Laila Dåvøy (KrF) [11:33:24]: Vi får med jevne mellomrom nyhetsoppslag om eldre som ikke får sykehjemsplass, om rusavhengige som ikke har noe sted å bo, om alvorlig psykisk syke som ikke kan bli utskrevet fra sykehuset fordi de ikke har et botilbud i kommunen de kommer fra. I dag er terskelen for å få sykehjemsplass svært høy. Innen 2030 vil det være behov for 60 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Det er et mål at den enkelte skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Det fremmer både selvstendighet og uavhengighet. Mange eldre ønsker dette selv så lenge de har trygghet for at de vil få den hjelpen de trenger når behovet melder seg.

Som en oppfølging av Handlingsplan for eldreomsorgen fra slutten av 1990-tallet ble et nytt investeringstilskudd startet opp igjen i 2008. Dette tilskuddet skal gå til å bygge nye eller pusse opp gamle og slitte sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger. Disse skal dekke boligbehovet for alle som har behov for helse- og omsorgstjenester hele døgnet, uavhengig av diagnose og alder. Det er et enormt stort behov for disse plassene.

Det er ikke gitt spesifikke føringer, etter hva jeg har fått med meg, for hvordan fordelingen mellom sykehjemsplasser og omsorgsboliger skal være, noe som i seg selv er en stor diskusjon. Videre er det heller ikke gitt føringer for hvor stor andel det skal være av nye plasser, og hva som kan gå til oppussing av eksisterende plasser.

Teoretisk sett kan det gis tilskudd kun til oppussing og dermed ikke til nye plasser. Regjeringen har så foreslått at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008–2015.

Fylkesmennene har i alle fylker undersøkt hva behovet for plasser er i årene fram til 2015. De mener at det er behov for 20 000 plasser, herav 12 000 sykehjemsplasser og 8 000 omsorgsboliger.

Ut fra alder fordeler fylkesmennene de 20 000 plassene med 14 000 til personer over 67 år og 6 000 til dem under 67 år. Så er det også et poeng at av de 6 000 som skal til dem under 67 år, er hele 3 000 til mennesker med psykiske lidelser. Allerede i omsorgsmeldingen fra Regjeringen i 2006 ble det påpekt et behov for ca. 2 700 boliger for psykisk syke utover opptrappingsplanen for psykisk helse.

Statens helsetilsyn skrev i sin rapport Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser fra 2007 at det er

«store uløste problemer som skyldes gråsoner og uavklarte ansvarsforhold mellom forvaltningsnivåene. I institusjoner i psykisk helsevern er det et større antall utskrivningsklare pasienter med store tjenestebehov, som kommunene ikke ser seg i stand til å motta».

I den samme rapporten pekes det på at det er dokumentert at et større antall personer med til dels alvorlige psykiske lidelser er bostedsløse. Dermed kan ikke disse nyttiggjøre seg tilbudet de får, eller de får ikke tjenestene de har behov for eller krav på, fordi de rett og slett ikke har bolig.

Nå er opptrappingsplanen for psykisk helse ferdig, men Regjeringen har ikke lagt fram noen plan for videre satsing, slik Kristelig Folkeparti og flere andre partier har etterlyst. De nærmere 3 000 boligene med tilhørende personell som det er behov for, vet vi ikke når vil komme på plass. Dette er spesielt alarmerende når vi ser spriket mellom Regjeringens mål om 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger og fylkesmennenes reelle behovsvurdering som er på 20 000.

Etter valget har jeg i to skriftlige spørsmål bedt den forrige helse- og omsorgsministeren om å redegjøre for uttalelser i valgkampen om utbyggingstakten framover og antallet boliger. I det første svaret stod det at i Soria Moria II «har vi tydeliggjort at vi vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre nok kapasitet», og i det siste svaret ble det sagt at Regjeringen vil «utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det».

Samtidig, bare for veldig få dager siden, i svar på budsjettspørsmål om investeringstilskuddet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger, står det nå at totalrammen på 12 000 omsorgsplasser ikke skal overskrides:

«Med utgangspunkt i regonvise fordelinger skal fylkesmannen vurdere hvilke kommuner og prosjekter som skal prioriteres det enkelte år. Det er utarbeidet en veiledende fylkesvis fordeling av 12 000 omsorgsplasser (både sykehjem og omsorgsboliger) for perioden 2008–2015.»

Videre står det:

«Denne fordelingen skal legges til grunn ved prioriteringen.»

Så står det:

«Ved fordeling av det enkelte års ramme, skal det tas hensyn til at totalrammen på 12 000 omsorgsplasser ikke skal overskrides.»

Disse to svarene står i strid med hverandre, og det er kort tid mellom hvert svar. Det siste svaret er også i strid med klare løfter fra både statsminister og helseminister i valgkampen om at dersom behovet meldte seg for flere plasser, skulle taket for antall plasser utvides. Jeg imøteser statsrådens oppklaring her.

Høsten 2007 inngikk Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene en avtale om å styrke eldreomsorgen. Avtalen omhandlet videre dimensjonering av tjenestetilbudet, der behov for bygging av omsorgsboliger og sykehjem årlig skal vurderes i forbindelse med hvert års statsbudsjett. Vurderingene skal bl.a. bygge på omfanget av søknader om investeringstilskudd til Husbanken.

I 2008 ble det i budsjettet gitt tilskudd til bygging av 1 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Men det kom inn søknader om bygging av over 5 000 til Husbanken i 2008. I 2009 har Regjeringen økt utbyggingstakten fra 1 000 plasser, som var vedtatt i budsjettet, til 2 500, en økning på 1 500 plasser som følge av tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen.

