Torgeir Trældal (FrP) [12:16:17]: «Statskog ligger i konflikt med over 10 000 hytteeiere over hele landet om hvor stor festeavgiften skal være. Festekontraktene mellom staten og hytteeierne er inngått over mange tiår og finnes i opptil fem varianter. For hyttenaboer som bare ligger noen meter unna hverandre, kan prisen variere fra 1 300 til over 10 000 kr. Denne forskjellsbehandlingen fører til stor frustrasjon blant hytteeiere over hele landet.
Er statsråden enig i at alle med like hyttetomter skal likestilles, og vil statsråden se på saken?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:16:51]: Statskog SF har om lag 11 000 festekontrakter til bolig- og fritidsformål, og de fleste av disse 11 000 gjelder hyttetomter. Over halvparten av festetomtene er i statsallmenninger, der alle inntektene deles mellom de lokale fjellstyrene og Grunneierfondet, som skal benyttes til tiltak lokalt. Dette er viktige inntekter for lokalsamfunnene. I forbindelse med Statskogs oppregulering av festeavgiftene er det om lag 350 saker der festerne ikke har akseptert krav om ny avgift, og sakene har gått til behandling i rettssystemet. At mange av disse festerne gjerne hadde sett en lavere festeavgift, er forståelig, ut fra den enkelte festers interesse, men etter mitt syn er påstanden om at Statskog SF ligger i konflikt med over 10 000 hytteeiere, å ta vel hardt i.
Tomtefesteloven setter klare begrensninger for grunneiers muligheter for regulering av festeavgiften. Loven skiller på ulike typer av festekontrakter. For de kontraktene som var vanligst tidligere, vil det kun være tillatt med oppregulering tilsvarende konsumprisindeksen. For nyere kontrakter vil det ofte være aktuelt med oppregulering etter markedsverdi, men kun én gang. Dermed vil tidspunktene for oppregulering også kunne medføre forskjeller i markedsverdi. Med utgangspunkt i gjeldende lovverk og hva som er avtalt med den enkelte tomtefester, vil det fortsatt være forskjeller i festeavgift på tomter som ligner hverandre, eller som kan ligge nær hverandre. At noen på grunn av gunstige kontraktsforhold får beholde svært lave festeavgifter, er en konsekvens av dette, men er, etter mitt syn, ikke nødvendigvis en god nok grunn til å fravike markedsregulering der og når dette er avtalt.
Jeg vil imidlertid ikke legge skjul på at fastsetting av festeavgift for Statskog, som for andre grunneiere, har vært en vanskelig og omstridt prosess. Statskog har tapt noen av sakene om økning av festeavgift, og Høyesteretts ankeutvalg har nylig avvist å behandle Statskogs anke i en av disse sakene.
Som en følge av dette er Statskog nå i ferd med å foreta en grundig vurdering av hva dette vil ha å si for de øvrige festekontraktene foretaket forvalter. Jeg har tillit til at dette gjøres på en ryddig måte, hvor både tomtefesternes rettigheter og fellesskapets interesser ivaretas, og ser derfor ikke behov for å gå nærmere inn i saken nå, så lenge Statskog er midt inne i denne prosessen.
Torgeir Trældal (FrP) [12:19:47]: Jeg er veldig skuffet over svaret, for det ser ikke ut til at man har tenkt å løse opp den forskjellsbehandlingen som foregår. Som jeg har sagt, finnes det opptil fem forskjellige kontrakter, og hytter som ligger 10–20 meter fra hverandre, kan ha en prisforskjell når det gjelder festeavgiften – den kan variere fra 1 300 kr til over 10 000 kr.
Man sier at man overdriver. Foreningen Frustrerte Festere har alene over 10 000 medlemmer. Hvem som overdriver, bør vi ikke ta her, men man burde kanskje ta inn over seg den frustrasjonen som er i landet.
