Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Terje Halleland til miljø- og utviklingsministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:27:53]: «Argumentasjonen rundt innføring av avgift på biodiesel gikk blant annet på at disse bilene bidrar like mye til veislitasje, kø og lignende, og at det var naturlig med en avgift basert på forurenseren betaler-prinsippet.

På hvilken måte praktiserer Regjeringen forurenseren betaler-prinsippet overfor elbiler?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:16]: Veitrafikk påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft. Disse kostnadene kan være forholdsvis store. Det er i tråd med prinsippet om at forurenseren betaler, at bilbrukerne dekker disse kostnadene ved å betale veibruksavgifter.

Dagens veibruksavgifter omfatter kun bensin og diesel. Nye alternative drivstoff som ikke defineres som bensin eller diesel, vil dermed falle utenfor avgiftsplikten.

Regjeringen slo derfor fast i statsbudsjettet for 2007 at det over tid kan bli nødvendig å ilegge veibruksavgifter på alternative drivstoff som i dag er avgiftsfrie. Derimot har Regjeringen ikke tatt stilling til når slike avgifter skal innføres. En har også slått fast at klimanøytrale drivstoff ikke skal betale CO₂-avgift. Dette var noe av bakgrunnen for at bioetanol ble fritatt for CO₂-avgiften i 2006.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bærekraftig bruk av miljøvennligdrivstoff gjennom forskning og utvikling, gjennom utformingen av avgifter på bruk og kjøp av bil og gjennom innføring av bærekraftskriterier for biodrivstoff. For Regjeringen er det ikke aktuelt å innføre en særskilt veibruksavgift på elbiler på nivå med avgiftene på bensin og diesel.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:29:41]: Jeg synes det siste var avklarende, og jeg vil gjerne at statsråden også presiserer hvor lenge avviket fra prinsippet skal gjelde. For når Regjeringen i klima- og miljøsammenheng ber folk bruke en miljøvennlig transportform eller bruke miljøvennlig drivstoff – i hvert fall når det er definert som miljøvennlig av Regjeringen selv – føler veldig mange seg lurt hvis avgiftsfritaket bortfaller året etterpå. Spesielt gjelder det elbiler, som har gratis bompengepassering og gratis parkering, og som ikke betaler årsavgift, i motsetning til f.eks. campingvogner, som jeg vil tro sliter mindre på veiene enn elbiler. Men langsiktigheten i signalene – og et positivt signal, må jeg få understreke – er allikevel viktig, slik at en unngår at folk føler seg lurt. Kan statsråden si noe om det – er det en femårsperiode, er det en treårsperiode, er det en sjuårsperiode – og utdype dette litt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:30:43]: Avgiftene for 2010 er jo nettopp blitt vedtatt av Stortinget. Så er det slik i henhold til budsjettreglementet og Grunnloven at skatter og avgifter blir vedtatt for ett år om gangen. Ingen statsråd – og særlig ikke finansministeren – kan si noe om hva slags avgiftsopplegg som kommer i et budsjett som verken er drøftet i Regjeringen, eller som er lagt fram. Derfor er det umulig å svare på det spørsmålet som representanten nå stiller.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:21]: Dette synes jeg var litt mer nedslående. For f.eks. når det gjelder innblanding av biodrivstoff, har Regjeringen hatt en strategi som går mange år fram i tid. Når det gjelder ansatte personer i helsevesenet, eldreomsorgen, har Regjeringen hatt en langsiktig visjon og strategi om så og så mange personer, selv om en ikke går inn og binder de direkte budsjettbevilgningene i år 2015 eller 2018. Men en sier: Hva vil en? En kunne ha gitt en strategi, en kunne gitt en fem- eller tiårsplan som sier at på den og den type alternativ drivstoff vurderer vi at den og den form for stimulans må til, og vi garanterer at hvis vi får bestemme selv – og det kan jo en flertallsregjering gjøre med god samvittighet – vil vi jobbe for at avgiftsfritaket vedvarer til f.eks. år 2014. Da blir det en innfasingsperiode på tre år. Det gir en horisont som en investor kan ta hensyn til, og som en forbruker kan ta hensyn til. Og selv om man ikke gjør vedtakene, kan man gi en garanti som vil vedvare, i hvert fall hvis man i tillegg får et bredt forlik i Stortinget bak. Kunne man ikke gitt et slikt signal om ikke annet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:32:29]: Jeg skjønner godt spørsmålet og for så vidt også begrunnelsen for det, men jeg må holde fast ved at de årlige forslag til skatte- og avgiftsvedtak vil komme i de årlige budsjetter.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3.