Tord Lien (FrP) [12:58:43]: «Programserien «Hjernevask» på NRK har satt fokus på kjønnsforskning. Til tross for seriens populærvitenskapelige art har serien svekket tilliten til deler av norsk samfunnsforskning. Forskningsrådet evaluerer fra tid til annen disipliner og fagfelt.
Ser statsråden det formålstjenlig å be om en evaluering av norsk kjønnsforskning for å kartlegge hvorvidt forskningen er politisert, lite internasjonalt relevant og dårlig på formidling, slik det har blitt fremstilt, og hva som eventuelt må gjøres for å korrigere dette?»
Statsråd Tora Aasland [12:59:21]: Kjønnsforskning er et tverrfaglig forskningsfelt som ser på den samfunnsmessige betydningen av kjønn. Rent historisk har mye av kjønnsforskningen sitt utgangspunkt i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, selv om også andre fag er representert.
Kjønnsforskning foregår på universiteter, på høyskoler og i forskningsinstitutter. På de fleste universitetene finnes egne tverrfaglige sentre for kvinne- og kjønnsforskning. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo ble evaluert av et nordisk panel i 2007, og fikk en svært positiv evaluering.
Norges forskningsråd har også et eget tverrfaglig grunnforskningsprogram for kjønnsforskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, som løper fra 2008–2012. Prosjekter som mottar støtte fra dette programmet, har vært underkastet en meget grundig kvalitetsvurdering, på samme måte som prosjekter under andre forskningsrådsprogrammer.
I programserien Hjernevask har eksempler fra kjønnsforskningen blitt brukt for å belyse en mer gjennomgående problemstilling, nemlig forholdet mellom biologiske og miljøbetingete faktorer i den menneskelige utvikling.
Det er ikke min jobb som statsråd for forskning og høyere utdanning å komme med faglige vurderinger av norske forskere og forskningsmiljøer. Min jobb som statsråd er å sørge for at vi har systemer som sørger for faglig kvalitetssikring. Det er dermed heller ikke min jobb å gripe inn og å beordre evaluering av enkelte forskningsområder. Mitt svar på representanten Liens spørsmål er derfor at jeg som statsråd ikke vil be om noen særskilt evaluering av norsk kjønnsforskning utover det som ligger inne i den normale kvalitetssikringen fra Norges forskningsråd.
Jeg må si jeg er noe forundret over at det er partier som tar til orde for en slik direkte inngripen fra Regjeringen i pågående forskning. Det går en viktig grense mellom det å iverksette målrettet forskning, og det å gripe inn underveis.
Mitt grunnleggende syn er at vi må tåle debatt om forskning. Eias innsats for å popularisere forskning setter jeg stor pris på. Jeg kan ikke huske sist forskning var til de grader en del av den offentlige debatten. Samtidig vil jeg mane til en viss besinnelse i valg av ord. De som går til frontalangrep på enkeltpersoner som har opptrådt i programmet Hjernevask, bør ha in mente at tv er et sterkt medium. Harald Eia har da også i Kringkastingsrådet vedgått at programkonseptet var laget for å eksponere, og ikke for å nyansere. Derfor vil jeg oppfordre deltakerne i debatten til å holde seg til fag, og ikke person.
Jeg vil likevel fremme et vitenskapssyn som jeg har fremmet i alle andre sammenhenger tidligere også. Alle forskningsområder, også kjønnsforskning, blir bedre av økt tverrfaglighet og økt flerfaglighet. Dette synet har jeg spesielt holdt fram i forbindelse med forskningsdebatten om de store klimautfordringene. Teknologiske framskritt er viktige, men vil ikke være tilstrekkelig om vi ikke samtidig har samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning som sier oss hvordan teknologien kan brukes i samfunnet. På samme måte må kjønnsforskningen være åpen for innspill fra andre forskningstradisjoner.
Jeg har tiltro til at Forskningsrådet foretar den nødvendige evaluering av sine forskningsprogrammer og stadig videreutvikler disse systemene for evalueringer, enten det gjelder kjønnsforskning eller annen forskning. Når systemene virker, vil også forskningen få den nødvendige tillit.
