Solveig Horne (FrP) [12:24:42]: «Den 19. januar 2010 kunne en lese i Aftenposten om en far som trodde han var far til en datter i 32 år. En DNA-test viste at det var han ikke. Nå vil feildømte fedre ha oppreisning og erstatning. Mange får store vanskeligheter og psykiske lidelser som følge av slike saker.
Er statsråden enig i at kvinner skal eller bør straffes for å oppgi feil far?»
Statsråd Audun Lysbakken [12:25:08]: Fram til 2003 gjaldt de alminnelige gjenopptakelsesreglene for saker som var behandlet av retten, også for farskapssaker. Det var da svært begrensede muligheter for å få gjenopptatt saker som var rettskraftig avgjort. I dag er det særregler for gjenopptakelse av farskapssaker, sånn at menn som mener de er ilagt feil farskap, har adgang til å reise sak for retten for å få dette prøvet. Da dekker det offentlige omkostningene til DNA-analyse. Dersom en mann blir frifunnet for farskap, vil han kunne kreve tilbakebetalt barnebidrag som han tidligere har betalt. Etter de reglene vi har i dag, kan alle menn som ønsker det, kreve DNA-test før farskap blir fastsatt. De kan også reise sak om farskap for barn født i ekteskap.
De blodtypeanalysene som tidligere ble benyttet i farskapssaker, hadde mindre pålitelighet enn dagens DNA-analyser. Domstolen benyttet da blodprøve som ett av flere bevis. Fra 1992 benyttes kun DNA-analyser i farskapssaker. I dag kan vi derfor fastslå om tidligere tiders fastsettelse av det juridiske farskapet faktisk stemmer med det biologiske.
Farskapssaker innebærer en belastning for alle de involverte parter, ikke minst for barnet. Vi har i dag svært liberale regler i Norge når det gjelder endring av farskap, slik at alle som er i tvil, har adgang til å reise sak for å få fastslått om juridisk og biologisk farskap er sammenfallende. I tillegg kan menn som mener at de er far til et barn, reise sak om barnets farskap.
Så er det slik at slektskap og identitet henger nøye sammen. Å «miste» den faren man er oppvokst med, og få en ny far man ikke kjenner eller kanskje ingen far i det hele tatt, kan være en stor tragedie for de menneskene som rammes.
Jeg mener imidlertid at dagens regler for gjenopptakelse av saker hvor farskap er idømt av retten, er hensiktsmessige. Det er regler om indeksregulert tilbakebetaling av barnebidrag sammen med alminnelige erstatningsrettslige regler som danner et sterkt rammeverk her, og som i mine øyne bør være en tilstrekkelig kompensasjon for det økonomiske tapet.
Jeg har ingen tro på at straffeforfølging av barnets mor vil bidra til at disse sakene oppleves som mindre opprivende for de involverte. Med det som utgangspunkt – for det må jo være hensikten at vi i så fall kan oppnå noe med det – kommer jeg ikke til å gå inn for det.
Solveig Horne (FrP) [12:28:07]: Jeg vil takke for svaret, og jeg forstår av det at statsråden ikke vil gå inn for at kvinner skal straffes. Men norsk rett gir dårlig vern for de feildømte fedrene – de får en dårlig erstatning. Statsråden var selv inne på at de får tilbakebetalt det de har betalt feil i barnebidrag, men i tillegg sliter disse fedrene psykisk også.
Man har også vært inne på at norsk rett kan bryte med Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK. Det er flere saker som etter EMK faktisk gir menn rett til ikke bare reell erstatning, men også erstatning for tort og svie. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir da: Ser statsråden at norsk rett kan stride mot Den europeiske menneskerettskonvensjon?
Statsråd Audun Lysbakken [12:29:07]: Alle signaler vi måtte få om at norsk rett skulle stride mot f.eks. Den europeiske menneskerettskonvensjon, vil vi ta på stort alvor. Jeg har ikke holdepunkter for at så er tilfellet, men det er en sak som vi fra departementets side selvfølgelig må følge med på.
Vi har altså et regelverk som gjør at du, hvis du er feilaktig idømt farskap, kan få en indeksregulert tilbakebetaling av det som er betalt. I tillegg har vi det vanlige erstatningsrettsregelverket som gir anledning til å kreve erstatning.
Så mener jeg en videre straffereaksjon i så fall måtte være motivert ut fra allmennpreventive hensyn, at vi skulle hindre at dette skjer igjen. Det har skjedd veldig mye med norsk regelverk og med vårt grunnlag for med sikkerhet å kunne fastslå farskap siden disse sakene vi her snakker om, hadde sitt utspring.
Solveig Horne (FrP) [12:30:13]: Da håper jeg at statsråden får sett på dette, om norsk rett burde vært bedre, eller om vi bør få den i samsvar med Den europeiske menneskerettighetsdomstol, EMD.
Jeg har ganske ofte stilt statsråden spørsmål om far, og de psykiske problemene en far kan ha, men dette dreier seg også om barn. Barns rettssikkerhet er utrolig viktig også i disse sakene.
Jeg har fått flere henvendelser fra barn som er blitt voksne, og som opplever at den de hele eller halve livet har trodd var far, plutselig ikke er far – og de blir også utestengt fra den familien de trodde var familie. Dette er traumatiske situasjoner. For Fremskrittspartiet er det iallfall viktig at barns rettssikkerhet blir ivaretatt. Alle barn har rett til å vite hvem som er far. Da blir mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Er statsråden enig i at barns rettssikkerhet også her er veldig viktig, og at barnet har rett til å vite hvem som er far?
Statsråd Audun Lysbakken [12:31:15]: Ja, det er jeg enig i. Det er klart at det er et mål at vi når det gjelder denne typen regler, har barnets beste for øye. Ofte blir disse diskusjonene en diskusjon om og mellom foreldre, og hva som er best for foreldrene. Vi må som politikere tørre å ha det utgangspunktet at vi skal lage regler som er til barns beste. Det kan være kontroversielt av og til. Dette gjelder også, mener jeg, saker der barn har blitt store, for det kan være mye smerte involvert når en har en sak gående om f.eks. et feilaktig idømt farskap, også for den som har vokst opp i den tro at en er denne personens barn. Det er en av grunnene til at jeg er skeptisk til å gå inn i et regelverk som skal straffeforfølge dette utover det som ligger i lovverket allerede i dag. Men det at vi skal ha et regelverk, og har et regelverk, som legger vekt på barns rett til å få vite hvem som er opphavet, er det bred politisk enighet om i Norge.
Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.