Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en inntil på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rolf Reikvam (SV) [14:02:35] (ordfører for saken): Da Stortinget behandlet innstillingen til meldingen om arbeidsinnvandring, Innst. S. nr. 292 for 2007–2008, uttalte et flertall følgende:

«Flertallet mener det er viktig at arbeidskraft med høyere utdanning lettere kan få tilgang til det norske arbeidsmarkedet.»

Det var en generell merknad.

Så har noen representanter fra Høyre i et representantforslag konkretisert dette i bl.a. fire punkter:

«1. Stortinget ber Regjeringen sørge for at offentlig godkjente universiteter og forskningsinstitusjoner forhåndsgodkjennes, slik at forskerne/spesialistene kan påbegynne arbeidet sitt mens Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler saken.

2. Stortinget ber Regjeringen innføre et hurtigsporsystem for forhåndsgodkjente forskningsinstitusjoner, og at dette kan gjøres som et prøveprosjekt gjeldende fra og med 2009.

3. Stortinget ber Regjeringen innføre et elektronisk søknadssystem som gjør det mulig å søke om fornyet opphold over Internett.

4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en nasjonal strategi for å rekruttere personer fra utlandet med svært høy kompetanse og studenter på doktorgradsnivå.»

Det er en samlet komité som er enig i intensjonen i forslagene. Som jeg startet med, er dette i samsvar med det som flertallet uttalte forbindelse med meldingen om arbeidsinnvandring.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i et brev til komiteen uttalt at han også støtter intensjonen i forslaget. Så her er et område det er bred politisk enighet om. Det er ønskelig å rekruttere flere med høyere utdanning til det norske arbeidsmarkedet, og det er spesielt viktig å få rekruttert folk til utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene våre.

Så er spørsmålet: Hvordan gjør vi dette? Som statsråden påpeker i brev til komiteen, vil dette kreve en del regelendringer, og av den grunn vil det kunne ta noe tid. Men dette er også et arbeid som er i gang. Departementet understreker i brev til oss at dette er et arbeid de er i gang med. Så jeg føler meg rimelig trygg på at dette er en prosess som vi er i gang med, og som vil lede fram til et godt resultat. Det er viktig at norske universiteter og høyskoler spesielt, og også andre forskningsmiljøer og institutter, har tette kontakter med utenlandske forskningsmiljøer og utenlandske eksperter, og at de kan utveksle kompetanse i form av personer. Så det å få på plass et regelverk som gjør det enklere å få spesielt forskere, folk med høy kompetanse, til norske utdanningsinstitusjoner, og også det at norske forskere kan reise ut, er nødvendig og viktig for å stimulere de ulike miljøene.

Så har saken et perspektiv som går utover selve forskningsmiljøene, utover forskere. Dette gjelder også annen arbeidskraft, utdannet arbeidskraft som ikke direkte skal jobbe inn mot forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler. Så det er viktig at vi ser dette i et litt bredere perspektiv. Og det er jo det departementet er i gang med. Så jeg føler meg rimelig bekvem med den situasjonen som vi er i og det arbeid som er i gang. Vi får på plass et nytt regelverk, sannsynligvis et supplerende regelverk i forhold til det som er dagens situasjon. Så det er en samlet komité som står bak merknaden.

Men la meg presisere at mindretallet ønsket å gjøre egne vedtak for å påskynde prosessen. Men jeg tror at det er bare på det området det er uenighet – hvor fort kan dette gå, og er det behov for at vi i Stortinget gjør konkrete vedtak for å påskynde prosessen? Vi tror ikke det. Vi tror at den saken går så fort som den skal og kan, så jeg føler meg tilfreds med det vi har fått fra departementet.

Jeg vil også gi ros til Høyre for at de har tatt opp denne saken, slik at vi har fått denne debatten og denne runden, ikke minst i komiteen.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [14:07:24]: Jeg må takke for hyggelige ord fra min komitékollega. Det er ikke så ofte det kommer ros fra SV til Høyre.