Dette er langt fra nok. Mange eldre som trenger sykehjemsplass, må vente svært lenge. Terskelen er blitt høy for å få en sykehjemsplass. Det føres ingen statistikk over hvor mange som venter på sykehjemsplass eller omsorgsbolig. Terskelen for sykehjemsplass må etter min mening være forsvarlig, og det bør og må føres ventelister over hvor mange som er godkjent for sykehjemsplass, slik at dimensjoneringen faktisk også blir riktig.

Senest i dag leser vi i flere aviser om rapporten «Framtidas omsorgsbilde» som Senter for omsorgsforskning – Sør har laget for Helse- og omsorgsdepartementet. Den sier at 24 pst. av kommunene planlegger å kutte i antall sykehjemsplasser fram mot 2015. Bare 13 pst. av kommunene planlegger å øke antall sykehjemsplasser vesentlig. Trenden ser videre ut til å bli at kommunene heller vil bygge omsorgsboliger enn sykehjemsplasser. Det legges vekt på at omsorgsboliger er vesentlig billigere enn sykehjem, ikke minst i driftskostnader. Vi vet også i dag at det faglige innholdet i en omsorgsbolig er langt dårligere.

En av forskerne bak rapporten sier at «mange vil foretrekke, og trenge, sykehjemsplass når de blir svært skrøpelige». Han sier videre: «Vi er redd for at behovet for institusjonsplasser er undervurdert og at dette gjør at terskelen for å få en sykehjemsplass blir for høy.» Dette er ikke minst fordi eldre omsorgsboliger i stor grad må klare seg selv.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden øke den totale rammen, slik det var sagt i valgkampen og i skriftlig svar fra forrige helseminister, slik at behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger dekkes?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:43:46]: Jeg er glad for at representanten Dåvøy tar opp dette viktige spørsmålet. Vi har over lengre tid vært opptatt av å bygge opp og sikre en god og verdig omsorg for alle. Dette gir oss en god anledning til å debattere et område som lenge har vært et satsingsfelt for regjeringspartiene.

Vi har vist at vi kan levere. Med Handlingsplan for eldreomsorgen som ble lagt frem for Stortinget i 1997, ble sykehjemmene i Norge fornyet og modernisert. Det ble den gangen gitt tilskudd til bygging og modernisering av om lag 19 000 sykehjemsplasser og om lag 20 000 omsorgsboliger, som dermed tilfredsstilte kravene til kvalitet, tilgjengelighet, arbeidsmiljø og brannforskrifter. Dagens investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger viderefører denne utviklingen. Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig, skal få det.

I forrige stortingsperiode satte Regjeringen som mål at vi skulle få på plass 10 000 nye årsverk fra nivået i 2004 til utgangen av 2009. Dette målet har vi overoppfylt.

Dagens investeringstilskudd ble iverksatt våren 2008. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet om sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Regjeringens mål er å gi tilsagn til å bygge eller modernisere 12 000 nye heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015. Dette er også i tråd med avtalen som en inngått mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

I 2007 rapporterte fylkesmennene for første gang om behovet for nye sykehjem og omsorgsboliger til heldøgnstjeneste. Behovet for utskifting og modernisering ble også rapportert. Kartleggingen viste at det var behov for rundt 20 000 nye omsorgsplasser innen 2015. Disse vurderingene ble lagt til grunn da vi fastslo målet om tilsagn til 12 000 omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og dersom søknadstilgangen og behovene i kommunene tilsier det, vil vi vurdere å utvide rammene for ordningen.

Foreløpig viser søknadsmengden til Husbanken at innfasingen er i takt med kommunenes behov. Regjeringen har lagt til grunn at det kan gis tilsagn til 6 000 omsorgsplasser i 2008, 2009 og 2010. Frem til midten av oktober var det kommet søknader om rundt 6 400 omsorgsplasser. Vi vet av erfaring at en del søknader kan falle fra i behandlingsprosessen. Det kan skyldes at de ikke tilfredsstiller kravene i ordningen, eller fordi byggestart ligger for langt frem i tid. Bare som et svar på forholdet mellom sykehjemsplasser og omsorgsplasser, så viser søknadene at det er et flertall for sykehjemsplasser fremfor omsorgsboliger.

Med investeringstilskuddet har Regjeringen lagt mulighetene til rette for en jevn og god utbygging i kommunene. Responsen tyder på at kommunene prioriterer å bygge heldøgns omsorgsplasser. Vi følger nøye med på søknadene som kommer inn. Rammene for ordningen og innfasing av denne vil bli vurdert fortløpende.

I de neste 10–15 årene vil veksten i antall mennesker over 80 år holde seg stabil, men fra 2025 vil økningen være betydelig. Det betyr at vi må utnytte den stabile perioden vi nå er inne i, til å bygge ut tjenestetilbudet gradvis, slik at vi er forberedt når antall pleietrengende eldre øker.

Investeringstilskuddet er et langsiktig tiltak. Det skal gi kommunene rom til å planlegge og mulighet for å iverksette bygging når behovet tilsier det. Det er ressurskrevende for kommunene å drive heldøgns omsorgstilbud av høy kvalitet. Derfor krever disse tjenestene langsiktig planlegging som tar hensyn til befolkningsutviklingen, geografisk plassering og innholdet i tjenestetilbudet.

Det er kommunene selv som avgjør om de ønsker å satse på sykehjemsplasser eller omsorgsboliger når de søker om investeringstilskudd. Regjeringens utgangspunkt er at det lønner seg å investere i godt tilrettelagte bygninger og tilbud, og at dette må være et viktig satsingsområde for kommunene.

