Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Olsen (A) [10:02:23]: (ordfører for saken): Altfor mange norske barn trenger sårt til en tryggere hverdag. Det er vår oppgave å legge til rette for at flest mulig barn får en så god oppvekst som mulig.

Det er få adopsjoner av norske barn. Mange norske par står i kø for å adoptere barn, men det er i all hovedsak barn fra andre land. Det er en krevende prosess, og ventetiden er lang for de fleste. Mange norske par ville nok adoptert barn født i Norge dersom det var mulig. Mange fosterforeldre ville gjerne adoptere de barna de har omsorg for.

Det har i flere sammenhenger og i mange år vært diskutert om det bør åpnes adgang for rett til kontakt mellom biologiske foreldre og barn eller barn og biologisk slekt etter adopsjon, såkalt åpen adopsjon. Særlig har dette vært diskutert når det gjelder adopsjon av fosterbarn. Det har videre vært signalisert fra ulike fagmiljøer en sterk bekymring for at adopsjon er et så lite benyttet tiltak i barnevernet. I spørsmålet om det bør innføres en adgang til rett til kontakt mellom biologiske foreldre der det er i barnets interesse både med adopsjon og kontakt med biologiske foreldre, har Høyesterett i to avgjørelser direkte oppfordret departementet til å utrede en slik mulighet. I hovedsak dreier denne saken seg om dette.

Adopsjon med besøksrett representerer noe nytt når det gjelder forholdet mellom barnet, biologiske foreldre og adoptivforeldre etter adopsjon. En samlet komité har konstatert at adopsjon etter barnevernloven § 4-20 hvor slike vedtak kan treffes, fortsatt vil være et meget inngripende tvangstiltak. Selvsagt vil det være ulike oppfatninger i en såpass omfattende sak der barns beste er det sentrale. Derfor er jeg svært glad for at et sterkt flertall i komiteen, dvs. alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at hvis det etter en konkret vurdering framtrer som den beste løsningen for barnet, kan det fastsettes en rett til kontakt mellom barn og biologiske foreldre etter en gjennomført adopsjon.

Det er viktig å understreke at formålet med forslaget hele tiden må være barnets beste. Det at barnet skal ha en stabil og forutsigbar oppvekst, må være avgjørende for de tiltakene som settes inn. Det er viktig at barn i slike tilfeller kan ha kontakt med biologiske foreldre under trygg forvissning om at de blir værende hos adoptivforeldrene, og at dette ikke står i veien for adoptivforeldrenes rolle, selv om det er lett å få øye på at dette også kan være ganske utfordrende for adoptivforeldrene. En slik ordning kan bare fungere dersom man har en høy grad av sikkerhet for at et slikt samarbeid kan fungere.

Komiteen vil også understreke at samvær med biologiske foreldre er ett moment av flere i helhetsvurderingen av hva som er barns beste, og at besøkskontakt bare er aktuelt i et svært begrenset antall saker. Og igjen: Hovedvilkåret må være at det er til barnets beste. Hensikten er nemlig ikke å sikre tilknytning til biologiske foreldre med tanke på å tilbakeføre barnet, men i så fall å gi barnet en viss kjennskap til biologiske foreldre. Barnet må sikres alle de fordelene en adopsjon innebærer, for å få en trygg oppvekst. Fremskrittspartiet, som underlig nok ikke er med i flertallets vurderinger, vil nok redegjøre for sine synspunkter. Det kan se ut som om Fremskrittspartiet mener at barna skal tilbake til sine biologiske foreldre nesten uansett.

Komiteen er delt i synet på om det er kun biologiske foreldre eller om flere i nær familie kan ha denne kontakten. Regjeringspartiene mener det er et sentralt poeng at personkretsen må begrenses, av hensyn til sakens omfang, lengde og om risiko for nye prøvinger. Vi mener dette vil påføre barnet ekstra belastninger.

Når det gjelder fastsettelsen av rett til kontakt, er det viktig for meg å understreke at man alltid må innhente og vektlegge barnets eget syn. Alle unntatt Fremskrittspartiet mener det.

Når det gjelder nye prøvinger, er flertallet opptatt at det ikke må åpnes for ordninger som er prosessdrivende.

Til sist: Jeg vil håpe at denne saken vil føre til at adopsjon vil bli vurdert i langt flere tilfeller enn i dag, i den hensikt å trygge barn.

Så til forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, som går på at man skal ha en gjennomgang av praksis i denne saken. Jeg vil gjerne oppfordre Kristelig Folkeparti til å oversende forslaget uten realitetsvotering.

Solveig Horne (FrP) [10:07:35]: Den saken som vi har til behandling i dag, har jo kommet opp litt som en konsekvens av flere saker om adopsjon som har vært behandlet de siste årene. Det har blitt åpnet for mye mer bruk av adopsjon som et barnevernstiltak i de senere årene.

