Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:04:25]: (ordfører for saken): Endringene i regnskapsloven og enkelte andre lover som vi skal vedta i dag, bygger på utredningen til et lovutvalg, NOU 2008:16, som ble nedsatt bl.a. på bakgrunn av et brev fra Økokrim til Finansdepartementet i desember 2004. Økokrim hadde på det tidspunktet erfaringer med en rekke selskapsskandaler i Norge, herunder Finance Credit-saken og Sponsor Service-saken. I tillegg hadde en rekke internasjonale skandaler gitt ny kunnskap om økonomisk kriminalitet som gjorde det aktuelt å gå gjennom lovverket og eventuelt endre det slik at en kunne få en bedre foretaksstyring og hindre manipulering av finansiell informasjon. Lovutvalgets forslag gjennomfører også EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2006/46/EF.
Økokrim peker i sitt brev på en rekke sentrale kjennetegn ved den type kriminalitet som ligger til grunn for de lovendringene vi nå gjør. Dette er ifølge Økokrims brev bl.a.:
kreativ bokføring med oppblåste resultat- og balanseposter
uoversiktlige selskapsstrukturer, mange omdannelser og virksomheter i mange land, ofte med forskjellige revisorer
liten eller ingen kontakt mellom revisorer i de ikke-konsoliderte nærstående selskaper
mange og kompliserte transaksjoner mellom nærstående selskaper i inn- og utland
bruk av selskaper i skatteparadiser
bruk av kreative rådgivere som tilrettelegger kompliserte strukturer som kan misbrukes
ledelse som hindrer eller direkte motarbeider direkte kontakt mellom styret og selskapets valgte revisor
skjult tapping av selskapet, samt belønningssystemer knyttet til regnskapsresultatet
Utvalgets mandat har vært vurdering av tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon. Lovutvalgets innstilling har vært ute på bred høring, og de aller fleste høringsinstansene slutter opp om de endringene i lovverket som foreslås.
Komiteen slutter seg i all hovedsak til forslaget til de lovendringene departementet foreslår. Komiteens flertall slutter seg også til de endringene departementet foreslår som går ut over lovutvalgets forslag, og støtter departementets syn om å legge atskillig vekt på de anbefalingene fra Økokrim som bygger på erfaringer med konkrete saker. Flertallet foreslår imidlertid enkelte endringer i lovverket som omhandler regler om godtgjørelse i finansinstitusjoner slik at det også omfatter tillitsvalgte i tillegg til ansatte i de samme typer foretak. Godtgjørelse til ledende ansatte og tillitsvalgte har ofte vært utformet slik at den gir sterke insentiver til høy risiko i foretaket, som først kommer til syne etter en tid, og etter at bonuser er tatt ut. Det er derfor av stor betydning at det nå fastsettes regler for godtgjørelser og bonuser som fremmer god risikostyring og finansiell stabilitet i foretakene. Etter flertallets mening er lovendringen som vi i dag foretar, med krav
til godtgjørelsesordningene til tillitsvalgte, for ledende ansatte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering og kontrolloppgaver, svært viktig med tanke på framtiden.
Komiteens flertall foreslår også endringer i loven som omhandler bestemmelsen om møte mellom styret og revisor uten at daglig leder er til stede. Flertallet har merket seg høringsuttalelser som har stilt spørsmål om nytteverdien av at det gis opplysninger også når det årlige møtet er avholdt. Dette kan føre til at det særlig overfor utenlandske regnskapsbrukere kan framstå som uklart hva avholdelsen av et slikt møte innebærer. Flertallet mener hensikten med bestemmelsen oppnås dersom opplysningskravet begrenses til å gjelde tilfeller hvor møtet ikke er avholdt. Samtidig finner komiteen det mer naturlig at bestemmelsen gis som et opplysningskrav istedenfor som et konklusjonspunkt i revisorberetningen. Finansministeren har i sitt brev til Arbeiderpartiets fraksjon stilt seg bak flertallets forslag til endringer. Mindretallet i komiteen vil gjøre rede for sine merknader og forslag til endringer.
Statsråden har i brevet til Arbeiderpartiets fraksjon også gjort oppmerksom på en inkurie i departementets lovforslag ved at krav til revisors vurdering av redegjørelsen for foretaksstyring som er foreslått inntatt i revisorloven § 5-1, er utelatt fra den tilsvarende formuleringen i revisorloven § 5-6 fjerde ledd nr. 4 når det gjelder revisjonsberetningen. Komiteen foreslår at den inkurien rettes opp.
Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.
Jørund Rytman (FrP) [13:09:50]: Jeg vil først takke saksordfører for en bra redegjørelse for saken.
Selv om det er mye bra som blir endret, så er vi i Fremskrittspartiet skeptisk og undrende til noe av det som foreslås, eller ikke blir foreslått. Spesielt gjelder dette proposisjonens kapittel 3, om redegjørelse for foretaksstyring. Hvorfor vil flertallet ikke at offentlige forvaltningsvirksomheter skal omfattes av EUs regnskaps- og revisjonsdirektiver? Disse virksomhetene er absolutt av allmenn interesse og drives for skattebetalernes regning.
Det har ikke vært mangel på eksempler i media de siste årene der vi har sett mange tilfeller av dårlig styring i det offentlige. Mer åpenhet rundt dette ville vært hensiktsmessig. Vi foreslår derfor sammen med Høyre og Venstre:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om foretaksstyring for offentlige virksomheter med sikte på å innføre samme krav til redegjørelse for foretaksstyring for offentlige forvaltningsvirksomheter som for allmennaksjeselskap.»
Vedrørende proposisjonens kapittel 4, om styrets sammensetning, mener vi at det absolutte forbudet foreslått i allmennaksjeloven § 6-1 er uheldig. Jeg viser i den forbindelse til NHOs høringsbrev, datert 19. mai 2010, der NHO foreslår at daglig leder ikke skal kunne velges som styremedlem, men at det omvendte burde være mulig. Dette vil dekke behovet for en viss fleksibilitet også i slike selskaper. Det støtter vi, og vi fremmer endringsforslag om dette punktet.