Men det er jo bra at det er enighet om prinsippene bak denne saken. Jeg skal ikke gjenta dem for de tilhørerne som sitter i salen nå, men bare understreke at i en global verden og i et globalt arbeidsmarked, hvor utviklingen går veldig raskt, er det av og til også et poeng at den hjemlige politikken går raskt. Det er kanskje der det utkrystalliserer seg en liten forskjell mellom Høyre og regjeringspartiene i denne saken. For det holder på en måte ikke alltid å være positiv hvis man ikke også får noe på plass. Jeg vil understreke at for Høyres del kan ikke vi se noen grunn til at de tiltakene som vi foreslår, ikke kan iverksettes med en gang. Det er med andre ord ingen grunn til å vente.

Det er avgjørende for Norge at man får tak i høykompetent arbeidskraft. Det er avgjørende for Norge og for norske bedrifter, ikke minst i den vanskelige situasjonen vi er i nå, at man får tak i høykompetent arbeidskraft. Det er avgjørende for norske forskningsinstitusjoner at man får det til, og at man får det til uten unødig byråkrati og skjemavelde og tull og tøys.

Så vil jeg på vegne av Høyre og Venstre fremme de forslagene som ligger i dokumentene.

Presidenten: Representanten Røe Isaksen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:09:09]: Norge trenger utenlandsk arbeidskraft. Tall fra februar i fjor viser at det var rett i underkant av 100 000 gyldige arbeidstillatelser her i landet. Ikke mange av dem tilhører forskere og spesialister. Forslaget om å gjøre veien inn i norsk arbeidsmarked enklere for forskere og spesialister er derfor veldig godt. Det er rett som forslagsstillerne påpeker, at dette er arbeidskraft som Norge trenger. Til tross for at vi har et solidarisk velferdssamfunn med små forskjeller, er det også rett at Norge ikke nødvendigvis er et selvsagt førstevalg for en utlending med høy utdannelse og kompetanse. Nå ser vi også en nedgang i gitte arbeidstillatelser. Etter en jevn økning over flere år ble det i fjor gitt 3 pst. færre førstegangstillatelser enn i 2007. Men det må selvfølgelig ses i sammenheng med den vanskelige økonomiske tiden vi nå går igjennom.

Norge har en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer. Norge har ikke på langt nær klart å fylle denne kvoten. Kravene for denne tillatelsen er for rigide og firkantede, og bedriftene burde i mye større grad få et ord med i laget når det gjelder å bestemme hva slags kompetanse som skal til for å bli definert som faglært eller spesialist.

Det er behov for å gå kraftig til verks for å tiltrekke seg de gode hodene. Vi må arbeide for å fjerne snublesteiner og promotere Norge som et attraktivt land å arbeide i dersom vi skal vinne kampen om arbeidskraften, som heller lett drar til land som England eller Canada.

Kristelig Folkeparti har sammen med Høyre og Venstre vært pådrivere for å få på plass lovendringer og forskrifter når det gjelder arbeidsinnvandring. Derfor var vi i innstillingen til stortingsmeldingen om arbeidsinnvandringen med på forslaget om å sette i verk tiltakene fra 1. januar 2009. Når det gjelder forslaget fra Høyre i denne omgangen, har vi imidlertid valgt å se realitetene i øynene. Vi er allerede et godt stykke inn i 2009. Man måtte begynt tidligere dersom man skulle blitt ferdig tidligere. Det gjorde dessverre ikke Regjeringen, og da får det bli som det blir.

Vi forholder oss til statsrådens redegjørelse i brevet til komiteen om hvor langt man har kommet med utarbeidelsen av forslag til lovendringer og forskrifter, og hvorfor det ikke er formålstjenlig å sette i gang prøveordninger kun for gruppen av forskere og spesialister nå.

Vi merker oss imidlertid at statsråden, inntil det blir innført adgang for arbeidstakere til å begynne å arbeide før de har fått tillatelse, vil pålegge Utlendingsdirektoratet å prioritere denne type arbeidstillatelser. Det er bra.

Når det gjelder forslaget om en nasjonal strategi for å rekruttere personer med høy kompetanse og studenter på doktorgradsnivå fra utlandet, var vi med på å fremme et likelydende forslag sammen med Høyre og Venstre i innstillingen til St.meld. nr. 18 for 2007–2008 om arbeidsinnvandring. Kristelig Folkeparti står fremdeles inne for det forslaget.