Det er et krav i investeringsordningen at modernisering og utbygging skal være spesielt tilrettelagt for beboere med demens og kognitiv svikt. Dette er også i tråd med Demensplan 2015. Dersom omsorgsplassene er tilrettelagt for mennesker med demens, vil de samtidig være godt tilrettelagt også for andre brukergrupper.

Regjeringen er svært opptatt av kapasiteten og kvaliteten i omsorgstjenesten. Vi har vist at vi kan nå de målene vi setter oss. I den nye regjeringsplattformen har vi tydelige mål for årsverksvekst, investeringer, kompetanse, forskning, rettigheter og kultur i eldreomsorgen.

Vi skal sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig, skal få dette. Vi vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre nok kapasitet, og vi vil utvide rammen ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Jeg følger utviklingen nøye og vil gjøre vurderinger ut fra søknadstilgang og behov.

Laila Dåvøy (KrF) [11:50:06]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg oppfatter at statsråden helt klart sier at man skal utvide rammen for de 12 000 plassene dersom det blir behov for det, slik at valgløftet om at alle skal få en plass når de trenger det, blir oppfylt. Jeg er veldig glad for den klare presiseringen og anser det slik at om det ikke er skrivefeil, må det iallfall være en eller annen kommunikasjonssvikt når jeg bare for få dager siden fikk helt klar beskjed om at totalrammen på 12 000 omsorgsplasser ikke skulle overskrides. Om det er finansministeren som har skrevet dette – i og med at det kommer via Finansdepartementet – eller om det har vært en annen kommunikasjonssvikt, vet ikke jeg. Men jeg ble veldig, veldig bekymret. Vi har mange svært syke eldre som i dag har behov for plass.

Det er litt pussig at de 20 000 plassene som fylkesmennene helt klart sier vi har behov for, er blitt til 12 000 plasser, og helseministeren sier at de behovene faktisk også ble lagt til grunn, så havner man likevel ned på 12 000. Jeg skal ikke gå mer inn på det, annet enn at det i høringen i komiteen i går var organisasjoner som jobber innenfor eldreomsorgen, som påpeker at behovet på 12 000 nok blir for lavt – men nok om det. Vi får de plassene vi trenger, og det er jeg glad for.

Når det gjelder demente, som statsråden også var inne på, er det en stor gruppe. Når man bygger boliger, er jeg helt enig i at det er bra at disse blir tilrettelagt for demente. Men det er et annet punkt som også er viktig. Det er dagtilbud for de demente. Det er et enormt behov for dagtilbud. Tidligere har jeg forstått det slik at Regjeringen i forbindelse med endringer i lov om kommunehelsetjenester og sosialtjenesteloven – altså oppfølgingen av Bernt-utvalget, som jo har blitt skjøvet på i flere år – vil vurdere å lovfeste dagtilbud for demente. Jeg kunne tenkt meg at statsråden sa noe om framdriften i den saken, som jo skulle komme, etter det jeg husker, i 2007. Nå skriver vi 2009, og vi er usikre på når dette tiltaket kommer, eller når loven kommer til Stortinget med forslag til ulike løsninger og ulike endringer.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:53:12]: Når det gjelder det siste spørsmålet, om lovfesting av dagtilbud for demente, må jeg be om å få komme tilbake til den saken og få undersøkt nærmere hvor det ligger.

Når det gjelder selve saken som er tatt opp her i interpellasjonen, skal det være helt klart at det overordnede målet vårt er at vi skal sikre full sykehjemsdekning innen 2015. Sykehjemsplass eller omsorgsbolig – at det skal være et heldøgnstilbud, er det det egentlig dreier seg om.

Så må jeg jo også si, som helt sikkert representanten Dåvøy har sett, at det er mange typer kommunale tilbud, som er innrettet på noe ulikt vis, og det som går igjen, er at de aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, enten hjemme i sin egen bolig eller hjemme i en omsorgsbolig. Derfor er det viktig at vi følger kommunene og kommunenes utbyggingstakt veldig nøye, og i hvert fall frem til nå kan det tyde på at det måltallet det er lagt opp til, 12 000, er i samsvar med det som også kommunene ser behov for. Når det gjelder fylkesmennenes vurdering, kjenner jeg ikke helt grunnlaget for tallet 20 000, hvordan man har gått til bunns i det, men man har helt sikkert kommet frem til måltallet ut fra befolkningstall og fremskrivninger i forhold til det. Her er det viktig å se hva kommunene regner som behovet, ta det år for år, og så vil vi gjøre vurderinger dersom det skulle være behov utover det som ligger i de årlige tallene. Det er det som står veldig klart også i vår regjeringsplattform, og det vil vi komme jevnlig tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.

Tore Hagebakken (A) [11:55:36]: Vi rød-grønne satser sterkt på å bygge ut tjenester i tråd med behovene og styrke kvaliteten på våre felles velferdsordninger. Helt sentralt i den satsingen står sjølsagt eldreomsorgen, ja sjølsagt hele omsorgen til alle som trenger det.

Laila Dåvøy understreker at hun nå var beroliget av statsråden, og jeg håper at mitt innlegg kan ha en supplerende beroligende effekt. Ellers vil jeg si at det i sin alminnelighet er grunn til å være beroliget nå som de rød-grønne styrer!

Vi skal sikre full sykehjemsdekning innen utgangen av 2015, og alle som trenger sykehjemsplass eller heldøgnsbemannet omsorgsbolig, skal få det. Samtidig som vi bygger ut og moderniserer, skal den hjemmebaserte omsorgen styrkes, slik at flere eldre gis anledning til å bo i sitt eget hjem.