Vedrørende proposisjonens kapittel 5, om møte mellom styre og revisor, har også NHO påpekt i sitt høringsbrev at denne plikten kan bli en byrde for mange selskaper, at så mange som 5 000 selskaper kan pålegges denne plikten, og at en stor andel av disse selskapene regnes som små selskaper. NHO beregner kostnaden for næringslivet til å bli om lag 50 mill. kr. Denne bekymringen deler vi.
Jeg har ikke tall på hvor mange debatter jeg de siste årene har vært i der vi har diskutert skjemaveldet og hvor viktig det er at de administrative byrdene for næringslivet må ned. Men så ser vi gang på gang eksempler på at vi politikere vedtar nye lover og forskrifter uten å tenke på hva konsekvensene blir. De administrative byrdene for næringslivet burde reduseres, ikke økes. Vi går derfor imot regjeringens forslag til ny § 2-3 og § 5-6 fjerde ledd nr. 5 i revisorloven.
Vi i Fremskrittspartiet mener det er viktig at styrene er svært aktive i forhold til kontroll og utvikling av virksomheten de er ansvarlig for, og ser kontakt med revisor som en helt nødvendig del av dette arbeidet. Ønsker styret en diskusjon med revisor uten administrasjonen til stede, kan ingen hindre styret i å avholde et slikt møte.
Jeg vil også påpeke at alle børsnoterte selskaper og finansselskaper skal ha et revisjonsutvalg fra 1. juli 2010. Dette utvalget består av styremedlemmer og skal ha løpende kontakt med selskapets revisor. Revisors beretning og rapporter er dessuten viktige dokumenter i denne sammenheng.
Vedrørende proposisjonens kapittel 11, om grenser for små foretak, mener vi at grensene for små foretak kan settes så høyt som mulig innenfor det direktivet tillater for å redusere de administrative byrdene for flere selskaper. Vi fremmer derfor sammen med Høyre og Venstre et endringsforslag om disse grensene.
Jeg vil vise til flertallets forslag om revisors rapportering om det årlige møtet med styret etter revisorloven § 2-3. Fremskrittspartiet finner det forslaget litt underlig. Er møtet ikke avholdt, skal revisor påpeke at møte skulle vært avholdt. Er møtet avholdt, skal revisor ikke rapportere dette. Nå er det jo sånn dersom man leser en revisjonsberetning og møtet faktisk er avholdt, vet man ikke om selskapet har noen plikt til å ha møte. Det må jo i seg selv være en sentral opplysning hvis man først skal ha en ordning med årlige møter. Skal man først innføre denne møteplikten, skulle det bare mangle at regnskapsbrukerne får vite om det enkelte selskap har en slik plikt, og om den er overholdt.
Når det gjelder proposisjonens kapittel 13, som omhandler forskriftshjemmel til regler for godtgjørelse for finansieringsvirksomhetsforetak, mener vi i Fremskrittspartiet at lønninger og godtgjørelser bør bestemmes av eierne til det aktuelle foretak, og at det ikke er noe staten bør blande seg inn i. Hvor mye skal det være av statlig tvang og tak på hvor mye man kan tjene innenfor én bransje? Hvorfor er det kun finansbransjen som skal ha en maksimal godtgjørelse? Blir dette særnorske regler?
Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslagene vi fremmer sammen med andre og alene.
Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp de forslag han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [13:15:16]: Det er sjelden en leser dokumenter som bedre bekrefter ordtaket om at det er enklere å se splinten i andres øyne enn bjelken i sitt eget.
Innledningsvis vil jeg ta sterk avstand fra den nærmest totale mistillit til kompetansenivået i norske styrer som proposisjonen bygger på. Jeg skal ikke underslå at det finnes folk som lukker øynene, som ikke har kompetanse til å se det ansvar de har, og at det sågar finnes kjeltringer i norske styrer, men dette – og spesielt det siste – er ikke hovedregelen. De aller fleste styrer i større selskaper har kompetanse og ønsker å gjøre en ærlig, redelig og skikkelig jobb. Loven er jo klar i dag, ansvaret for virksomheten ligger hos styret. Finance Credit er ledetråden for de endringer og krav som vi i dag behandler. Det er mildt sagt et noe spesielt utvalg.
Enda mer bemerkelsesverdig er det da – spesielt i lys av at skandalen i Nedre Romerike Vannverk nettopp er ferdigbehandlet i rettssystemet – å se den nærmest naive mangel på kritisk fokus fra flertallets side mot offentlig forretningsvirksomhet og de utfordringer man der har med åpenhet, kompetanse og virksomhetsstyring. I privat virksomhet forsvinner eierens egenkapital først ved dårlig og uforsvarlig forvaltning. Det er en god garanti for at man er interessert i kontroll. I en offentlig virksomhet bæres tapet av skattebetaleren. Korrupsjonsjeger Eva Joly vakte oppsikt da hun antydet at vi har mer korrupsjon i offentlig enn i privat virksomhet. Utfordringen med åpenhet og kompetanse er i hvert fall i mange tilfeller åpenbar. Om ikke NRV var nok til å få varselklokkene til å ringe på finansministerens kontor, burde han bruke litt mer tid på sin egen lokalavis – Hamar Arbeiderblad – som siden i fjor høst har forsøkt å få fram de reelle tall knyttet til utvikling av
fotballstadion Briskeby. Regnskap og avtaler hemmeligholdes, og det er et virvar av selskapsstrukturer. Frivillighet, forretningsvirksomhet og politiske ambisjoner er blandet i noe som kan minne om en større katastrofe under oppseiling. Fredagens overskrift i HA var at 400 mill. kr overføres skattebetalerne å ta ansvar for. NRV-gransker Jørgensen er satt på saken, og hans utsagn om at saken er en av de mest kompliserte han har sett, beroliger ikke. Poenget er: Det skulle være et minimumskrav når man innfører krav til private, at det også gjelder offentlig virksomhet. Jeg skjønner ikke flertallets argumentasjon.