Adopsjon i seg selv er noe som i hvert fall jeg for min del forbinder med litt lykkelige par som adopterer barn fra utlandet. Mange av oss husker også filmen Annie, som handler om å adoptere et barn fra barnehjem – med litt amerikanske tilstander på det, da. Men adopsjon som et barnevernstiltak, eller adopsjon i seg selv, innenlandsadopsjon, er noe som det ikke har vært tradisjon for å bruke her i Norge. Det har blitt brukt mye mer både i England og i USA. For mange er det sånn at adopsjon er noe man forbinder med trygghet, trygghet for de barna det gjelder, og det skal også være slik at de skal ha en stabil ramme rundt seg når de blir adoptert.

Det Fremskrittspartiet i denne saken har lyst til å presisere, er at det er tvangsadopsjon som et barnevernstiltak vi er imot. Det er et svært inngripende tvangstiltak, og, slik jeg ser det, kan det være i strid med flere konvensjoner.

Fremskrittspartiet mener at så langt det er mulig, skal barnet gis rett til å kjenne og få omsorg av sine foreldre. Vi mener at forholdet mellom barnet og de biologiske foreldrene er viktig både for barnet og de biologiske foreldrene. Men så skal Fremskrittspartiet også erkjenne at i en del tilfeller er det ikke til barnets beste å bo hjemme med de biologiske foreldrene, og i enkelte tilfeller er staten nødt til å gå inn og overta omsorgen. Men for Fremskrittspartiet er det likevel viktig å ha en intensjon om tilbakeføring til den biologiske familien.

Alle kan forandre seg, alle kan få skikk på livet sitt. Men det å gjennomføre en tvangsadopsjon er så endelig at det ikke er mulighet for tilbakeføring. Sverige har en ordning der de har brukt mye mer langvarige fosterhjemplasseringer.

Derfor har ikke Fremskrittspartiet i denne saken gått inn på merknadene til de andre partiene. Det er det jeg vil presisere i forhold til § 4-20 om bruken av tvangsadopsjon som et barnevernstiltak.

Så var saksordføreren veldig opptatt av hva Fremskrittspartiets standpunkter er. Nå har jeg redegjort litt for våre primære standpunkter i denne saken. Men jeg har også lyst til å si at vi subsidiært kommer til å støtte Regjeringen i denne saken, for når Regjeringen her åpner for at de barna som er adoptert bort, kan ha kontakt med biologiske foreldre, er dette et lite skritt i riktig retning. Men så kan man også se at Norsk Psykologforening nevner godt foreldreskap. Det er kanskje sånn at hvis man er gode foreldre eller adoptivforeldre, ser man at barnet kan ha godt av å ha kontakt med sin biologiske familie. Da er det ikke sikkert man trenger en lovendring.

Flere høringsinstanser har også vært inne på forholdet til biologisk familie og biologiske foreldre. Vi vet at for enkelte barn som har blitt adoptert, kan det være like viktig å ha kontakt med søsken, besteforeldre eller annen familie. Det er overraskende at ikke Regjeringen har tatt dette inn over seg.

Adopsjon med kontakt, som blir avgjort i dag, vil gjøre at adopsjon får en litt annen karakter enn det har i dag. Dette kan medføre at flere kvier seg for å adoptere, men det kan også medføre at flere barn blir adoptert og får den tryggheten det vil si. Adopsjon med kontakt innebærer at adopsjon ikke vil medføre et absolutt brudd mellom barnet og biologisk familie. Det synes Fremskrittspartiet er så viktig at vi primært støtter Regjeringen i dette forslaget, ved at barnet da i hvert fall får en mulighet til kontakt med den biologiske familien.

Barnas beste og barnas rettigheter snakker vi veldig mye om i denne komiteen, og det er viktig å ha fokus på dette også i denne saken. For Fremskrittspartiet er det viktig at barnet også får god kjennskap til sin biologiske familie.

Til slutt vil jeg få lov til å fremme mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet.

Vi vil også støtte Høyre og Kristelig Folkepartis forslag, forslag nr. 2, om at det skal stå «biologiske familie» og ikke «biologiske foreldre». Vi vil subsidiært støtte Regjeringens forslag til II.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget som hun refererte til.

Olemic Thommessen (H) [10:12:33]: Dette er en svært viktig sak for dem det angår, adoptivsøkere, biologiske foreldre og selvfølgelig først og fremst de barna som er i den situasjonen at adopsjon er et tema.

Saksordføreren har på en grei og oversiktlig måte redegjort for mange av de problemstillingene som har vært tema i komiteen. Høyre støtter i all hovedsak Regjeringens utgangspunkt i denne saken.