Vera Lysklætt (V) [14:12:20]: Da komiteen behandlet St.meld. nr. 18 i fjor, var alle i komiteen, bortsett fra Fremskrittspartiet, enige om at arbeidstakere med høyere utdanning lettere bør få tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Veksten i internasjonale selskaper og globalisering av økonomien har medført et mer globalt arbeidsmarked. Norge framstilles ofte som et populært land for såkalte lykkejegere og andre som vil jobbe i et annet land enn der de er statsborgere. Det er bare delvis sant. Norge konkurrerer også med mange andre land om den best kvalifiserte arbeidskraften, og ofte taper vi.

Det er i de senere årene gjort mye for å forenkle arbeidsinnvandring. Bondevik II-regjeringen satte i verk en rekke tiltak, og den rød-grønne regjeringen har også lagt til rette for økt arbeidsinnvandring til Norge. Det har vært nødvendig og riktig, men Venstre mener det må gjøres mer for at Norge skal tiltrekke seg forskere og høyt utdannet arbeidskraft, ofte omtalt som spesialister. Forslaget vi behandler i dag, inneholder gode tiltak i denne retningen.

Søknadsprosessen for å få opphold i Norge er ikke akkurat lynrask. Kombinert med det faktum at det er universitetene og forskningsinstitusjonene som selv vet best hvem de har behov for å ansette, er det merkelig at det ikke skal være mulig å la disse få ansette en utenlandsk arbeidstaker mens søknadsprosessen pågår. Jeg er glad for at det nå jobbes med forskrifter til den nye utlendingsloven som kanskje vil åpne for dette, men det hadde vært enda bedre om noen av tiltakene hadde blitt satt i verk før alle forskriftene til loven ble ferdigskrevet. Venstre vil derfor støtte forslagene fra Høyre.

Jeg vil til slutt kommentere behovet for et elektronisk søknadssystem. Jeg kan ikke få sagt tydelig nok at det nå er på høy tid å få på plass et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen. Jeg registrerer at Utlendingsdirektoratet arbeider med å utvikle et nytt elektronisk saksbehandlingssystem. Det er veldig bra, men det var også svaret vi fikk da vi etterlyste fortgang for over et år siden. Jeg håper derfor dette systemet snart kan komme på plass.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:15:37]: Som en av forslagsstillerne syns jeg det er greit å ta ordet i debatten.

Vi har jo en situasjon i Norge i dag hvor vi faktisk klarer å tiltrekke oss ganske mange utenlandske doktorgradsstipendiater. Nesten hele veksten i antall doktorander er utlendinger, og det er delvis fordi det er attraktivt for utlendinger å komme til Norge og ta doktorgraden her, for sammenlignet med mange andre land avlønner vi doktorgradsstipendiater relativt godt. Problemet er at når perioden er over, forsvinner de ut. Vi har i likhet med de fleste andre europeiske land et stort behov for å tiltrekke oss kompetent arbeidskraft, spesielt forskere, i åra framover. Det er beregnet at det i EU alene kommer å være behov for 700 000–800 000 nye forskere i åra som kommer, fordi veldige mange forskere blir pensjonister i løpet av de neste åra.

En utenlandsk forsker som skal komme til Norge, må i dag gjennom en søknadsprosess som tar mellom sju og åtte måneder. I løpet av den perioden får ikke den utenlandske forskeren personnummer, kan egentlig ikke tegne verken mobilabonnement eller opprette konto, og blir altså behandlet veldig dårlig, samtidig som Norge prøver å sende signaler om at vi trenger arbeidskraften din, vi trenger kompetansen din.

Ved NTNU er det et meget godt forskningsmiljø for hukommelsesbiologi som er helt avhengig av utenlandske forskere. Ved Universitetet i Oslo er det også mange forskjellige fakulteter som har behov for utenlandske forskere. Det er ikke unike historier. De sliter med å tiltrekke seg utenlandske forskere, fordi forskerne vet at skal man komme til Norge og forske, må man gjennom en ganske stor papirmølle. Så viste det seg, da vi begynte å undersøke saken litt nærmere, at det faktisk eksisterte et hurtigspor for idrettsutøvere i UDI. All ære til idrettsutøvere, det er flott, men vi syns det er veldig rart at det ikke skal være mulig også for forskere som har kompetanse Norge sårt trenger, å benytte seg av det samme hurtigsporet, med rask behandling av søknader.