Regjeringsplattforma levner ingen tvil. Vi skal bidra med tilskudd og frie inntekter overfor kommunene, slik at det blir nok kapasitet på tjenester. Som statsråden vil jeg understreke at vi sjølsagt utvider utover 12 000 heldøgnsplasser dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. 12 000 er m.a.o. å betrakte som et foreløpig tall, jeg tror jeg vil si det slik, men det er mye klokskap i å ha et slikt tall, ikke minst med tanke på å sikre et likeverdig tilbud over hele landet. For det kan være et nyttig tall å ha med tanke på en noenlunde rettferdig fordeling geografisk av tilsagnet nå i den første fasen av satsingsperioden.

Vi skal støtte kommunene slik at de blir i stand til å møte økningen i antall omsorgstrengende med tilstrekkelig bygningsmasse av god kvalitet. Jeg synes vi sammen med kommunene har kommet langt etter at investeringstilskuddet ble etablert i 2008, slik statsråden også redegjorde nærmere for. Statlig tilsagn om tilskudd til 6 000 plasser, inkludert rammene for neste år, harmonerer godt med utbyggingstakten kommunene legger opp til. Tilskuddene gis både til oppføring, kjøp, ombygging og utbedring.

Det er riktig som Laila Dåvøy sa, at det ikke er gitt spesifikke føringer om fordeling av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De spesifikke vurderinger som trengs her, hører hjemme i kommunene. Jeg har stor tillit til at kommunene vet hva som tjener sine innbyggere best. Det er mange gode løsninger å se rundt om i landet og mange vel gjennomtenkte planer for bygging og drift, som nettopp understøtter den rød-grønne regjeringas mål om en eldreomsorg som sikrer de eldre et verdig liv, valgmuligheter, respekt og privatliv. De beste tjenestene er ofte best fordi de er tilpasset lokale forhold.

Her fra Stortinget skal vi legge til rette for at kommunene skal kunne gjøre jobben sin godt, ikke detaljstyre dem om hva slags løsning som gjelder. Kommunene sitter dessuten definitivt nærmest til å kunne vite hvordan de økonomiske og personellmessige ressurser brukes best i sin kommune, og hvilke utbygginger det er riktig å foreta.

Omsorgsnivået må være best mulig tilpasset den enkelte. Det er også et hensyn at brukeren ikke skal passiviseres. Hvor og hvordan folk bor og mottar tjenester, påvirker sjølsagt opplevelsen av sjølstendighet, normalitet og verdighet for hver enkelt bruker. Utbygging av heldøgnsbemannede omsorgsboliger som alternativ til sykehjem er i mange sammenhenger nettopp et uttrykk for kommunenes oppfølging av mange av våre nasjonale politiske mål på dette området.

Det er mange som i dag lever med sykdommer og handikap, og som er avhengig av omfattende tilbud fra det offentlige, men som likevel ønsker å bo i egen bolig, som også en omsorgsbolig er. De ser på muligheten for privatliv med besøk av familie og venner, kanskje med overnatting, som en vesentlig del av sin egen styring av hverdagen. Samtidig vil jeg sjølsagt understreke viktigheten av å ha sykehjemsplasser nok for dem som er avhengig av nettopp et slikt tilbud.

En undersøkelse som NIBR har foretatt, og som er omtalt i omsorgsmeldinga, viser at bare 6 pst. av framtidige eldre ønsker å flytte på sykehjem. Fire av ti seniorer ønsker seg et kommunalt omsorgstilbud, og over halvparten foretrekker private tilrettelagte boliger.

Det aller viktigste i eldreomsorgen er å gi gode tjenester, hensynta brukernes ønsker og sikre nok bemanning uavhengig av boform. Og her vil vi stille opp overfor dem som har ansvar for å gi tilbudet, altså kommunene, både med tilskudd til det antallet enheter som trengs, og gjennom en betydelig vekst i de kommunale frie inntekter.

Det er sjølsagt forskjell på et heldøgns tilbud i omsorgsboliger og sykehjem. Brukerne kan få samme type tjenester, men utøvelse og rutiner er forskjellig. I heldøgnsbemannede omsorgsboliger organiseres tjenesten i henhold til enkeltvedtak brukerne har fått, slik loven krever. Det vil si at innholdet er godt beskrevet.

Jeg vil til slutt si at det er positivt at en del kommuner nå har begynt å gjøre enkeltvedtak knyttet til innhold i tjenesten også ved sykehjem. Det bidrar til å sikre brukernes rettigheter bedre.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:01:08]: Staten anbefaler at vi har en sykehjemsplass til hver fjerde eldre over 80 år, altså en dekningsgrad på 25 pst. Og det er ingen tvil om at økningen i antall eldre framover vil gi kommunene massive oppgaver. I dag er det 630 000 eldre over 67 år, og dette kan øke til så mye som 1,4 millioner i 2050.

Vi har allerede en underdekning på sykehjemsplasser i dag, og kommunene nedlegger og avhjemler sykehjemsplasser over hele landet. Det foregår altså en storstilt privatisering av omsorgsarenaen med en medfølgende reduksjon av kvaliteten og omfanget på pleie- og omsorgstilbudet til de syke gamle.

De aller fleste kommuner satser på omsorgsboliger framfor sykehjemsplasser, og hele 24 pst. av kommunene vil redusere antallet institusjonsplasser. Når Regjeringen snakker om 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen 2015, frykter Fremskrittspartiet at vi igjen får en massiv satsing på omsorgsboliger framfor sykehjemsplasser, spesielt i de små kommunene med under 20 000 innbyggere.