Det å skulle finne frem til løsninger til barnets beste handler i veldig stor grad om også å ha fleksibilitet til å kunne gjøre det. Å lage generelle regler for spesielle tilfeller er krevende og i denne sammenheng kanskje særlig krevende. Hvert barn har sin historie, hver familie har sin historie og sin spesielle sammenheng. Da er det klart at det må være rom for å søke å finne frem til spesielle – skal vi kalle det – konstruksjoner rundt det enkelte barn som i størst mulig grad ivaretar barnets interesser. Jeg opplever Regjeringens forslag som et forslag som nettopp går i den retning. Man myker opp adopsjonsordningen for nettopp å kunne gi et mer fleksibelt utgangspunkt for å finne frem til – skal jeg si – en god skreddersøm i det enkelte tilfellet. Det ser vi på som positivt.

Spørsmålet om rett til kjennskap til biologiske foreldre, biologisk opphav, er et tilbakevendende tema når det gjelder familiespørsmål og spørsmål knyttet til barn. Høyre har som sitt utgangspunkt at det er et viktig poeng. Det å ha mulighet til å få kjennskap til sine foreldre er et prinsipp vi følger i andre sammenhenger i familiepolitikken. Når det da kommer til dette konkrete spørsmålet, mener vi at det perspektivet styrkes gjennom det forslaget som nå er fremlagt. Riktignok mener vi at i behovet for skreddersøm er det et ganske godt poeng at også den kretsen som man kan tenkes å kunne ha kontakt med, bør kunne være noe bredere enn bare de biologiske foreldrene. Vi legger oss derfor på de forslagene som støtter dette.

Når det gjelder innstillingen, har det nok skjedd en inkurie, i den forstand at Høyre har blitt med litt lenger enn det det er grunnlag for. Det er slik at Høyre skal være med på forslag nr. 2 I, men vi skal ikke støtte forslag nr. 2 II, slik det fremgår av innstillingen. Vi kommer også til å støtte forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti. Av ryddighet med tanke på voteringen velger jeg derfor ikke å ta opp forslag nr. 2. Det forutsetter jeg at Kristelig Folkeparti gjør. Men jeg signaliserer som stemmeforklaring at vi altså kommer til å stemme for forslag nr. 2 I.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har da gjort oppmerksom på at det er en feil i innstillingen. Det vil bli rettet opp på vanlig måte.

Gina Knutson Barstad (SV) [10:16:49]: I dag gjør vi endringer som representerer noe helt nytt i norsk adopsjonslovgivning, nemlig besøkskontakt mellom biologiske foreldre og barnet etter en adopsjon. Som andre saker av denne typen er dette ingen enkel sak. Det er mange veldig vanskelige spørsmål knyttet til dette.

Man kan se for seg situasjoner da en kontakt med biologiske foreldre ikke vil være hensiktsmessig, og noen ganger vil det kanskje være direkte skadelig for barnet det gjelder. Man kan se for seg situasjoner der barn havner i skvis mellom biologiske foreldre og adoptivforeldre. Man kan se for seg situasjoner der biologiske foreldre ikke følger opp kontakten som er forespeilet, og barnet igjen og igjen må oppleve avvisningen og skuffelsen dette medfører. Eller man kan se for seg situasjoner der barnet selv ikke ønsker noen kontakt med sine biologiske foreldre.

Men kan vi se for oss at det finnes situasjoner der en begrenset kontakt vil være bra for barnet? Finnes det situasjoner i Norge der en slik kontakt ikke vil virke truende, ikke vil skape usikkerhet, men tvert imot vil bidra til en tryggere og mer stabil situasjon for et barn? Kan man se for seg en situasjon der barnet vil oppleve det som godt å vite at de biologiske foreldrene har det bra, f.eks.?

Høyesterett har to ganger oppfordret Regjeringen direkte til å utrede muligheten for såkalt åpen adopsjon, som er det vi snakker om her. Det er viktig for meg å understreke at dette ikke vil være noen norm, men saker fra Høyesterett og erfaringer fra barnevernet viser at det finnes saker og situasjoner i Norge der dette kan være hensiktsmessig. Jeg har ikke tenkt å stå i denne sal og stille meg i veien for en slik mulighet. Det er jeg glad for at flertallet i komiteen er enig med meg i.

Følgende punkter er ekstra viktig:

• Dette er ikke snakk om kontakt med tanke på å føre barnet tilbake til biologiske foreldre. Tvert imot skal barnet være trygg på at adopsjonssituasjonen er permanent.

• En slik ordning stiller store krav til adoptivforeldrene. Derfor må de samtykke til en slik ordning. Ikke noe ville være mer ødeleggende enn om barnet havner i en lojalitetskonflikt eller skvis mellom adoptivforeldre og biologiske foreldre.