Så til mistilliten mot norske styrer. Dersom statsråden har rett i sin forutsetning om at de fleste norske styrer i større virksomheter består av folk som er inkompetente eller utelukkende vil lukke øynene for hva som foregår, har vi et langt større problem i norsk næringsliv enn statlige kontrollforskrifter kan rette opp. Jeg vil gjenta at jeg tar avstand fra forutsetningen, men statsråden kan da heller ikke tro at det å skrive lover og forskrifter skal demme opp for enhver inkompetanse. Det ville vært sunnere og riktigere om man snarere fokuserte på tøffere konsekvenser når noe galt skjer enn å pålegge alle som gjør sitt beste, og som skaper gode virksomheter, enda mer byråkrati og flere krav.
Som hovedregel er vi i Høyre enig i at daglig leder ikke skal sitte i styret for den virksomheten han leder. Men hva om daglig leder blir alvorlig syk eller dør, skal ikke da et styremedlem kunne gå inn som midlertidig daglig leder inntil en ny er funnet? Dette handler om praktisk tilnærming til utfordringene. Vi foreslår derfor at daglig leder ikke skal kunne velges inn i styret. Man oppnår det samme, men gir selskapene rom for praktisk tilpasning i spesielle situasjoner. Et styres plikter innebærer fullt ansvar for den virksomheten man leder. God kontakt med og et sterkt øre til revisor er en forutsetning. Ingen kan hindre møter mellom revisor og styre. Kravet om et eget møte undergraver egentlig bare styrets selvstendige plikt til å følge med.
Til slutt en kort kommentar om honorering av ansatte og tillitsvalgte. Bare unntaksvis honoreres styret resultatavhengig. Da ser jeg bort fra at mange har aksjer, noe jeg mener er bra. Honorering av tillitsvalgte bør fortsatt være et eieransvar – alene. Avlønning av øvrige ledende ansatte er en utfordring. Det forslaget som foreligger, er fullt av gode intensjoner, men er mer for retorikken enn for realitetene. Det er uklart og åpner for mye skjønn, og slår egentlig bare fast det åpenbare. Problemet er at det åpenbare avhenger av øynene som ser.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:20:30]: Jeg har lyst til å starte med å gi ros til regjeringa og til Finansdepartementet for at de valgte å ta inn flere av mindretallsforslagene fra det utvalget som har arbeidet fram flere av de forslagene som vi nå diskuterer.
Denne saken kan virke teknisk og kanskje også litt uvesentlig, byråkratisk og kjedelig ved første blikk, men det er den ikke. Det er en viktig sak. Utgangspunktet for saken har jeg lyst til å minne om – det er flere store skandaler som har fratatt mennesker levebrødet og fratatt fellesskapet verdier. Jeg vil understreke uttalelser fra Økokrim i sakens anledning. De sa i sin tid at regnskaps- og aksjelovgivningen lovteknisk muliggjør både misbruk og lovbrudd knyttet til faktum og jus. Så alvorlig er utgangspunktet for denne saken. Det var på denne bakgrunn et utvalg ble nedsatt for å se på lovverket man jobber etter, og det er derfor vi nå har et forslag til endringer som er viktige skritt på vei mot bedre kontroll og innsyn.
Jeg kan for øvrig nevne at kampen mot skatteparadiser er det aller viktigste vi kan gjøre politisk for å forhindre økonomisk kriminalitet og organisert og alvorlig kriminalitet – til og med terrorvirksomhet. Jeg vil også her gi ros til regjeringa for at den nettopp har hatt kampen mot skatteparadisene som en prioritert oppgave gjennom flere år. Heldigvis – vil jeg også si i denne sakens anledning – er det ikke enkelte FrP-eres hyllest av skatteparadiser som legger lista for norsk politikk på dette området.
Det er flere forhold som blir berørt i denne innstillinga. Et annet forhold dreier seg om regnskapsprinsipper og om offentlig sektor er direkte sammenlignbar med privat sektor. Akkurat her foregår det viktige og spennende diskusjoner rundt omkring i vårt eget samfunn for tida, og LO er en av spydspissene for å reise debatten.
Vi merker oss at Høyre og Fremskrittspartiet – jeg tror begge partiene, men i hvert fall Fremskrittspartiet – ønsker at offentlig sektor i langt større grad skal underlegges de regnskapssystemene som privat sektor i dag er underlagt. Dette er vi helt uenig i. Flertallet, bestående av SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har derfor en egen merknad på side 16 som jeg har lyst til å vise til, hvor vi advarer mot akkurat dette, fordi en sånn dreining vil kunne «legge til rette for og bidra til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige virksomheter». Det er grunn til å legge vekt på at offentlig sektor er noe annet enn privat sektor og bør styres på en annen måte. Vi kan jo også se til det som har skjedd med foretaksstyring av sykehusene. Der er det ulike meninger også internt i regjeringa, men fra SVs side vil jeg i hvert fall understreke at det er grunn til å se nærmere på hvordan dette har slått ut – både for pasienter og for ansatte – og lære av det, og ikke
begynne å innføre dette andre steder i offentlig sektor.
Så syns jeg, til slutt, at det er trist at Fremskrittspartiet fortsetter sin kamp mot kjønnskvotering, også i denne innstillinga. Det er som sagt mange temaer som berøres. Fremskrittspartiet burde nå i stedet innse at det slaget er tapt, og heller støtte opp under de gode resultatene man har oppnådd gjennom pålegget om kjønnskvotering, og innse at kvotering faktisk handler om å sørge for at vi får bedre demokrati, og at man rekrutterer fra bredere lag av befolkninga i stedet for at det foregår uformelle prosesser som forhindrer at de mest kompetente blir valgt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:25:17]: Jeg vil slutte meg til saksordførerens innlegg og knytte noen kommentarer bare til to temaer, nemlig regnskapsstandarder og foretaksstyring.
Enkelte av høringsinstansene foreslår at offentlige virksomheter blir underlagt samme regnskapsstandarder som private virksomheter. Slike innspill har ofte som formål å legge til rette for og bidra til konkurranseutsetting og privatisering av offentlig virksomhet, og derfor er det viktig når regjeringspartiene understreker at offentlige virksomheter har andre finansieringsmuligheter og styringsbehov enn private virksomheter, og at dette må tas hensyn til i budsjett- og regnskapsprinsippene. Ikke minst erfaringene fra enkelte sektorer i offentlig virksomhet, som fra sykehusene, understreker behovet for å realisere dette standpunktet. Det er ikke overraskende at Høyre og Fremskrittspartiet er uenige med regjeringspartiene på dette punktet. Det som imidlertid nok en gang er interessant, er at partiet Venstre nå slutter seg – igjen – til Høyre og Fremskrittspartiets syn på dette viktige punktet.