Kommunene er oppfordret til å utarbeide planer for å møte omsorgsutfordringene i framtiden. Senter for omsorgsforskning – Sør har gått gjennom disse planene og avdekket at Fremskrittspartiets frykt er berettiget. Forskerne uttaler at de er bekymret for at takten i sykehjemsutbyggingen vil gå ned. De uttrykker også at de er lite imponert over innholdet i mange av planene, som mangler klare konklusjoner, strategier og tiltak. Forskerne uttaler at den demografiske utviklingen tilsier at vi kun har tiden og veien, og at hvis vi somler nå, vil vi få en reell krise om ti år.

Regjeringens løfte om utbygging eller ombygging av 12 000 boenheter fram til 2015 er for svakt i forhold til behovet, slik det også framgår av dagens interpellasjon. Investeringstilskuddet kommunene får fra staten, har stått stille i flere år, med det resultat at den kommunale finansieringsandelen har økt vesentlig. Når vi kjenner til at kommuneøkonomien aldri har vært så dårlig som i 2008, med negativt netto driftsresultat på landsbasis, så sier det at kommunenes muligheter for medfinansiering er meget begrenset.

Det rigide regelverket rundt investeringstilskuddet er også et vesentlig hinder for kommuner som på en kreativ måte søker etter muligheter til å løse utfordringene. Offentlig Privat Samarbeid er nærmest umuliggjort. Kommunene presses da til å velge den løsningen som er den minst økonomisk belastende for kommunen, men ikke nødvendigvis den beste i forhold til det tjenestetilbudet som skal ytes. Sett fra kommunenes side framstår omsorgsboliger som en mulighet til å få to sugerør inn i statskassa, både til investeringstilskudd og til den statlige bostøtteordningen. I tillegg er det den enkelte beboer som selv må betale for bl.a. mat, legetjenester og fysioterapi, noe som fører til lavere driftsutgifter for kommunen.

Noen kommuner har en filosofi om at omsorgsboliger skal kunne være et alternativ til sykehjemsplass. Boligene er utformet med såkalt livsløpsstandard, slik at det er mulig å bo der selv om en skulle bli avhengig av rullestol eller f.eks. takheis. Det som er utfordringen med en slik filosofi, er bemanningen. I utgangspunktet skal da bemanningen kunne økes og reduseres i takt med pleiebehovet, noe som er en større utfordring i små kommuner, og som lov og avtaleverk gjerne hindrer. Konsekvensen er at mange sterkt pleietrengende eldre ikke får muligheten til å bo livet ut i omsorgsboligen, slik intensjonen var, men blir overflyttet til et sykehjem gjerne i sluttfasen, med de belastninger slike flyttinger er for en gammel, syk person.

Jeg hørte en gang en fagansvarlig for institusjonstjenesten i en kommune her på Østlandet si at kommunen hadde som rettesnor at hvis en pasient på et sykehjem var i live ett år etter innleggelsen, så var vedkommende i utgangspunktet feilplassert. Denne holdningen bunnet i at en sykehjemsplass var en større økonomisk belastning for kommunen. For undertegnede og Fremskrittspartiet er en slik holdning helt uakseptabel, og jeg vil utfordre statsråden på om hun er enig i det.

Fremskrittspartiet mener det må bygges langt flere sykehjemsplasser. Investeringstilskuddet må heves, og det må i tilskuddsordningen ligge incitamenter som stimulerer til sykehjemsutbygging. Vi har merket oss at KS mener at investeringstilskuddet må økes til 50 pst. Statsråden har selv sagt at Regjeringen vil vurdere tilskuddsordningen. Fremskrittspartiet mener at også private sykehjemsutbyggere må omfattes av tilskuddsordningen. Kommunene bør også få muligheten til å inngå såkalte «sell and lease back»-ordninger.

Fremskrittspartiet håper at vi kan få fjernet taket som begrenser utbyggingen, og at investeringstilskuddet økes. I det minste bør departementet ta inn over seg at vi har en del pressområder hvor byggekostnadene er høye. Det har de forstått i Kunnskapsdepartementet, hvor de yter 20 pst. mer i tilskudd til noen definerte områder ved bygging av studentboliger. Den samme forståelsen har en tydeligvis ikke i Helsedepartementet, hvor statssekretæren kritiserer Stavanger kommune fordi de har en kostnadsramme som ligger over landsgjennomsnittet. Det er rimelig naivt hvis noen tror at alle kan ligge på eller helst under landsgjennomsnittet.

Fremskrittspartiet forventer nå at statsråden tar tak i dette og sikrer tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Vi er ikke så beroliget som andre har gitt uttrykk for her. Vi tror det ikke før vi får se det.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:06:06]: Representanten Hagebakken er strålende fornøyd med innsatsen og tilbudet i omsorgssektoren under den rød-grønne regjeringen. Men det er et hav mellom den virkeligheten mange kommuner, fagfolk, brukere og pårørende opplever, og den som framstilles av de rød-grønne. Det er mye bra i omsorgssektoren, men det er også store mangler mange steder i eldreomsorgen i dag. Med veksten i behov i årene framover trengs det et krafttak når det gjelder både antall sykehjemsplasser, omsorgsboliger og også fagfolk.

Høyres mål er at alle skal få et godt og verdig omsorgstilbud av høy kvalitet. Det viktigste er å styrke kvaliteten gjennom økt kompetanse, flere leger, flere sykepleiere og flere omsorgsarbeidere. Det må også bygges flere sykehjem og omsorgsboliger.

Regjeringen er jo veldig opptatt av å slå seg på brystet og skryte av flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren, og statsministeren var høyt på banen i valgkampen og lovte et løft for eldreomsorgen. Nå viser det seg at det de foreslår når det gjelder flere ansatte, ikke innebærer noen reell forbedring, men en videreføring av status quo. For Høyre er ikke god eldreomsorg bare spørsmål om kvantitet, men også om å sikre god kvalitet.