• Man må være sikker på at de biologiske foreldrene vil følge opp kontakten.

Noen høringsinstanser har pekt på at i situasjoner der alle parter er positive til videre kontakt, vil det likevel forekomme. Men jeg har lyst til å understreke at det som nettopp er formålet med disse endringene, er å gi den kontakten skikkelige rammer og sikre barns rettigheter. Barnevernstjenesten skal ha en aktiv rolle i forberedelsen og gjennomføringen av kontakten og skal ha plikt til å sørge for at det skjer på en måte som er til beste for barnet. Barnet er et selvstendig rettssubjekt med egne rettigheter. Derfor skal barnets mening veie ekstra tungt.

Til Fremskrittspartiet vil jeg si at adopsjon og barnevern handler om barns rett til en trygg oppvekst, ikke om biologiske foreldres rett til egne barn. Jeg tolker forslagene fra Fremskrittspartiet mer som foreldrerett enn som barnerett.

Til sist vil jeg si at det er bra at vi holder fast på at det skal en skikkelig faglig vurdering til når barn skal adopteres til Norge. Endringene vi gjør i dag, vil bidra til å styrke vernet av adoptivbarn.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [10:20:18]: Senterpartiet er opptatt av at alle barn skal ha rett til en god og trygg omsorg. I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta omsorgsoppgavene, er det samfunnets plikt å sørge for at barn og unge får et fullverdig omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår.

Når et barn kommer inn under barnevernets omsorg, vil noen av dem før eller siden bli tilbakeført til sine foreldre. Man har alltid et håp om at foreldrene skal bli i stand til å ivareta disse omsorgsoppgavene, men i noen tilfeller er ikke det et godt alternativ. Da forespeiles barna en ustabil oppvekst, kanskje med ulike fosterhjem og alltid en usikkerhet rundt kontakten med sine biologiske foreldre. Spørsmålet blir alltid: Hvor lenge får man bli i fosterhjemmet? Mange vil også føle at de ikke hører ordentlig hjemme i en familie.

Derfor er det åpnet for mulighet til å benytte seg av adopsjon uten foreldrenes samtykke. Det har over flere år vært diskutert hvorfor adopsjon er et så lite benyttet tiltak i barnevernet, da det kan gi barnet en bedre og mer stabil oppvekst. Selv om det har mange fordeler, skal man også være klar over at det å benytte seg av adopsjon er et veldig drastisk tiltak. Det må kun benyttes i saker der man ser at en tilbakeføring til foreldre ikke vil være aktuelt, og selvfølgelig er det barnets beste som skal ligge til grunn.

Økt bruk av adopsjon vil føre med seg en rekke spørsmål, bl.a. det vi diskuterer i dag, spørsmålet om det bør innføres en adgang til rett til kontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene etter en adopsjon i de tilfeller der det er til barnets beste både med adopsjon og med fortsatt kontakt med biologiske foreldre.

Formålet med en slik kontakt er å gi barnet anledning til å ha en viss kontakt med biologiske foreldre og dermed få kunnskap om sitt opphav, samtidig som barnet får den stabiliteten, sikkerheten og varigheten i omsorgssituasjonen som en adopsjon gir, kontra det å være i et fosterhjem.

Det er også viktig at det kun skal være mulig å fastsette rett til kontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene, og at man begrenser personkretsen av hensyn til sakens omfang, lengde og risiko for nye prøvinger. Dette kan være en belastning for barnet og virke mot sin hensikt.

Et av formålene med adopsjon er å skape ro rundt barnets situasjon, og det er derfor svært uheldig å åpne for ordninger som kan være prosessdrivende. Det vil kunne true muligheten for at barnet skal få ro rundt sin situasjon og sin oppvekst.

Med dette som bakgrunn vil Senterpartiet gå inn for at i de saker der det etter en konkret vurdering framtrer som den beste løsningen for barnet, kan det fastsettes en rett til en begrenset kontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene etter en gjennomført adopsjon.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:23:40]: Stortinget vedtar nå at det skal kunne gis rett til kontakt mellom barn og biologiske foreldre etter at barnet er adoptert bort, en såkalt adopsjon med besøksrett. Det representerer noe helt nytt når det gjelder forholdet mellom barnet, biologiske foreldre og adoptivforeldre. En adopsjon med kontakt vil medføre at adopsjonen vil få en annen karakter enn den har i dag. Adopsjon med besøkskontakt innebærer at adopsjonen ikke betyr et absolutt brudd mellom barnet og biologisk familie.