Videre viser regjeringspartiene til at regjeringen i flere sammenhenger klart har
«avvist budsjetteringsprinsipper i staten etter modell fra hva man finner i privat sektor, med blant annet utvidede disponerings- og finansieringsfullmakter for statlige virksomheter. Regjeringen har også klart uttrykt at Stortingets bevilgningsvedtak bør baseres på kontantprinsippet bl.a. fordi dette gir de mest entydige vedtakene og dermed de klareste fullmaktene for forvaltningen».
Jeg finner det veldig nødvendig å presisere dette, at kontantprinsippet gir de mest entydige vedtakene og dermed de klareste fullmaktene for forvaltningen. Kontantprinsippet kombinert med handlingsregelen gir imidlertid enkelte krevende utfordringer. For i situasjoner hvor en bruker kontantprinsippet på investeringer, jernbane, vegvesen, Kystverket og Statsbygg, får vi altså en situasjon der det blir en systemfeil, i den forstand at investeringer vil tape i den politiske konkurransen med eksempelvis velferdsforbedringer. Dette er en krevende diskusjon, som må føres videre. I stedet for å se hen til hva som er prinsippene i privat sektor, bør en kanskje på de nevnte investeringsområdene, hvor en har paralleller i kommunal sektor, se til systemene i kommunesektoren.
Det andre punktet er foretaksstyring. Regjeringspartiene sier at Finansdepartementet skal kunne regulere godtgjørelse – ikke bare til de ansatte, men også til de tillitsvalgte i finansselskapene. Høyre er sterkt imot det, og jeg skal villig innrømme at det er spesielt av regjeringspartiene å gå så langt i å regulere virksomhet. Men ut fra vårt standpunkt er det nødvendig sett i forhold til den kultur som er innarbeidet i finansselskaper, med en økonomisk godtgjørelse utover all rimelighet. Det er ganske opplagt at dersom en skal reetablere en rimelig tillit til finansselskapene, må en gjennom en ny og mer krevende regulering, slik at en får finanssektoren dit den skal være, nemlig som et «stillas» rundt realøkonomien, og ikke som sjølve hovedvirksomheten.
Derfor: Det som her blir gjort fra regjeringas side, er veldig beskjedne ting i forhold til den internasjonale debatt som foregår om regulering av finanssektorens område. Både USA og Tyskland tar nå til de grader fatt i spørsmålene. De henter erfaring fra den epoken vi har vært inne i og får til en regulering som sikrer en stabilitet, en oversiktlighet og – som nevnt i tidligere innlegg – en utvikling i retning av at det er realøkonomien som skal stimuleres, og ikke den opphaussinga av finanssektoren som vi har sett, fører til dramatisk negative konsekvenser.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:29:55]: Jeg slutter meg i det store og hele til saksordførerens framføring av flertallets syn på dette. Jeg vil bare minne om at det er en bakgrunn for hvorfor vi behandler denne saken. Den har vel egentlig blitt bekreftet ytterligere gjennom den perioden som er gått siden Økokrim henvendte seg til departementet, og til det resultat vi behandler i dag. Når det gjelder godtgjøringer, må jeg si at jeg er helt enig i det Lundteigen sa. Det er ingen grunn til at denne bransjen ikke skal ha litt klarere rammeverk enn det situasjonen er nå. Så hvis noen skulle være i tvil, er Kristelig Folkeparti her helt på linje med regjeringen, og vi er beredt til å ta sterkere lut i bruk også, om det skulle være nødvendig.
Jeg skulle bare foreta en liten stemmeforklaring fra Kristelig Folkepartis side når det gjelder voteringen. Av og til lar man seg påvirke av gode innlegg, og jeg synes Gunnar Gundersen hadde et meget godt poeng når det gjaldt spørsmålet knyttet til hvis en daglig leder blir syk. Da kan en kanskje ha behov for at et styremedlem trer inn i en periode. Derfor vil vi gå inn for forslag nr. 2, fra mindretallet i innstillingen, og begrunnelsen ga representanten Gundersen på en god måte.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:31:43]: Bare noen kommentarer. Jeg synes det er bra at de forslag som er lagt fram, får støtte fordi, som flere har vært inne på, dette er viktige forslag. Så kan en stille spørsmål om hvorfor de er så viktige. En grunn til det er at regnskap som blir avgitt, er viktige for på en måte å opplyse om selskapets stand og stilling. Det er viktig at en har regnskapsregler som gjør at en har mest mulig åpenhet, og som kan bidra til å hindre omgåelser av regelverket. Et godt regelverk når det gjelder regnskap, skal både opplyse om bedriftens stilling og være en mulighet for folk utenfor til å ta en kikk inn i denne bedriften. Denne åpenheten er viktig. Fra departementets side har vi valgt å legge stor vekt på de erfaringer og synspunkter som Økokrim har kommet med i forbindelse med de konkrete lovforslagene.
Det andre som jeg synes er viktig, er at en gjennom dette lovverket på mange måter styrker revisjonens stilling i selskapene. Det er viktig at revisjon og styre har møter uavhengig av den daglige ledelsen. Det finnes dessverre eksempler på at dette ikke har fungert godt nok. Jeg tror det er en styrke både for revisjonen og for styret at en har den muligheten.
Det tredje er diskusjonen om godtgjørelse. Selvsagt er det slik, og det er jeg helt enig i, at det er styrene som skal fastsette godtgjørelse – men det må være visse kjøreregler. Ikke minst den debatten vi har hatt i kjølvannet av finanskrisen, viser at det er behov for det. Jeg tror vi må være så ærlige mot oss selv òg i debatten at vi ser at det klart er en sammenheng mellom belønningssystemer som i hvert fall til en viss grad kan sies å stimulere til spekulasjon med andres penger – en sammenheng mellom den omsetningen en har – og den godtgjørelsen en får i så måte. Det er en viktig debatt, som ikke bare pågår i Norge, men det er òg en debatt som pågår internasjonalt, i Europa, i USA og i andre deler av verden. Det er viktig framover ikke å ha unødige drivkrefter som bidrar til spekulasjon i form av incentivordninger.