Høyre fremmet et forslag i Stortinget i fjor om at det må utarbeides en ny, forpliktende handlingsplan for omsorgstjenesten, med konkrete mål for bygging av flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger, med øremerkede midler og statlige tilskudd. Dette vil gi bedre tilbud på kort sikt, og samtidig ruste oss for økte behov i framtiden. Men dette stemte regjeringspartiene ned. De ville bare se på behovet fra år til år. Det er lite forutsigbart for kommunene og for sektoren.

Høyre mener at helse- og omsorgstjenesten i kommunene må få en større andel av ressursene i helsetjenesten. De må rustes opp med bedre medisinsk utstyr og flere fagfolk, både leger og sykepleiere og omsorgsarbeidere. Det er ikke bare nok å få flere senger. De som ligger i disse sengene, skal jo også pleies, og det er en tjeneste som må være av høy kvalitet. Vi må rekruttere flere sykepleiere, som kan sikre et bedre medisinsk tilbud på sykehjem og i hjemmesykepleien. Høyre ønsker også å innføre en kompetansepott i lønnsoppgjørene som er rettet mot utdanningsgruppene i offentlig sektor, og da spesielt sykepleiere. Vi tror at det er på tide med et lønnsløft for de ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor, og vi tror at en kompetansepott vil ha god effekt på kvinnelønn og sikre at offentlig sektor kan rekruttere nok kompetanse, ikke minst innen denne sektoren. Vi mener at dagens strategi for å ansette stadig flere ufaglærte i stillinger som krever fagutdanning, ikke kan fortsette, fordi det går ut over kvaliteten.

Det må også satses mer på forskning og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene for å sikre at kvaliteten i tilbudet blir bedre, og samtidig gjøre det faglig attraktivt å jobbe der. Hvileskjæret i kunnskapssektoren rammer også omsorgstjenesten. Og det holder ikke å øke innsatsen fra nærmest null til nesten ingenting, slik Stoltenberg foreslår. Vi må ta et krafttak også på forskning og kunnskap, og dette har vi fulgt opp i våre alternative budsjett.

Vi vil også styrke legedekningen i sykehjem ved å innføre et tilskudd som sikrer at leger ved sykehjem tjener like mye som leger på sykehus. Dette har vi foreslått i Stortinget, og det er blitt nedstemt. Men vi tror det ville sikre at det også ville bli attraktivt for leger å jobbe i sykehjem. Vi vet jo at eldre har fem–seks aktive diagnoser. Med andre ord: De trenger god behandling og pleie.

Vi vil også investere mer i de over 30 pst. ufaglærte i omsorgssektoren, som gjør en formidabel innsats, og som står overfor krevende oppgaver. Derfor vil vi gi et kunnskapsløft for økt kompetanse, slik at brukerne får et bedre tilbud. Det har vi foreslått flere ganger i Stortinget – og hatt inndekning i våre budsjetter – men det er blitt nedstemt.

Det er mange som har snakket om flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger, og det er jeg enig i, det trengs. Men vi må også sikre at vi har kvalifisert personell – leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere – til å jobbe i sektoren framover. Og da må vi satse på enda flere når det gjelder utdanning og kompetanseløft, enn det som gjøres i dag.

Borghild Tenden (V) [12:11:27]: Jeg vil innledningsvis berømme interpellanten for å ta opp dette viktige temaet.

Når Venstre valgte å bli med på eldreforliket, var det for å få til en rekke tiltak for å bedre innhold, kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen, og i forventning om at et forlik ville gi et langsiktig og mer forutsigbart løft.

Utfordringene i eldreomsorgen er store og omfattende, både når det gjelder hender, kompetanse, kvalitet og sykehjemsplasser. Derfor er vi glad for at avtalen kom på plass. Vi hadde store forventninger til at dette ville bety at Regjeringen forstod alvoret i situasjonen. Det er vi ikke så sikre på at den gjør. I revidert budsjett i fjor la Venstre inn 600 mill. kr ekstra i sitt alternative budsjett til flere sykehjemsplasser.

Det er flott at interpellanten tar opp forskjellen i estimerte behov og faktiske prioriteringer. For oss var eldreforliket et minstemål, og vi har hele tiden lagt inn forbehold om at dimensjoneringen må være tilstrekkelig. Hvis investeringstilskuddet innrettes slik at det «lønner seg» for kommunene heller å bygge omsorgsplasser enn sykehjemsplasser, er det etter vår mening i strid med den avtalen som ble inngått.

Framtidens omsorg er avhengig av sterkere og større kommuner for å styrke kommunehelsetjenesten, eldreomsorgen og fastlegene. Her tør ikke Regjeringen å ta noen grep.

Venstre har lenge pekt på nødvendigheten av at primærhelsetjenesten må styrkes, samt å unngå at eldre blir kasteballer mellom kommuner og sykehus. Dersom Regjeringen hadde ønsket å få ned antallet eldre som venter på en sykehjemsplass, hadde de opprettet flere forsterkede sykehjem, slik at eldre i større grad kunne behandles i sitt nærmiljø. I dag blir altfor mange pleietrengende eldre liggende for lenge på sykehus etter behandling. Det brukes enorme ressurser på sykehusene, som i stedet kunne vært brukt på sykehjem og gitt eldre en verdigere avslutning på livet.

Regjeringen har heller ingen plan for rekruttering av helsearbeidere. Venstre vil innføre en ordning med ettergivelse av studiegjeld for sykepleiere og hjelpepleiere som vil jobbe i primærhelsetjenesten. Skal vi dekke behovet for arbeidskraft i framtiden, må hver tredje person som går ut av videregående skole, velge helsefag. Vi trenger flere incentiver og gode fagmiljøer for å kunne gi god omsorg. Venstres velferdsreform er mer behandling og mindre byråkrati, mer forebygging og mindre reparering.