Kristelig Folkeparti støtter innføringen av denne adgangen og fremmer samtidig et forslag om at vi går igjennom ordningen og evaluerer konsekvensene når det har gått noen år og vi har et visst erfaringsgrunnlag å se på. Det er viktig, fordi dette er et krevende landskap. Det skal gjøres krevende vurderinger fra tilfelle til tilfelle. Derfor er det også viktig å gå igjennom de erfaringene som er gjort, og eventuelt justere praksis etter noen år. Når det gjelder saksordførerens oppfordring om å gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag, er jeg positiv til det hvis statsråden nå bekrefter at han ønsker å foreta en slik gjennomgang.

Vi snakker her om barn som har foreldre som ikke har kunnet gi barna den omsorgen de trenger. De er fratatt foreldreansvaret, og fylkesnemnda har vedtatt at barna skal adopteres bort. Jeg er glad for at hele komiteen også fastslår at dette er å betrakte som et meget inngripende tvangstiltak. Det er viktig å ha med seg det alvoret og den ydmykheten når vi diskuterer nettopp adopsjon, for det kan jo knapt nok tenkes noe mer drastisk inngrep i et menneskes liv som myndighetene kan gjøre, enn nettopp å fatte et vedtak om at du ikke lenger er i slekt med din egen familie. Derfor er det også på basis av de diskusjonene vi har hatt om adopsjonsloven de siste årene, viktig å understreke at adopsjon ikke er en rettighet for voksne, men er til barnets beste.

FNs barnekonvensjon artikkel 7 gir barnet så langt det er mulig, rett til å kjenne og få omsorg fra sine foreldre. Artikkel 9 gir beskyttelse mot at barnet blir skilt fra foreldrene uten at det skjer etter prosessuelle regler og med hensyn til barnets beste. Poenget her er at vurderinger i hvert enkelt tilfelle er gjort nettopp med hensyn til barnets beste. Men selv om barnet adopteres bort, kan det være tilfeller der barnet kan fortsette å ha kontakt med sin biologiske familie. Derfor slutter altså flertallet i Stortinget seg i dag til at der det etter en konkret vurdering framtrer som den beste løsningen for barnet, kan det fastsettes en rett til kontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene etter en gjennomført adopsjon.

Når det gjelder innretningen på ordningen, har Kristelig Folkeparti noen avvikende synspunkter. For det første mener vi at en eventuell besøkskontakt ikke bare bør begrenses til biologiske foreldre. Tilknytning til søsken, besteforeldre eller andre slektninger kan i ulike sammenhenger være like viktig som tilknytning til biologiske foreldre, og det er derfor fornuftig at det i loven nå åpnes adgang for å vurdere det.

Videre mener Kristelig Folkeparti at fosterforeldre, dvs. de mulige adoptivforeldrene, ikke skal kunne hindre at barnet får ha besøkskontakt med biologisk familie etter en adopsjon, dersom denne kontakten vurderes til å være til barnets beste. Det bør være en vurdering ut fra hva som er barnets beste, men en skepsis fra adoptivforeldrene bør naturligvis tillegges stor vekt i en slik vurdering, selv om de ikke bør gis en absolutt vetorett, som proposisjonen har lagt opp til.

Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti står bak i saken, enten alene eller sammen med andre. Det gjelder endringer vedrørende biologiske foreldre, at man nå skal kunne vurdere kontakt med biologisk familie, og endringer vedrørende adoptivsøkernes samtykke. Kristelig Folkeparti stemmer primært for egne forslag og sekundært for Regjeringens forslag.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp de forslag han refererte til.

Når det gjelder forslagene nr. 3 og 4 – siden representanten nevnte forslag nr. 3 – vil presidenten gjøre oppmerksom på at de vil bli tatt opp i et senere stortingsmøte, siden de ikke har lovtekst, og vil også vise til tradisjonen fra tidligere forhold mellom odelsting og storting.

Trine Skei Grande (V) [10:29:18]: Jeg må si at jeg syns adopsjon er blant de flotteste handlinger vi mennesker kan gjøre overfor barn. Det å ta det fulle og hele ansvaret og det å forplikte seg over et langt liv er faktisk en flott gest ikke bare for barnet, men jeg syns det er en flott gest for fellesskapet.

Det som jeg har lyst til å løfte i dag, er at det pågår en debatt der det høres ut som om de aller fleste barn blir tatt med tvang når de blir tatt av barnevernet. Mitt kjennskap til barnevernet er at det er veldig, veldig få som faktisk blir tatt med tvang. De aller fleste barnevernsvedtak blir fattet også når foreldre innser at det ikke går.