Til slutt vil jeg si: De styrene som er i norske bedrifter, er gjennomgående gode. Det er ikke slik at bakgrunnen for de forslagene som vi legger fram, bygger på en slags tese om at styrene er inkompetente – snarere tvert imot. Det er gjenomgående høy kvalitet på styrene i norske bedrifter. Jeg tror en er glad for at det er noen kjøreregler som er viktige og overordnede. Så må selvsagt styrene selv gjøre det som de skal, i forhold til både å ha god oversikt, å føre tilsyn med administrasjonen og sørge for at selskapene er godt ledet. Jeg tror at det å ha gode kjøreregler, lover og regler i bakhånd, vil hjelpe styrene i det arbeidet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Gunnar Gundersen (H) [13:35:53]: Her var det mye som det kunne være interessant å replisere litt rundt. Men i avslutningen kom statsråden også inn på det med kompetansen til styremedlemmer – og da vil jeg sitere det som står i proposisjonen:
«ØKOKRIM vil peke på at styret i norske aksjeselskaper har et omfattende og klart ansvar etter en rekke bestemmelser i aksjelovgivningen. Samtidig vet vi at en rekke styremedlemmer – sannsynligvis et betydelig flertall – ikke har nødvendige faglige forutsetning til å oppfylle styreansvaret.»
Dette er altså bedømmingen av flertallet av styrene i større norske aksjeselskaper. Jeg kan ikke se at det er noe annet som er lagt til grunn for hele proposisjonen. Det kunne også være veldig interessant å få påpekt om det er så veldig mange andre eksempler enn Finance Credit som ligger til grunn for proposisjonen.
Det er viktig å komme ned på det konkrete når man vedtar denne type lover. I § 2-19 ledd i sier vi nå:
«sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet.»
Statsråden har sittet som styreleder selv. Realiteten er ofte når man skal bli kvitt en daglig leder, at virksomheten er truet av dårlig ledelse.
Vi har arbeidsmiljølov i Norge, vi har ansettelsesbeskyttelse, og det valget et styre ofte står overfor, er enten å kjøpe ut en daglig leder fra kontrakten, eller la daglig leder sitte der til virksomheten går nedenom og hjem. Derfor kaller jeg denne typen forskrifter et skue for retorikken. Den har ingen som helst praktisk nytte ute i de virksomheter som faktisk skal ledes.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
(Votering, se side 4079)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Under debatten er det blitt satt fram fire forslag. Det er
forslagene nr. 1–3, fra representanten Jørund Rytman på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
forslag nr. 4, fra representanten Jørund Rytman på vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foretaksstyring for offentlige virksomheter med sikte på å innføre samme krav til redegjørelse for foretaksstyring for offentlige forvaltningsvirksomheter som for allmennaksjeselskap.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre allmennaksjeselskapsloven slik at kjønnsrepresentasjon i styret kun kreves i børsnoterte selskap.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne saker i et senere møte.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover
I
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:
§ 2-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger i forvaltningsselskap for verdipapirfond. Bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-22 gjelder tilsvarende.
II
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:
§ 3-8 første ledd nytt nr. 8 skal lyde:
Nåværende nr. 8 til 11, blir nye nr. 9 til 12.
III
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endringer:
Kapittel 2 nytt avsnitt III skal lyde:
III. Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner
§ 2-18. Etablering av godtgjørelsesordning
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for å sikre at finansinstitusjoner fastsetter og til enhver tid har og praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte. Slik godtgjørelsesordning skal ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, og ikke oppfordre til å ta for høy risiko.
Forskriften kan inneholde forskjellige regler om gjennomføring av kravene til godtgjørelsesordninger avhengig av det enkelte foretaks størrelse, organisasjon og virksomhetsområde.
§ 2-19. Krav til godtgjørelsesordninger
I forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 kan det fastsettes nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalgte, for ledende ansatte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte med kontrolloppgaver, som blant annet omfatter:
a)hvilke grupper av ansatte og tillitsvalgte i foretaket som skal omfattes av ordningen,
b) forholdet mellom fast godtgjørelse og prestasjonsbetinget godtgjørelse,
c) kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godtgjørelse som bygger på en kombinasjon av resultater oppnådd over tid av den enkelte ansatte, det forretningsområdet denne er tilknyttet, og foretakets samlede resultater,
d) forholdsmessig opptjening av prestasjonsbetinget godtgjørelse over et fastsatt antall år,
e) hvor stor del av prestasjonsbetinget godtgjørelse som skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller rett til annen godtgjørelse som ikke utbetales kontant,
f) vilkår om at prestasjonsbetinget godtgjørelse bare opptjenes eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra foretakets finansielle stilling, og vil bli redusert eller bortfalle dersom foretakets økonomiske stilling vesentlig forverres,
g) at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse kan bare benyttes i særlige tilfelle,
h) ansattes og tillitsvalgtes plikt til å avstå fra transaksjoner til sikring av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
i) at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet.
§ 2-20. Pålegg og sanksjoner
I forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 kan det fastsettes regler som gir myndighet til å treffe vedtak om:
a)pålegg om endringer i godtgjørelsesordninger som ikke er i samsvar med kravene i forskriften, jf. § 5-2 første og annet ledd,
b) grense for foretakets omfang av prestasjonsbetinget godtgjørelse fastsatt i prosent av nettoresultatet, for å sikre at foretaket har et forsvarlig kapitalgrunnlag,
c) sanksjoner for overtredelse av bestemmelsene i forskriften.
§ 2-21. Styrets rolle, godtgjørelsesutvalg, intern kontroll
Det kan i forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 fastsettes regler om styrets plikt til å fastsette og regelmessig gjennomgå godtgjørelsesordningen og overvåke praktiseringen og virkningene av ordningen.
I forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 kan det fastsettes krav om at styret i foretak som ut fra størrelse og virksomhetsområder har en vesentlig betydning på finansområdet, oppnevner et utvalg som på fritt grunnlag kan vurdere foretakets godtgjørelsesordning, og som skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal behandles av styret.
Det kan i forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 også fastsettes regler om uavhengig intern kontroll med overholdelsen av regelverket.
§ 2-22. Informasjonsplikt
I forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 kan det fastsettes regler om plikt for foretaket til å offentliggjøre informasjon om foretakets godtgjørelsesordning, om hvilke forhold det skal gis opplysninger om, og om hvordan informasjonen skal offentliggjøres.
Ny § 2b-28 skal lyde:
Allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd og § 6-16 a gjelder tilsvarende for institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form og som har utstedt egenkapitalbevis som er notert på regulert marked.
IV
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-26 skal lyde:
§ 5-26. Tingrettens avgjørelse
(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter § 5-25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig grunn.
(2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning til å uttale seg.
(3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4-1 til 4-7 og § 6-1 første, fjerde og femte ledd, gjelder tilsvarende for granskere.
(4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne ved kjennelse. Kostnadene ved granskingen bæres av selskapet. Retten bestemmer ved kjennelse om granskeren kan kreve at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp. Retten bestemmer i tilfelle også beløpets størrelse.
Ny § 5-27 skal lyde:
§ 5-27. Granskeres rett til opplysninger
(1) Selskapets ledende ansatte, medlemmer av styre og bedriftsforsamling og eventuelle autoriserte regnskapsførere etter regnskapsførerloven skal på forespørsel gi granskeren alle opplysninger de er kjent med, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Opplysningsplikten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for personer som tidligere har hatt stillinger eller verv som nevnt i første punktum.
(2) Selskapet skal gi granskeren adgang til å foreta de undersøkelser granskeren finner nødvendig, og skal utlevere de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal fremsettes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis en oppfyllelsesfrist på minst én uke.
(3) Granskerens krav etter annet ledd som gjelder dokumenter eller andre gjenstander som kan inneholde informasjon av betydning for granskingen, og som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd.
(4) Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om selskapets kundeforhold i banken.
Nåværende § 5-27 blir ny § 5-28.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) I allmennaksjeselskaper som plikter å gi en redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3 b, skal den ordinære generalforsamlingen også behandle denne redegjørelsen.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 5-26 skal lyde:
§ 5-26. Tingrettens avgjørelse
(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter § 5-25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig grunn.
(2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning til å uttale seg.
(3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4-1 til 4-7 og § 6-1 første, fjerde og femte ledd, gjelder tilsvarende for granskere.
(4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne ved kjennelse. Kostnadene ved granskingen bæres av selskapet. Retten bestemmer ved kjennelse om granskeren kan kreve at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp. Retten bestemmer i tilfelle også beløpets størrelse.
Ny § 5-27 skal lyde:
§ 5-27. Granskeres rett til opplysninger
(1) Selskapets ledende ansatte, medlemmer av styre og bedriftsforsamling og eventuelle autoriserte regnskapsførere etter regnskapsførerloven skal på forespørsel gi granskeren alle opplysninger de er kjent med, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Opplysningsplikten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for personer som tidligere har hatt stillinger eller verv som nevnt i første punktum.
(2) Selskapet skal videre gi granskeren adgang til å foreta de undersøkelser granskeren finner nødvendig, og skal utlevere de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal fremsettes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis en oppfyllelsesfrist på minst én uke.
(3) Granskerens krav etter annet ledd som gjelder dokumenter eller andre gjenstander som kan inneholde informasjon av betydning for granskingen, og som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd.
(4) Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om selskapets kundeforhold i banken.
Nåværende § 5-27 blir ny § 5-28.
§ 6-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
VI
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-6 første ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,
2. balansesum: 35 millioner kroner,
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
§ 3-1 tredje ledd skal lyde:
For konsernregnskap eller selskapsregnskap utarbeidet i samsvar med § 3-9, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 1-4, § 1-9, § 3-2 første, annet og fjerde ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum, § 3-2 a, § 3-4 første og annet ledd, § 3-6, § 3-8, kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, §§ 7-1 til 7-14, § 7-15 fjerde og femte ledd, § 7-16, § 7-17, §§ 7-19 til 7-25, § 7-28, § 7-29, § 7-30 b, § 7-33, § 7-34, § 7-35, § 7-36 fjerde til niende ledd og §§ 7-37 til 7-41.
§ 3-3 a nytt fjortende ledd skal lyde:
Regnskapspliktige som er utstedere med verdipapirer notert på regulert marked skal gi opplysninger som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-8 a.
Ny § 3-3 b skal lyde:
§ 3-3 b. Redegjørelse om foretaksstyring
Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4 og med verdipapirer notert på regulert marked, skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring. Plikten til å redegjøre for foretaksstyring gjelder tilsvarende for allmennaksjeselskaper hvis aksjer bare er notert på en autorisert markedsplass utenfor EØS-området.
Redegjørelsen for prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring etter første ledd skal minst inneholde følgende opplysninger:
1.en angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge,
2. opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1 er offentlig tilgjengelige,
3. en begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1,
4. en beskrivelse av hovedelementene i foretakets, og for regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap eventuelt også konsernets, systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen,
5. vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5,
6. sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomité; eventuelle arbeidsutvalg for disse organene, samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid,
7. vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer,
8. vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.
Annet ledd nr. 1, 2, 3, 5 og 6 gjelder ikke for regnskapspliktige som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis som er notert på et regulert marked eller på en multilateral handelsfasilitet, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 fjerde ledd.
§ 3-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Underskrift på årsberetningen etter bestemmelsens første ledd og påtegnet forbehold etter bestemmelsens annet ledd skal anses å omfatte redegjørelsen for foretaksstyring, jf. § 3-3 b, når det er henvist til redegjørelsen i årsberetningen.
§ 5-9 a skal lyde:
§ 5-9 a. Aksjeverdibasert betaling
Aksjeverdibasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.
Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjeverdibasert avlønning.