Regjeringen har varslet at det skal bygges 12 000 sykehjemsplasser eller omsorgsboliger med heldøgns pleietilbud fram til 2015. Det har flere vært inne på i dag. I St.meld. nr. 25 for 2006–2007 beskriver Regjeringen selv imidlertid at behovet er 60 000 nye plasser fram til 2030. Regjeringen har dermed dimensjonert færre plasser enn behovet den selv beskriver framover mot 2030. Antallet personer med demens i Norge vil i de kommende 40 årene øke med over 1 500 pr. år. I år skal 157 mill. kr ekstra gi 1 500 flere sykehjems- og omsorgsplasser. På sikt trenger vi 60 000 flere ansatte og 2 milliarder kr mer i året for å møte det store antall pleietrengende eldre de neste 20 årene. Slik Venstre ser det, er det Regjeringens ansvar at dette blir gjort.

Wenche Olsen (A) [12:15:18]: Jeg er enig med representanten Dåvøy i at det er viktig å bygge ut sykehjem og omsorgsplasser, og jeg er glad for at det er bred politisk enighet om at det er en prioritert oppgave. Derfor synes jeg det kanskje var litt unødvendig av Kristelig Folkeparti å forsøke å skape et inntrykk av at det ikke satses stort på utbygging av heldøgns omsorgsplasser. Men det var godt å høre hvor raskt representanten Dåvøy ble beroliget.

Når Regjeringen nå legger opp til å bygge 2 500 nye omsorgsplasser i 2010, er det en stor satsing, og jeg er sikker på at kommunene vil følge opp. Jeg synes også det er bra at Regjeringen sier at søknadsinngangen vil bli fulgt nøye, og Regjeringen vil løpende gjøre en vurdering av rammen som er gitt for ordningen og innfasingen av denne. Med andre ord: Er det behov for mer, vil antallet økes.

Det som jo er ekstra bra, er at Regjeringen ikke bare legger opp til en stor utbygging, men den har også bygd opp en kommuneøkonomi som setter kommunene i stand til å bemanne omsorgsplassene. Regjeringens politiske plattform slår fast målet om at alle som trenger sykehjemsplass eller heldøgns omsorgsplass, skal få det innen 2015, og det står selvfølgelig fast.

Det er ganske utrolig å høre representanten Dåvøy kritisere den store satsingen vi nå har, når hun selv satt i en regjering som sultefôret kommunene og slett ikke inviterte til en storsatsing på utbygging av kommunale helsetjenester. Den sultefôringen bidro til en stagnasjon i kommunene. Den er nå i ferd med å snu, og det har vært en større utbygging i helsesektoren enn vi noen gang har sett.

Det er også interessant å høre Høyres store vilje til å øke nå. Men så vidt jeg vet, har de ikke lagt inn noe mer midler i sine budsjettforslag, og jeg vet heller ikke hvor mye penger de egentlig har, ettersom de synes skattelette er viktigst.

I min hjemkommune Halden har vi nytt godt av de tilskuddene Stoltenberg-regjeringen har gitt, og vi har bygd både sykehjem for demente og omsorgsboliger til flere forskjellige grupper brukere. Det nybygde sykehjemmet har gitt 43 plasser for demente, men ikke minst et godt dagtilbud for hjemmeboende demente. Uten tilskuddsordning og en økning i kommuneøkonomien ville det ikke vært mulig. Det framkommer fra Husbanken at det i løpet av 2009 vil bli gitt tilsagn til ca. 2 200 enheter. Ved utgangen av juni var hovedtyngden av disse sykehjemsplasser. Langt de fleste av sykehjemsplassene var til demente, som jo er et prioritert område. Det viser at vi har kommuner som følger opp nasjonale føringer.

At Regjeringen nå legger opp til at kommunene kan få tilskudd til både sykehjem og omsorgsplasser, gir den enkelte kommune en mulighet til å vurdere hva kommunen har behov for.

Omsorgsboliger har etter hvert blitt et begrep som brukes forskjellig, men det Regjeringen beskriver, er heldøgns omsorgsplasser. Det er mange brukere som ønsker å bruke de mulighetene som en omsorgsbolig gir, til å få en egen leilighet, men samtidig ønsker de tryggheten ved at det er noen der når de har behov for det. Det er viktig å ta vare på den muligheten.

Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av at folk skal ha valgmuligheter og tilrettelagte tilbud for den enkelte, samtidig som det er viktig at når pleiebehovet blir endret slik at omsorgsbolig ikke lenger er et alternativ, er det mulighet for å få en sykehjemsplass.

Brukerne av sykehjem og omsorgsboliger bor ute i kommunene, og de får sine tjenester fra kommunene. Derfor synes jeg det er riktig at kommunene, som kjenner behovet, har mulighet til å søke tilskudd om forskjellige plasser. Samtidig er det viktig å ha med seg at mange ønsker å bo hjemme og få hjemmebaserte tjenester. Det må vi også ivareta. Vi ser nå at ny teknologi framover vil gi flere som ønsker det, mulighet til å bo lenger hjemme.

Nå er det jo ikke bare plassene som skal bygges. De skal jo ha bemanning og gode tilbud. Derfor må vi gå et steg av gangen og bygge ut i et tempo som kommunene kan følge. Derfor er det viktig å ha en god dialog med kommunene, som er de som eier og driver sykehjem og omsorgsplasser i dette landet.