Jeg må si at ut fra min kjennskap til barnevernet, så ser jeg ikke for meg at adopsjon vil bli et virkemiddel når tvang blir brukt. Jeg ser for meg at adopsjon er noe som vil være en god løsning for barn der foreldre har innsett at det å kunne ta ansvaret for barnet igjen kanskje er noe de ikke klarer å strekke seg mot. Men det betyr ikke at dette er en ordning som jeg tror vil bli brukt veldig mye. Jeg tror at det er veldig sjelden at vi gir opp foreldre på den måten som det her er snakk om. Som en fostermor sa til meg – da hun tilbød sin voksne 18-åring, som hadde bodd der absolutt hele livet, å bli adoptert, svarte adopsjonsbarnet: Jeg vet at du er glad i meg, men jeg vil ikke velge mellom mine to mødre. Det er faktisk også en sak her, at barn ikke skal være tvunget til å velge mellom de to som man er glad i på forskjellige måter i livet sitt.

Vi i Venstre kommer til å stemme for Høyre og Kristelig Folkepartis forslag nr. 2 I som står i innstillinga, fordi det å innse at foreldre aldri kommer til å klare det betyr ikke at det ikke er f.eks. søsken som barnet vil ha kontakt med. Jeg ser ikke for meg at man deler søskenflokker i adopsjonssaker, men det kan skje, og mange besteforeldre som ikke klarer å ta et fullt ansvar for barnet, kan bidra til å gi barnet et større nettverk og en større kontakt.

Så vil jeg gjerne si at vi ikke stemmer for Høyre og Kristelig Folkepartis forslag nr. 2 II, men jeg har stor sans for at barnets ønsker må tillegges vekt, f.eks. at barnets ønske om å ha kontakt med mormor eller andre omsorgspersoner som har betydd noe i barnets liv, bør tillegges vekt, sjøl om jeg ikke mener at det skal inn noen faglig vurdering hver gang. Men jeg tror at gode adopsjonsforeldre skjønner hvor mye det betyr for barn å ha kontakt med noen som har betydd noe i livet deres.

Så til slutt om det forslaget som vi fremmer som forslag nr. 4 her i salen. Det er basert på stor utålmodighet fra Venstre, og statsråden er fri til å kvittere det ut fra talerstolen.

Vi har fremmet en rekke forslag i denne sal, basert på endringer av adopsjonsloven, for å gjøre det lettere, mer smidig, mindre byråkratisk, enklere, billigere og mer imøtekommende fra norske myndigheter for alle dem som har tatt det flotte ansvaret det er å adoptere. Alle de initiativene fra Venstre her i Stortinget førte til at den forrige barneministeren satte ned en offentlig utredning med en fullstendig gjennomgang av adopsjon og som førte til NOU 2009:21. Der ligger det veldig mange gode forslag. Vi er utålmodige og ønsker å få revidert loven i forhold til de forslagene som ligger i den NOU-en, og vi håper at Regjeringen kan komme tilbake så fort som overhodet mulig med en ordentlig revidering av adopsjonsloven i de store spørsmålene som kan bety noe for mange barn og mange familier.

Presidenten: Presidenten tolker representanten Skei Grande dit hen at hun har tatt opp det forslag hun refererte til. Presidenten vil legge til at forslag nr. 4, som er forslaget fra Venstre, vil bli tatt opp i et senere stortingsmøte.

Statsråd Audun Lysbakken [10:34:11]: Stortinget behandler i dag viktige endringer i barnevernloven og adopsjonsloven. Jeg er glad for at Regjeringens forslag får tilslutning fra flertallet her i dag.

Regjeringen har altså lagt fram forslag om å åpne for en rett til kontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene etter adopsjon uten foreldrenes samtykke etter barnevernloven § 4-20. Vi har etter en nøye vurdering – for disse spørsmålene er alltid vanskelige – kommet til at det bør åpnes for en rett til å ha en begrenset kontakt der det vil være til barnets beste.

Meningen med forslaget om å åpne for en begrenset rett til besøkskontakt er ikke å uthule eller på noen måte å gjøre endringer i den tilknytningen til adoptivforeldrene som adopsjonsinstituttet gir til barnet. Meningen er heller ikke å frata adoptivforeldrene det fulle ansvaret for adoptivbarna. Formålet er å gi barna, i de tilfellene der det blir vurdert som å være til barnets beste, en mulighet til å ha kontakt med sine biologiske foreldre etter en adopsjon, uten å rokke ved den stabiliteten og sikkerheten i omsorgssituasjonen som adopsjonen skal gi og gir.

Lovforslaget forutsetter at fosterforeldrene samtykker til kontakt mellom barna og biologiske foreldre. Adopsjon med besøkskontakt kan bare komme på tale der man har høy grad av sikkerhet for at det ikke kommer til å oppstå samarbeidsproblemer mellom adoptivforeldrene og de biologiske foreldrene. Det avgjørende her er at vi ikke utsetter barna for nye konfliktsituasjoner, men at dette gjennomføres i situasjoner der vi er overbevist om at det vil være til det beste for barna.