§ 7-1 nytt femte ledd skal lyde:
Dersom foretak som ikke er små er engasjert i aktiviteter med vesentlig risiko eller vesentlige fordeler som ikke er innregnet i balansen, skal tilleggsopplysningene etter fjerde ledd omfatte en beskrivelse av aktivitetenes finansielle virkning og formålet med dem.
§ 7-1 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 7-11 a skal lyde:
§ 7-11 a. Aksjeverdibasert betaling
Det skal redegjøres for bruken av aksjeverdibasert betaling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjeverdibasert betaling minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen.
§ 7-26 nytt femte ledd skal lyde:
Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4, skal opplyse om vesentlige indirekte aksjebesittelser i selskapet. Aksjebesittelser som representerer minst 10 prosent av stemmerettene i selskapet, regnes som vesentlige etter første punktum.
Ny § 7-30 b skal lyde:
§ 7-30 b. Transaksjoner med nærstående parter
Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom selskapet og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling.
Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i konsernregnskapet. Transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i selskapsregnskapet dersom selskapet er unntatt fra dokumentasjonsplikten etter ligningsloven § 4-12 annet ledd.
Opplysninger om individuelle transaksjoner etter første ledd kan grupperes etter typen av transaksjoner, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges og konsernets stilling.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående parter.
§ 7-31 skal lyde:
Regnskapspliktige som ikke er store foretak skal opplyse om samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.
Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.
Når en eller flere opplysninger som nevnt i første eller annet ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt slike utgifter eller forpliktelser skal det opplyses særskilt om dette.
Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte og tillitsvalgte. Det skal opplyses om arten og omfanget av de enkelte avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmer av styre, kontrollkomité og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen. Opplysningene om avtaler som nevnt i annet punktum skal minst omfatte en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til aksjene eller egenkapitalbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern, har påvirket beregningen av den godtgjørelsen som er utbetalt i regnskapsåret. For avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er avsluttet ved regnskapsårets slutt skal det opplyses om avtalens løpetid og det skal gis en beskrivelse av på hvilken måte det er avtalt at utviklingen i aksjenes verdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger.
For aksjeverdibaserte godtgjørelser som utelukkende gjelder utdeling av aksjer, egenkapitalbevis eller opsjoner, skal det istedenfor opplysninger som nevnt i fjerde ledd tredje og fjerde punktum, gis følgende opplysninger:
1.antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller egenkapitalbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse,
2. antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer eller egenkapitalbevis som eventuelt er utdelt, innløsningskursen og eventuelle utbetalinger fra selskapet knyttet til innløsningen,
3. antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene,
4. endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdibaserte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret.
Fjerde ledd annet til fjerde punktum og femte ledd gjelder ikke heleide datterselskaper i konsern.
§ 7-31 b skal lyde:
Store foretak skal opplyse om samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen.
Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte og tillitsvalgte.
Det skal videre gis opplysninger for hver person omfattet av første ledd som har hatt ansettelsesforhold eller verv for selskapet i løpet av regnskapsåret spesifisert i samsvar med fjerde til niende ledd.
Opplysninger om godtgjørelse eller honorarer skal minst omfatte:
1. den totale lønn vedkommende har mottatt eller opptjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret, herunder eventuelle møtehonorarer vedtatt av generalforsamlingen,
2. godtgjørelse og fordeler vedkommende har mottatt fra foretak i samme konsern,
3. godtgjørelse i form av overskuddsdeling eller bonusutbetalinger og grunnen til at slike ytelser er gitt,
4. betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder,
5. betalt eller skyldig vederlag til hver tidligere administrerende direktør og styreleder i regnskapsåret i forbindelse med avslutning av vedkommendes ansettelsesforhold eller verv, og
6. beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse.
Opplysninger om aksjeverdibaserte godtgjørelser skal minst omfatte en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til aksjene eller egenkapitalbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern, har påvirket beregningen av den godtgjørelsen som er utbetalt i regnskapsåret. For avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er avsluttet ved regnskapsårets slutt skal det opplyses om avtalens løpetid og det skal gis en beskrivelse av på hvilken måte det er avtalt at utviklingen i aksjenes verdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger.
For aksjeverdibaserte godtgjørelser som utelukkende gjelder utdeling av aksjer, egenkapitalbevis eller opsjoner, skal det istedenfor opplysninger som nevnt i femte ledd, gis opplysninger om:
1. antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller egenkapitalbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse,
2. antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer eller egenkapitalbevis som eventuelt er utdelt, innløsningskursen og eventuelle utbetalinger fra selskapet knyttet til innløsningen,
3. antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene,
4.endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdibaserte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret.
For ytelsesbaserte pensjonsordninger skal det minst opplyses om endringer i den enkeltes opptjente rettigheter etter ordningen i løpet av regnskapsåret. For innskuddsbaserte pensjonsordninger skal det minst gis opplysninger om innskudd i ordningen som foretaket i løpet av regnskapsåret har betalt eller er blitt skyldig for hver person som er omfattet av første ledd.
Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi særskilt vederlag ved fratredelse, opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet.
Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser selskapet eller andre selskap i konsernet har gitt til personer som omfattet av første ledd, herunder hvilke vilkår som gjelder, avdragsplan, utestående beløp og rentesatsen.
Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6-16 a.
Opplysningene etter paragrafen her og i tilfelle også opplysningene etter § 7-32 første ledd, kan i stedet for i noter gis i en rapport om godtgjørelse til ledende personer. Rapporten skal inngå i årsberetningen.
Når en eller flere opplysninger som nevnt i femte eller niende ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt slike utgifter eller forpliktelser, skal det opplyses særskilt om dette.
VII
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Møte med revisor
Styret i revisjonspliktige skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Dersom et flertall av styrets medlemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal likevel hele styret, med unntak av daglig leder, delta i møtet.
Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om.