Jeg vil følge opp med et nytt spørsmål. Regjeringen har tidligere uttalt at den markedspristenkningen som råder, er svært forvirrende, og at en festetomt ikke er en ubebygd råtomt. Regjeringen sier videre at det derfor kun bør være adgang til å regulere tomtefesteleien etter konsumprisindeks, og det bør ikke gis adgang til en oppregulering etter markedspris. Dette har altså Regjeringen sagt, og da blir mitt spørsmål til ministeren: Er han enig i det Regjeringen tidligere har uttalt?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:20:57]: Jeg har forståelse for at representanten Trældal gir uttrykk for skuffelse. Men når han sier at vi ikke har tenkt å løse saken – slik formulerer han seg i kommentaren – har det selvsagt bakgrunn i at jeg mener det ikke er riktig å overstyre et selskaps styre, som har ansvar for å ta tak i dette.
Jeg vil i den sammenheng understreke at prinsippene for god eierstyring – som også Fremskrittspartiet har gått inn for – innebærer at vi skal la styret gjøre ferdig sin behandling, før en eventuelt tar saken opp til videre behandling.
Det som er viktig å understreke her, er at Statskog er pålagt av Stortinget å drive forretningsmessig og markedsmessig, og ivareta fellesskapets interesser gjennom å benytte de muligheter til inntekt som ligger i festeavtalesystemet, i likhet med andre muligheter til inntekt som de har.
Torgeir Trældal (FrP) [12:21:58]: Jeg synes det er merkelig at statsråden ikke tar inn over seg det som skjedde i Høyesterett for kort tid siden.
Styrelederen i Statskog, Marit Arnstad – statsrådens partikollega – uttalte i forbindelse med sin tiltredelse at Statskog var nødt til å bringe saken inn i rettssystemet, for en endelig avgjørelse. Høyesterett har slått fast – den 12. januar i år – at Statskogs argument mot at markedsregulering er «tvillaust» avtalt, ikke er holdbart. På tross av en knusende beslutning i Høyesterett uttaler administrerende direktør i Statskog til Adresseavisen den 25. januar:
«Vi ønsker tydelige avklaringer på et uklart regelverk.»
Etter min oppfatning må en fellende beslutning i Høyesterett være nok oppklarende, og Statskog bør snarest ta de signalene som Høyesterett har gitt. Når man er inne på dette med eierskap, er det nå engang slik at det er statsråden som har eierskap gjennom sitt styre, og da mener jeg at statsråden snarest må påse at Statskog rydder opp, én gang for alle, slik at likebehandling blant festerne i Norge blir en realitet.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:23:07]: I tråd med det som Stortinget har vedtatt, vil statsråden avvente styrets behandling av denne saken, også den behandling som skjer etter at Høyesterett har fattet sitt vedtak ved sin dom.
Jeg vil gjøre oppmerksom på at jeg har forståelse for at Statskog anket saken til Høyesterett, fordi de har noen saker som de har vunnet over festerne, og noen saker som de har tapt, slik at det var nødvendig å få en prinsipiell avklaring. Nå er styret midt inne i det arbeidet og vil foreta denne avklaringen. Jeg har selvsagt tillitt til at de følger det opp på en ryddig måte.
Jeg har lyst til å understreke på nytt igjen at også Fremskrittspartiet har vært med på å vedta at vi skal drive Statskog på en forretningsmessig måte. Det innebærer at de må utnytte de ressurser de får. Det innebærer at man skaper inntekter til lokalsamfunnene, og det innebærer at man skaper inntekter som fører til at man kan drive utvikling av næringsvirksomhet og friluftsliv i lokalsamfunnene. Det er et ansvar styret også har å følge opp, så her er det viktige og avgjørende balanseganger som må foretas. Jeg har tillitt til at styret gjør den jobben de skal gjøre, og så får man vurdere saken etter at de har fattet sine vedtak i tråd med prinsippene for god eierstyring.
Presidenten: Spørsmål 14 er besvart tidligere i spørretimen.