Anders B. Werp (H) [11:39:04]: «Det nedlegges et betydelig og verdifullt arbeid i kriminalomsorgen. Hvordan vil statsråden bidra til å øke forskningen på effekten av soning i norske fengsler, med spesiell vekt på hva som kan redusere tilbakefall?»

Statsråd Knut Storberget [11:39:22]: La meg først si at jeg mener at dette spørsmålet er et av de viktigste spørsmålene vi kan stille i kriminalpolitikken. Vi har et veldig stort fokus på det å oppdage kriminalitet, veldig stort fokus på antall politifolk og politiressurser ute, og for så vidt også et stort fokus på hvor lenge folk skal sitte og sone. Men vi har en manglende debatt om de tiltakene vi gjør, virker, særlig nå når vi nå er i ferd med å sette i verk mange nye tiltak i kriminalomsorgen, som også spørreren spør om. Så jeg mener at dette virkelig er noe det er grunn til å takke spørreren for å trekke inn i Stortinget.

I St.meld. nr. 37 for 2007–2008, Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, kriminalomsorgsmeldingen, som ble behandlet i april, framgår det at vi ønsker å ha en forskningsbasert kriminalomsorg. Det er en videreføring av Justisdepartementets mangeårige arbeid med å evaluere effekten av ulike tiltak innen kriminalomsorgen med tanke på tilbakefall. Denne forskningen har dels vært utført av norske forskere. Samtidig har norsk kriminalomsorg også i mange år dratt nytte av nordisk og annen internasjonal forskning på området.

Justisdepartementet er en bidragsyter til Nordisk samarbeidsråd for kriminologi, som ser til at fengselsforskningen stadig er i utvikling, også når det gjelder tilbakefall. Ikke minst bidrar rådet med forskningsformidling, dels gjennom et eget forskningstidsskrift og dels gjennom årlige forskningsseminarer.

Vi har siden 1980-tallet hatt et forskningssamarbeid med de andre nordiske landenes kriminalomsorgsadministrasjoner, herunder utarbeidelse av felles nordisk statistikk. Som et ledd i dette vil det i løpet av året komme en felles nordisk rapport, spesielt med statistikk for tilbakefall. Altså: Virker de tiltakene vi bruker ganske mye ressurser på, og forhindrer det tilbakefall, som er hovedmålet? Rapporten vil beskrive sentrale kjennetegn ved tilbakefallsgruppene og identifisere risikogrupper når det gjelder tilbakefall, og i rapporten beskrives likheter og forskjeller mellom de nordiske landene. Innholdet i rapporten vil danne grunnlag for nye forskningshypoteser og forskningsprosjekter. En av forskerne ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS, vil i 2010 konsentrere seg om de norske tilbakefallsgruppene med tanke på å identifisere og fjerne risikofaktorer. Det nordiske fengselsforskningssamarbeidet vil fortsette i årene som kommer.

Så har vi evalueringsforskning, som bl.a. har vært foretatt av Kriminalomsorgens utdanningssenter. Det er veldig viktig når vi setter i verk nye tiltak, særlig opp mot elektronisk hjemmesoning, som man nå også skal evaluere, og som vi er godt i gang med. Justisdepartementet har også «kjøpt» forskning av andre forskningsinstitusjoner – nå sist Statistisk sentralbyrå, som har sett direkte på sammenhengen mellom rehabiliterende tiltak og tilbakefall.

For tida er Norsk institutt for by- og regionforskning i gang med å evaluere implementeringen av tilbakeføringsgarantien. Dette forskningsopplegget er ment å skulle gå over tre år og finansieres av Justisdepartementets egne forskningsmidler, og første rapport vil foreligge ved årsskiftet.

Jeg kunne også nevnt mer, uten at tida tillater det, men jeg understreker at dette er viktig.

Anders B. Werp (H) [11:42:28]: Jeg takker for svaret. Det er tydelig at statsråden er glødende opptatt av dette, og jeg kan forsikre at det er også vi i Høyre.

Kriminalomsorgen skal gjennomføre straffereaksjoner som er betryggende for samfunnet og skal motvirke gjentakende straffbare handlinger. Da er det viktig at kriminalomsorgen inviterer til et samspill mellom seg selv, altså kriminalomsorgen, den innsatte og samfunnet utenfor fengselet. Vi ser at de kriminelle drivkreftene i samfunnet endres over tid, samtidig som også samfunnet endres over tid. Da er det viktig at vi i kriminalomsorgen gjør det som virker, slik at vi reduserer den totale kriminaliteten. For at vi her i Stortinget skal foreta budsjettmessige og justispolitiske prioriteringer, er det viktig at vi har oversikt over dette. Og mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan kan vi ta opp i forskningen de skiftende tider og de skiftende utfordringer i justispolitikken?

Statsråd Knut Storberget [11:43:39]: Dette handler om å få en kunnskapsstyrt kriminalpolitikk og ikke en hendelsesstyrt. Det er den virkeligheten representanten lever i, og det er den virkeligheten justisministeren lever i – jeg vet ikke om noe felt som er mer preget av hendelser enn justisfeltet. Det er derfor det er så bra at dette løftes fram i Stortinget. Vi må være tydeligere politisk, både i politisk styring av departementet når vi bestiller forskning og hvor mye penger vi skal bruke på det, og ikke minst her i Stortinget når man bevilger penger og setter i verk tiltak, enten det er dommerledede narkotikaprogram, en helt ny reaksjon, det er hjemmesoning med elektronisk kontroll, eller det er tilbakeføringsgaranti. Vi har på alle disse områdene – og det tror jeg må bli mitt svar – sørget for at man har noe midler til det. Men vi må også være tydelige i bestillingsbrevene i forhold til hva det er vi ønsker å få ut av det. Det er særlig det å forhindre tilbakefall vi er ute etter. Vi mener at det er et av de viktigste målene.

Anders B. Werp (H) [11:44:43]: Jeg takker også nå for svaret. Dette er komplisert, det er vi klar over.

Jeg vil avslutningsvis betone de frivillige organisasjonene og den innsatsen mange frivillige organisasjoner gjør i kriminalomsorgens tjeneste, med tilbakeføring og alternative soningsformer. Mitt avsluttende spørsmål til statsråden er hvordan vi også i forskningen kan synliggjøre effekten av de tilbudene og det arbeidet som gjøres fra de frivillige organisasjonene, som WayBack, Røde Kors, Fretex Elevator med flere, som vi kjenner godt til. Hvordan kan dette synliggjøres som alternativer i et godt soningstilbud?

Statsråd Knut Storberget [11:45:32]: Når vi initierer forskning på dette området og ber om forskning, enten det er på egen kjøl eller – jeg ser på ministeren for høyere utdanning – i samråd med andre departement, er det nettopp fordi vi ønsker å se: Virker det vi gjør?

Når det gjelder de frivillige organisasjonene, er det ingen hemmelighet at det er bred enighet i Stortinget om at vi bør styrke de frivilliges innsats på dette feltet, og det er gjort i løpet av de siste årene. I kjølvannet av det er det også viktig å se om dette virker. Se på Røde Kors’ visitortjeneste: Har den betydning i forhold til tilbakefall? Jeg mener at den åpenbart har det, men det ville være veldig interessant å se om den virker. Se på WayBack, som er en organisasjon som har fått et betydelig løft i løpet av de siste årene – det er tverrpolitisk enighet om det i Stortinget – og som jobber på en helt annen måte enn det tradisjonell kriminalomsorg har gjort.

Hvis vi får ja på spørsmålet om slike tiltak virker, så har vi absolutt store muligheter i norsk kriminalomsorg.