Jeg antar at det vi går inn for her i dag, vil være aktuelt bare i et mindre antall saker, og det er ikke meningen at kontakt etter adopsjon skal bli normalordningen ved en adopsjon etter § 4-20.

Barneverntjenesten skal ha en sentral rolle ved gjennomføringen av kontakten. Barnevernet skal legge praktisk til rette for besøkskontakten og om nødvendig motivere partene for samarbeid.

Så har jeg lyst til å si at det som representanten Håbrekke har lagt fram på vegne av Kristelig Folkeparti om en gjennomgang, synes jeg er et helt naturlig signal å gi, og det signalet tar jeg. Det er klart at når vi nå gjør endringer som dette, så er det viktig løpende å evaluere om vi lykkes med det og de erfaringene vi får. Omfanget av denne typen adopsjoner vil sannsynligvis bli såpass lite at det tar noe tid før vi har et erfaringsgrunnlag som gjør det meningsfullt å gjøre en sånn gjennomgang, men jeg er helt enig i intensjonen bak forslaget som representanten har lagt fram.

Regjeringen har også foreslått en innstramming i reglene om anerkjennelse av adopsjoner som bør nevnes kort. Adopsjoner gjennomført i adoptantens statsborgerland skal ikke lenger være automatisk gyldige i Norge dersom adoptanten var bosatt her i landet da adopsjonen ble gjennomført, slik som det har vært til nå. Utenlandske statsborgere bosatt i Norge vil da, som alle norske statsborgere bosatt i Norge, måtte søke om forhåndssamtykke fra norske adopsjonsmyndigheter og underlegges en vurdering av om de er egnet til å adoptere. Jeg oppfatter at det er en vurdering som får støtte her i salen, og som gjør at vi er enda tryggere på at alle adoptivbarn får god omsorg i familiene der de blir adoptert.

Til slutt har jeg lyst til bare å utkvittere det som representanten Skei Grande nevnte til slutt. La meg også få benytte anledningen til å gratulere med ny jobb og ønske lykke til med den. Vi jobber nå med oppfølging av NOU-en. Det er en viktig NOU, en veldig spennende debatt. Jeg gleder meg til å komme tilbake til Stortinget med de tanker og forslag som Regjeringen vil komme med som følge av det. Det er noe vi jobber med i departementet nå. Jeg vil ikke anslå nøyaktig når det kommer, men vi jobber med det siktemål å følge opp de viktige debattene som utvalget har tatt initiativ til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [10:39:06]: I en av merknadene fra flertallet står det:

«Adopsjon med besøkskontakt innebærer at adopsjon ikke vil medføre et absolutt brudd mellom barnet og biologisk familie.»

Vi snakker veldig mye om barnets beste, men likevel har Regjeringen i denne innstillingen kun snakket om at barnet skal ha kontakt med biologiske foreldre. Et flertall av høringsinstansene tok opp dette med tanke på at det ble for snevert bare å snakke om biologiske foreldre, at vi bør snakke om biologisk familie, for vi vet at veldig mange av disse barna trenger kontakt med søsken og besteforeldre, ikke bare biologiske foreldre.

Mitt spørsmål er: Ser statsråden denne problemstillingen? Hva er statsrådens begrunnelse for ikke å åpne for at det kan innebære biologisk familie – altså ikke være så snevert at det bare skal innebære biologiske foreldre?

Statsråd Audun Lysbakken [10:40:08]: Det er helt korrekt at flere av høringsinstansene var uenige i den begrensningen som er lagt fra departementet.

Jeg mener likevel at det er riktig å være forsiktig. Det er en ny åpning vi gir. Det er veldig spesielle situasjoner som fører til adopsjon etter § 4-20. Det er situasjoner der det er ekstremt viktig å skape ro og stabilitet rundt barnets situasjon. I den situasjonen er jeg opptatt av at vi skal begrense hvor mange muligheter det er for prøving av saker i fylkesnemnda, og hvor mange muligheter det er til å skape ustabilitet rundt barnets situasjon. Jeg mener at vi tar et viktig og nytt steg knyttet til biologiske foreldre, som jeg vil tro i de aller fleste sakene er det som vil være mest nærliggende her. Vi ønsker å prøve ut de erfaringene vi får med det, uten – i denne omgang i hvert fall – å gå lenger.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:41:21]: Jeg takker statsråden for et innlegg med mange viktige refleksjoner og gode poeng.

Mitt spørsmål dreier seg imidlertid om utfordringer i barnevernet i lys av de endringene som nå skjer, fordi det har i hvert fall kommet til min informasjon at man i enkelte kommuner nå ønsker å gå gjennom sakene sine for å se hvilke barnevernssaker der det kan være aktuelt med adopsjon, nettopp fordi at i det øyeblikket fosterbarn blir adoptert bort til fosterfamilien, forsvinner de økonomiske forpliktelsene for kommunene. Jeg vet ikke omfanget av dette, men jeg vil gjerne utfordre statsråden og spørre om han vil påse at ingen barnevernssaker blir gjenstand for adopsjonsbehandling av økonomiske motiver fra det kommunale barnevernet.

