Per-Kristian Foss (H) [12:05:15]: «Prøveprosjektet med oppgavedifferensiering i bydel St. Hanshaugen Oslo gir
gode resultater. Prøveprosjektet skal avsluttes i løpet av høsten.
Arbeidsledigheten stiger stadig, og øker mest i Oslo i denne bydelen. Vi ser
samtidig at Nav er under press. Et enstemmig bydelsutvalg ønsker nå å forlenge
prosjektet, slik at aktiviteten ved kvalifiseringssenteret opprettholdes minst
på dagens nivå.
Vil statsråden gi sin tillatelse til at St. Hanshaugen bydel får denne
muligheten?»
Statsråd Dag Terje Andersen [12:05:47]: Etter søknad fra Oslo kommune ble det i 2004 og 2005 satt i gang forsøk med
kommunal gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak i fire bydeler. Formålet var å
prøve ut kommunalt helhetlig ansvar for personer som kommunen har
inntektssikringsansvaret for. Forsøket skulle avsluttes ved utgangen av 2007,
men ble forlenget slik at forsøket opphører når det etableres Nav-kontor i
bydelene. Det innebærer at forsøket i den siste bydelen, St. Hanshaugen, vil
være avsluttet innen utgangen av 2009. Tiltaksmidlene har bl.a. vært brukt til
innkjøp av eksterne tiltak og gjennomføring av egne kommunale tiltaksplasser.
Gjennom Nav-reformen etableres en felles førstelinje der statlige og kommunale
myndigheter legger ressurser i et felles kontor for å yte enda bedre tjenester.
Videreføring av oppgavedifferensieringsforsøket vil ta fokus vekk fra
etablering av felles førstelinjetjeneste. Regjeringen har nettopp foreslått en
vesentlig styrking av Arbeids- og velferdsetaten. Dette, sammen med de
organisatoriske grepene som etaten selv har tatt, legger til rette for en god
gjennomføring av oppgavene, også i Oslo. Parallelt trappes
arbeidsmarkedstiltakene opp.
Fra det tidspunktet forsøkene med oppgavedifferensiering opphører, disponerer
ikke bydelene lenger de statlige tiltaksmidlene. Men midlene finnes innenfor
tiltaksbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten på de vilkår som gjelder for
disse. For å unngå habiliteringsproblemer og rollesammenblanding krever det
statlige tiltaksregelverket at kommunale arbeidsmarkedstiltak finansiert med
statlige midler, må drives i egne enheter, atskilt fra Nav-kontoret. Når det er
oppfylt, kan kommunen være tiltaksarrangør for statlige arbeidsmarkedstiltak på
lik linje med andre aktører, i tråd med gjeldende regelverk. Kommunene står
også fritt til med egne midler å drive tiltak som ikke er underlagt det
statlige tiltaksregelverket.
Vi er trolig enige om betydningen av å gi gode og effektive tilbud når
ledigheten stiger. Kommunene vil fortsatt være en viktig aktør i det arbeidet,
innenfor de prinsipper og rammer som Nav-reformen setter for så vel stat som
kommune.
Per-Kristian Foss (H) [12:08:03]: Etter å ha hørt svaret tror jeg nesten jeg må gjenta spørsmålet, for jeg vet
ikke om statsråden fikk med seg spørsmålet.
Dette prøveprosjektet – som en kaller det – med oppgavedifferensiering drives
etter en annen modell enn det Nav driver med i andre tilsvarende bydeler og
kommuner. Spørsmålet var: Vil man kunne fortsette med et prøveprosjekt etter
denne modellen? Begrunnelsen for spørsmålet er at dette har vist seg som et
bedre tiltak for tilbakeføring til arbeidslivet enn tilsvarende tiltak i andre
byer og bydeler, og at det er et enstemmig politisk organ i bydelen. Vi kan si
at en bydel i denne sammenheng er – for å sammenligne med noe statsråden
kjenner – tilsvarende en by noe større enn Horten. Et enstemmig bydelsutvalg
har altså gått inn for å forlenge prøveprosjektet. Jeg gjentar spørsmålet: Vil
statsråden gi tillatelse til at bydelen får denne muligheten?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:09:00]: Nei. Men så la jeg til noe i svaret mitt: Alle de tiltaksmidlene som er ment å
skulle hjelpe de brukerne som har behov for hjelp, finnes i Nav-systemet.
For å ta ett eksempel: Et av de beste nyskapte tiltakene i Nav er
introduksjonsprogrammet, et program som har til hensikt å hjelpe folk som har
hatt langtidssosialhjelp som eneste inntektssikringsgrunnlag. De får nå en fast
ytelse, men så kommer de altså inn på et program for å få hjelp til å komme
tilbake til arbeidslivet. Nå har vi gjort det sånn. Det er kommunen som har
sosialdelen av Nav, men alle de statlige virkemidlene er tilgjengelige også for
den kommunale delen av Nav.
Og bare for å understreke det: Om det hadde kommet en søknad fra Horten, ville
vurderingen vært den samme som det jeg gir uttrykk for nå.
Per-Kristian Foss (H) [12:09:57]: Jeg skjønner at statsråden er like byråkratisk overfor alle kommuner. Men jeg
er litt overrasket over at når en bydel, et bystyre eller en kommune ønsker å
ta ansvar selv, og peker på at deres prosjekt har gitt bedre resultater enn
alle sammenlignbare fordi det drives etter en annen modell enn det som hittil
er gjort, er departementet, får jeg nesten si – for jeg kjenner jo igjen mer av
departementet i svaret enn av statsråden – så byråkratisk at man sier at dette
ikke kan fortsette. Hvorfor kan ikke det som fungerer, fortsette, når det har
vist seg å fungere bedre enn det statsråden nå sier skal skje etterpå, etter at
prøveprosjektet er avsluttet?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:10:34]: Jeg prøver igjen: Det er sånn at noen av de tiltakene som representanten
hevder, med rette, har fungert godt, som mange andre tiltak innenfor
Nav-systemet fungerer godt, kan videreføres. Det er snakk om et vell av
virkemidler som kan tilbys dem som har behov for hjelp til å komme tilbake i
arbeid. Innenfor det regelverket vi har, kan det i tillegg også utvises
fleksibilitet, og det er det som, fortjenestefullt, har skjedd i bydelen St.
Hanshaugen.
Når det gjelder det som representanten beskrev, at en kommune ber om å få
overta statlige oppgaver, tror jeg det ville være – og det håper jeg
representanten er enig i – en merkelig praksis hvis de kommuner som ønsker det,
skulle kunne overta utvalgte deler av den statlige virksomheten. Jeg vil heller
råde representanten til å bidra til – via Oslo kommune og sine partifeller der
– at kommunens innsats via fellesskapet i Nav ytterligere styrker tilbudet,
slik Nav er ment som, som et samarbeid mellom stat og kommune.