Kravet etter første ledd gjelder ikke for:
1.revisjonspliktige som er omfattet av regnskapsloven § 1-6,
2. revisjonspliktige datterselskaper som har samme revisor som morselskapet dersom morselskapet er omfattet av kravet i første ledd,
3. revisjonspliktige datterselskaper som har samme revisor som morselskapet, dersom morselskapet uten å være omfattet av kravet i første ledd likevel avholder et slikt møte med revisor som nevnt der,
4. foretak som er revisjonspliktig på grunnlag av regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 (filialregnskapsplikt for utenlandsk foretak) dersom foretaket driver virksomhet utenfor Norge.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om at enkelte regnskapsmessige forhold alltid skal behandles i møte som nevnt i første, jf. annet ledd.
§ 5-1 første ledd skal lyde:
Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen og i eventuell redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3 b om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet.
§ 5-2 fjerde ledd skal lyde:
Revisor skal skriftlig påpeke følgende forhold overfor den revisjonspliktiges ledelse (jf. § 5-4):
1. mangler ved plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger,
2. feil og mangler ved organiseringen av og kontrollen med formuesforvaltningen,
3. misligheter og feil som kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet,
4. forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder,
5. begrunnelse for manglende underskrift ved bekreftelser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov eller forskrift, og
6. begrunnelse for å si fra seg oppdrag etter § 7-1.
§ 5-4 skal lyde:
Brev med påpekninger som nevnt i § 5-2 fjerde ledd, skal nummereres fortløpende. For revisjonspliktige som har styre, skal brevet sendes styreleder. Dersom daglig leder også er styreleder, skal brevet samtidig sendes i kopi til samtlige av styrets medlemmer. Brev som gjelder forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, jf. § 5-2 fjerde ledd nr. 4, skal alltid sendes i kopi til samtlige av styrets medlemmer. Brev kan sendes elektronisk når det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer dokumentets innhold i lang tid.
§ 5-6 fjerde ledd nr. 4 skal lyde:
4. om opplysninger i årsberetningen og i eventuell redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3 b om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap, er i samsvar med lov og forskrifter, samt om opplysningene er konsistent med årsregnskapet.
§ 5-6 syvende ledd skal lyde:
Dersom revisor ved sine undersøkelser har funnet at det foreligger forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder, skal det gjøres merknad om dette i revisjonsberetningen. Det skal videre gjøres merknad i revisjonsberetningen dersom den revisjonspliktige plikter å holde møte som nevnt i § 2-3, og det ikke er holdt slikt møte i løpet av siste år. Revisor skal også ellers gi opplysning om forhold som vedkommende mener bør gjøres kjent for den revisjonspliktiges deltakere eller aksjeeiere.
VIII
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-5 sjette ledd skal lyde:
(6) Årsberetningen skal utarbeides etter regnskapsloven § 3-3 a, etter nasjonal lovgivning som gjennomfører artiklene 46 og 46 a i direktiv 78/660/EØF eller tilsvarende regler i land utenfor EØS og, dersom det kreves at utstederen utarbeider konsernregnskap, etter nasjonal lovgivning som gjennomfører artikkel 36 i direktiv 83/349/EØF eller tilsvarende regler i land utenfor EØS.
§ 5-7 skal lyde:
§ 5-7. Utstedere fra land utenfor EØS
Departementet fastsetter forskrift til gjennomføring av direktiv 2004/109/EF artikkel 23. Departementet kan dessuten bestemme at nasjonal lovgivning som gjennomfører artikkel 10 i direktiv 2004/25/EF og artikkel 1 og 2 i direktiv 2006/46/EF skal gjelde tilsvarende for utstedere fra land utenfor EØS.
Ny § 5-8 a skal lyde:
Utstedere med verdipapirer notert på regulert marked som har regnskapsplikt etter regnskapsloven skal i årsberetningen gi følgende opplysninger om aksjeeierforhold i selskapet:
1.en beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer,
2. en beskrivelse av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle ansatteaksjeordninger når myndigheten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet av ordningen,
3. avtaler mellom aksjeeiere selskapet er kjent med som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer,
4. vesentlige avtaler selskapet er part i hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge av et overtakelsestilbud, samt en redegjørelse for vilkårene. I den grad det vil medføre urimelig forretningsmessig ulempe at en avtale blir kjent kan foretaket la være å opplyse om avtalen. Unntaket kommer ikke til anvendelse dersom selskapet er forpliktet til å offentliggjøre opplysninger om avtalen i henhold til annen lovgivning.
§ 9-11 nytt syvende ledd skal lyde:
(7) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger i verdipapirforetak som ikke er finansinstitusjon. Bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-22 gjelder tilsvarende.
§ 15-7 nytt åttende ledd skal lyde:
Finanstilsynet kan pålegge foretak som nevnt i § 15-1 tredje ledd å innhente den dokumentasjon som Finanstilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 15-1 tredje ledd. Finanstilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.
IX
Loven gjelder fra den tid kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.
Presidenten: Det voteres først over III §§ 2-18 og 2-19 samt VII § 5-6 syvende ledd.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling til III §§ 2-18 og 2-19 samt VII § 5-6 syvende ledd ble bifalt med 60 mot 39 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.56.20)Presidenten: Det voteres så over hele I, øvrige forslag til endringer under III samt VIII § 9-11 nytt syvende ledd.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til hele I, øvrige forslag til endringer under III samt VIII § 9-11 nytt syvende ledd ble bifalt med 76 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.56.54)Presidenten: Det voteres over VII ny § 2-3.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til VII ny § 2-3 ble bifalt med 59 mot 40 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.57.26)Presidenten: Presidenten vil så la det voteres alternativt mellom innstillingens V § 6-1 tredje ledd og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 6-1 tredje ledd lyde:
(3) Daglig leder kan ikke velges til styremedlem.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil støtte forslaget.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til V § 6-1 tredje ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt med 53 mot 46 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.57.59)Presidenten: Presidenten vil så la det voteres alternativt mellom innstillingens VI § 1-6 første ledd og forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 1-6 første ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1. salgsinntekt: 78 millioner kroner,
2. balansesum: 39 millioner kroner,
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til VI § 1-6 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt med 59 mot 40 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.58.31)Presidenten: Det voteres over resten av V, VI, VII og VIII samt hele II, IV og IX.
Votering:
Komiteens innstilling til resten av V, VI, VII og VIII samt hele II, IV og IX ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.