Statsråd Audun Lysbakken [10:42:24]: Ja, selvfølgelig! Hvis det er en aktuell problemstilling som representanten nå tar opp, må vi sende et veldig tydelig signal til kommunene om at det ikke er akseptabelt. Når vi har åpnet for økt bruk av adopsjon, er jo det som et barnevernstiltak og en presisering som vi har gitt til kommunene med tanke på hvilke vurderinger som kan gjøres av hva som er barnets beste.

Men det er jo ingen tvil om at det er ett forhold, kun ett forhold som skal ligge til grunn for de vurderingene, og det er hva som er best for barnet! Andre føringer har selvfølgelig ingenting i den vurderingen å gjøre. Så hvis det skulle vise seg at det blir gjort den type vurderinger, kommer vi helt klart til å sende ut et signal om at man ikke skal gjøre det.

Presidenten: Da er neste replikant representanten Trine Skei Grande.

Også presidenten vil tillate seg å gratulere med ny jobb.

Trine Skei Grande (V) [10:43:22]: Takk for det, både president og statsråd.

Jeg har lyst til å følge opp det som statsråden sa om NOU-en, som jeg syns var veldig positivt.

Vi er villige til å gjøre vårt forslag om til et oversendelsesforslag. Jeg skjønner at statsråden ikke vil si akkurat når saken kommer til Stortinget. Men statsråden kan kanskje si noe om når det er mulig å sende forslag ut på høring, basert på NOU-en, slik at vi vet at det er en framdrift, så vi kan puste litt lettet ut.

Statsråd Audun Lysbakken [10:43:50]: Jeg vil være forsiktig med å gi datoer, men representanten kan være sikker på at jeg synes de debattene som utvalget har lagt opp til, er spennende. Jeg synes de er viktige å ta, og derfor vil vi både følge opp dette på normal måte, åpne opp for innspill knyttet til det og vurdere alle de forslagene som kommer til departementet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:44:39]: Jeg tok ordet for å utfylle mitt innlegg med et par viktige forhold som denne saken dreier seg om.

En viktig bakgrunn for den saken vi behandler i dag, er nettopp å kunne legge til rette for å imøtekomme de tilbakemeldingene vi får om at adopsjon er et for lite brukt virkemiddel innen barnevernet. Kristelig Folkeparti vil understreke at vi har tatt til oss tilbakemeldingene, og vi ønsker å legge til rette for at det skal kunne skje i de tilfellene det er til barnets beste. Det er avgjørende for å sikre den nødvendige stabiliteten, forutsigbarheten og tryggheten for det enkelte barnet.

Jeg er glad for at statsråden presiserer det alvoret som behandlingen av denne type saker innebærer, med hensyn til at adopsjon ikke skal være et enkelt virkemiddel å ty til.

Vi har, som det er referert i proposisjonen, andre land rundt oss som har en langt mer liberal praksis for når man skal ta i bruk adopsjon i barnevernssaker. Komiteen har nylig vært på reise til London. Det er verdt å merke seg at erfaringene der tyder på at hvis man går for langt i å praktisere adopsjon som et barnevernstiltak, vil man også kunne få saker der adopsjon er gjennomført for tidlig, eller tilfeller der det ikke skulle vært gjennomført adopsjon, og hvor barnevernet må ta tilbake omsorgen etter en adopsjon. Det sier seg selv at det vil være veldig traumatiserende og veldig alvorlig å gå til et slikt tiltak når man først har gjennomført en adopsjon. Derfor er det viktig å balansere denne diskusjonen ut fra at det også er et hensyn å veie på motsatt ende. På den bakgrunn vil det i det norske bildet være riktig å myke opp praksisen noe med hensyn til at noen flere barn kan få anledning til å bli adoptert.

Jeg er glad for at vi i den debatten vi nå har, knyttet til adopsjonsloven, i større grad enn i andre debatter før fokuserer på at man ikke bare kan bli adoptert til – at man blir adoptert inn i en ny og trygg familiesituasjon – men at det å gjennomføre en adopsjon faktisk også innebærer at man blir adoptert bort fra en familiesammenheng, som er et meget alvorlig inngrep myndighetene gjennomfører, og som vi skal vise ydmykhet og respekt overfor.

Til slutt vil jeg si at forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, som er omdelt i salen, gjøres om til et oversendelsesforslag, basert på de signalene som statsråden og saksordføreren har kommet med.

Presidenten: Presidenten vil igjen gjøre oppmerksom på at det vil bli gjort i et senere stortingsmøte.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.