Arve Kambe (H) [11:26:51]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Haugesund Toppidrettsgymnas, HTG, tilbyr elevene studiespesialisering kombinert med toppidrett. Skolen har nybygg og har 206 elever på toppidrett innen tolv idretter. Skolen har vært i drift siden 1997, og har fått beskjed om at skolen ikke kan søke om toppidrettstilskudd fordi departementet har satt et tak på 810 elevplasser på utvalgte eksisterende skoler. HTG ønsker å bli godkjent i ordningen av NIF, og mener selv de er kvalifisert.
Vil statsråden bidra til at HTG blir likebehandlet med tilsvarende skoler?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:45]: I statsbudsjettet blir det gitt tilskudd til private toppidrettsgymnas på kap. 228 post 79 Toppidrett. Målet med ordningen er å bidra til at de skolene som er omfattet av ordningen, kan legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere kan kombinere trening med videregående opplæring.
Inntil 2010 ble det i tråd med et budsjettvedtak i Stortinget i 1999 gitt toppidrettstilskudd til to navngitte skoler – Wang og NTG. Det var da satt et tak på 810 elever som kunne utløse toppidrettstilskuddet.
Det har imidlertid skjedd betydelige endringer med dette etter den tid. Fra 2010 er ordningen med toppidrettstilskudd lagt om. Nå gis det ikke lenger tilskudd pr. elev, men pr. skole. Det er således ikke lenger aktuelt med et tak på antall elever som utløser toppidrettstilskudd. Ordningen gjelder de skolene som er godkjent etter privatskoleloven og gir tilbud om særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, og som i tillegg er godkjent som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund.
Dersom flere skoler som er godkjent etter privatskoleloven og gir tilbud om særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, blir godkjent av Norges idrettsforbund som toppidrettsgymnas, vil disse skolene i utgangspunktet ikke omfattes av ordningen på kap. 228 post 79, som er en budsjettstyrt post. En eventuell innlemming av nye skoler i ordningen må behandles etter de ordinære budsjettprosessene.
Samtidig som ordningen ble lagt om i budsjettet for 2010, ble rammen på posten økt med 10 mill. kr.
Haugesund Toppidrettsgymnas er godkjent etter privatskoleloven, men er ikke godkjent som toppidrettsgymas etter Norges idrettsforbund.
Arve Kambe (H) [11:29:47]: Tusen takk for et godt svar.
Haugesund Toppidrettsgymnas holder til i et flott nybygg som de selv har betalt, på en kommunal tomt rett ved Haugesund Idrettspark, som nå begynner å bli en komplett idrettspark – kanskje Norges mest komplette idrettsområde.
Haugesund Toppidrettsgymnas er et ordinært gymnas med toppidrett, i en region der FK Haugesund spiller eliteseriefotball og Haugaland Håndballklubb spiller eliteseriehåndball. Vi har mange talenter også i Sunnhordland, som er en del av hele opptakskretsen til skolen.
Jeg er glad for at statsråden sier at nye skoler i utgangspunktet ikke vil kunne få tilskudd. Det betyr at det er en utfordring til statsråden at hun åpner opp for at dersom skolen blir godkjent av Idrettsforbundet, som selvsagt har strenge kriterier for å bli det, vil man kunne få dette tilskuddet for 2011. Det som jeg mener er en ekstra grunn til dette, er at Haugesund Toppidrettsgymnas, etter at taket ble satt på antall skoler, ikke på elever – uansett om det var elevtak eller skoletak – har drevet hele tiden, helt siden 1997. Det betyr med andre ord at det er en skole som er i en særstilling. Så har man sett at selv om det ikke har vært lov å opprette skoler etter at disse takene kom, har man allikevel godkjent en filialisering. Det betyr, etter min mening, at det er en urettferdig behandling av Haugesund Toppidrettsgymnas, som har valgt ikke å søke fordi de fikk beskjed om det. Det er noe som jeg ønsker å få avklart med statsråden. Kan de søke via Idrettsforbundet? Og dersom de blir godkjent: Kan de bli vurdert av statsråd Kristin Halvorsen i 2011?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:44]: Det er to ting som skal til for at Haugesund Toppidrettsgymnas skal kunne få statlig støtte. Det ene er at de godkjennes av Norges idrettsforbund, og det andre er en budsjettsak. Det er altså ikke en regelstyrt ordning på kap. 228 som automatisk utløser et tilskudd, men en budsjettsak som tar utgangspunkt i de rammene som Stortinget vedtar for dette kapitlet og denne posten. Det betyr at hvis man er godkjent, har man mulighet til å søke. Men det er altså en budsjettsak som til sjuende og sist kommer til å avgjøre om det er flere skoler som får tilskudd etter dette.
Arve Kambe (H) [11:32:25]: Jeg ble litt fornøyd med det svaret fordi man går vekk fra det prinsipielle, fra at man ikke kan søke, til at det blir en budsjettsak. Da går det altså an å ha et håp om at man setter av midler i budsjettet. Man ber jo ikke om flere millioner kroner. Man ber kanskje om en start for å komme inn, for det er ingen tvil om at Haugesund Toppidrettsgymnas, med over 200 elever, har plass til flere.
Noe av begrunnelsen for at disse skolene kommer inn, er at det er dyrt å drive med toppidrett. Man trenger noe mer avansert utstyr, man trenger gjerne noen avanserte treningsmetoder, og man trenger kanskje litt færre elever pr. lærer.
Jeg begynner nå å bli ganske fornøyd med svaret. Det som er åpenbart, er at skal man drive privatskole i dag, må man bli godkjent etter privatskoleloven. Skal man få andre tilskudd, må man bli godkjent etter de tilskuddene via Norges idrettsforbund ved Olympiatoppen. Det er åpenbart.
Det som jeg oppsummerer med, er at statsråd Halvorsen åpner opp for midler i budsjettet, for det er en budsjettsak og ikke lenger en prinsippsak.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:32]: Representanten Kambe har et meget sterkt engasjement for Haugesund Toppidrettsgymnas. Det er veldig bra, men framgangsmåten er altså slik som jeg sa: Først godkjenning av Norges idrettsforbund, og deretter er dette en sak som dreier seg om hva slags bevilgninger Stortinget gjør når det gjelder dette kapitlet og denne post.
Jeg tror vi må ta det i riktig rekkefølge her. Vi får komme tilbake til dette når vi skal vedta et budsjett for 2011.