Laila Dåvøy (KrF) [12:20:20]: Jeg kunne raskt gått inn i en polemikk med forrige taler, hvilket jeg ikke skal gjøre. Jeg vil bare slå fast at Bondevik II-regjeringen fullførte den forrige eldreplanen – og det er vi stolte av – som også gikk på å bygge et visst antall boliger og ikke minst eneromsdekning.

Det vi diskuterer i dag, er boliger og ikke kvalitet. Like fullt er jeg veldig enig med representanten fra Høyre i at kvaliteten i eldreomsorgen – som også Venstre var inne på – er utrolig viktig. I dag har jeg ikke fokus på det, men jeg kan love at vi skal komme tilbake med fokus på innhold og kvalitet i en annen sammenheng.

Hva er så behovet? Jeg føler at det er høyst usikkert, og jeg er redd Regjeringen bommer på akkurat det målet. Samtidig er det riktig at jeg er beroliget, men jeg er beroliget ut fra at statsråden så klart har tatt avstand fra det svaret jeg fikk fra Finansdepartementet, at vi hadde et tak på 12 000. Det aller viktigste er at hvert enkelt menneske som har behov for en sykehjemsplass – som har vært mitt anliggende her i dag – får det, og jeg velger å stole på at statsråden mener dette seriøst. Hun har sagt det flere ganger i dag.

Samtidig: Hvorfor tror jeg at Regjeringen bommer på målet? Jo, jeg tror at vi vil måtte bygge langt flere sykehjemsplasser enn det som er tilfellet. Rapporten som vi har fått på bordet i dag, sier at kommunene kutter. Rapporten sier at sannsynligvis er behovet for plasser undervurdert. Kommunene skjærer nå i tilbudet sitt, det vet vi. Noe av det mest alvorlige som vi også får høre om fra mange utenforstående organisasjoner, utenfor eldreomsorg, er at kommunene bygger om til omsorgsplasser, eller kanskje bygger bare omsorgsplasser. En omsorgsplass er ikke en sykehjemsplass. Problemet med omsorgsboliger er at mange av disse, kanskje de aller fleste, ikke har legedekning og ikke har de samme krav til bemanning. Det er helt andre regler knyttet til det, men selvsagt: De som ønsker å være der og bo der, skal få lov til det. Men svært mange pårørende, og også klienter, sier at de ville mye heller hatt en sykehjemsplass, for med det føler de seg tryggere. Så alle som har behov for en sykehjemsplass, skal få det. Flott!

Også de andre gruppene må få boliger. Vi har psykisk syke, vi har ruspasienter, vi har psykisk utviklingshemmede som står i lange boligkøer i dag.

Når det gjelder skrytet om de 10 000 hendene, skal vi ikke glemme at de 10 000 hendene skal gå til alle grupper, slik vi nå sier at 12 000 omsorgsboliger skal gå til alle grupper. Vi vet at av de 10 000 hendene gikk over halvpartene av dem ikke til de sykeste eldre. Mitt anliggende i dag er de sykeste eldre, slik det også har vært tidligere. Det kommer det også til å bli flere ganger.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:23:45]: Jeg har lyst til å kommentere litt og begynner med representanten Gåsvatn, som snakket om underdekningen på sykehjemsplasser. Det et helt klart at når vi sier at vi skal jobbe frem mot 2015 for at alle som trenger en sykehjemsplass eller en omsorgsbolig, skal få det, er det nettopp fordi det er for få av dem i dag. Dette er noe vi skal gjøre i nært samarbeid med kommunene.

Jeg har også lyst til å understreke at det faktisk er veldig mange som ønsker å bo i omsorgsbolig og bo der lengst mulig. Mange kommuner har innrettet nettopp omsorgsboligtilbudet sitt litt forsterket, med fellesarealer, gjerne kombinert med samlokalisering med hjemmesykepleien osv. for å kunne ha et tilbud hvis de eldre skulle bli sykere, slik at de kan bo der, i sin egen bolig, så lenge som mulig, eller de ønsker å bo hjemme i den boligen de har hatt i lengre tid av livet sitt.

Representanten Sjøli tar opp dette med antall årsverk. Jeg er helt enig i at det er viktig å fokusere på bemanning og rekruttering. Det er det mange som har vært inne på. Dette er utrolig viktig. Her tror jeg vi alle kommer til å ha en kjempeutfordring fremover, for det er ikke slik at hvis du går inn i en ungdomsskoleklasse i dag, står elevene i kø for å jobbe i omsorgssektoren. Her påhviler det oss derfor et stort ansvar både for å fortelle om alt som er bra i omsorgssektoren og eldresektoren og synliggjøre det, og for å gjøre det attraktivt å jobbe der. Her kan jeg forsikre om at vi kommer til å se til alle de kommuner og alle de steder i landet hvor man gjør en god jobb på rekruttering, for å kunne kopiere det til andre deler av landet og andre kommuner. Jeg var nettopp i Tromsø og så på et prosjekt med å rekruttere fagarbeidere. De har gjort det på en glimrende måte, det er en kjempegod modell som mange andre kan kopiere.

Når det gjelder å få nok leger inn i omsorgssektoren, er det også en stor utfordring.

Så har jeg lyst til å si til representanten Tenden at den avtalen som ble inngått i omsorgssektoren om verdighetsgaranti, som går på kompetanse, som går på dimensjonering, som går på aktiv omsorg – omsorgsplanen – følger vi nøye. Det er en meget god avtale som jeg skal love at vi skal følge opp på alle de punktene, når det gjelder kompetanse, bemanning osv. En ting til: Når det gjelder forskning på denne sektoren, er den mye mindre enn den er i mange andre deler av spesialisthelsetjenesten. Det er noe vi må gjøre mer av for å gjøre det attraktivt å være også i denne sektoren.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.