagens markedsverdier.

En samlet komité, inkludert de rød-grønne partiene, støtter likevel Regjeringens beslutning om et rent salg av aksjene i BaneTele. Komiteen har lagt vekt på at Regjeringen ivaretar statens interesser som eier. Det er videre grunn til å berømme Regjeringens bruk av eksterne rådgivere. Dette står i klar kontrast til prosessen da staten kjøpte seg inn i Aker Holding på det omtrent verst tenkelige tidspunktet i forhold til markedsutviklingen. Her ble skattebetalerne påført et latent tap i milliardklassen uten at Regjeringen brukte eksterne økonomiske rådgivere.

Det må likevel bemerkes at Regjeringen har brukt vel lang tid på å gjennomføre dette salget. Man har brukt nesten et helt år. Det har likevel kommet opp forhold som meddeles Stortinget kun få dager før avgivelse, som kan ha ganske direkte betydning for den prisen staten til slutt oppnår for disse aksjene. Som en mild kritikk vil jeg derfor slå fast at dette kanskje er noe man kan ta bedre tak i neste gang Regjeringen skal utøve sitt aktive eierskap.

Jeg vil også vise til behandlingen av St.prp. nr. 74 for 2005–2006, hvor en samlet opposisjon rettet kritikk mot Regjeringens håndtering av BaneTele. Kritikken ligger fast. Det kan imidlertid i etterpåklokskapens klare perspektiv se ut til at Regjeringen hadde usedvanlig mye hell med seg da man fikk inn vilkåret om en salgsopsjon.

Høyre er meget tilfreds med at Regjeringen selger aksjene i BaneTele, og at det ikke etableres et nytt statlig eierskap i Bredbåndsalliansen. Det er ikke behov for statlig eierskap i Bredbåndsalliansen. Tvert imot er det en fordel at staten som regulator i telecom-markedet ikke har mange eierinteresser i nasjonale aktører. Salget bidrar videre til en god industriell løsning og økt konkurranse i det norske markedet, hvilket vil komme norske bedrifter til gunst i et langsiktig perspektiv. Jeg vil derfor anbefale innstillingen, som støttes av en samlet næringskomité. Dette er utvilsomt god Høyre-politikk.

Gunvor Eldegard (A) [11:01:35]: Denne saka dreier seg om sal av staten sine aksjar i BaneTele til Bredbåndsalliansen.

Da me hausten 2006 handsama Regjeringa sitt forslag om ein integrasjonsavtale og aksjeeigaravtale med Bredbåndsalliansen om deleigarskap i BaneTele, la me vekt på at staten framleis skulle eiga 50 pst. i selskapet. Etter at Bredbåndsalliansen hausten 2007 inngjekk avtale om kjøp av teleselskapet Ventelo si norske verksemd, har det vore aktuelt å flytta den statlege eigarskapen frå BaneTele til Bredbåndsalliansen for å leggja grunnlag for ei meir omfattande samordning av dei to selskapa, til nytte for begge partar.

BaneTele er eit viktig selskap og ein viktig aktør i den norske marknaden for breiband. Me skulle helst ha sett at selskapet framleis hadde vore i offentleg eige. Men sidan det ikkje var mogleg å koma til einigheit i dei forhandlingane som har vore førte mellom Bredbåndsalliansen og Nærings- og handelsdepartementet om felles eigarskap i eit samanslått BaneTele/Ventelo, støttar me næringsministeren i at staten bør nytta seg av den salsretten dei har etter avtalen.

Fraksjonen er svært oppteken av at me i framtida skal ha eit landsomfattande, ope og leverandøruavhengig stamnett. Dette vil m.a. vera av stor betyding for nettbasert innovasjon og bruk av nye elektroniske tenester. Me legg difor vekt på at BaneTele også i framtida skal vera eit ope og leverandøruavhengig stamnett. BaneTele sitt tilbod vert i dag gjeve på kommersielle villkår, og tilbodet vil òg i framtida vera på kommersielt grunnlag.

For Arbeidarpartiet er statleg eigarskap viktig, og me slår i innstillinga fast at sjølv om staten no sel seg ut av BaneTele, ligg den statlege eigarskapspolitikken fast. Det er viktig at me òg i framtida har ein aktiv og profesjonell statleg eigarskap, noko denne regjeringa legg vekt på.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:04:08]: Vi har gjennom de siste år hatt flere runder når det gjelder eierskapet til BaneTele her i Stortinget. Jeg tror at det er fornuftig at vi avslutter den historien nå. Det som også er interessant i denne saken, er jo at de rød-grønne partiene innser at det ofte eller i enkelte tilfeller vil kunne være fornuftig både industrielt og for staten at selskaper som pr. i dag har et statlig eierskap, får andre eiere. Det er bra for samfunnet, og det er bra for selskapet. Derfor stikker ikke den retorikken som de rød-grønne partiene ofte kommer med, så veldig dypt når det kommer til stykket.

Jeg skal ikke provosere noe mer enn det jeg har gjort nå, men det er greit at man også innrømmer det – ikke som representanten Eldegard sa i sitt innlegg, at de helst hadde sett at selskapet fortsatt var i statlig eie. Da hadde man fortsatt med det og hadde fått til en eller annen løsning.

Det som er viktig, er at nå har staten bygd opp et nett gjennom statlig infrastruktur gjennom BaneTele. Staten er da også største eier i Telenor. Det er viktig at man nå fremover bruker de virkemidler som staten har, til å sikre at det er god konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det må konkurransemyndighetene bl.a. følge godt med på.