Tord Lien (FrP) [13:02:33]: Jeg har flere ganger hørt statsråden be om hjelp fra universiteter, forskningsmiljøer og opposisjonen til å skape press for å få mer midler til hennes felt. Det er jo skattebetalernes penger dette er snakk om. Jeg er litt tvilende med hensyn til om statsråden mener at skattebetalerne ikke stiller spørsmål ved hva midlene går til.
Når det gjelder det at tv er et sterkt medium, er det sånn at formidling er et mål for universiteter og høyskoler i Norge. Formidling i seg selv er et mål, og vi vet også at internasjonalisering av forskningen er et mål for statsråden.
Jeg har lyst til å spørre statsråden én gang til om hun tror at hennes jobb for å få mer penger til forskning og utvikling ikke har blitt svekket av det vi har sett på programmet Hjernevask.
Presidenten: Presidenten vil, før han gir ordet til statsråden, minne om at oppfølgingsspørsmålene må ta utgangspunkt i hovedspørsmålet, og ikke være fri drodling over temaet. Men statsråden avgjør selv sitt svar.
Statsråd Tora Aasland [13:03:49]: Jeg er ikke redd for at vi får et problem i forhold til forskningens troverdighet, så lenge man har gode systemer for gjennomgang, for kvalitetssikring, og har metodisk verktøy som gjør at den enkelte forsker også blir satt søkelys på. Jeg synes at den debatten vi har hatt i fjernsynet, virkelig har satt søkelyset på nødvendigheten av at man er åpen for at det er flere innfallsvinkler til et område, noe som jeg tror kan være en viktig del av tenkningen omkring forskning framover.
Man skal være trygg i eget fag – og her er kjønnsforskning et godt eksempel, hvor man har ønsket programmer som handler om likestilling, som handler om makt, som handler om forholdet mellom kjønnene i ulike samfunnsmessige betydninger. Vi ble gjennom programmet i fjernsynet minnet om at her er det viktige biologiske forskjeller, som også er en del av denne helheten. Jeg tror sånn sett at programmet har hatt en god virkning på både troverdigheten generelt i forskning, og vært en påminning til forskerne om hvor viktig det er å tenke også på tvers av de forskjellige fagområdene.
Tord Lien (FrP) [13:05:04]: Jeg er fortsatt ikke enig med statsråden, og jeg synes fortsatt heller ikke vi får noe klart svar. Statsråden snakker, både nå og tidligere i dag, om konkurranse i forhold til forskningsmidler. Hun er veldig opptatt av tverrfaglighet. Det synes jeg er veldig bra. Problemet er at forskningsfronten internasjonalt handler om hvor grensen går mellom biologi og samfunn, mens det i Norge er veldig mye samfunn og veldig lite biologi, noe som har gjort at norsk kjønnsforskning, bl.a. av de forskerne som har vært omtalt i Hjernevask, i liten grad publiseres internasjonalt.
Nettopp internasjonal publisering er noe statsråden normalt er opptatt av når det gjelder fordeling av forskningsmidler. Derfor synes jeg nok en gang det er overraskende at statsråden ikke er villig til å blande seg inn. Hvis det er sånn at statsråden har rett, så burde en evaluering være en fordel også for denne forskningen.
Statsråd Tora Aasland [13:06:07]: Jeg er trygg på at de systemene vi har for kritisk gjennomgang av både forskeres innsats og forskningen, er gode. Vi skal, som jeg nevnte tidligere i dag, ha en evaluering av Forskningsrådet, hvor selvfølgelig alle sider av Forskningsrådets etablering av programmer, oppfølging av programmer, tenkning, tverrfaglighet i programmene og programmene imellom, vil være viktige elementer i dette – også måten man evaluerer forskning på. Men jeg er ikke enig med spørsmålsstilleren i at den samfunnsfaglige vinklingen er negativ og noe man skal gripe inn i og få mindre av fordi man i et program har fått visse inntrykk av mangel på tverrfaglighet i dette. Tvert imot, jeg vil i motsetning til Fremskrittspartiet ikke blande meg inn i forskningen. Jeg vil ikke styre forskningen på den måten. Jeg vil legge til rette for at vi har en god metodikk, gode systemer for kvalitetssikring. Jeg er trygg på at både Stortinget og Regjeringen i framtiden vil legge til rette for gode forskningsprogrammer for at både det samfunnsvitenskapelige, det biologiske og det teknologiske aspektet kan komme fram.