Så vet vi også at det for institusjonene som ansetter disse utenlandske forskerne, er store problemer i perioden hvor man venter på svar på søknaden, fordi forskerne ikke kan reise utenlands mens søknaden blir behandlet. Det betyr at skal du på en internasjonal forskerkonferanse, kan du altså ikke delta, rett og slett fordi at hvis du forsvinner ut av landet, må alt som har med søknadsprosessen å gjøre, startes på nytt igjen.

Det er egentlig bare for å gjøre oppmerksom på at dette er en hastesak, at vi fremmer dette forslaget. Jeg syns det er bra at Regjeringa er enig med oss i intensjonene, og jeg håper at det regelverket som det nå snakkes om, kommer på plass i løpet av veldig kort tid. Men det er altså en hastesak, fordi vi trenger å rekruttere forskere nå, og det begynner å haste veldig for en del av de miljøene som er avhengig av å rekruttere forskere i løpet av året for å kunne opprettholde sine fagmiljøer. Derfor hadde jeg håpet at flere enn Venstre ønsket å støtte våre forslag i dag, men jeg registrerer at regjeringspartiene også her mer snakker om hvor viktig dette er, og ikke ønsker å gjøre noe med det i praksis.

Rolf Reikvam (SV) [14:18:58]: Jeg vil bare gjøre Ine Marie Eriksen Søreide oppmerksom på at dette holder Regjeringen på med. Det er i gang noen prosesser som gjør at en del av regelverket må endres og justeres osv., så jeg regner med at dette går ganske fort, og at vi skal ha på plass endringer av regelverket ganske kjapt, slik at disse sakene skal gå kjappere i tiden framover. Jeg forstår at en har behov for å markere seg og profilere seg osv., men saken som sådan er det bred enighet om, og den vil nok bli like kjapt løst på den måten som vi legger opp til, som den ville blitt med det Høyre legger opp til her.

Så registrerte jeg at Torbjørn Røe Isaksen brukte uttrykket «tull og tøys» om saksbehandlingen, om dem som driver og behandler saker. Jeg har ikke lyst til at det skal bli stående etter denne debatten at vi oppfatter det som om det er mye tull og tøys, for det tror jeg ikke det er. Jeg tror det er et ganske seriøst, skikkelig og grundig arbeid som blir gjort, ut fra det regelverket som er.

Så en kommentar helt til slutt. Denne typen debatter blir lett litt preget av slagord: «Vi må ha tilgang til de beste hodene» osv. Jeg vet ikke om jeg synes det som slagord betraktet er noe særlig bra. Det er klart at vi ønsker at folk skal komme til Norge. Vi ønsker at vi skal ha så gode og spennende miljøer i Norge at folk skal komme hit og jobbe i disse miljøene, at vi har sterke forskningsmiljøer, som Ine Marie Eriksen Søreide nevnte, på NTNU, at vi har gode matematikkmiljøer på Universitetet i Oslo, og i Bergen har vi andre gode miljøer, og vi ønsker at disse forskningsmiljøene skal være så gode at folk ønsker å komme dit og være en del av dem. Det er jo det vi ønsker. Men i stedet for å bruke slagord som «Vi skal få de beste hodene» osv., må vi i framtiden utdanne vår egen arbeidskraft, det er der vi må legge hovedvekten. De gode forskerne i dette landet må vi stort sett skape selv. Vi kan ikke gjøre slik som i USA, importere dem fra Kina og andre land. Vi må skape dem selv. Vi må ha gode forskningsmiljøer, vi må ha entusiastiske forskere, vi må ha ressurser som gjør at disse miljøene utvikler seg, og vi må skape disse nye forskerne selv. Det må ligge der, det må være grunnlaget for alt det vi holder på med. Og så ønsker vi at andre, fra andre miljøer, kommer hit og beriker disse norske miljøene. Men å si at vi skal få hit de beste hodene, blir litt for slagordpreget for meg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.