Jeg vil bare si at Fremskrittspartiet helt og holdent slutter seg til de merknader som saksordføreren har hatt i denne saken. Jeg vil takke saksordføreren for et godt arbeid med denne saken. Vi har fått til en god løsning når det gjelder avhendingen av BaneTele fra statlig eierskap.

Statsråd Sylvia Brustad [11:06:37]: Jeg er glad for at det er brei enighet i denne saka. Alle her kjenner til forhistorien når det gjelder BaneTele, så jeg skal ikke gjenta den, men bare si noen få ord om det som var utgangspunktet, fordi Regjeringa ønsket også å kunne fortsette som eier i BaneTele gjennom et sammenslått selskap. Men vi måtte konstatere at det ikke var mulig å komme fram til enighet om hvilke verdier som skulle legges til grunn for en transaksjon. Regjeringa ønsket ikke å stille seg i vegen for en snarlig gjennomføring av en samordning mellom BaneTele og Ventelo, en samordning som kan styrke grunnlaget for en god industriell utvikling, og som kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur, slik flere talere også har vært inne på.

Det er også viktig å understreke at dersom det nå blir vedtatt det som står i innstillinga – og alt tyder vel på det – og staten selger seg ut av BaneTele, vil selskapet i utgangspunktet fortsatt være offentlig eid, men i hovedsak av kommunale kraftselskaper. Det vil etter min vurdering bidra til at det fortsatt er en viss nasjonal kontroll, også over BaneTeles virksomhet.

Jeg har for øvrig merket meg at komiteens flertall er opptatt av BaneTeles nett – at det også i framtida skal være åpent og leverandøruavhengig på kommersielt grunnlag. Det nye selskapets samlede markedsposisjon innebærer etter min vurdering at de sjøl har en klar forretningsmessig interesse i nettopp det. Jeg mener at en samordning av virksomhetene kan være et veldig godt grep for å styrke konkurransen i bredbåndsmarkedet og legge til rette for nettopp et mest mulig åpent nett.

La meg så kommentere noe som saksordfører Hansen var inne på. Det dreier seg om at departementet i proposisjonen og i brev til Stortinget av 3. og 4. februar d.å. viser til behovet for å innhente samtykke fra Jernbaneverket til overdragelse av aksjene i BaneTele. La meg i parentes bemerke at dette var informasjon som kom til oss etter at vi hadde lagt fram saken for Stortinget, og derfor valgte jeg å informere Stortinget på den måten og på det tidspunktet som det ble gjort. For å gi sitt samtykke krever som kjent Jernbaneverket at det må etableres et klart fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles tekniske installasjoner langs nettet. Men dette er et forhold som rokker verken ved det industrielle grunnlaget eller ved verdien for staten ved gjennomføring av det foreslåtte salget. Jernbaneverkets vurderinger bygger på en langvarig og stabil sikkerhetsmessig analyse, og det kom også til uttrykk i forbindelse med etableringen av BaneTele i 2001, som et heleid selskap under Jernbaneverket.

Regjeringa har besluttet å utarbeide en investeringsplan som vil bli foreslått finansiert av staten, for å gjennomføre dette fysiske skillet mellom Jernbaneverkets og BaneTeles installasjoner. Vi kommer tilbake til Stortinget med forslag om det. På den måten anser jeg at dette er ute av verden, og at det vil gå slik det nå ligger an til.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for et godt og effektivt arbeid, og jeg er veldig glad for at det er enighet i komiteen og mellom alle partier i denne saka.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen får ordet til en replikk, begrenset til 1 minutt.

Torbjørn Hansen (H) [11:10:11]: Jeg skal forsøke å holde meg innenfor det ene minuttet.

Det er et bredt komitéflertall som står bak innstillingen, og det er full enighet om konklusjonen. Men det framgår likevel av prosessen at Regjeringen har vært svært interessert i en eierpost i Bredbåndsalliansen. Man har brukt lang tid. Den 18. november ble det lagt inn et eget tilbud om bytte av aksjene til Bredbåndsalliansen, og representanten Eldegard gav uttrykk for at hun kanskje heller hadde sett en slik løsning. Staten har jo en ganske krevende rolle som regulator i telemarkedet, og staten er inne i Telenor fra før. Bredbåndsalliansen har offentlig eierskap, selv om det ikke er statlig eierskap. I en slik setting kunne det være litt interessant å høre hvilke praktisk og prinsipielle grunner statsråden egentlig ser for at staten bør være eier av Bredbåndsalliansen.

Statsråd Sylvia Brustad [11:11:02]: Jeg har aldri, på vegne av Regjeringa, lagt skjul på at vi hadde ønsket at vi kunne ha fortsatt som eier. Det er helt riktig, som representanten Hansen sier, at det er brukt noe tid på dialog og forhandlinger med selskapet, men vi nådde ikke fram. Gitt den situasjonen vi da var i, mener jeg klart at dette er den beste løsninga. Når det ikke var mulig å oppnå enighet om verdiene på vegne av fellesskapet, på vegne av samfunnet, var dette helt klart det vi anbefalte – og derfor dette forslaget til Stortinget.

Jeg mener at dette, i den gitte situasjon, er en god løsning. Det er fortsatt slik at det i all hovedsak er det offentlige som eier dette gjennom kommunale og regionale kraftselskaper. Vi sikrer det som er viktig, og det er å kunne ha et åpent og leverandøruavhengig nett på kommersielt grunnlag. Denne muligheten gjør at de også vil ha en sjølstendig interesse i det, så jeg er glad for at det er brei enighet om dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.